Erfaringer planlegging i sjø Marit Aune Hitra kommune
Først litt om Hitra 4674 innbyggere 707 km2 landareal 690 km2 sjøareal Ca. 1.500 km strandlinje 3.200 øyer, holmer og skjær Ca. 7.000 vatn og tjern
Et område med sterk vekst
Vi blir stadig flere 4 700 4 600 Kvartalsvis befolkningsutvikling Hitra, 01. jan 2000-01. april 2016 4 633 4 500 4 400 4 300 4 200 4 100 4 000 4 038 4 016 3 900 3 800 3 700
Vi er multinasjonale 20,0 % 18,0 % 16,0 % 22,6 % Hitra 31.12.15: 70 nasjoner med 24,3% av befolkningen 15,2 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 11,8 % 10,3 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 5,4 % 4,7 % 3,7 % 3,5 % 3,0 % 2,6 % 2,4 % 2,3 % 2,1 % 2,0 % 1,8 % 2,0 % 1,4 % 1,3 % 1,2 % 1,0 % 0,9 % 0,9 % 0,0 %
Vår historie, vår kultur er preget av Feskarbonden og drømmen om storkastet
Utviklingen av Feskarbonden havbrukseventyret - Startet hos oss i juni 1970
Scenario 2050: Potensial for marin verdiskaping Kilde: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (via www.regjeringen.no)
Akvakulturlokalitetene i dag
Produksjon av laks i vår region Verdiskapingsbrosjyre 2004 89.000 tonn Konsekvensutredning Fv-714 2006 100.000 tonn Transportøkonomisk institutt 2007 117.000 tonn Produsert 2015 250.000 tonn Gjennomsnittlig økning pr. år i perioden: 15.000 tonn Med en laksepris på ca. kr. 57,- pr. kg utgjør dette en verdi på 14,2 mrd kr. (Kr. 14 250 000 000,-)!!
Målsettinger i samfunnsplanen Kommuneplanens samfunnsdel har tre hovedmål som sier: Hitra skal bli mer attraktiv som bosted Hitra skal bli mer attraktiv for bedrifter Hitra skal bli mer attraktiv for besøk
Hovedgrep i arealforvaltningen
Hitra industripark/ Hitra kysthavn Jøsnøya investeringer totalt på 2-2,5 mrd i første byggetrinn Det legges til rette for 800 arbeidsplasser Kommunen har allerede investert <320 mill i tilrettelegging av området
Logistikk Havbruksnæringen er Midt-Norges største og mest bærekraftige næring, men det er utfordringer i forbindelse med fremtidig vekst. En dobling, og på sikt en fem/seksdobling av dagens produksjon vil føre til at kapasiteten på veinettet sprenges og antall ulykker øker dramatisk. Før eller siden vil en slik utvikling medføre at lokalpolitikerne sier nei til nye lokaliteter. Noe som igjen vil føre til nedgang i arbeidsplasser og til sist tapte inntekter til storsamfunnet.
Årlig (2014) eksporteres ca. 400 000 tonn fisk fra Midt- Norge-regionen til markedene i Sentral-Europa (ca. 70%), Øst- Europa (ca. 20%) og Far East/USA (ca. 10%) på vei. Det er forventet at produksjonen i havbruksnæringen dobles til 800.000 tonn i 2020. I 2050 forventes produksjonen, iflg. næringen selv, å være fem ganger dagens volum. Er veiene forberedt på dette?
Logistikknutepunkt
Kommunene sitter midt inne i kryssende interesser, de mange avveininger, meninger og konflikter og skal legge til rette for både vekst og vern.
Skytefelt i sjø Kulturminner, tradisjon og historie Naturvern Miljøvern Fiskerinæringa Turisme og fritid det gode liv Kommunikasjoner, transport og farleder Landbruksnæringa Havbruk - Fiskeoppdrett Havbruk - Vindmøller
Utfordringer for planleggingen Savner felles digitalt kartsystem og innsynsverktøy for alle kommunene Manglende kartlegging i sjø både når det gjelder biologisk mangfold, næringenes påvirkning på sine omgivelser, strømningsforhold, bunnforhold osv. Kunne vi planlagt sone for sone i sjø i felleskap med andre kommuner og myndigheter i stedet? Sektormyndighetene sitter med sine felt og vi opplever liten grad av tverrfaglig handling.
Interkommunal kystsoneplan Kystkommunene gikk sammen om felles plan i sjø Bedre sammenhenger Felles kunnskapsgrunnlag
Aktiv forvaltning av marine ressurser Frøya og Hitra kommuner ønsker å utarbeide en kystsoneplan som skal sikre en fremtidsrettet bærekraftig forvaltning av sine sjøarealer. I dette arbeidet vil det være behov for kunnskapsinnhenting innen mange fagområder. I prosjektet "Aktiv forvaltning" vil Frøya og Hitra kommuner få utarbeidet et solid kunnskapsgrunnlag som vil kunne brukes direkte inn i arbeidet med kystsoneplanen. Noen eksempler er nevnt nedenfor: I tråd med prosjektet «Kartlegging av biologisk mangfold-nasjonalt program» vil man i prosjektet gi oversikt over et utvalg sentrale marine ressurser, habitater og økosystemer i kommunene. Gjennom at det lages en oversikt over fiskeridata og brukerdata vil kystfiskernes og fritidsfiskernes interesser bli dokumentert. Relevante data for akvakulturnæring samles inn (brukerdata og kartlegging av oppdrettsnæringens interesser). Akvakulturnæringen og kommunene vil kunne dra direkte nytte av det nevnte kartleggingsarbeidet både mtp naturtyper og brukerinteresser, ved at "problemområder" identifiseres på forhånd noe som gir muligheter for sikre en effektiv og optimal lokalisering av akvakulturanlegg Utarbeidelse av strømmodeller og marine grunnkart i utvalgte områder vil ha stor relevans for akvakultursnæringen (jfr mulighet for valg av områder med lite luspåslag, organisk belastning), for å sikre at nødvendige hensyn tas mht optimal lokalisering og utnyttelse av areal.
Samarbeidsmodellen i prosjektet Kommunene har ansvaret for arealplanleggingen og vil være sentrale i å sikre en god informasjonsflyt til lokalmiljøet. Aktivitetene i prosjektet vil gi data som er relevante for kystsoneplanarbeidet. Sør Trøndelag Fylkeskommune spiller en viktig rolle i planarbeidet på regionalt nivå og vil ha interesser i arbeidet både mht Frøya VGS og i næringsmessig sammenheng. Havforskningsinstituttets (HI) rolle er å utvikle forskningsdesignet og gjennomføre undersøkelser og forskningen. HI vil ha hovedansvar for prosjektet. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) deltar som samarbeidspartner med ansvar for batymetri og backscatterdata. Fiskeridirektoratets rolle i prosjektet er todelt. For det første gi innspill slik at forskningen er innrettet mot å dekke fiskeriforvaltningens kunnskapsbehov. For det andre skal Fiskeridirektoratet ivareta sin rolle som forvaltningsorgan i forbindelse med at det skal utarbeides forskrifter om opprettelse av referanseområdene for forskningen. Frøya VGS inviteres inn i prosjektet til å kunne bidra i planlegging og gjennom feltaktiviteter blant annet med elever. Videre vil det etableres et samarbeid mellom Frøya VGS og HI for å utarbeide et marinbiologisk forskningskurs. Fiskarlaget, akvakultursnæring og turistfiskenæring inviteres inn i samarbeidsprosjektet for å sikre nytteverdi for eksisterende og fremtidig næringsutvikling i kommunene.