Rapport-nr.: 19/ KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2012

Rapport-nr.: 19/2013 01.10.2013 KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2012

Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Areal og ressurs Dato: 01.10.13 Ansvarlig: Bidragsyter: Aud-Ingrid Krefting Jan Terje Strømsæther Rapport-nr.: 19 / 2013 KOSTRA landbruk 1

Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 5 3 Omdisponering av jordbruksareal... 6 3.1 Politiske mål... 6 3.2 Omdisponert areal i 2012... 6 3.3 Hvilke formål omdisponeres arealene til?... 12 3.4 Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal... 13 4 Jordloven - antall saker og utfall... 14 4.1 Omdisponeringssaker... 14 4.2 Delingssaker... 15 4.3 Nydyrking... 17 4.4 Driveplikt... 19 5 Konsesjonsloven - antall saker og utfall... 21 5.1 Vanlige søknader om konsesjon, unntatt nedsatt konsesjonsgrense... 21 5.2 Saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd... 23 5.3 Nedsatt konsesjonsgrense... 24 5.4 Nedsatt konsesjonsgrense slektskapsunntaket satt ut av kraft... 25 6 Kvalitetssikring forslag til forbedringer... 26 6.1 Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall... 26 6.2 Kvalitetssikring og evaluering... 26 6.3 Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen... 27 Vedlegg I: KOSTRA tall... 28 Vedlegg II: KOSTRA skjema 32... 46 2 KOSTRA landbruk

1 Sammendrag 2012 er det åttende året kommunene har rapportert på eget landbruksskjema gjennom KOSTRA (KOmmune STat-RApportering). KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. I tillegg til rapportering på godkjent omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter jordloven og plan- og bygningsloven (pbl.), rapporterer kommunene også på saksbehandling etter jordloven og konsesjonsloven. Hva forteller tallene? I 2012 rapporterte kommunene å ha omdisponert totalt 11 210 dekar dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk. Omdisponeringen fordeler seg på 6 567 dekar dyrka jord og 4 643 dekar dyrkbar jord. Dette er 81 dekar mindre omdisponert dyrka jord, men 749 dekar mer dyrkbar jord enn for 2011. Det nasjonale målet er at årlig omdisponering av dyrka jord skal være under 6000 dekar. Selv om tallene for dyrka jord i 2012 ligger 9 % høyere enn målet, er dette den laveste registrerte omdisponeringen av dyrka jord siden registreringen startet i 1976. Bolig-, nærings- og samferdselsformål sto for 75 % av omdisponeringen i 2012. Som i flere foregående år, blir det rapportert mindre omdisponering etter jordloven, både når det gjelder dyrka og dyrkbar jord. Hedmark er det fylket hvor det ble omdisponert mest dyrka jord i 2012, til sammen 1 328 dekar. Nesten 60 % skyldtes omdisponering som følge av samferdselstiltak. Omdisponeringstallene var også høye i Sør-Trøndelag. Omdisponeringen i disse to fylkene utgjorde ca 1/3 av den omdisponerte dyrka jorda i landet i 2012. Kommunene med høye omdisponeringstall ligger ofte i områder med svært gode vilkår for jordbruk. Kommunene behandlet 1 370 omdisponeringssaker (jordloven 9) i 2012. Antallet saker var lavere i 2012 enn antall saker i hvert av årene 2005-2011. Gjennomsnittlig avslagsprosent for hele landet de siste årene har vært ca 10 %. I 2012 ble det behandlet 4 148 delingssaker (jordloven 12). Dette er også her lavere enn antall saker i hvert av årene 2005-2011. Avslagsprosenten for hele landet har de siste årene liggen på rundt 9 %. På landsbasis ble det godkjent nydyrking av i alt 13 417 dekar i 2012. Gjennomsnittsarealet som tillates oppdyrket i hver enkelt sak var 20,7 dekar. Antall søknader gikk opp med 3 % sammenlignet med 2011, til 653 søknader i 2012. De høyeste tallene for godkjent nydyrking finner vi i Hedmark (2 096 dekar), Oppland (1 813 dekar), Rogaland (1 697 dekar) og Nord-Trøndelag (1 627 dekar). Disse fylkene sto for 54 % av alt godkjent nydyrket areal i 2012. I 2012 ble det behandlet i alt 43 søknader om fritak fra driveplikt. Det ble innvilget 24 varige fritak fra driveplikten. 19 søknader ble avslått. I tillegg er det fattet 71 vedtak om å gi pålegg om drift etter jordloven 8 tredje ledd. I 2012 ble det behandlet i alt 2 483 søknader om konsesjon i kommunene. Til sammen 2 420 søknader ble innvilget, hvorav ca halvparten ble innvilget med vilkår. Avslagsprosenten i 2012 var 3 %. KOSTRA landbruk 3

I 2012 ble det behandlet 352 saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd. Dette gjelder overdragelser som i utgangspunktet ikke er konsesjonspliktige (nær slekt eller odelsberettigete), men som innebærer at den nye eieren må søke konsesjon dersom vedkommende ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen. Av disse ble ca 93 % innvilget. Av de 253 sakene som ble innvilget med vilkår, var det vanligste vilkåret senere tilflytting (205 saker), fulgt av upersonlig boplikt (42 saker). Antall søknader om konsesjon i kommuner som har innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense gikk ned fra 197 i 2011 til 163 i 2012. 43 av disse ble avslått. Dette gir en avslagsprosent på ca 26 %, som er høyere enn de foregående år. Hvor riktige er tallene? Det er noe usikkerhet knyttet til tallene på grunn av manglende rapportering fra noen kommuner. I tillegg er uriktig størrelse på areal, samt antall og utfall av saker i innrapporteringene fra de ulike kommunene mulige feilkilder. Utfordringene knyttet til kvalitet er først og fremst å fange opp alle planer/enkeltsaker i kommunene når rapporten skal sendes inn. Det kan ikke utelukkes at en del kommuner har vedtatt omdisponering, men ikke oppgir noe tall for dette. Det at et lite antall kommuner ikke sender inn skjema betyr trolig mindre. Tilbakemeldingene fra kommunene tyder på at det oppleves arbeidskrevende å fylle ut skjemaet, og at veiledningen kunne vært bedre. Dette gir grunn til å tro at det kan være en del feil i rapporteringen. Det er imidlertid vanskelig å anslå omfanget av disse. Ved endelig rapportering i 2012 hadde 98 % av kommunene levert skjema for landbruk, dvs. at 7 kommuner ikke har rapportert. De 7 kommunene hadde til sammen 0,7 prosent av jordbruksareal i drift og 0,9 prosent av jordbruksbedriftene i landet i 2012. Tiltak som kan forbedre kvaliteten på tallene KOSTRA-tallene er sentrale for å vurdere om vi kan nå målene innen jordvern- og eiendomspolitikken. Det er derfor viktig å arbeide videre med å sikre god kvalitet i rapporteringen. Vi vurderer det slik at utfordringene er størst når det gjelder kvaliteten på tallene for omdisponering av arealer. Overgang fra manuell rapportering til arealrapportering via digitale reguleringsplaner, og innhenting av data om enkeltsakene fra kommunenes saksbehandlingssystem, er tiltak som vil kunne bety mest for å forbedre kvaliteten på rapporteringen fremover. Fylkesmennene må i tillegg minne om areal- og saksrapportering i dialogen med kommunene, oppfordre kommunene om å bruke hjelpeskjemaet fortløpende gjennom året, samt bruke KOSTRA-tallene aktivt i dialogen med kommunene. 4 KOSTRA landbruk

2 Innledning KOSTRA (KOmmune STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. 2012 er det åttende året kommunene rapporterer på eget landbruksskjema gjennom KOSTRA. Denne rapporten dekker aktiviteten i 2012. Rapporteringsskjema for 2012 er tatt inn i vedlegg II bakerst i rapporten. Veiledning til rapporteringen ligger på internettsidene til Institutt for skog og landskap (se: http://www.skogoglandskap.no/kart/kostra). Det rapporteres på omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter plan- og bygningsloven (pbl.) og etter jordloven, samt på øvrig saksbehandling etter jordloven og konsesjonsloven. Før 2005 ble resultatinformasjon på disse områdene innhentet via saksbehandlingssystemet AJOUR. Kommunene var pålagt å bruke AJOUR t.o.m. 2003. I perioden 2002-2004 ble omdisponering etter plan- og bygningsloven rapportert i KOSTRA på skjema for Kulturminner, natur og nærmiljø (KNNM). 2004 var et unntaksår når det gjaldt rapportering om praktisering av jord- og konsesjonslovgivningen, fordi AJOUR var tatt ut av bruk uten at nytt system for rapportering var på plass. I tidsseriene i denne rapporten mangler derfor tall for 2004, med unntak av tall for omdisponert areal og godkjent nydyrket areal. Omdisponeringstallene for perioden 2005-2012 er ikke direkte sammenlignbare med tallene for perioden 2002-2004. Fra og med 2005 rapporteres areal berørt av alle reguleringsformål i plan og bygningsloven, mens det tidligere kun skulle oppgis areal som ikke lenger kunne nyttes til jord- eller skogbruk etter den vedtatte planen, herunder areal til golfbaner. KOSTRA gir informasjon om utfallet av kommunens behandling av de ulike sakstypene, og dette rapporteres for hver sakstype for hele året under ett. Det legges ikke inn opplysninger om hver enkelt sak. Ettersom rapporteringen ble lagt om med virkning fra 2005, er det knyttet betydelig usikkerhet i tallene for dette året, og dels for de påfølgende to årene. Tallene for omdisponert areal økte påfallende mye da kommunene begynte å rapportere i KOSTRA i 2002, for så å gå påfallende mye ned da rapporteringene ble flyttet til landbruksskjema i 2005. I perioden 2005 2012 er det gradvis flere kommuner som har rapportert, og Statens landbruksforvaltning antar at kvaliteten på tallmaterialet som en følge av dette også gradvis har blitt bedre. Vi har ikke gjengitt hele tallmaterialet i denne rapporten. Dette finnes på KOSTRA sidene hos SSB, mens noen samletabeller ligger under tema Areal. Vi har tatt med et utdrag av data for 2012, samt oppdaterte tidsserier på nasjonalt nivå. Disse følger i vedlegg 1. I kapittel 3 gis det en oversikt over arealer som er vedtatt varig omdisponert til andre formål enn landbruk. I kapittel 4 gis en oversikt over antall saker og utfall av saker behandlet etter jordloven. I kapittel 5 gis en oversikt over antall saker og utfall av saker behandlet etter konsesjonsloven. I kapittel 6 gjør Statens landbruksforvaltning vurderinger angående kvaliteten på de innrapporterte tallene. KOSTRA landbruk 5

3 Omdisponering av jordbruksareal 3.1 Politiske mål Norge har begrensede arealer for matproduksjon, og det har lenge vært et politisk mål å verne om god dyrka og dyrkbar jord. Det er et vedtatt mål å begrense den årlige omdisponeringen av jordbruksjord til under 6000 dekar dyrka jord, jf. Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken velkommen til bords. Et slikt mål gjør det nødvendig med pålitelige data om den årlige omdisponeringen av dyrka jord. Det er fortsatt nødvendig å arbeide for å bedre kvaliteten på denne datainnsamlingen. Dette gjelder både tiltak som gir bedre arealopplysninger under arbeid med arealplansaker som berører landbruksareal, og tiltak for å bedre innrapporteringen av hvor mye areal som blir omdisponert. Dyrka jord omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Dyrkbar jord er: "Areal som ved oppdyrking kan setjast i slik stand at dei vil halde krava til fulldyrka jord, lettbrukt eller fulldyrka jord, mindre lettbrukt (a eller b), og som held krava til klima og jordkvalitet for plantedyrking. (... ) Dyrkbar jord kan være overflatedyrka jord, innmarksbeite, skogareal, anna jorddekt fastmark, myr og torvmark." Kilde: Skog og landskap 3.2 Omdisponert areal i 2012 Nasjonalt nivå I 2012 rapporterte kommunene å ha omdisponert totalt 11 210 dekar dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk, fordelt på 6 567 dekar dyrka jord og 4 643 dekar dyrkbar jord. Dette er 81 dekar mindre dyrka jord, men 668 dekar mer dyrkbar jord, enn i 2011. Tabell 1: Omdisponert dyrka og dyrkbar jord etter jordlov og plan- og bygningslov, dekar, 2007-2012. Totalt omdisponert dyrka og dyrkbar jord Jordloven Plan og bygningslov (PBL) Sum jordloven og PBL Dyrka jord Dyrkbar jord Sum dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord Dyrkbar jord Sum dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord Dyrkbar jord 2007 2 637 1 545 4 182 5 873 5 066 10 939 8 510 6 611 15 121 2008 2 209 1 492 3 701 5 691 5 553 11 244 7 900 7 045 14 945 2009 1 838 1 041 2 879 6 470 3 649 10 119 8 308 4 690 12 998 2010 1 414 921 2 335 5 273 4 635 9 908 6 687 5 556 12 243 2011 1 375 842 2 217 5 273 3 052 8 325 6 648 3 894 10 542 2012 1 302 697 1 999 5 265 3 946 9 211 6 567 4 643 11 210 Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene 2007-2009. Fra og med 2010 rapporterer ikke kommunene arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven. Selv om omdisponeringen av dyrka jord i 2012 ligger 9 % høyere enn målet på 6000 dekar, er dette den laveste registrerte omdisponeringen av dyrka jord siden registreringen startet i 1976. 6 KOSTRA landbruk

Trenden de siste årene har vært positiv med tanke på å nå jordvernmålet. Selv om tallene for dyrkbar jord går noe opp i 2012 sammenlignet med 2011, er omdisponeringen lavere enn de foregående fire år (2007 2010). Figur 1: Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar jord, sum jordlov og plan- og bygningslov 2003-2012, dekar. 25 000 20 000 15 000 Dyrkbar jord Dyrka jord 10 000 5 000 0 2003 2004 2005* 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Den stiplete linjen viser jordvernmålet for årlig omdisponert areal dyrka jord på under 6000 dekar. Areal til skogplanting og areal regulert til landbruk er trukket fra. * I tall for 2005 er det trukket fra dyrkbart areal regulert til friluftsområde. Den samlede omdisponeringen i 2012 er noe høyere enn i 2011, men klart lavere enn i perioden før 2005. Rutinene for kommunenes rapportering ble lagt om fra og med 2005, noe som etter alt å dømme medførte underrapportering. Den markante reduksjonen vi ser for 2005 og 2006 skyldes med stor sannsynlighet feil og mangler i rapporteringen. Svarprosent og utfyllingsgrad i skjemaene er blitt bedre de senere årene. Det er derfor grunn til å anta at den reduksjonen vi har sett i omdisponeringstallet de siste årene, sammenlignet med årene før 2005, er reell. Som i de foregående år ble det også i 2012 rapportert om nedgang i omdisponering etter jordloven, av både dyrka og dyrkbar jord. Det er positivt at arealdisponeringen i økende grad skjer ved planer etter plan- og bygningsloven og ikke ved enkeltsaker etter jordloven. KOSTRA landbruk 7

Figur 2: Årlig omdisponert dyrka og dyrkbar jord fordelt på plan- og bygningslov og jordlov, 2003-2012, dekar. 25 000 20 000 15 000 10 000 Jordlov Plan- og bygningslov 5 000 0 Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene 2005-2009. *For 2005 er ca. 6 700 daa dyrkbar mark som er regulert til spesialområde friluftsområde trukket fra. 8 KOSTRA landbruk

Fylkesnivå I det følgende vises noen tall og presentasjoner for omdisponering på fylkesnivå. Det er da viktig å minne om at disse sakene ikke er avgjort på fylkesnivå, men i den enkelte kommune. Figur 3: Fordeling av omdisponert areal dyrka jord etter lovgrunnlag og fylke, 2012, dekar. 1 400 1 200 1 000 800 Jordloven 600 400 Plan- og bygningsloven 200 0 Det er først og fremst to fylker som skiller seg ut på omdisponeringsstatistikken for 2012. I Hedmark ble det omdisponert til sammen 1 328 dekar dyrka jord. Nesten 60 % skyldes omdisponering som følge av samferdselstiltak. Omdisponeringen av dyrkbar jord var også høy i dette fylket, 1 338 dekar, og klart høyest blant fylkene. I Sør-Trøndelag var også omdisponeringen høy, til sammen 846 dekar. Det alt vesentlige av denne omdisponeringen er vedtatt gjennom reguleringsplaner. De mest benyttede arealformålene fylkene sett under ett var nærings-, bolig- og samferdselsformål. De to nevnte fylkene stod for 1/3 av den omdisponerte dyrka jorda nasjonalt i 2012. Figur 4 nedenfor viser en fylkesfordelt, kumulativ fremstilling av omdisponert dyrka jord etter plan- og bygningsloven fra 2005 til 2012. Figuren viser at det de siste årene gjennom reguleringsplaner er omdisponert mest dyrka jord i Rogaland, til sammen ca. 8 500 dekar. I Sør-Trøndelag er det omdisponert i overkant av 5000 dekar gjennom reguleringsplaner i samme periode. KOSTRA landbruk 9

Figur 4: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal av dyrka jord etter plan- og bygningslov samlet for årene 2005-2012. Areal regulert til landbruk er ikke inkludert. Dekar. 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Figur 5 viser tilsvarende fremstilling for omdisponering etter jordloven. Her er forskjellen mellom fylkene mindre. Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland og Troms ligger høyest med omdisponering på rundt 1 500 dekar dyrka jord hver for perioden. Figur 5: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka jord etter jordloven samlet for årene 2005-2012. Areal til skogplanting er ikke inkludert. Dekar. 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 10 KOSTRA landbruk

Kommunenivå Samlet antall dekar omdisponert areal etter begge regelverk viser en viss konsentrasjon til noen fylker. Dette går også igjen på kommunenivå. Dersom vi ser på de 20 kommunene som til sammen har omdisponert mest dyrka jord i løpet av åtteårsperioden 2005 2012, finner vi at disse til sammen omdisponerte 18 902 dekar, som utgjør 32 % av all omdisponering av dyrka jord i perioden. De fem øverste kommunene Sola, Trondheim, Melhus, Sandnes og Fredrikstad sto for 14 % av all omdisponeringen av dyrka jord på landsbasis i denne perioden. De fem kommunene som har omdisponert mest dyrka jord i 2012 er Ringsaker (492 daa), Melhus (489 daa), Bodø (328 daa), Løten (278 daa) og Stange (224 daa). Dette utgjør 28 % av all omdisponert dyrka jord i 2012. Tabell 2. De 20 kommunene med mest dyrka jord omdisponert til andre formål enn landbruk i perioden 2005-2012. Omdisponert dyrka jord Kommune 2005-2012, daa 1124 Sola 2 338 1601 Trondheim 1 914 1653 Melhus 1 407 1102 Sandnes 1 329 0106 Fredrikstad 1 121 0412 Ringsaker 1 103 1121 Time 1 077 0706 Sandefjord 925 1122 Gjesdal 814 1120 Klepp 789 1520 Ørsta 705 0628 Hurum 701 1201 Bergen 693 0236 Nes (Ak.) 683 0417 Stange 656 0419 Sør-Odal 556 0534 Gran 533 0230 Lørenskog 532 1253 Osterøy 515 1238 Kvam 511 Sum 20 kommuner 18 902 Sum alle landets kommuner 58 920 Areal regulert til landbruk og areal omdisponert til skogplanting er ikke med. Når vi ser på den summerte rangeringen for perioden, ser vi at de fleste av disse kommunene ligger i områder med svært gode vilkår for jordbruk. En stor del av denne omdisponeringen går derfor på bekostning av noen av de mest verdifulle jordressursene vi har. Omdisponeringen er et resultat av lovlig fattede vedtak, hovedsakelig som følge av planprosesser etter plan- og bygningsloven. Likevel mener vi det er dekning for å kunne si at summen av en slik arealforvaltning er i strid med målet i arealpolitikken om at de beste jordressursene skal ha et strengt vern mot omdisponering. KOSTRA landbruk 11

3.3 Hvilke formål omdisponeres arealene til? Når kommunene rapporterer i KOSTRA, skal antall dekar omdisponert areal, både for reguleringsplaner og enkeltsaker etter jordloven, fordeles på en hel rekke ulike reguleringsformål. Hensynet til jordvernet skal avveies mot andre hensyn i arealplanleggingen, og etter jordloven kan hensynet til å verne om arealressursene vike for andre viktige samfunnshensyn. Tallene fra KOSTRA viser hvilke andre samfunnsformål jordbruksarealene tas i bruk til i omdisponeringssaker. Tabell 3. Omdisponert areal etter jordloven og plan- og bygningsloven fordelt på formål, 2012, dekar. Formål Dyrka jordlov Dyrka pbl Sum dyrka Dyrkbar jordlov Dyrkbar pbl Sum dyrkbar Sum d + db Boligbebyggelse 604 1 366 1 970 232 663 895 2 865 Fritidsbebyggelse 102 107 209 150 266 416 625 Næringsbebyggelse 104 834 938 31 859 890 1 828 Offentlig eller privat tjenesteyting 27 452 479 8 194 202 681 Annen bebyggelse og anlegg 56 139 195 11 249 260 455 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 65 1 928 1 993 5 1 239 1 244 3 237 Grønnstruktur 24 310 334 1 131 132 466 Golfbane 0 0 0 0 0 0 0 Forsvarsformål 0 0 0 0 0 0 0 Annet landbruksformål jordloven* 320-320 259-259 579 LNFR der landbruk er utelukket - 64 64-206 206 270 LNFR spredt utbygging - 2 2-3 3 5 Bruk og vern av sjø og vassdrag 0 3 3 0 97 97 100 Kombinasjoner av hovedformål pbl - 60 60-39 39 99 Sum omdisponert 1 302 5 265 6 567 697 3 946 4 643 11 210 Skogplanting 423-6 - * Areal til annet landbruksformål etter jordloven anser vi blir permanent omdisponert, slik at dette tas med på linje med ulike utbyggingsformål. For 2012 ser vi at det som for tidligere år er boliger, næringsbebyggelse og samferdselsanlegg som står for størst forbruk av dyrka og dyrkbar jord samlet sett. Ser vi kun på kolonnen for omdisponert dyrka jord, går det frem at det også her er boliger, næringsbebyggelse og samferdselstiltak som forbruker klart mest jordbruksareal. Disse formålene sto for 75 % av den omdisponerte dyrka jorda i 2012. Tallene for 2012 viser at 30 % av boligbebyggelsen på dyrka jord ble godkjent gjennom omdisponeringstillatelse etter jordloven. Nesten 1/3 av boligbyggingen på dyrka jord i 2012 ble altså godkjent uten bruk av reguleringsplan. Når det gjelder fritidsbebyggelse på dyrka jord, ble 49 % godkjent gjennom omdisponering etter jordloven i 2012. Areal som tas i bruk til landbrukets egen byggevirksomhet krever ikke omdisponeringssamtykke etter jordloven. Nye store driftsbygninger, lagre, parkerings- og snuplasser, gjødselskummer mv. fanges dermed ikke opp i KOSTRA-statistikken med mindre de behandles som reguleringsplan. Dette siste forekommer sjelden. Tidligere tall fra Bygningsregisteret (GAB) har vist at det føres opp ca 1 500 slike bygg hvert år. Det omdisponeres dermed betydelige arealer til landbruksbygg hvert år, men vi har ikke opplysninger om hvor stor andel av disse arealene som er dyrka eller dyrkbar jord. 12 KOSTRA landbruk

Figur 6: Omdisponert areal dyrka jord fordelt på formål i 2012 Grønnstruktur 5 % Annet landbruksformål jordloven* 5 % Boligbebyggelse 30 % Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 31 % Fritidsbebyggelse 3 % Annen bebyggelse og anlegg 3 % Offentlig eller privat tjenesteyting 7 % Næringsbebyggelse 14 % * Areal til annet landbruksformål etter jordloven anser vi blir permanent omdisponert, slik at dette tas med på linje med ulike utbyggingsformål. 3.4 Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal Omdisponeringen av dyrka jord har de siste årene vist en fallende tendens, og ser nå ut til å ha stabilisert seg på rundt 6600 dekar. Selv om man fortsatt ligger ca 10 % høyere enn det nasjonale jordvernmålet, var omdisponeringen av dyrka jord i 2012 den laveste siden registreringen startet i 1976. Det ser ut til at sterkt fokus på jordvern gjennom mange år har gitt resultater. Både sentrale, regionale og lokale myndigheter ser ut til å legge mer vekt på jordvern nå enn for 10 år siden. Det vil likevel være svært utfordrende å holde dette, eller et lavere, nivå på omdisponeringen over mange år. Det er et stort arealpress i mange byregioner med verdifulle jordbruksarealer, og det er mange større samferdselsprosjekter under planlegging. Dette kan legge beslag på viktige jordbruksarealer. Ledige eller lavt utnyttede arealer vil etter hvert bli brukt opp, og tidligere godkjente arealer vil bli regulert. Fremtidig utbyggingsbehov vil gi seg utslag i fornyet etterspørsel etter å regulere nye områder med dyrka eller dyrkbar jord til ulike utbyggingsformål. Sterk arealhusholdering gjennom bedre utnyttelse av både ubebygde og tidligere bebygde arealer kan være forhold som bidrar til en fortsatt positiv utvikling. Det vil derfor være behov for fortsatt sterkt fokus på jordvern, og arbeid for økt bevissthet om langsiktige utbyggingsstrategier som i mindre grad legger beslag på verdifulle jordbruksarealer. Dette gjelder i særdeleshet i de regionene med størst utbyggingspress. KOSTRA landbruk 13

4 Jordloven - antall saker og utfall 4.1 Omdisponeringssaker Jordloven har et forbud mot å nytte dyrka og dyrkbar jord til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dersom grunneieren ønsker å bruke dyrka eller dyrkbar jord til annet enn jordbruksproduksjon, må det søkes om samtykke til omdisponering etter jordloven 9. I rapporteringen gjennom KOSTRA skal delingssøknader som samtidig innebærer omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord også registreres som en omdisponeringssak. Antall søknader om omdisponering som er behandlet av kommunene viser en nedadgående tendens for perioden etter 2005. Figuren under viser utviklingen i utfallet av omdisponeringssøknader. I 2012 ble det behandlet i alt 1370 søknader om omdisponering etter jordloven 9. Av disse ble 1 211 søknader innvilget. Andelen saker som ble avslått var dermed 11,6 %, omtrent den samme som foregående år. Figuren viser antall samtykker som er gitt det enkelte år. Dette betyr imidlertid ikke at arealet faktisk er tatt i bruk til et annet formål samme år. Et samtykke til fradeling og/eller omdisponering etter jordloven er gyldig i tre år. Dersom tiltaket ikke er påbegynt innen tre år, faller samtykket bort. Figur 7: Utfall av søknader om omdisponering etter jordloven 9 i perioden 2005-2012. Antall saker. 3 000 2 500 2 000 1 500 Saker i alt Samtykker i alt 1 000 500 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antall kommuner som har behandlet omdisponeringssaker etter jordloven har gått ned i årene etter 2005. I 2012 var det 292 kommuner som hadde behandlet slike saker, mot gjennomsnittlig 318 kommuner i perioden 2005-2011. Som omtalt i kapittel 3.2. har også antall dekar som er omdisponert etter jordloven vist en nedadgående tendens i perioden. 14 KOSTRA landbruk

Det er positivt for arealpolitikken at antall omdisponeringssøknader og antall dekar omdisponert jord etter jordloven går ned. Tendensen henger trolig sammen med at behovet for utbyggingsareal fanges opp i planprosesser etter plan- og bygningsloven i form av reguleringsplaner, eller ved at det legges ut areal til byggeområde i kommuneplanens arealdel. Av figur 8 går det fram at antall søknader om omdisponering i 2012 er klart høyest i kommunene i Nordland, etterfulgt av Møre og Romsdal og Troms. Figur 8: Saker behandlet etter jordloven 9 og utfall av sakene fordelt på fylker. Antall saker i 2012. 300 250 200 150 100 50 Avslag Innvilget 0 4.2 Delingssaker Jordloven 12 inneholder et forbud mot å dele eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Dersom grunneieren for eksempel ønsker å dele fra ei tomt, må det søkes om samtykke til deling etter jordloven. I 2012 ble det behandlet 4 148 søknader om deling i kommunene. Dette tallet er det laveste som er registrert for den perioden vi har data fra (1985-2012). Tidsserien viser at det har vært en nedgang i antall behandlede delingssaker hvert år siden 2005, bortsett fra 2011, der vi så en liten økning. I 2005 ble det til sammenligning behandlet 6 537 slike saker. Avslagsprosenten har de senere år ligget på 8-10 %, og var i 2012 ca 9 %. Totalt 386 kommuner behandlet delingssøknader i 2012. Av de 3 773 innvilgede delingssøknadene i 2012 gjaldt 516 søknader deling der formålet var tilleggsjord til annen landbrukseiendom. KOSTRA landbruk 15

Figur 9: Antall søknader om deling og utfall av sakene i perioden 2005-2012. 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 Saker i alt Samtykker i alt Herav med formål tilleggsjord 2 000 1 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Som det går fram av figuren under er det betydelig forskjell mellom fylkene med hensyn på antall søknader om deling. Figur 10: Antall søknader om deling etter jordloven 12 fordelt på fylker, 2012. 700 600 500 400 300 Saker i alt Samtykker i alt Herav med formål tillegsjord 200 100 0 16 KOSTRA landbruk

4.3 Nydyrking For å nydyrke et areal må eieren søke kommunen om tillatelse i henhold til forskrift om nydyrking (jf. 11 jordloven). Kommunene rapporterer om utfall av behandlede søknader i KOSTRA. Tallene viser blant annet antall saker der det er gitt tillatelse til nydyrking, og eventuelt hvilke vilkår som er satt, samt antall avslåtte saker. Tallene sier ikke hvorvidt, eller når, disse arealene faktisk vil bli dyrket opp. Dersom tiltaket ikke er påbegynt innen tre år etter at tillatelsen ble gitt, faller tillatelsen bort. Tabell 4: Utfall av behandling av søknader om nydyrking 2005 2012. År Antall søknader Tillatelser uten vilkår Tillatelser med vilkår Antall avslag Avslag - % Tillatt nydyrket areal Omsøkt nydyrket areal 2005 462 208 238 16 3,5 % 10 693 11 407 2006 485 178 303 4 0,8 % 11 606 12 626 2007 547 204 334 9 1,6 % 13 119 13 649 2008 587 232 344 13 1,90 % 14 157 15 180 2009 569 221 337 11 2,0 % 15 153 15 755 2010 689 311 366 12 1,7 % 19 860 21 213 2011 632 267 354 11 1,7 % 15 875 17 425 2012 653 305 342 6 0,9 % 13 417 14 287 Tallene for godkjent nydyrket areal økte jevnt over flere år, men gjorde et ekstraordinært hopp opp til 19 860 dekar i 2010. Det er rimelig å anta at høringen av forslaget om endringer i forskriften om nydyrking, som bl.a. foreslo forbud mot nydyrking av myr, kan ha bidratt til et ekstra høyt aktivitetsnivå i 2010. På landsbasis ble det godkjent nydyrking av i alt 13 417 dekar i 2012. Tallene for 2012 tyder på at aktiviteten nå ligger på et mer normalt nivå. Nivået på både omsøkt og tillatt nydyrket areal er likevel det laveste siden 2007. Antall søknader gikk noe opp i 2012, til 653 søknader. Gjennomsnittsarealet som tillates oppdyrket i hver sak var 20,7 dekar i 2012, mot 25,6 dekar i 2011. Figur 11: Antall dekar omsøkt og antall dekar tillatt nydyrket areal, 2005-2012. Dekar. 25 000 20 000 15 000 Omsøkt nydyrket areal 10 000 Tillatt nydyrket areal 5 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 KOSTRA landbruk 17

De høyeste tallene for godkjent nydyrking finner vi i Hedmark (2 096 daa), Oppland (1 813 daa), Rogaland (1 697 daa) og Nord-Trøndelag (1 627 daa). Disse fylkene står for 54 % av alt godkjent nydyrket areal i 2012. KOSTRA-tallene viser at nydyrkingsaktiviteten er ujevnt fordelt geografisk. De 20 kommunene som har godkjent mest areal i perioden 2005 2012, står for 35 % av alt areal godkjent for nydyrking i landet disse 8 årene. Nydyrkingen skjer i hovedsak i husdyrproduksjonsområder. Vi antar at kravet om spredeareal er en viktig drivkraft bak nydyrkingen. Tabell 5. Oversikt over de 20 kommunene som har godkjent mest nydyrket areal, 2005 2012. Kommune Godkjent nydyrka areal 2005-2012, daa 1702 Steinkjer 4 434 1119 Hå 3 139 0437 Tynset 2 504 0438 Alvdal 2 438 1121 Time 2 355 1938 Lyngen 2 227 1548 Fræna 2 172 1744 Overhalla 2 139 1160 Vindafjord 2 119 0412 Ringsaker 1 994 0512 Lesja 1 788 0436 Tolga 1 753 1725 Namdalseid 1 658 0439 Folldal 1 638 1719 Levanger 1 541 1820 Alstahaug 1 484 1648 Midtre Gauldal 1 230 1870 Sortland 1 226 1822 Leirfjord 1 224 1133 Hjelmeland 1 218 Sum 20 kommuner 40 281 Sum alle landets kommuner 113 880 18 KOSTRA landbruk

I 2012 ble det stilt vilkår av hensyn til natur og miljø i 53 % av sakene der godkjenning er gitt. Antallet vilkår satt i nydyrkingssaker er høyere enn antall saker totalt der det er satt vilkår, fordi det ofte stilles flere vilkår i samme sak. Figur 12: Antall vilkår satt i nydyrkingssaker og hensyn bak vilkårene, 2005-12. Hele landet. 250 Biologisk mangfold 200 Kulturminner 150 Landskapsbildet 100 Friluftsliv 50 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antall saker med vilkår om reduksjon i godkjent nydyrka areal KOSTRA-tallene viser at 105 dekar registrert som A-område for biologisk mangfold ble godkjent nydyrket i 2012. I tillegg ble 419 dekar registrert som B-område for biologisk mangfold godkjent nydyrket i 2012. Til sammenligning ble det registrert godkjenning av 832 dekar og 158 dekar A-områder i henholdsvis 2011 og 2010, mens tallene for B-områder var 193 dekar og 2 345 dekar i henholdsvis 2011 og 2010. 4.4 Driveplikt Med virkning fra 1.7.2009 har jordloven en bestemmelse ( 8) om tidsubegrenset plikt til å drive jordbruksarealer. Denne driveplikten innebærer at eieren enten selv må drive jordbruksarealene, eller de må leies bort til andre. Drift gjennom bortleie må være basert på en skriftlig leiekontrakt, og ha en varighet på minst 10 år. Leieavtalen må også gi en driftsmessig god løsning. Det er anledning til å søke fritak for driveplikten, enten fullt ut eller for en tidsavgrenset periode. Som det går fram av tabellen under, ble det behandlet i alt 43 søknader om fritak fra driveplikt i 2012. Det ble innvilget 24 varige fritak. 19 søknader ble avslått. Antall rapporterte saker viser en markant nedgang sammenlignet med foregående år. Dette kan ha sammenheng med at rapporteringsskjemaet er endret også på dette punktet, jf. nytt rundskriv. Det er nå bare søknader om varig fritak som skal rapporteres. Det er behandlet flest slike søknader i Nord- Trøndelag og Nordland, med henholdsvis 16 og 12 søknader i 2012. KOSTRA landbruk 19

Tabell 6. Søknader om fritak for driveplikt etter jordloven 8. Antall saker 2009 2012. Søknader Søknader innvilget med innvilget med tidsbegrenset varig fritak fra fritak fra Søknader Søknader driveplikten driveplikten avslått i alt 1.7.-31.12.2009 4 11 7 22 2010 54 186 37 277 2011 40 * 29 69 2012 24 * 19 43 * Spørsmålet ut av skjema fra 2011, jf. nytt drivepliktsrundskriv I tilknytning til endringene i drivepliksbestemmelsene, ble det som et sanksjonsmiddel åpnet for at kommunen kunne gi pålegg ved brudd på driveplikten. I 2012 ble det gitt pålegg i totalt 71 saker. 46 av disse sakene er rapportert fra Nordland. Det vanligste pålegget er pålegg om drift ved bortleie, som vi finner i 58 av de 71 sakene der det ble gitt pålegg på grunn av brudd på driveplikten. Tabell 7. Pålegg etter jordloven 8 tredje ledd. 2009 2012. Antall vedtak om å gi pålegg etter jordloven 8 tredje ledd Herav pålegg om bortleie Herav pålegg om tiltak av hensyn Herav til pålegg kulturlandskapet om skogplanting 1.7.-31.12.2009 2 * * * 2010 16 * * * 2011 26 24 1 0 2012 71 58 10 3 * Spørsmålene inn i skjemaet først fra 2011 20 KOSTRA landbruk

5 Konsesjonsloven - antall saker og utfall Ved nyttårsskiftet 2011/2012 fant Statens landbruksforvaltning ut at det sannsynligvis var mye feil i rapporteringen for 2010 når det gjaldt konsesjonssaker. Dette antok vi skyldtes at rapporteringsskjemaet for 2010 var lite pedagogisk oppbygd, bl.a. med hensyn til rekkefølgen på spørsmål knyttet til konsesjon. Ved en ringerunde til 12 kommuner som til sammen hadde rapportert inn 93 vilkår om personlig boplikt på søknader om konsesjon etter konsesjonsloven 9 siste ledd ("slektskapskonsesjon"), fikk vi bekreftet at 90 av disse vilkårene var feilført, og at dette i mange tilfeller skyldtes at hele saken skulle vært ført som ordinær konsesjonssak. Vi er derfor ganske sikre på at det er rapportert for få ordinære konsesjonssaker og for mange slektskapskonsesjonssaker i 2010. I rapporteringsskjemaet for 2011 ble rekkefølgen på spørsmålene endret, slik at det først spørres om ordinære konsesjonssaker, deretter om slektskapskonsesjon. I tillegg er alternativet vilkår om personlig boplikt ved slektskapskonsesjon fjernet, og dette er forklart nærmere i veiledningen til skjemaet. 5.1 Vanlige søknader om konsesjon, unntatt nedsatt konsesjonsgrense Konsesjonsloven fastsetter at det er nødvendig med konsesjon for å erverve fast eiendom. Formålet med konsesjon er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Unntakene fra konsesjonsplikten er så omfattende at det i praksis bare må søkes konsesjon ved en liten andel av eiendomservervene. Konsesjonsloven ble endret med virkning fra 1.7.2009. I og med at tallene for perioden etter dette tidspunkt ikke er direkte sammenlignbare med tallene for tidligere år, finner Statens landbruksforvaltning det mest hensiktsmessig å begynne en ny serie med rapportering fra dette tidspunkt. Tabell 8. Vanlige søknader om konsesjon i perioden 1.7.2009-2012. Antall saker. Innvilget Innvilget med vilkår På vilkår Innvilget Pers. Upers. Avslagsprosent Uten vilkår etter 11 i alt boplikt boplikt Avslag Søknader i alt 01.07.- 31.12. 2009 260 328 588 180 25 11 2 % 599 2010 645 759 1 404 395 53 43 3 % 1 447 2011 1 115 1 197 2 312 645 82 62 3 % 2 374 2012 1 177 1 243 2 420 680 106 63 3 % 2 483 I 2012 ble det behandlet i alt 2 483 vanlige søknader om konsesjon. Av disse ble 2 420 søknader innvilget, hvorav cirka halvparten ble innvilget på vilkår. Det går ikke fram av rapporteringen gjennom KOSTRA hvilke typer vilkår det her dreier seg om, utover at det ble satt vilkår om personlig boplikt i 680 saker, og upersonlig boplikt i 106 saker. Gjennomsnittlig avslagsprosent i 2012 er 3. Dette er i samme størrelsesorden som foregående år. KOSTRA landbruk 21

Figur 13: Andelen vanlige konsesjonssaker som er innvilget uten vilkår, med vilkår og avslått, fordelt på fylke. 2012. 350 300 250 200 150 100 Avslått Innvlg. med vilkår Innvlg. 50 0 Som vi ser av figur 13 varierer antall behandlede saker mye fylkene imellom. Det samme er tilfelle med andelen søknader som blir avslått. På landsbasis ble 50 % av alle konsesjonssøknader innvilget med vilkår i 2012. Det er betydelig forskjell mellom fylkene med hensyn på andelen søknader som innvilges på vilkår. Andelen saker som innvilges på vilkår var i 2012 høyest i Hedmark, der det ble satt vilkår i75 % av sakene, mens den var lavest i Hordaland med 25 % av sakene. KOSTRA-rapporteringen ble i 2012 utvidet med spørsmål om konsesjon til aksjeselskaper. Tabellen under viser omfanget og behandling av søknader om konsesjon fra aksjeselskaper. Totalt ble 21 av 24 søknader innvilget i 2012. Tabell 9: Søknad om konsesjon fra aksjeselskap. 2012 Kommuner som har Antall søknader om behandlet søknader konsesjon fra om konsesjon fra aksjeselskaper aksjeselskaper innvilget Antall søknader om konsesjon fra aksjeselskaper avslått Antall søknader om konsesjon fra aksjeselskaper i alt 2012 24 21 3 24 Statens landbruksforvaltning er i ferd med å hente inn disse 24 vedtakene med henblikk på å gjøre en undersøkelse av denne sakstypen. Analysen vil trolig foreligge innen årets utgang. 22 KOSTRA landbruk

5.2 Saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd Med lovendringen fra 1.7.2009 oppsto en ny type konsesjonssaker. Disse er overdragelser som i utgangspunktet ikke er konsesjonspliktige (nær slekt eller odelsberettigete), men innebærer at den nye eieren må søke konsesjon dersom vedkommende ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen. Tabell 10. Antall søknader om konsesjon etter konsesjonslovens 9 siste ledd, og utfall av sakene. 1.7.2009 31.12.2012. * Rapporteringsalternativet fjernet fra 2011 Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd Innvilget Søknader innvilget med vilkår Pers. boplikt Upers. boplikt Tilflytting senere Avslagsprosent Søknader i alt Uten vilkår På vilkår I alt Avslag 01.07.- 31.12.2009 136 217 353 129 21 35 12 3,2 % 365 2010 270 533 803 218 59 174 42 5,0 % 845 2011 109 231 340 * 44 180 39 10,3 % 379 2012 75 253 328 * 42 205 24 6,8 % 352 I 2012 ble det behandlet i alt 352 slike saker. Det er en markert nedgang i antall saker sammenlignet med de to første årene av denne rapporteringen. Vi regner med at dette skyldes forholdene vi har omtalt ovenfor, og at dette sannsynligvis er et riktigere omfang på denne type saker enn det vi fikk innrapportert i 2010. Av de innvilgede søknadene ble ca 77 % innvilget med vilkår i 2012. I gjennomsnitt ble det i 2012 satt vilkår om senere tilflytting i ca 58 % av sakene, mens det ble satt vilkår om upersonlig boplikt i ca 12 % av sakene. Som det går fram av figur 14, varierer antall saker av denne type mye mellom fylkene, og det er også stor variasjon i andelen avslag og bruk av vilkår. 8 fylker har ikke avslått noen saker. Figur 14: Fylkesvis fordeling av antall saker etter konsesjonsloven 9 siste ledd. 2012. 50 45 40 35 30 25 20 15 10 Avslag Innvilget med vilkår Innvilget uten vilkår 5 0 KOSTRA landbruk 23

5.3 Nedsatt konsesjonsgrense For å ivareta hensynet til fast bosetting kan den enkelte kommune søke om å få innføre forskrift etter konsesjonsloven 7, såkalt nullgrenseforskrift. En slik forskrift setter konsesjonsfriheten ut av spill for hele eller deler av kommunen, og omfatter eiendommer som er eller har vært nyttet til helårsbolig eller er regulert til boligformål. Erverv av slike boliger til fritidsformål utløser da konsesjonsplikt. I alt 59 kommuner har oppgitt at de har innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense i KOSTRA. Statens landbruksforvaltning sin oversikt over nullgrense-kommuner viser at det pr 30.12.2012 var 65 kommuner som hadde slik forskrift, mot 66 året før. Krødsherad har fortsatt forskrift etter gammel lov. Figur 15: Søknader om konsesjon som følge av at kommunene har innført forskrift etter konsesjonsloven 7 (0-grensesaker), antall saker og utfall. 2005-2012. 300 250 200 150 100 Saker i alt Innvilget 50 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antallet kommuner som tallene for figuren over refererer seg til, vil altså variere noe over tid. Krødsherad kommune har som nevnt fortsatt forskrift hjemlet i den gamle konsesjonsloven, og tall for Krødsherad er trukket ut av tallmaterialet her. I tillegg hadde i alt 11 av de 65 kommunene innført forskrift pr. 30.12.2012 der slektskapsunntaket i konsesjonsloven 5 var satt ut av kraft. Som det går fram av figuren ovenfor har antallet slike saker vist en stor variasjon i perioden 2005 2012, med en topp i 2009 med 255 behandlede saker. I 2012 ble det behandlet 163 slike saker i førsteinstans av kommunene, hvorav 43 saker ble avslått og de øvrige innvilget. Dette gir en avslagsprosent på ca 26 %, som er høyere enn de foregående år. 24 KOSTRA landbruk

5.4 Nedsatt konsesjonsgrense slektskapsunntaket satt ut av kraft Endringen i konsesjonsloven som trådte i kraft 1.7.2009 åpnet for at kommunene etter søknad kan innføre lokal forskrift som setter slektskapsunntaket i konsesjonsloven ut av kraft. En slik forskrift innebærer at også nære slektninger av tidligere eier må søke konsesjon dersom de ønsker å nytte en tidligere helårsbolig til fritidsformål. Ved utgangen av 2012 var det 11 kommuner som hadde innført slik forskrift. I 2012 ble det behandlet i alt 16 slike saker. Av disse sakene ble 2 søknader avslått, de øvrige søknadene ble innvilget. KOSTRA landbruk 25

6 Kvalitetssikring forslag til forbedringer 6.1 Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall Fristen for foreløpig rapportering er 15. februar, og for endelig rapportering er fristen i juni. Rapporteringen av foreløpige tall gir en indikasjon på om kommunene har etablert gode rutiner for å rapportere på landbruksområdet i KOSTRA. Antall kommuner som sender inn landbruksskjemaet, og utfyllingsgraden i disse, sier imidlertid ikke i seg selv noe om kvaliteten på de endelige tallene som publiseres 15. juni. I 2012 var det 397 av 429 kommuner (93 %) som hadde rapportert ved foreløpig rapporteringsfrist. Som tidligere år har det vært mange endringer i tallene i tiden fra foreløpig til endelige tall. Ved endelig rapportering i 2012 har 98 % av kommunene levert skjema for landbruk, dvs. at 7 kommuner ikke har rapportert. Tabell 11: Foreløpige og endelige tall for andel kommuner som har rapportert, og antall dekar omdisponert areal, samt prosentvis endring mellom foreløpige og endelige tall, 2005 2012. År Foreløpige tall Endelige tall Endelige tall i % av foreløpige Andel kommuner Omdispett Sum Omdispetter jordlov Andel Sum Omdispetter Omdispetter jordlov Sum jordlov og er jordlov PBL og PBL kommuner jordlov PBL og PBL Jordlov PBL PBL 2005 77 % 4 052 10 467 14 519 96 % 4 438 13 510 17 948 110 % 129 % 124 % 2006 87 % 4 196 8 499 12 695 99 % 4 785 9 352 14 137 114 % 110 % 111 % 2007 92 % 4 345 10 521 14 866 98 % 4 456 10 986 15 442 103 % 104 % 104 % 2008 89 % 3 875 12 640 16 515 99 % 4 040 12 402 16 442 104 % 98 % 100 % 2009 88 % 3 395 11 117 14 512 98 % 3 607 11 557 15 164 106 % 104 % 104 % 2010 92 % 3 562 9 749 13 311 97 % 2 999 9 908 12 906 84 % 102 % 97 % 2011 94 % 2 400 7 752 10 152 99 % 2 660 8 325 10 985 111 % 107 % 108 % 2012 93 % 2 385 8 477 10 862 98 % 2 428 9 211 11 639 102 % 109 % 107 % NB: Tallene inkluderer alle formål (reguleringsformål landbruk og spesialområde, samt areal til skogplanting er inkludert). 6.2 Kvalitetssikring og evaluering Kommunene kan hente KOSTRA-skjemaet fra internett, og sender inn skjemaet via en online-løsning. Dette gjør at kommunene kan legge tallene inn i et elektronisk skjema og også overføre dette elektronisk til Statistisk sentralbyrå. Ved å unngå føring av tallene på papirkopier, og inntasting på skjema, reduseres både arbeidsmengden og faren for feil. Som tidligere tilbyr Institutt for skog og landskap en kartløsning der kommunene kan søke opp eller zoome seg inn på et kartutsnitt og beregne det arealmessige omfang av dyrka og dyrkbar jord som blir berørt i en enkeltsak eller en reguleringsplan. Det er også mulig å laste opp egne digitale reguleringsplaner og foreta en overlay-analyse av disse mot arealressurskart AR5. Kvalitetssikring av rapporteringen skjer i regi av SSB. SSB gjennomfører maskinelle kontroller av skjema som sendes inn, og foretar purringer på kommuner hvor skjema mangler, eller er ufullstendig utfylt. I disse purringene brukes vurderinger som innhentes fra landbruksavdelingene hos Fylkesmannen. Landbruksavdelingene baserer seg her på hvilke saker embetene har hatt på høring, og vurderer så om enkelte kommuner kan antas å ha vedtatt arealplaner som medfører omdisponering uten at dette er innrapportert. 26 KOSTRA landbruk

Det er noe usikkerhet knyttet til tallene på grunn av manglende rapportering fra noen kommuner. I tillegg er uriktig størrelse på areal, antall og utfall av saker i innrapporteringene fra de ulike kommunene mulige feilkilder. Tilbakemeldingene fra kommunene tyder på at det oppleves arbeidskrevende å fylle ut skjemaet, og at veiledningen kunne vært bedre. Dette gir grunn til å tro at det stadig kan være en del feil i rapporteringen. Det er imidlertid vanskelig å anslå omfanget av disse. Evaluering av siste rapportering er kort omtalt i rapporten fra Arbeidsgruppe KOSTRAlandbruk for 2013. Det er 7 kommuner som ikke har rapportert for 2012. Jordbruksmessig var Vestvågøy (1860) den største av disse kommunene, med 31 800 dekar jordbruksareal i drift i 2012, og knapt 160 aktive jordbruksbedrifter. De 7 kommunene hadde til sammen 0,7 prosent av jordbruksareal i drift og 0,9 prosent av jordbruksbedriftene i landet i 2012. Statens landbruksforvaltning anser dette for å være av forholdsvis liten betydning for kvaliteten på tallene. Rapporteringen for omdisponert areal i KOSTRA ble endret for rapporteringsåret 2010 som følge av at plan- og bygningsloven ble endret i 2009. 2010 er det første året vi regner med at hovedtyngden av rapporteringen skjer etter planer behandlet etter ny lov. Det er vanskelig å si om dette kan ha gitt noe utslag i kvaliteten på rapporteringen. 6.3 Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen Overgang fra manuell rapportering til arealrapportering via digitale planer, og innhenting av data om enkeltsakene fra kommunenes saksbehandlingssystem, er tiltak som vil kunne bety mest for å forbedre kvaliteten på rapporteringen fremover. Utfordringene knyttet til kvalitet er først og fremst å fange opp alle planer/enkeltsaker i kommunene når rapporten skal sendes inn. Det kan ikke utelukkes at en del kommuner har vedtatt omdisponering, men ikke oppgir noe tall for dette. Det at et lite antall kommuner ikke sender inn skjema betyr trolig mindre. Følgende tiltak vurderes som viktige for å bidra til god kvalitet på tallene i KOSTRA: Fylkesmennene må minne om areal- og saksrapportering i dialogen med kommunene, oppfordre kommunene om å bruke hjelpeskjemaet fortløpende gjennom året, samt bruke KOSTRA-tallene aktivt i dialogen med kommunene. Kartforskriften pålegger nå alle kommuner å ha et planregister, og å utarbeide planene etter samme standard. SSB bør utvikle løsninger for analyse av digitale reguleringsplaner fra sentrale plandatabaser, der kommunene legger inn alle vedtatte planer som digitale kartfiler. Dette bør utvikles gradvis, slik at de kommunene som tilgjengeliggjør plandataene, slipper å rapportere dette også i KOSTRA-skjemaet. Det må legges til rette for at kommunene kan rapportere på enklest mulig måte, og arbeidet med et nasjonalt planregister er sentralt for å lette kommunenes rapporteringsbyrde. Ajourholdet av arealressurskart (AR5) kan utvikles til å produsere statistikk over faktiske endringer i jordbruksareal (og ikke bare planlagte endringer slik som med KOSTRA). Dette krever økt frekvens på det periodiske ajourholdet av AR5. Det bør undersøkes om informasjon fra saksbehandling etter jord- og konsesjonsloven som kommunene legger inn i digitale saks-/arkivsystemer kan overføres i digital form til SSB. Dette krever trolig et standardiseringsarbeid. Dersom denne datakilden i sin helhet skal erstatte KOSTRA-skjemaet, må det trolig registreres flere opplysninger om sakene i sak/arkivsystemene enn det som gjøres i dag. KOSTRA landbruk 27

Vedlegg I: KOSTRA tall KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - ENDELIGE TALL PER 15.06.2013 OMDISPONERING AV DYRKA OG DYRKBAR JORD 2012 (daa) Manglende kommuner per 15.06.2013: 7 stk. 1438 Bremanger, 1620 Frøya, 1662 Klæbu, 1860 Vestvågøy, 1917 Ibestad, 2011 Guovdageaidnu Kautokeino og 2027 Unjárga Nesseby Sum jordlov og plan- og bygningslov Jordlov Plan- og bygningslov Omdisp. av dyrka og dyrkbar jord i alt unntatt til skogplanting etter jordloven Omdisp. av dyrka jord i alt unntatt til skogplanting etter jordloven Omdisp. av dyrkbar jord i alt unntatt til skogplanting etter jordloven Omdisp. av dyrka og dyrkbar jord (unntatt til skogplanting) Omdisp. av dyrka jord (unntatt til skogplanting) Omdisp. av dyrkbar jord (unntatt til skogplanting) Omdisp. av dyrka og dyrkbar jord Omdisp. av dyrka jord Omdisp. av dyrkbar jord 2005* 10 455 6 657 3 798 4 117 2 654 1 463 6 338 4 003 2 335 2006 13 651 7 643 6 008 4 388 2 671 1 717 9 263 4 972 4 291 2007 15 121 8 510 6 611 4 182 2 637 1 545 10 939 5 873 5 066 2008 14 945 7 900 7 045 3 701 2 209 1 492 11 244 5 691 5 553 2009 12 998 8 308 4 690 2 879 1 838 1 041 10 119 6 470 3 649 2010 12 243 6 687 5 556 2 335 1 414 921 9 908 5 273 4 635 2011 10 542 6 648 3 894 2 217 1 375 842 8 325 5 273 3 052 2012 11 210 6 567 4 643 1 999 1 302 697 9 211 5 265 3 946 Østfold 639 370 269 148 139 9 491 231 260 Akershus og Oslo 778 381 397 63 34 29 715 347 368 Hedmark 2 666 1 328 1 338 365 99 266 2 301 1 229 1 072 Oppland 392 178 214 74 57 17 318 121 197 Buskerud 300 159 141 43 39 4 257 120 137 Vestfold 493 145 348 35 30 5 458 115 343 Telemark 251 228 23 40 31 9 211 197 14 Aust-Agder 133 111 22 21 5 16 112 106 6 Vest-Agder 190 158 32 45 39 6 145 119 26 Rogaland 750 545 205 121 108 13 629 437 192 Hordaland 720 487 233 102 92 10 618 395 223 Sogn og Fjordane 249 223 26 106 89 17 143 134 9 Møre og Romsdal 818 253 565 138 100 38 680 153 527 Sør-Trøndelag 1 073 846 227 142 91 51 931 755 176 Nord-Trøndelag 530 382 148 87 74 13 443 308 135 Nordland 683 537 146 218 150 68 465 387 78 Troms 467 211 256 206 104 102 261 107 154 Finnmark 78 25 53 45 21 24 33 4 29 * for 2005 er det trukket fra dyrkbart areal regulert til spesialformål friluftsområde Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene 2005-2009. 28 KOSTRA landbruk

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Nydyrking (Antall saker og areal i daa). Antall kommun er som har behandlet søknader om nydyrking Antall søknader om nydyrking innvilget uten vilkår Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår i alt Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår satt av hensyn til biologisk mangfold Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår satt av hensyn til kulturmin ne Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår satt av hensyn til landskaps bildet Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår satt av hensyn til friluftsliv Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår om redusert areal som følge av miljøhensyn Antall søknader om nydyrking avslått Antall søknader om nydyrking i alt Omsøkt nydyrka areal i alt Godkjent nydyrka areal i alt Godkjent nydyrka areal registrert som A- område for biologisk mangfold Godkjent nydyrka areal registrert som B- område for biologisk mangfold Ikke godkjent nydyrka areal 2005 176 208 238 60 160 96 30 42 16 462 11 407 10 693 173 109 714 2006 155 178 303 130 148 159 50 57 4 485 12 626 11 606 20 534 902 2007 157 204 334 141 136 138 11 29 9 547 13 649 13 119-1 011 596 2008 178 236 355 153 157 141 30 39 13 603 15 180 14 157 105 325 1 045 2009 177 221 337 134 158 142 24 30 11 569 15 755 15 153 69 299 631 2010 198 311 366 126 194 119 9 50 12 689 21 213 19 860 158 2 345 1 218 2011 206 267 354 122 185 122 17 50 11 632 17 425 15 875 832 193 1 550 2012 203 305 342 129 190 129 15 44 6 653 14 287 13 417 105 419 870 Østfold 8 10 4 0 1 0 0 3 1 15 324 305 0 69 19 Akershus og Oslo 3 1 6 1 6 0 0 0 0 7 225 225 0 0 0 Hedmark 16 38 48 19 31 19 6 10 1 87 2 219 2 096 4 47 123 Oppland 22 33 54 5 42 21 1 0 0 87 1 813 1 813 0 81 0 Buskerud 10 13 17 1 4 10 0 1 1 31 666 461 0 0 205 Vestfold 6 4 8 2 7 1 0 0 0 12 93 93 0 9 0 Telemark 6 8 2 0 1 2 1 0 0 10 222 222 0 0 0 Aust-Agder 6 2 5 2 0 2 0 1 0 7 443 441 80 0 2 Vest-Agder 6 13 8 2 4 6 0 2 0 21 542 536 0 0 6 Rogaland 20 59 62 29 29 32 2 16 2 123 1 847 1 697 7 23 150 Hordaland 9 4 14 2 5 9 0 0 1 19 145 140 0 61 5 Sogn og Fjordane 14 11 21 17 18 6 0 0 0 32 505 505 14 0 0 Møre og Romsdal 14 17 19 9 7 4 0 5 0 36 722 665 0 0 57 Sør-Trøndelag 17 10 22 15 5 9 0 3 0 32 961 938 0 15 23 Nord-Trøndelag 13 46 13 8 10 0 0 2 0 59 1 630 1 627 0 0 3 Nordland 20 21 20 8 15 7 0 1 0 41 1 164 944 0 114 220 Troms 7 6 15 9 5 1 1 0 0 21 316 316 0 0 0 Finnmark 6 9 4 0 0 0 4 0 0 13 450 393 0 0 57 KOSTRA landbruk 29

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Kommuner som har behandlet søknader om omdisponering etter jordloven Antall søknader om omdisponering etter jordloven innvilget Antall søknader om omdisponering etter jordloven avslått Antall søknader om omdisponering etter jordloven i alt Avslag % 2005 321 2 161 213 2 374 9,1 2006 342 1 962 194 2 156 9,0 2007 333 1 963 266 2 229 11,9 2008 306 1 707 235 1 942 12,1 2009 311 1 356 208 1 564 13,3 2010 308 1 461 156 1 617 9,7 2011 305 1 267 137 1 404 9,8 2012 292 1 211 159 1 370 11,6 Østfold 9 25 1 26 3,8 Akershus og Oslo 15 54 5 59 8,5 Hedmark 14 87 20 107 18,7 Oppland 22 40 18 58 31,0 Buskerud 12 30 1 31 3,2 Vestfold 11 35 5 40 12,5 Telemark 12 26 2 28 7,1 Aust-Agder 10 26 3 29 10,3 Vest-Agder 12 35 5 40 12,5 Rogaland 17 46 5 51 9,8 Hordaland 22 85 17 102 16,7 Sogn og Fjordane 17 73 1 74 1,4 Møre og Romsdal 28 112 14 126 11,1 Sør-Trøndelag 22 82 5 87 5,7 Nord-Trøndelag 15 61 12 73 16,4 Nordland 27 264 17 281 6,0 Troms 21 100 18 118 15,3 Finnmark 6 30 10 40 25,0 30 KOSTRA landbruk

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Deling av eiendom etter jordloven. Deling av eiendom Antall kommuner som har behandlet søknader om deling av eiendom etter jl 12 Antall søknader om deling innvilget i alt, helt eller delvis Av disse med formål tilleggsjord til annen landbrukseiendom Antall søknader om deling avslått Antall søknader om deling i alt 2005 393 6 037 684 500 6 537 2006 397 5 079 507 536 5 615 2007 391 4 924 508 574 5 498 2008 399 4 718 544 543 5 261 2009 390 4 360 528 469 4 829 2010 391 3 960 456 353 4 313 2011 390 4 081 491 397 4 478 2012 386 3 773 516 375 4 148 Østfold 15 103 21 3 106 Akershus og Oslo 19 109 27 6 115 Hedmark 22 301 78 54 355 Oppland 26 215 62 34 249 Buskerud 17 186 23 16 202 Vestfold 14 94 22 8 102 Telemark 18 177 11 12 189 Aust-Agder 15 145 13 11 156 Vest-Agder 15 191 18 23 214 Rogaland 22 135 44 32 167 Hordaland 30 191 9 32 223 Sogn og Fjordane 22 153 19 12 165 Møre og Romsdal 34 288 33 32 320 Sør-Trøndelag 23 325 35 11 336 Nord-Trøndelag 23 241 38 22 263 Nordland 38 554 34 30 584 Troms 22 313 27 29 342 Finnmark 11 52 2 8 60 KOSTRA landbruk 31

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Driveplikt. Antall kommuner som har behandlet Søknader søknader innvilget om fritak med varig fra fritak fra Søknader driveplikt driveplikten avslått Søknader i alt Antall vedtak om å gi pålegg om Herav driveplikt pålegg om etter Herav tiltak av jordloven Herav pålegg om hensyn til 8 tredje pålegg om skogplanting kulturlandskapet ledd bortleie 1.7.-31.12.2009 17 4 7 22 2 * * * 2010 78 54 37 277 16 * * * 2011 32 40 29 69 26 24 1 0 2012 23 24 19 43 71 58 3 10 0 Østfold 0 0 0 0 0 0 0 0 Akershus og Oslo 0 0 0 0 1 1 0 0 Hedmark 1 1 0 1 0 0 0 0 Oppland 0 0 0 0 1 0 1 0 Buskerud 2 2 1 3 2 2 0 0 Vestfold 1 1 0 1 1 1 0 0 Telemark 0 0 0 0 0 0 0 0 Aust-Agder 0 0 0 0 0 0 0 0 Vest-Agder 2 1 1 2 0 0 0 0 Rogaland 2 2 1 3 5 5 0 0 Hordaland 1 1 0 1 0 0 0 0 Sogn og Fjordane 2 1 1 2 0 0 0 0 Møre og Romsdal 1 1 0 1 0 0 0 0 Sør-Trøndelag 0 0 0 0 3 3 0 0 Nord-Trøndelag 4 7 9 16 11 1 0 10 Nordland 6 6 6 12 46 44 2 0 Troms 1 1 0 1 0 0 0 0 Finnmark 0 0 0 0 1 1 0 0 * spørsmålet med fra 2011 32 KOSTRA landbruk

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Konsesjonssøknader, unntatt saker der søker ikke skal oppfylle boplikten og nullgrensesaker. Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven, unntatt nullgrensesaker og unntatt saker der søker ikke kan eller ønsker å bosette seg på eiendommen Antall kommuner som har behandlet søknader etter konsesjonsloven Søknader innvilget uten vilkår i alt Søknader innvilget med vilkår gitt i medhold av konsesjonsloven 11 Av disse med vilkår om personlig boplikt Av disse med vilkår om upersonlig boplikt Søknader avslått Søknader i alt 1.7.2009-31.12.2009 162 260 328 180 25 11 599 2010 282 645 759 395 53 43 1 447 2011 388 1 115 1 197 645 82 62 2 374 2012 372 1 177 1 243 680 106 63 2 483 Østfold 18 46 45 30 9 2 93 Akershus og Oslo 18 43 36 20 6 2 81 Hedmark 22 67 225 112 3 8 300 Oppland 26 116 113 71 10 8 237 Buskerud 20 51 69 51 7 6 126 Vestfold 12 36 41 25 2 5 82 Telemark 18 47 58 35 7 2 107 Aust-Agder 13 65 32 9 1 4 101 Vest-Agder 15 55 79 19 2 4 138 Rogaland 21 53 62 23 0 1 116 Hordaland 28 114 37 23 4 0 151 Sogn og Fjordane 21 22 48 32 4 1 71 Møre og Romsdal 31 71 49 36 3 3 123 Sør-Trøndelag 21 38 70 28 12 10 118 Nord-Trøndelag 22 51 67 51 9 1 119 Nordland 35 179 125 64 9 3 307 Troms 21 79 64 34 2 3 146 Finnmark 10 44 23 17 16 0 67 KOSTRA landbruk 33

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Konsesjonssøknader fra aksjeselskaper Kommuner som har behandlet søknader om konsesjon fra aksjeselskaper 1=ja Antall søknader om konsesjon fra aksjeselskap er innvilget Antall søknader om konsesjon fra aksjeselskap er avslått Antall søknader om konsesjon fra aksjeselskap er i alt 2012 24 21 3 24 Østfold 0 0 0 Akershus og Oslo 0 0 0 0 Hedmark 1 1 0 1 Oppland 1 1 0 1 Buskerud 3 3 1 4 Vestfold 1 1 0 1 Telemark 1 1 0 1 Aust-Agder 1 1 0 1 Vest-Agder 1 1 0 1 Rogaland 0 0 0 0 Hordaland 0 0 0 0 Sogn og Fjordane 3 4 0 4 Møre og Romsdal 1 1 0 1 Sør-Trøndelag 1 1 0 1 Nord-Trøndelag 4 3 1 4 Nordland 5 2 1 3 Troms 0 0 0 0 Finnmark 1 1 0 1 34 KOSTRA landbruk

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Konsesjonssøknader der søker kunne overtatt konsesjonsfritt ved tilflytting. Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd, (Saker der søker kunne overtatt konsesjonsfritt ved å bosette seg på eiendommen) Kommuner som har behandlet søknader om konsesjon der søker ikke kan/vil bosette seg på eiendommen Søknader innvilget uten vilkår i alt Søknader innvilget med vilkår gitt i medhold av konsesjonsloven 11 Av disse med vilkår om upersonlig boplikt Av disse med vilkår om tilflytting på et senere tidspunkt Søkander avslått Søknader i alt 1.7.2009-31.12.2009 125 136 217 21 35 12 365 2010 225 270 533 59 174 42 845 2011 178 109 231 44 180 39 379 2012 167 75 253 42 205 24 352 Østfold 6 0 12 1 11 0 12 Akershus og Oslo 5 0 5 3 2 0 5 Hedmark 13 4 19 1 17 5 28 Oppland 13 3 23 5 18 3 29 Buskerud 9 2 27 10 17 1 30 Vestfold 3 0 5 0 5 1 6 Telemark 14 10 18 4 15 6 34 Aust-Agder 8 3 11 1 12 0 14 Vest-Agder 4 0 8 1 3 0 8 Rogaland 14 12 12 0 16 0 24 Hordaland 7 5 3 0 3 0 8 Sogn og Fjordane 10 5 13 3 9 3 21 Møre og Romsdal 12 6 14 3 12 0 20 Sør-Trøndelag 14 5 17 3 15 1 23 Nord-Trøndelag 11 5 12 4 7 1 18 Nordland 12 9 34 0 33 1 44 Troms 10 4 19 2 8 2 25 Finnmark 2 2 1 1 2 0 3 KOSTRA landbruk 35

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Søknader etter konsesjonsloven, "nullgrensesaker" Antall kommuner som har forskrift om nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom Søknader innvilget i alt Nullgrensesaker Søknader avslått Søknader i alt 2005 73 277 24 301 2006 76 98 21 119 2007 69 125 21 146 2008 65 170 20 190 2009 71 234 21 255 2010 61 158 17 175 2011 65 169 28 197 2012 59 120 43 163 Østfold 2 8 1 9 Akershus og Oslo 0 0 0 0 Hedmark 2 3 1 4 Oppland 8 1 0 1 Buskerud 7 10 15 25 Vestfold 4 4 0 4 Telemark 10 31 12 43 Aust-Agder 6 15 5 20 Vest-Agder 6 6 2 8 Rogaland 2 20 0 20 Hordaland 3 2 0 2 Sogn og Fjordane 0 0 0 0 Møre og Romsdal 0 0 0 0 Sør-Trøndelag 3 3 5 8 Nord-Trøndelag 2 1 0 1 Nordland 3 15 2 17 Troms 1 1 0 1 Finnmark 0 0 0 0 36 KOSTRA landbruk

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Nullgrense - slektskapsunntaket satt ut av kraft Antall søknader innvilget etter kons.loven 7 der slektskapsunntaket er satt ut av kraft Antall søknader avslått etter kons.loven 7 der slektskapsunntaket er satt ut av kraft Antall søknader i alt etter kons.loven 7 der slektskapsunntaket er satt ut av kraft 2009...... 2010 22 1 23 2011 6 1 7 2012 14 2 16 Østfold 0 0 0 Akershus og Oslo 0 0 0 Hedmark 3 0 3 Oppland 0 0 0 Buskerud 9 2 11 Vestfold 0 0 0 Telemark 0 0 0 Aust-Agder 0 0 0 Vest-Agder 0 0 0 Rogaland 1 0 1 Hordaland 0 0 0 Sogn og Fjordane 0 0 0 Møre og Romsdal 0 0 0 Sør-Trøndelag 0 0 0 Nord-Trøndelag 0 0 0 Nordland 0 0 0 Troms 1 0 1 Finnmark 0 0 0 KOSTRA landbruk 37

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Tidsserier Godkjent omdisponert dyrka og dyrkbar jord etter jordlova og plan- og bygningsloven Areal omdisponert til skogplanting etter jordlova Alle tall i daa Jordlova Dyrka jord Dyrkbar jord Sum Dyrka jord Dyrkbar jord Sum Dyrka jord Dyrkbar dyrka og jord dyrkbar Dyrka jord Dyrkbar jord 1994 4 828 3 017 7 845 4 658 1 872 6 530 9 486 4 889 14 375 1994 2937 366 1995 5 387 4 530 9 917 4 937 3 179 8 116 10 324 7 709 18 033 1995 2843 357 1996 3 882 1 259 5 141 5 781 8 378 14 159 9 663 9 637 19 300 1996 1978 386 1997 4 278 3 921 8 199 5 983 5 041 11 024 10 261 8 962 19 223 1997 1832 105 1998 4 676 2 082 6 758 5 427 3 041 8 468 10 103 5 123 15 226 1998 2332 630 1999 5 612 1 883 7 495 7 401 1 721 9 122 13 013 3 604 16 617 1999 1730 197 2000 5 795 2 013 7 808 4 759 210 4 969 10 554 2 223 12 777 2000 1792 424 2001 6 871 2 231 9 102 6 431 2 117 8 548 13 302 4 348 17 650 2001 1672 386 2002 5 898 1 568 7 466 8 327 7 245 15 572 14 225 8 813 23 038 2002 1593 208 2003 4 211 2 277 6 488 9 246 4 343 13 589 13 457 6 620 20 077 2003 536 147 2004 4 304 1 704 6 008 7 349 8 462 15 811 11 653 10 166 21 819 2004 2005 * 2 654 1 463 4 117 4 003 2 335 6 338 6 657 3 798 10 455 2005 311 26 2006 2 671 1 717 4 388 4 972 4 291 9 263 7 643 6 008 13 651 2006 317 80 2007 2 637 1 545 4 182 5 873 5 066 10 939 8 510 6 611 15 121 2007 254 20 2008 2 209 1 492 3 701 5 691 5 553 11 244 7 900 7 045 14 945 2008 262 77 2009 1 838 1 041 2 879 6 470 3 649 10 119 8 308 4 690 12 998 2009 514 214 2010 1 414 921 2 335 5 273 4 635 9 908 6 687 5 556 12 243 2010 453 211 2011 1 375 842 2 217 5 273 3 052 8 325 6 648 3 894 10 542 2011 431 12 2012 1 302 697 1 999 5 265 3 946 9 211 6 567 4 643 11 210 2012 423 6 Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene 2005-2009. Det foreligger ikke tall for 2004 Jordlovstall for 2004 er fordelt mellom dyrka og dyrkbart ut fra hva som var gjennomsnittet de 10 foregående år * For 2005 er dyrkbart areal regulert til spesialområde friluftsområde trukket i fra Plan og bygningslov (PBL) Sum Jordlova og PBL Skogplanting - jordloven Sum omdisponert 38 KOSTRA landbruk

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Omdisponert dyrka jord sum jordlova og plan- og bygningsloven 2000-2012 Omdisponert dyrka jord (daa) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sum perioden 2000-2012 Østfold 889 504 1 355 1 806 613 316 442 227 1 191 396 534 502 370 9 145 Akershus og Oslo 2 514 1 898 1 033 2 825 1 958 421 252 1 515 434 455 300 310 381 14 296 Hedmark 194 519 1 051 518 1 031 241 331 310 715 552 326 268 1 328 7 384 Oppland 370 285 396 271 1 178 442 537 478 326 264 285 723 178 5 733 Buskerud 426 516 842 945 375 123 545 150 98 170 120 840 159 5 309 Vestfold 469 2 091 1 997 987 661 748 221 712 323 223 145 169 145 8 891 Telemark 234 169 232 300 181 206 157 249 50 164 67 89 228 2 326 Aust-Agder 376 206 164 215 515 81 54 167 74 116 46 52 111 2 177 Vest-Agder 181 734 326 204 132 301 227 125 375 133 293 300 158 3 489 Rogaland 768 1 082 1 195 902 774 662 1 787 1 345 860 1 884 1 394 957 545 14 155 Hordaland 627 2 345 1 034 548 401 701 383 702 286 615 722 491 487 9 342 Sogn og Fjordane 649 238 554 494 432 433 165 444 363 459 214 155 223 4 823 Møre og Romsdal 490 515 1 138 1 065 954 662 650 518 373 865 597 286 253 8 366 Sør-Trøndelag 511 587 1 447 652 778 402 655 537 1 126 1 230 823 741 846 10 335 Nord-Trøndelag 695 686 420 469 517 350 455 392 403 237 164 181 382 5 351 Nordland 590 474 557 630 699 290 461 326 344 152 436 305 537 5 801 Troms 534 353 466 501 393 258 255 244 306 344 193 222 211 4 280 Finnmark 37 100 18 125 62 20 66 69 253 49 28 57 25 909 Sum 10 554 13 302 14 225 13 457 11 653 6 657 7 643 8 510 7 900 8 308 6 687 6 648 6 567 122 111 KOSTRA landbruk 39

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Saker etter jordlova 12 - deling (tidl. jordlov 55) Saker etter jordlova 9 - omdisponering (tidl. jordloven 54) Førsteinstans Førsteinstans Samtykker i alt Herav med formål tilleggsjord Avslag i alt Avslag i % Saker i alt Samtykker i alt Avslag i alt Avslag i % Saker i alt 1985 9 863 1 469 13,0 % 11 332 1985 2 160 365 14,5 % 2 525 1986 9 143 1 418 13,4 % 10 561 1986 2 475 344 12,2 % 2 819 1987 9 732 1 231 11,2 % 10 963 1987 2 174 386 15,1 % 2 560 1988 13 276 370 2,7 % 13 646 1988 2 783 208 7,0 % 2 991 1989 14 303 1 730 10,8 % 16 033 1989 2 351 137 5,5 % 2 488 1990 12 230 1 313 9,7 % 13 543 1990 2 571 173 6,3 % 2 744 1991 7 416 901 10,8 % 8 317 1991 1 316 95 6,7 % 1 411 1992 6 150 877 12,5 % 7 027 1992 2 145 174 7,5 % 2 319 1993 5 932 374 5,9 % 6 306 1993 1 675 52 3,0 % 1 727 1994 6 989 655 8,6 % 7 644 1994 1 926 95 4,7 % 2 021 1995 6 554 785 10,7 % 7 339 1995 1 718 150 8,0 % 1 868 1996 7 423 930 11,1 % 8 353 1996 1 609 106 6,2 % 1 715 1997 5 478 748 12,0 % 6 226 1997 1 029 81 7,3 % 1 110 1998 4 520 706 13,5 % 5 226 1998 890 56 5,9 % 946 1999 4 292 526 10,9 % 4 818 1999 861 53 5,8 % 914 2000 4 428 532 10,7 % 4 960 2000 767 47 5,8 % 814 2001 4 336 578 11,8 % 4 914 2001 713 46 6,1 % 759 2002 4 295 513 10,7 % 4 808 2002 626 41 6,1 % 667 2003 4 246 403 8,7 % 4 649 2003 531 33 5,9 % 564 2005 6 037 684 500 7,6 % 6 537 2005 2 180 218 9,1 % 2 398 2006 5 079 507 536 9,5 % 5 615 2006 1 962 194 9,0 % 2 156 2007 4 924 508 574 10,4 % 5 498 2007 1 963 266 11,9 % 2 229 2008 4 718 544 543 10,3 % 5 261 2008 1 707 235 12,1 % 1 942 2009 4 360 528 469 9,7 % 4 829 2009 1 356 208 13,3 % 1 564 2010 3 960 456 353 8,2 % 4 313 2010 1 461 156 9,7 % 1 617 2011 4 081 491 397 8,9 % 4 478 2011 1 267 137 9,8 % 1 404 2012 3 773 516 375 9,0 % 4 148 2012 1 211 159 11,6 % 1 370 40 KOSTRA landbruk

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Godkjent nydyrka areal 2000-2012 Godkjent nydyrket areal avgjort av kommunene (daa) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sum perioden 2000-2012 Østfold 252 45 178 83 115 125 154 82 360 306 452 200 305 2 657 Akershus og Oslo 47 145 51 312 141 321 375 387 155 245 323 138 225 2 865 Hedmark 1 547 841 377 596 538 1 902 1 489 1 590 2 705 2 545 1 501 3 473 2 096 21 200 Oppland 492 359 416 360 491 595 1 034 1 857 1 295 1 301 855 1 170 1 813 12 038 Buskerud 735 252 115 137 130 211 465 135 149 222 301 231 461 3 544 Vestfold 185 84 62 117 75 123 51 296 114 106 43 100 93 1 449 Telemark 181 124 117 112 145 199 44 62 119 75 44 65 222 1 509 Aust-Agder 240 30 178 12 29 30 80 197 460 513 575 700 441 3 485 Vest-Agder 523 388 474 566 406 244 320 288 263 152 753 475 536 5 388 Rogaland 1 201 1 814 1 715 1 548 203 1 321 2 436 1 948 1 809 1 702 3 288 1 812 1 697 22 494 Hordaland 118 178 11 107 250 104 243 148 51 502 280 312 140 2 444 Sogn og Fjordane 346 266 99 21 344 248 189 155 251 514 690 487 505 4 115 Møre og Romsdal 286 427 556 492 382 1 357 353 825 1 009 1 069 2 093 928 665 10 442 Sør-Trøndelag 376 327 383 353 514 1 118 393 696 658 625 756 991 938 8 128 Nord-Trøndelag 653 521 816 1 153 1 438 1 021 1 108 2 024 2 238 2 662 3 207 2 219 1 627 20 687 Nordland 944 967 1 085 991 1 730 1 108 1 465 1 724 1 074 1 965 2 914 1 597 944 18 508 Troms 690 279 512 261 691 513 859 303 1 031 365 1 174 662 316 7 656 Finnmark 436 445 124 264 340 153 548 402 416 284 611 315 393 4 731 Sum 9 252 7 492 7 269 7 485 7 961 10 693 11 606 13 119 14 157 15 153 19 860 15 875 13 417 153 339 KOSTRA landbruk 41

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER NYDYRKING Nydyrking: Utfall av behandling av sakene Antall Antall tillatelser Antall Avslags- Tillatt nydyrket søknader uten vilkår med vilkår avslag prosent areal - daa 2000 495 230 253 12 2,4 % 9 252 2001 361 176 175 10 2,8 % 7 492 2002 334 164 164 6 1,8 % 7 269 2003 353 171 170 12 3,4 % 7 485 2004 7 961 2005 462 208 238 16 3,5 % 10 693 2006 485 178 303 4 0,8 % 11 606 2007 547 204 334 9 1,6 % 13 119 2008 603 236 355 13 2,2 % 14 157 2009 569 221 337 11 2,0 % 15 153 2010 689 311 366 12 1,7 % 19 860 2011 632 267 354 11 1,7 % 15 875 2012 653 305 342 6 0,9 % 13 417 Det foreligger ikke komplett statistikk for 2004 Nydyrking: Fordeling av vilkår, antall vilkår satt av hensyn til: Biologisk mangfold Kulturminner Landskapsbildet Friluftsliv Vilkår om redusert areal 2000 61 100 146 23-2001 39 68 101 11-2002 52 61 81 12-2003 44 54 108 14-2005 60 160 96 30 42 2006 130 148 159 50 57 2007 141 136 138 11 29 2008 153 157 141 30 39 2009 134 158 142 24 30 2010 126 194 119 9 50 2011 122 185 122 17 50 2012 129 190 129 15 44 Det foreligger ikke tall for hensyn for 2004. Nydyrking: Arealer med biologisk mangfoldverdier godkjent for nydyrking (daa): Godkjent nydyrka areal i alt Godkjent nydyrka areal registrert som A- område for biologisk mangfold Godkjent nydyrka areal registrert som B- område for biologisk mangfold Ikke godkjent nydyrka areal 2005 10 693 173 109 714 2006 11 606 20 534 902 2007 13 119-1 011 596 2008 14 157 105 325 1 045 2009 15 153 69 299 631 2010 19 860 158 2 345 1 218 2011 15 875 832 193 1 550 2012 13 417 105 419 870 42 KOSTRA landbruk

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Driveplikt jordl. 8 Antall saker Antall kommuner som har behandlet søknader om fritak fra driveplikt Søknader innvilget med varig fritak fra driveplikten Søknader innvilget med tidsbegrenset fritak fra driveplikten Søknader avslått Søknader i alt Antall vedtak om å gi pålegg om driveplikt etter jordloven 8 tredje ledd Herav pålegg om bortleie Herav pålegg om tiltak av hensyn til kulturlandskapet Herav pålegg om skogplanting 1.7.-31.12.2009 17 4 11 7 22 2 * * * 2010 78 54 186 37 277 16 * * * 2011 32 40 ** 29 69 26 24 1 0 2012 23 24 19 43 71 58 3 10 * Spørsmålene inn i skjema først for 2011 ** Spørsmålet ut av skjema fra 2011, jf nytt drivepliktsrundskriv KOSTRA landbruk 43

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Konsesjonssaker Ordinære konsesjonssaker Fra 01.07.2009 Innvilget Innvilget med vilkår På vilkår etter 11 Innvilget i alt Pers. boplikt Upers. boplikt Søknader i alt Uten vilkår Avslag 01.07.- 31.12. 2009 260 328 588 180 25 11 2 % 599 2010 645 759 1 404 395 53 43 3 % 1 447 2011 1 115 1 197 2 312 645 82 62 3 % 2 374 2012 1 177 1 243 2 420 680 106 63 0 2 483 Konsesjonssaker der konsesjonssøker er aksjeselskap Innvilget Avslag Saker i alt % avslag 2012 21 3 24 12,5 Saker etter ny 9, siste ledd Dette gjelder overdragelser der søker kunne overtatt konsesjonsfritt ved å bosette seg på eiendommen. Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd Innvilget Søknader innvilget med vilkår Pers. boplikt Upers. boplikt Tilflytting senere Uten vilkår På vilkår I alt Avslag 01.07.- 31.12. 2009 136 217 353 129 21 35 12 3,2 % 365 2010 270 533 803 218 59 174 42 5,0 % 845 2011 109 231 340 * 44 180 39 10,3 % 379 2012 75 253 328 42 205 24 6,8 % 352 * Rapporteringsalternativet fjernet fra 2011 Avslagsprosent Avslagsprosent Søknader i alt 44 KOSTRA landbruk

KOSTRA SKJEMA 32 - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER Konsesjonssaker 0-grense Antall saker Innvilget Totalt Avslags- Saker i Gammel forskrift Uten vilkår På vilkår innvilget Avslag prosent alt antall saker ** 2000 29 4 33 6 15 % 39 2001 95 40 135 14 9 % 149 2002 16 2 18 1 5 % 19 2003 18 9 27 1 4 % 28 2005 76 24 100 24 19 % 124 127 2006 * * 78 21 18 % 99 20 2007 95 21 18 % 116 30 2008 167 20 11 % 187 3 2009 234 21 8 % 255 0 2010 158 17 10 % 175 0 2011 169 28 14 % 197 0 2012 120 43 26 % 163 0 * er fjernet fra skjemaet etter 2006 ** Dette gjelder saker fra Krødsherad og Smøla, som har forskrift etter gammel lov, Smøla opphevet i 2008 0-grense, slektskapsunntaket satt ut av kraft Innvilget Avslag Saker i alt 2009...... 2010 22 1 23 2011 6 1 7 2012 14 2 16 Kommuner som har satt slektskapsunntaket ut av kraft ved forskrift.... 10 8 KOSTRA landbruk 45

Vedlegg II: KOSTRA skjema 32 46 KOSTRA landbruk

KOSTRA landbruk 47

48 KOSTRA landbruk

KOSTRA landbruk 49

50 KOSTRA landbruk

KOSTRA landbruk 51