Innspill til prosess, samlet Antall innspill: 4 Innspill 1: Forslag til prosess utredning av modeller for praktikumsundervisningen ved Psykologisk Institutt (PSI) Klinisk fagavdeling utgjør fagmiljøet ved PSI som har ansvaret for praktikumsundervisningen på 11. og 12. semester av profesjonsstudiet i psykologi og representerer alle undervisningsklinikkene (hhv. IPT, DT, BFT, samt en planlagt ny psykosepraktikum) der studentene får sin opplæring i psykologisk behandling det siste året av profesjonsstudiet. Gjennom et felles møte for hele avdelingen den 21.11. 2017, har vi enstemmig vedtatt forslag til prosess med 10 punkter for hvordan vi ser for oss utredningen av modeller for praktikumsundervisningen. Tilstede var også klinikkleder for Klinikk for nevropsykologi (Nevro) som stiller seg bak dette forslaget sammen med klinisk fagavdeling. Vi sender herved dette forslaget til prosess inn til Instituttstyret som svar på anmodningen fra ledelsen (via siste nyhetsbrev fra Svein Harald Milde av 17.11.17): Undervisningsklinikkene: Har dere innspill til prosessen med å utrede ulike modeller for fremtidig drift av klinikken, kan dere sende inn disse på følgende nettskjema https://skjema.uio.no/90047): 1. Vi oppfatter Universitetsstyrevedtaket av 24.oktober 2017 (se pkt. 4) slik at arbeidet med å finne frem til fremtidig organisering og utforming av praktikum skal sikre faglig autonomi og at vi som klinisk fagmiljø som er det aktuelle fagmiljøet ved PSI som er faglig og pedagogisk ansvarlig for denne undervisningen sikres en særlig viktig rolle og stemme i utformingen av rammene for og innholdet av praktikumsundervisningen. Vi viser også til punkt 5 i Universitetsstyrevedtaket som eksplisitt sier at et endelig vedtak av modell skal gjøres i Universitetsstyret etter en prosess som sikrer involvering av studenter og ansattes medbestemmelse. 2. Vi ser en prosess i to trinn som den mest hensiktsmessige for å sikre effektivitet med de tidsmessige forhold en har til rådighet, og med tanke på hva som skal vedtas i Universitetssyret i mars 2018 1. 3. Vi tenker at trinn 1 skal bestå av en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som utnevnes av Instituttstyret den 4.12.17, bestående av tre personer, hvorav en er Margrethe Seeger Halvorsen, konstituert klinikkleder med overordnet ansvar for alle klinikkene, og leder av arbeidsgruppen for lukking av avvik. De to andre bør være én student fra profesjonsstudiet oppnevnt av Programutvalget for profesjon (PU), og én representant 1 Vi vet at SFF et «RITMO» skal lokaliseres ved PSI fra sommeren 2018, og arealer ved PSI må frigjøres i god tid før dette kan skje. Vi tolker også Universitetsstyrevedtaket dithen at Universitetsstyret skal vedta rammene for modell for praktikumsundervisning, ikke selve innholdet.
fra ledelsen ved PSI som ikke sitter i Instituttstyret 2, jfr. punkt 10 under, pluss Joakim Dyrnes som sekretær/koordinator. Formålet med denne arbeidsgruppen er å utrede rammene for praktikum. Det vil i praksis si hvorvidt de to voksenklinikkene, DT og IPT, skal forbli internklinikker eller skal legges inn under spesialisthelsetjenesten. Fagmiljøet mener det er mye arbeid som er gjort med henblikk på dette konkrete spørsmålet allerede som arbeidsgruppen kan anvende i sin utredning slik at dette ikke er en prosess som trenger å ta lang tid, men være klar til votering i januar. Å finne gode og hensiktsmessige rammer for de andre eksisterende klinikkene, Nevro og BFT, krever noe mer utredning, men prinsipielle forhold om rammer for disse kan skisseres av denne arbeidsgruppen. Gruppen som utreder Trinn 1 skal i sitt arbeid også ta ha i tankene en eventuell ny psykosepraktikum som skal utredes i Trinn 2 (se under). Klinisk fagavdeling tenker for øvrig at en mulig ny psykosepraktikum hører naturlig innunder spesialisthelsetjenesten 3. 4. Denne gruppen skal legge fram sitt arbeid til votering i Instituttstyret i januar. 5. Trinn 2 i en utredning av fremtidig praktikumsundervisning innebærer en ny arbeidsgruppe som bygger sitt arbeid på et vedtak i Instituttstyret i januar 2018 (om rammene for praktikumsundervisningen). Denne gruppen skal ta for seg innholdet og detaljering av praktikumsundervisningen for de ulike klinikkene, DT, IPT, Nevro, BFT og en mulig ny psykosepraktikum. En ønsker at alle klinikkene er representert med en fagansatt i arbeidsgruppen, med unntak av DT og IPT som kan representeres av én fagansatt. Klinisk fagavdeling har konkrete personer som ønsker å delta i en slik arbeidsgruppe. Nevroklinikken bør også representeres. (Her har klinikkleder stilt seg til disposisjon). I tillegg bør to studentrepresentanter med erfaring fra praktikum være med. Disse bør representere ulike klinikker og ha tillit blant studentene. 6. Denne arbeidsgruppen skal legge frem sitt arbeid til votering i Instituttstyret snarest mulig etter at endelig vedtak basert på arbeidet i arbeidsgruppe 1 (om rammene for praktikum) er fattet i Universitetsstyret i mars 2018. 7. Høringer basert på arbeidsgruppenes forslag forut for vedtak i Instituttstyret (og videre i de andre styrene) skal sikre at det kliniske fagmiljøet har en særlig medbestemmelse og at styret blir informert om hva fagmiljøet mener er hensiktsmessige rammer for (og senere innholdet i) praktikum for de ulike praktikumsordningene/klinikkene. 8. Det er avgjørende for å sikre en god gjennomføring av Universitetsstyrets vedtak at begge arbeidsgruppene har tillit blant studentene og i fagmiljøet for klinisk psykologi. 9. Ingen som også sitter i Instituttstyret kan sitte i arbeidsgruppene. 2 Dette betyr Tor Endestad. 3 Dette innebærer en såkalt «intern-ekstern modell» for organiseringen. Det vil bli et samarbeid hvor pasienter med psykose behandles innenfor spesialisthelsetjenesten, men hvor det er et nært samarbeid med PSI.
10. Hele klinisk fagavdeling og klinikkleder for Nevropsykologi stiller seg bak disse punktene. Utdyping av punkter etter spørsmål: 1. Dere skriver at en eventuell psykosepraktikum ikke skal utredes i trinn 1, men i trinn 2. Dere skriver også at "Klinisk Fagavd. tenker for øvrig at en mulig ny psykosepraktikum hører naturlig innunder spesialisthelsetjenesten." Betyr det at dere mener det vil være uaktuelt med psykosepraktikum som internklinikk? a. SVAR: Vi ser for oss en psykosepraktikum som en såkalt «intern-ekstern modell» (slik som BFT har pr i dag). Det vil jo bli et samarbeid hvor pasienter med psykose behandles innenfor spesialisthelsetjenesten (helseforetak, gjerne LDS), men hvor det er nært samarbeid med PSI som har en faglig autonomi i dette. Det er viktig med tanke på henvisning/rekruttering av pasienter, tverrfaglig samarbeid (med tanke særlig på medikasjon, mv), ansvarsforhold, og mulighet for tilbakeføring ved endt behandling av student. Vi har nå satt inn en fotnote der dette fremgår. 2. Dere skriver i punkt 7: "Høringer basert på arbeidsgruppenes forslag forut for vedtak i Instituttstyret (og videre i de andre styrene) skal sikre at det kliniske fagmiljøet har en særlig medbestemmelse og at styret blir informert om hva fagmiljøet mener om både rammer for og innhold i praktikum for de ulike praktikumsordningene/klinikkene." Alle skal bli hørt og jeg hadde sett for meg at alle høringssvar følger saken til de ulike styrene. Det jeg lurer på er, hva mener dere med "særlig medbestemmelse"? a. SVAR: Vi viser til følgende formuleringer i universitetsstyrets vedtak: - «Arbeidet for å finne frem til modeller for mulig fremtidig organisering som sikrer faglig autonomi i utformingen av studentpraksis, blir ført videre.» - «Fremtidig organisering av universitetsklinikkene er primært et ansvar for ordinære fag- og styringsorgan.» Disse to punktene om å sikre faglig autonomi og at fag- og styringsorgan har hovedansvaret for å utvikle den fremtidig organiseringen av klinikkene peker samlet mot en særlig involvering av de fagmiljøene som driver praktikumsundervisningen. Det er også derfor 'klinisk fagavdeling' er fremhevet i punkt 5. Det er jo styret som skal vedta forslag til hvilken modell som legges til grunn for klinikkorganiseringen. Det vi ønsker å understreke med denne formuleringen er at vi mener at forslag/argumenter som kommer fra en samlet klinisk faggruppe bør tillegges særlig vekt, jfr innledningen i notatet. Denne undervisningen er vårt ansvar, faglig og pedagogisk, og vi arbeider også med disse temaene i vår forskning. Vi ville hatt full forståelse for at utredninger vedrørende organisering av undervisningen til en annen fagavdeling ville måtte tillegge denne avdelingens argumenter særlig vekt. Vi tenker at det er relevant å anføre at det berørte fagmiljøet bør ha, om ikke "full faglig autonomi", så i det minste tyngde når det gjelder valg av modell. Med andre ord, det skal særlig tungtveiende grunner til for å fravike det et samlet fagmiljø mener. Som skrevet mener vi f eks at styrene (Instituttstyret, Fakultetsstyret og Universitetsstyret) bør få et eget skriv med informasjon om hva fagmiljøet mener om rammer for (og senere innholdet i) praktikum for de ulike
praktikumsordningene/klinikkene før de skal fatte sitt vedtak, slik at ikke fagmiljøet sidestilles eller i verste fall "druknes" i mengden av ansattes meninger om praktikumsundervisningen ved PSI. Det er dette som ligger i medbestemmelse, at de relevante parter blir tillagt vekt. Dette var nettopp Universitetsstyret opptatt av i sin diskusjon forut for vedtaket de gjorde 24.10.17, og det fremgår også av formuleringene i punktene deres (se over). 3. Jeg lurer også på hva konsekvensene av punkt 8 er. "Det er avgjørende for å sikre en god gjennomføring av Universitetsstyrets vedtak at begge arbeidsgruppene har tillit blant studentene og i fagmiljøet for klinisk psykologi." Jeg er veldig enig i at arbeidsgruppene må ha tillit blant studentene og i klinisk fagavdeling. Er det en grunn til at det ikke kan stå "tillit blant studentene og ansatte"? a. SVAR: Ja det er en grunn til det, se svaret over. Altså, dette har vært en konflikt mellom ledelse og nettopp det kliniske fagmiljøet som er ansvarlig for denne undervisningen og studentene som er mottakere av denne undervisningen. Vi er derfor veldig opptatt av at det som skjer i det videre er ryddig og at arbeidsgruppenes mandat og personsammensetning er tillitvekkende, slik at en kan ha tillit til utredningene. Vi mener selvsagt også at det er viktig at de har tillit blant alle ansatte, men vi velger her å vektlegge nettopp de parter som er mest berørt av denne prosessen og dens utfall. Derfor bør formuleringen stå slik. 4. Hva mener dere med at «rammer» skal utredes? Er dette noe annet enn «modeller»? a. SVAR: Med "rammer" (trinn 1) mener vi nettopp "modell for organisering av praktikumsundervisningen/klinikkene". Innspill 2: Det bør settes ned en arbeidsgruppe der klinikere er godt representert, sammen med for eksempel forskningsleder. En ikke for stor gruppe, som utarbeider forslag til løsning for klinikkene. Deretter bør forslaget/ -ene fremlegges for de ulike faggruppene for innspill. Det bør også legges til rette for at ulike syn presenteres, og hvor ulike syn relateres til en diskusjon om kvaliteter for hva vi ønsker med utdannelsen - hva skal en psykolog skal være. Det er viktig at fagansatte og studenter blir hørt i denne saken, men også at det veies tungt det de fagansatte innen klinisk faggruppe mener i denne saken. Andre faggrupper har også viktige innspill i denne saken, men erfaring, forskning og juridiske forhold innen klinisk virksomhet bør veies tungt i beslutningen i saken. På sikt bør det etableres en gruppe rundt systemansvarlig der de ulike underklinikkene representeres så vel som personer med juridisk, økonomisk og merkantil særkompetanse som kan sikre kontinuerlig kvalitet og fagutikling. Innspill 3: Prosessen bør inkludere administrasjonen, fagmiljøene og studentgruppene som vil bli berørt av de ulike løsningene for klinikkdrift. Dette kan innebære: - Forskere som mister kontorer. - Studentgrupper som må flytte på seg. - Administrative som må flytte på seg. For studentene på bachelor -og masterprogrammene vil et allmøte med muligheter for å stille spørsmål være en mulighet. PU kan kontaktes og bidra med å invitere studentene. Dette er selvfølgelig mest relevant hvis kollokvierom, lesesaler og oppholdsrom skal brukes til klinikkdrift i den modellen som skal foreslå intern klinikkdrift.
Innspill 4: Forslag til prosess utredning av modeller for internklinikkene ved PSI, UiO Bakgrunn: Universitetsstyrets vedtak 24.oktober 2017 pkt 4 og 5. 4. Arbeidet for å finne frem til modeller for mulig fremtidig organisering, som sikrer faglig autonomi i utformingen av studentpraksis, videreføres. 5. Fremtidig organisering av undervisningsklinikkene er primært et ansvar for ordinære fagog styringsorganer. Endelig vedtak av modell vil fattes av Universitetsstyret etter en prosess som sikrer involvering av studenter og ansattes medbestemmelse. Dette innebærer behandling i styrene ved Psykologisk institutt og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Programutvalget for profesjonsstudiet i psykologi spiller inn til Dyrnes og Instituttstyret: Trinn 1 Spørsmål om praktikum skal være organisert utenfor eller under spesialisthelsetjenesten 1. Instituttstyret oppnevner så raskt som mulig en arbeidsgruppe bestående av tre personer som skal utrede spørsmålet om hvorvidt internklinikkene (DT og IPT) skal forbli interne på Psykologisk Institutt eller inkluderes i spesialisthelsetjenesten. Denne gruppen skal legge fram sitt arbeid til votering i Instituttstyret i januar. Trinn 2 - Modell for organisering av praktikum. 2. Etter at beslutningen om intern/ekstern praktikum er tatt, oppnevner Instituttstyret en arbeidsgruppe på seks personer som får ansvar for å utrede modeller for mulig framtidig organisering av internklinikkene og praktikum som helhet. Krav til arbeidsgruppene i Trinn 1 og Trinn 2 3. Studentene i arbeidsgruppene velges av Programutvalget ved profesjonsstudiet i psykologi (PU profesjon). I begge grupper skal minst en tredel av gruppen være studenter med erfaring fra praktikum, og minst en tredel av gruppen være fagansatte fra avdeling for klinisk psykologi. Ingen som også sitter i Instituttstyret skal sitte i arbeidsgruppen. Studentene i arbeidsgruppen tar med seg innspill fra PU profesjon og studentmassen forøvrig, og rapporterer tilbake til disse. Det er avgjørende for å sikre en god gjennomføring av Universitetsstyrets vedtak, at hele arbeidsgruppen har tillit blant studentene og i fagmiljøet for klinisk psykologi (jfr pkt 5 i Universitetsstyrets vedtak: en prosess som sikrer involvering av studenter og ansattes medbestemmelse ). 4. Vi ber om en tydeliggjøring av Dyrnes rolle i arbeidsgruppa. Utdyping av punkter etter spørsmål: 1. Er det ønske fra studentene at det ikke utredes hvordan BFT og nevro skal organiseres i fremtiden? I punkt 1 dreier det seg om å avklare status for IPT og DT, som har vært hardt rammet av høstens prosess. Grunnen til at vi ønsker arbeidsgruppe 1 for DT og IPT er at høstens prosess allerede har
resultert i nødvendige utredninger for å avklare spørsmålet om ekstern/intern organisering av disse to klinikkene (inkludert juridiske rapporter, arbeidsgrupper, klinikerne og studentenes prosesser). Grunnen til at PU profesjon ikke har kommentert BFT og Nevro i Trinn 1 er at vi har vært usikre om det er ønskelig for disse klinikkene å foreta en slik vurdering så tidlig i prosessen. Studentene ønsker ikke at BFT og nevro IKKE utredes, men IPT og DT er førsteprioritet akkurat nå. Hvis mulig skal også BFT og nevro utredes. 2. Har dere tenkt på noen kriterier som skal ligge til grunn for hvorvidt vi skal ha et internt eller eksternt praktikum? For studentene er et viktig kriterium at organiseringen optimaliserer det pedagogiske potensiale i praktikum. Innlemming i SHT vil i studentenes syn ikke kunne gi best mulig læring, og derfor vil en organisering under SHT være uaktuelt. 3. Har dere innspill til hvor lang tid arbeidsgruppen skal bruke på trinn 2? Gruppen skal arbeide så raskt som mulig, og senest være ferdig med arbeidet slik at det kan behandles i universitetsstyret i mars. Vi ser for oss at trinn to burde kunne gjennomføres på to uker. 4. Er ønsket deres at vedtaket fra trinn 1 sendes videre til fakultetsstyret og universitetsstyret, eller er det trinn 2 som skal sendes videre? Vi ønsker at Instituttstyrets endelige beslutning (med vedtak fra både Trinn 1 og Trinn 2) skal sendes videre til både fakultetsstyret og universitetsstyret. 5. Skal styret bestemme hvilke ansatte som skal sitte i arbeidsgruppen? Hver avdeling som skal sitte i arbeidsgruppen skal velge sine egne representanter. Det er avgjørende at disse har tillit blant fagansatte og studenter (representert ved PU). 6. Har dere tanker om hvordan involvering underveis skal være? Vi har et internt vedtak om hvordan studentrepresentantene i arbeidsgruppene skal sikre studentenes involvering underveis. Vi ønsker at Joakim har regelmessige møter med PU, allmøter med studentene og nettskjema. Disse stegene skal gjentas så ofte som nødvendig. 7. Har dere ønsker/innspill vedrørende Dyrnes sin rolle i arbeidsgruppen? Vi ber om en tydeliggjøring av Dyrnes rolle i arbeidsgruppa. Vi ønsker at Dyrnes skal være en nøytral part. Det er naturlig at han en sekretærfunksjon i arbeidsgruppene, og holder studenter og ansatte informert og oppdatert om prosessen. Innspill 5: Innspill på vegne av en gruppe på 11. og 12. semester: Vi ser på det som essensielt at innflytelsen til det kliniske fagmiljøet ikke utvannes, ved inkludering av andre fagmiljøer på instituttet eller administrativt ansatte. Denne saken omhandler klinisk-faglige spørsmål, og det regnes derfor ikke som relevant å inkludere aktører som ikke tilhører eller tar del i (studentene) det kliniske fagmiljøet. Dette ses på som en del av universitetsstyrevalget vedtak om å sikre faglig autonomi. Dessuten er vi bekymret for om en inkludering av andre fagmiljøer kan brukes strategisk for å øke innflytelsen til de som ønsker å flytte praktikum til spesialisthelsetjenesten. Innspill 6: Jeg slutter meg til forslaget fra klinisk faggruppe
Innspill 7: Jeg er kjent med dokumentet "Forslag til prosess utredning av modeller for praktikumsundervisningen" utarbeidet av klinisk fagavdeling, og støtter dette. Erik Carlquist, MAKS-avd. Innspill 8: Jeg har lest gjennom "Forslag til prosess..." fra Klinisk fagavdeling, og synes det virker rimelig både med den to-trinnsmodellen de foreslår og at de fagmiljøene som blir mest berørt, er godt representert i de gruppene som skal utvikle beslutningsgrunnlaget. De kjenner feltet og blir mest berørt. Det er dessuten viktig med en åpen prosess, slik at også vi andre kan holde oss orientert i det som skjer. Virksomheten i klinikkene er et vesentlig element i vårt største studieprogram, og dermed av betydning og interesse langt ut over klinisk fagavdeling. Innspill 9: Hei, jeg er i MAKS-avdelingen og støtter forslåget til den Kliniske fagavdelingen om prosessen! Innspill 10: Jeg havde skrevet tidligere for at sige at jeg gerne vil støtte den kliniske faggruppes forslag til process omkring klinikorganiseringen: Jeg mener helt overordnet at det er vigtigt at de videnskabelige faggrupper har ansvar for undervisningen indenfor deres fagfelt og at den kliniske praksis må anses som en afgørende del af den kliniske undervisning. Venlig hilsen Lotte Thomsen, (MAKS) Innspill 11: Hei, Siri har sendt meg forslag til videre prosess for utredning av fremtidig klinikkorganisering fra Fagavdeling for klinisk psykologi. Jeg synes det er et ryddig og konstruktivt forslag som jeg gjerne støtter. Hilsen Olav Vassend Innspill 12: Vil bare si at jeg har lest gjennom forslaget til den kliniske fagavdelingen om fremgangsmåten for beslutningene om internklinikkene og synes at den høres fornuftig ut. Ville også sette stor pris på at vår fagavdeling blir spurt om undervisning i sosialpsykologi. Det er derfor at jeg støtter kolleger i andre avdelinger som vil det samme på sitt område. Med vennlig hilsen, Beate Seibt