Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen
Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir bekymring for framtidig produksjonsnivå > Et par påstander sakset fra Statens tilbud i jordbruksforhandlingene: > «For å optimalisere fremtidig skogproduksjon er det ønskelig at skogeierne ved foryngelse av eksisterende skogarealer velger høyere plantetetthet enn det som i dag er definert som minstekravet.» > «Dagens gjennomsnittlige plantetetthet vil bare kunne utnytte om lag 60 pst. av skogarealenes produksjonspotensial»
Effekter av ulik bestandstetthet: > Volumproduksjonen > Virkeskvalitet > Risiko vind & snøbrekk > Plantekostnad, driftskostnader > Totaløkonomi > Karbonbinding
Plantetetthet - utviklingstrekk: > Tidligere praksis innebar ikke sjelden planteavstander på under 1,5 m, dvs. over 400 planter/daa > Kombinert med hyppige tynninger > Avsetning på smådimensjoner og til god pris > Utover 50-60-70 tallet ble planteavstanden redusert > Endrede priser og arbeidskostnader gikk i favør lavere plantetetthet og få eller ingen tynninger > Forskning støttet opp under en utvikling mot lavere plantetettheter (& få eller ingen tynninger)
Standarder for utplantingstall: G8 G11 G14 G17 G20+ Hed/Opp 100 160 210 230 250 300 Planter/daa - 2005 og 2011 (Skogfond) 250 Planter/daa 200 150 100 50 2005 2011 0
Prognose for et fylke Akershus: Kubikkmeter 1200 000 1000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Langsiktig produksjonsnivå Akershus (AVVIRK2000) Dagens 12 % Diff. Optimalt
Total volumproduksjon i tynnede og utynnede bestand (Bestprog): > Figur: Data fra Eide m.fl. (1998) Kubikkmeter u.b. 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 G11 - totalproduksjon 800 1200 1600 2000 2400 Treantall per ha Ikke tynning 1 tynning > Moderat forskjell mhp volumproduksjon innen intervallet 1500-2500 stammer per ha Kubikkmeter u.b. 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 G23 - totalproduksjon 800 1200 1600 2000 2400 Treantall per ha Ikke tynning 1 tynning
Volumproduksjon og plantetetthet i gran: (Gizachew, Brunner & Øyen 2012) > Modeller som gir stående volum og grunnflate i utynnede bestand ved ulik bestandsalder og utgangstetthet > Datagrunnlag: ni norske avstandsforsøk ingen tynning > Dekker middels og høy bonitet i skogstrøkene 1,2 1 Relativt volum 0,8 0,6 0,4 0,2 G17 250/daa 160/daa 111/daa 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 Bestandsalder > Modellen gir ca. 10 % reduksjon mhp stående volum ved hogstmodenhetsalder - når en sammenligner 3 m planteavstand med 2 m (111 og 250 planter/daa)
Ekstrapolering av volum etter bestandsalder 60 + G26 G20 G14
Avgang og selvtynning gir en viss usikkerhet i modeller/prognoser: > Årlig avgang settes normalt til 0,4 % av treantallet > Tetthetsavhengig avgang forutsettes normalt ved S-% lik 10 S-% = GJENNOMSITTLIG AVSTAND DIVIDERT MED BESTANDSOVERHØYDEN > Selvtynningsgrensen kan også uttrykkes på annen måte, f.eks maksimal grunnflatediameter ved et gitt treantall
Det er en grense for hvor tett skogen kan bli Gizashew, Brunner & Øyen (2012) Middeldiameter (Dg, cm) 70 60 50 40 30 20 10 0 Selvtynningsgrense i gran (Øyen 2000) 0 600 1200 1800 2400 3000 3600 Trentall per ha Vestlandet Skogstrøka inkl N.Norge > Selvtynningsgrensen påvirkes av vekstforhold > Nedbør.(?)
Foreløpig oppsummering: > Modellberegninger antyder ca. 10 % reduksjon mhp stående volum ved hogstmodenhetsalder i utynnede bestand - når en sammenligner 3 m planteavstand med 2 m (111 og 250 planter/daa) > De relative tap er avhengig av hva man sammenligner. Setter man opp 200 stammer per dekar som initialtetthet ved H0=10 m gir en tetthet på 100 tre per dekar (men ujemnt fordelt) et relativt prod.nivå på ca. 75%, 1500 tre per ha gir ca. 90%.
Hva med virkeskvaliteten? > Veddensitet, styrke & fiberegenskaper > Kviststørrelse & oppkvisting > Diameter til de største trærne Foto: G. Søgaard Gizachew et al. 2012
Hva med risikoen for kalamiteter? > Avstandsforsøk Spikkestad & Hurdal: mer snøskader i de tetteste forband > Avstandsforsøk Molde: Mest skader i videste forband (3 x 3 m) etter nyttårsorkanen i 1992 Foto: S. Solberg
Et par tilknyttede spørsmål: > Har vi god nok oversikt over arealene som forsømmes mhp planting? > og foryngelsesinnsatsen totalt sett? Kilder til informasjon : > Resultatkontrollen > Skogfondsstatistikken > Landsskogtakseringen > (Lanbruksundersøkelsen)
Resultatkontrollen: > Ca 1000 foryngelsesfelt årlig > Skogeiere trekkes ut med sannsynlighet i forhold til avvirket kvantum på eiendommen > Tre år gamle felt > Gjennomføres av kommunene > Siden 1994
Landsskogtakseringen: > Ca. 10 000 flater i produktiv skog > Takseres med femårig omdrev > Registrerer bl.a: > Hogst > Foryngelse > Øvrig skogbehandling 9 km 3 km > Hogst er en «sjelden» hendelse ca 0,5 % av arealet berøres hvert år > Ikke nok flater som forynges årlig til å kunne si noe sikkert om variasjonen mellom enkeltår X X X
Skogfondstatistikken: > Planting finansiert over skogfond > Antall planter og antall dekar plantet basert på opplysninger fra skogeier Resultatkontrollen: (Planteår =avvirkningsår+1)
Årlig planteareal en sammenligning: Årlig planteareal i daa: (snitt 2001-2004) Skogfond Landsskogtakseringen Resultatkontrollen 141155 172810 196625
Hvor stor andel av hogstarealet plantes? Landsskogtakseringen: Areal med hovedhogst 1996-2000 - status per 9. takstomdrev (2005-2009) Resultatkontrollen: Areal avvirket 1996-2000 - status på kontrolltidspunktet 80 60 Arealandel, % 60 40 20 0 Ikke plantet Plantet Arealandel, % 50 40 30 20 10 0 Planting % Kombi % Naturlig % Såing % Ikke tilrettelagt % 1996 1997 1998 1999 2000 > Sammenligning gir ulik andel plantet areal > Hva med «ikke tilrettelagt» areal?
Resultatkontrollen utvikling over tid:
Plantede og ikke plantede arealer på middels og høy bonitet: > NB: Medianverdi!
Mulig utvikling på forsømte arealer? 1400 Volum G20-26, Kystfylkene (Landsskogtakseringen) 1200 1000 Granskog Vol/ha Lauvskog Vol/ha m 3 / ha 800 600 400 200 0 0 20 40 60 80 100 120 140 160 Bestandsalder > NB: Dette er ikke et innlegg i debatten om gran og andre «fremmede treslag»
Takk for oppmerksomheten Foto: Balsfjord,Troms Oskar Puschmann, Skog og landskap Takk til: Bernt-Håvard Øyen, Gunnhild Søgaard, Rune Eriksen