Virksomhetsplan Kiæråsen avlastningssenter 2012-2015



Like dokumenter
Saksnr.: 2011/20408 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: /2011 Dato: Gradering: Klassering: 146 VIRKSOMHETSPLAN FOR

Årsplan Habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

STRATEGISK PLAN FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

Harstad kommune Dok.id.: V Side: Målekart. 1.1 Felles målekart for alle enheter

Helse i alt vi gjør!

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Årsplan Psykisk helse og habilitering

Sykepleie på barns premisser i kommunehelsetjenesten

RESULTATENHET HELSE OG OMSORG I NES KOMMUNE.

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret

Handlingsprogram

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

AVLASTNINGSHJEMMET IKS VIRKSOMHETSPLAN KJERNEVIRKSOMHET / FORMÅL

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Høringsutkast til planprogram

Koordinerende tjeneste. - helse og omsorg

Årsplan Psykisk helse og habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

SAKSPROTOKOLL - ETABLERING AV NY BARNEBOLIG

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kommunedelplan for helse- og omsorgsetaten

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Organisering av kommunalog stabsområder

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Sosionomenes arbeid påsse

Habilitering og rehabilitering

Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

9.0 Hel døgns omsorgsbolig (HDO) og omsorgsbolig. 9.1 Beskrivelse av tjenestene/botilbudet

Tjenestetildeling og samordning

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

Plan for tjenester til personer med utviklingshemming KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

Kommunale rettigheter og tjenester

Bestillerenheten i Ringerike kommune

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Saksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende mål og innhold for dagtilbudstjenesten:

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Plattform for livslange tjenester

Forventninger. Det skal etableres tverrfaglige lavterskeltilbud innen helse- og omsorgstjenestene, psykiske helse- og rustjenestene.

Innledning ved Utviklingsenheten. Lean kontinuerlig forbedring som virksomhetsstrategi i Vestre Toten kommune

Noen premisser for planlegging og drift

Boligsosial konferanse Akershus

Deanu gielda-tana kommune

Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Årsplan Helse og omsorg felles. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage,

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd

1 S Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering

Halden kommune. Agenda Kaupang AS

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Arkiv: 031 Saksbehandler: Ingunn Torbergsen HABILITERINGSTJENESTEN ORGANISASJONSENDRING

OVERORDNET STYRINGSKORT PS 60/13 - vedtatt i kommunestyret

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Er bolig et kommunalt ansvar?

Virksomhetsplan Smedbakken sykehjem, 2012 SMEDBAKKEN SYKEHJEM

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Virksomhetsplan 2015

ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE

Husbankens boligsosiale virkemidler

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Barn med funksjonsnedsettelse

Kommunalt kompetanse og innovasjonstilskudd. Dagsmøte Ester Hassel Fylkesmannen i Aust-Agder

Utfordringer med sammensatte tjenester og koordinering

Planprogram. Oppvekstplan

Helhetlig tjenestetilbud

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt

Saksframlegg. Saksb: Audun Amdahl Arkiv: H00 &56 16/896-2 Dato:

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Rapport Arbeidsgruppe 3 Mennesker med nedsatt funksjonsevne (Endre navn?)

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

Demensplan Måsøy Kommune

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Samlet saksfremstilling

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Transkript:

Virksomhetsplan Kiæråsen avlastningssenter 2012-2015 1

VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015 FOR Virksomhet Kiæråsen Avlastningssenter Kjerneoppgaver Virksomhet Kiæråsen avlastningssenter ble etablert etter en omorganisering fra 01.10.11. Frem til 30.09.11 het denne virksomheten, Virksomhet ODA. Kiæråsen avlastningssenter gir tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Vi har følgende kjerneoppgaver, alle er hjemlet i lov om sosiale tjenester 4.2: a) Et helhetlig og koordinerende tjenestetilbud til brukere med nedsatt funksjonsevne b) Et avlastningstilbud for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid c) Vedtak om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid for barn under 18 år d) Et tilbud om heldøgns omsorgstjenester til barn under 18 år e) Brukerstyrt personlig assistanse til barn under 18 år Avlastning: Virksomheten har gitt tilbud om avlastning gjennom 2 kommunale institusjoner, Leie og Begby. Målet var å avvikle disse fra 01.10.11, som en følge av omorganisering og åpning av nytt avlastningssenter ved Kiæråsen avlastningssenter. Dette ble ikke gjennomført grunnet manglende levering av møbler og utstyr. Åpning av avlastningsenteret ble utsatt til januar 2012. Avlastning ved Leie og Begby ble frem til årsskiftet gjennomført som før. Behov for avlastning dekkes også gjennom bruk av private avlastere og private institusjoner som Fredrikstad Kommune har inngått rammeavtaler med. Avlastning gis ikke til personer som bor i egen bolig. Omsorgslønn: Omsorgslønn til barn under 18 år, saksbehandles etter søknad fra foreldre som har særlig tyngende omsorgsoppgaver for sine funksjonshemmede barn. Virksomheten følger Fredrikstad kommunes kriterier for tildeling av omsorgslønn ved saksbehandling av søknadene. Når barna blir 18 år overføres sakene til boveiledningstjenesten i rett distrikt. Barnebolig: Vedtak om heldøgns omsorgstjenester i barnebolig gis når barn under 18 år har svært alvorlige funksjonsnedsettelser eller av andre årsaker har et omfattende omsorgs- eller oppfølgingsbehov utenfor foreldrehjemmet. Kiæråsen avlastningssenter gir pr.01.01.12 denne type tjenester til 1 barn i kommunal regi. Brukerstyrt personlig assistanse - BPA Vedtak om dette gis til 4 barn under 18 år, alle har driftsavtale med ULOBA. Organisering Virksomhet Kiæråsen avlastningssenter består av Kiæråsen avlastningssenter som er organisert på 3 team med ledende miljøterapeut og fagkonsulent på hvert av de 3 teamene. Stabsfunksjonen består av 2 årsverk merkantilt personale og 2 årsverk sosialkonsulent med arbeidsoppgaver i forhold til saksbehandling, koordinering av tjenester og oppfølging av enkeltsaker. Virksomheten er en av 5 virksomheter i seksjon for omsorg og sosiale tjenester som er direkte underlagt kommunalsjefen. 2

Avlastning: Kiæråsen avlastningssenter: Kiæråsen avlastningssenter åpner for innflytting i januar 2012. Her vil det være plass til 18 brukere på døgnavlastning. Totalt pr.01.01.12, vil 62 brukerne få sitt avlastningsstilbud. I tillegg vil brukere som det tidligere ble gitt et tilbud til, enten ved privat avlastning eller kjøp av avlastningstjenester fra privat tilbydere av avlastningstjenester, få tilbud om avlastning. Fra 01.01.12. får 3 elever som går på videregående skole og som har behov for avlastning etter skoletid for at pårørende skal kunne opprettholde sine arbeidsforhold utenfor hjemmet, sitt tilbud på Kiæråsen avlastningssenter. Barnebolig: Barnebolig Begbyvn 23: Drift av barnebolig for 1 brukere i Begbyveien. Denne barneboligen driver i uhensiktsmessige lokaler, og arbeidet med å finne andre egnede lokaler til denne avdelingen er påbegynt. Viktige samarbeidspartnere internt i kommunen er: - Boveiledingstjenesten deltakelse i saksbehandlingsforum, boligtildelingsteam, og ved overføring av saker - Virksomhet for rus, psykiatri, bolig og flyktningetjenester samarbeid rundt enkeltbrukere - Barnevernstjeneste, PPT, JONAS, skole og barnehage samarbeid rundt enkeltbarn og i ansvarsgrupper - Primærhelsetjenesten - Åpen omsorg, hjemmesykepleien - Forebyggende / kurative helsetjenester samarbeid med koordinator for IP - Teknisk drift - vedlikehold av bygg og rengjøring. Kiæråsen avlastningssenter samarbeider med følgende eksterne partnere: - Pårørende - Hjelpeverger - Habiliteringstjenesten - BUPP - Videregående skoler - Private avlastningsinstitusjoner - Private avlastere - ULOBA Organisatoriske endringer i 2011: - Virksomhet ODA ble avviklet i 2011. Planlagte endringer 2012-2015: - Omorganisering av omsorgstjenestens virksomheter og ledelse Plandokumenter 2012-2015 - Boligsosial strategi og investeringsplan 2012-2015. Endrede styringssignaler/rammebetingelser - Prop. 91 L Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer inkludert forskrifter. - Prop. 90 L Lov om folkehelsearbeid med forskrift. - Ny lov om sosiale tjenester i NAV. - BOSO Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2015, Husbanken. - Innovasjon i omsorg NOU 2011:11. - Rom for alle NOU 2011:15. Virksomheten drives i tråd med budsjett og handlingsplan for 2012 2015 for Fredrikstad kommune. Lov om sosiale tjenester m.v. Implementere Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i virksomheten Rutiner og systemer for tverrfaglig samarbeid Kvalitetsforskriften Forskrift om legemiddelhåndtering Internkontrollforskriften Fredrikstad kommunes rutiner og systemer 3

Prioriterte områder Seksjonens overordnede og langsiktige mål er å innrette tjenestetilbudet slik at folk får nødvendig bistand til egeninnsats, med formål å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i Fredrikstadsamfunnet. Seksjonen har følgende prioriterte satsingsområder: - Bedre folkehelse for alle mindre ulikhet i helse. - Samhandlingsreformen, herunder etablering av helsehus. - Økonomisk balanse gode tjenester til riktig pris. Kvalitetsutvikling av tjenester, HMS-arbeid og drift Kiæråsen avlastningssenter Tverrfaglig samarbeid Dagens virkelighet/utviklingstrekk Seksjonens økonomiske ramme er stram, og bemanningssituasjonen utfordrende. Samtidig øker behovsomfang, antall brukergrupper, ansvarsområder og tjenestetyper som følge av nye lover, forsterkede brukerrettigheter og samhandlingsreformens føringer. Kommuneplanens samfunnsdel beskriver dagens virkelighet slik: - Store levekårsutfordringer og økende ulikhet i helse. - Økende andel i befolkningen med livsstilsykdommer. - Befolkningssammensetningen er skjev. - Befolkningsvekst, spesielt blant innvandrergrupper, gir integreringsutfordringer. - Lavt utdanningsnivå. *Tabellen viser liknende tall også for 2009 for en sammenligning. Tjenesteområde Variabler Antall pr. 31.12.09 Antall pr. 31.12.10 Antall pr 31.12.11 BPA Antall brukere 3 4 4 Omsorgslønn Antall brukere 157 171 146 Privat avlastning Kjøp av private institusjonsplasser Antall brukere under 18 år Antall brukere over 18 år Antall brukere Antall brukere under 18 år Antall brukere over 18 år 105 16 121 28 11 116 19 135 29 8 108 16 124 11 9 Barnebolig Antall brukere 4 4 1 Avlastning brukere i egen Antall brukere under 18 år 29 36 41 institusjon Antall brukere over 18 år 8 9 11 Omsorgslønn Vi ser en tendens til at saker som blir anket til fylkesmannen innebærer en økning i utmålingen. Det er stadig flere foreldre som blir oppmerksom på denne tjenesten. Det er også en økning i søkermassen i forhold til antall brukere som har en ADHD-diagnose. Det er også foretrukket fra statlig hold at omsorgslønn er et godt virkemiddel for at foreldre skal kunne ha omsorgen for sine funksjonshemmede barn lenger. Barnebolig Det er pr. 1.1.12 1 barn under 18 år som har vedtak om heldøgns omsorgstjenester i barnebolig i Fredrikstad kommune. Det er tegn som tyder på at behovet for heldøgns omsorgstjenester for barn under 18 år er aktuelt også i årene framover. Foreldre blir utslitte 4

etter mange år med omfattende pleie- og omsorgsoppgaver for sterkt funksjonshemmede barn. Brukerstyrt Personlig Assistanse - BPA Det er 4 barn under 18 år som har vedtak på brukerstyrt personlig assistanse, alle har tjenester fra ULOBA. Individuell Plan Saksbehandlere / ansatte i Virksomhet Kiæråsen har koordinatoransvar for ca 20 individuelle planer. Fortrinn Virksomhet Kiæråsen Avlastningssenter (KA) har ansvar for kun lovpålagte tjenester. I løpet av 1 kvartal 2012 vil det etableres samarbeidsfora med de 5 private aktørene som har anbudsavtale med Fredrikstad kommune på avlastningstjenester og heldøgns omsorgstjenester for barn under 18 år. Dette vil ytterligere sikre tjenester som er av god kvalitet, gi kontroll over og sikre riktige priser på de tjenester vi kjøper. Brukerstyrt personlig assistanse BPA under 18 år Det er for tiden ikke noen stor pågang på denne tjenesten. Utfordringer Tjenestene vi gir preges av et økende antall brukere, og brukere som får behov for mer omfattende og sammensatte tjenester med økende alder. Nye brukere kommer til, og innbyggerne er mer bevisste på sine rettigheter. Ressursmessig er det ikke mulig å imøtekomme alle behov fullt ut, og behovet for de ulike tjenestene vil påvirke hverandre. Vi ser for eksempel at dersom det ikke er mulig å imøtekomme det økte behovet for avlastning for eldre hjemmeboende barn, vil det øke presset på behovet for barneboliger til barn under 18 år. Brukergruppen har de senere år endret seg fra å omfatte utviklingshemmede og multifunksjonshemmede, til også å omfatte psykiatriske diagnoser og gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. 25 % av brukergruppen er særlig ressurskrevende brukere. Fra 01.01.12 trår nytt lovverk i kraft. Utfordringen her blir å implementere dette inn i eksisterende saksbehandlingsrutiner og saksbehandlingsverktøy. Avlastning Avlastningstjenestene er utsatt for press i form av at brukerne blir eldre og får et større omsorgsbehov. Når barna nærmer seg eller er over 18 år, er foreldrene ofte så slitne at de ønsker mye avlastning, eller at de ikke lenger greier å ha barna hjemme. Alternativet er at de får tildelt omsorgsbolig hvis de har søkt om det. Det betyr at det er stort behov for nok og gode tjenester til voksne med nedsatt funksjonsevne i form av boliger eller andre tjenester, slik at våre brukere kan overføres til andre virksomheter. Kiæråsen avlastningssenter har gitt brukere som tidligere benyttet avlastning ved private avlastningssinstitusjoner et tilbud på kommunalt avlastningssenter der dette er hensiktsmessig. Tendensen er at det blir flere brukere som ikke kan nyttiggjøre seg privat avlastning som et tilbud, og dette krever at vi har et differensiert avlastningstilbud i form av institusjonsavlastning eller andre avlastningsformer til slike brukere i tiden fremover. Utviklingen viser fortsatt en endring ved at avlastning som blir gitt som privat avlastning, endres til avlastning gitt i institusjon. Det er flere grunner til dette. Barna med blir eldre og mer krevende og omsorgstrengende for å være i privat avlastning. Det er i tillegg vanskelig å få tak i private avlastere på grunn av et trangt arbeidsmarked og lav avlønning for jobben. Det vil også være billigere å gi avlastning i kommunal regi enn å kjøpe plasser av private. Arbeidet med å kvalitetssikre ordningen med privat avlastning vil fortsette i 2012. Omsorgslønn Tendensen er at pågangen av nye søknader om omsorgslønn er stigende ettersom kjennskapen til denne type tjeneste øker. Dette krever at vi har saksbehandlingsrutiner og godt kjennskap til lovverk. 5

Økning i søkermassen i forhold til antall brukere som har en ADHD-diagnose, fortsetter. Det er fra statlig hold anbefalt omsorgslønn som en god ordning for at foreldre skal kunne ha omsorgen for sine funksjonshemmede barn lengst mulig. Barnebolig Behovet for barneboliger vil etter all sannsynlighet være til stede også de neste årene. Mange foreldre som har hatt store tunge omsorgsoppgaver gjennom mange år, vil kunne komme til å søke denne tjenesten. Det er også en utfordring å kunne tilby brukerne ledige boliger innenfor boveiledningstjenesten når de fyller 18 år. Sammenligninger/nøkkeltall Målekart Fokusområde Brukere/ kvalitet Kritisk suksessfaktor Tilpassede tjenester til brukers behov Indikator Antall brukere BPA Antall brukere omsorgslønn Privat avlastning - Antall brukere under 18 år - Antall brukere over 18 år Kjøp av private institusjonsplasser - Antall brukere under 18 år - Antall brukere over 18 år Antall brukere barnebolig Avlastning brukere i egen institusjon - Antall brukere under 18 år - Antall brukere over 18 år Status siste måling 4 171 116 19 29 8 3 36 9 Mål 2011 2012 4 180 120 20 25 3 3 40 9 4 146 108 16 10 10 1 41 11 Skala Antall Riktig legemiddelhåndtering Godt arbeidsmiljø Antall avvik på utdeling av legemidler uten delegert myndighet Medarbeidertilfredshet Deltakelse i OLI (andel) 375 4,10 75 4,10 75 4,10 75 Økt tilstedeværelse Nærvær i % (2010) Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 91,00 4,50 91,00 4,50 90 4,50 Medarbeidere Læring og utvikling Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,25 4,25 4,25 Medarbeiderens opplevelse av å få ros og anerkjennelse for godt utført arbeid. 4,00 4,00 4,00 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem 4,70 4,70 4,70 God økonomistyring Avvik budsjett i % 0,00 0,00 0,00 % Økonomi Effektiv ressursbruk Netto utbetalt privat avlastning Netto utbetalt kjøp av tjenester Netto utbetalt - omsorgslønn 4800 14000 13000 5704 12497 14422 Kr Kr Kr 6

Mål og tiltak i planperioden Kommuneplandel for omsorg og sosiale tjenester 2011-2023 beskriver seksjonenes satsingsområder for perioden. Planen bygger på samme mal som kommuneplanens samfunnsdel. Utviklingen styres gjennom en bevisst prioritering av Kunnskap, Kultur og Klima som viktige drivere i samfunnsutviklingen. Kunnskap Samhandlingsreformen er hovedvirkemidlet for å øke samhandling med relevante etater/fagmiljøer herunder delprosjekt Helsehus. Høyskolen utdanner studenter med god og moderne kompetanse tilpasset kommunens arbeidsoppgaver. - Informasjons og veiledningsbrosjyrer. Kurs, gruppebaserte tiltak. - Øke rekrutteringen av sosial-, helse- og omsorgspersonell, styrke kompetanse på samhandling og iverksetting av veiledningstiltak. - Kompetanseoppbygging av avlastningsstjenester. - Styrke arbeidet i koordinerende enhet fra 2012. - Styrke habilitering/rehabilitering. - Kapasitet og kompetanse styrkes fra 2012. - Samarbeider med høyskolemiljøet for tilrettelegging av studentpraksis og utviklingsprosjekter, deltar i samarbeidsforum og underviser studenter. Kiæråsen avlastningssenter er et interessant sted å arbeide Kurs og opplæring gis kontinuerlig og gode interne opplæringsrutiner etableres. Kiæråsen avlastningssenter etableres som kompetansesenter Gjøre Kiæråsen avlastningssenter til et attraktivt sted å ha praksis ved å være innovative og inneha kompetanse på avlastning for mennesker med spesielle behov. Kvalitetsutvikling foregår på alle nivåer. - Nytt felles kvalitetssystem for kommunen implementeres. - Kontinuerlig opplæring. Fokus på nye og utfordrende oppgaver. - Innføring av risiko- og sårbarhetsanalyse i virksomhetene. - Reviderte tverrfaglige rutiner implementeres. Virksomheten benytter nytt Kvalitetssystem. Opplæring i nytt kvalitetssystem gis til ansatte. Virksomheten gjennomfører risiko og sårbarhetsanalyser. Vi er gode på å identifisere status og mulighetsrom for dagens IKTløsninger, elektronisk kommunikasjon og samhandling innen helse, sosial og omsorg. - Bruk av individuell plan. Bruk av IP som verktøy for koordinering av tjenester videreføres. Plassadministrasjon av avlastningstjenester aktualiseres og muligheter for bruk av dette i vår virksomhet, utredes videre. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.1.M-1, 3.1.M-3, 3.4.M-4, 3.3.M-5 og Rusmiddelpolitisk handlingsplan. 7

Kultur Brukere har økt innflytelse på den strukturelle planleggingen av kommunale tiltak. - Brukerorganisasjoner deltar i besluttende tiltaksorgan. Virksomheten er åpen for forslag og ønsker fra brukere og deres pårørende når det gjelder innhold og gjennomføring av tjenesten Private avlastere kurses og gis oppmerksomhet ved gjennomføring av 2 Trivsel, aktivisering og kulturelle tilbud vektlegges i omsorgstjenesten. Note: Mål og aktiviteter/tiltak overfor refererer seg til kommuneplanmål 3.4. M-5. samlinger pr år. Aktiviteter i forbindelse med avlastningsopphold gjennomføres der det er mulig og forsvarlig. Klima Sikre gode kommunale bomiljøer/nærmiljø Godt vedlikehold av avlastningssenterets bygningsmasse Kildesortering av avfall - Virksomheten vedlikeholder/ tar vare på avlastningssenteret og uteområdet til det beste for eieren og brukerne av avlastningssenteret. - Samarbeide med teknisk drift Note: Mål og aktiviteter/tiltak overfor refererer seg til kommuneplanmål 3.5. M-17 Andre faglige mål Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Brukere opplever en hverdag med livskvalitet, tilstrekkelig bistand, egenmestring og trygghet. - Omsorgstrengende brukere med kronisk funksjonstap er aktive brukere av ny teknologi. - Helse og velferdsteknologi tilpasses individuelt og skal tilrettelegges slik at den enkelte oppnår best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i samfunnet. Virksomheten har egen oppdatert hjemmeside under Fredrikstad kommune. Utviklingshemmede/- funksjonshemmede får et individuelt og helhetlig tjenestetilbud. - Sikre sømløse overganger mellom ulike tjenestetilbud i en tiltakskjede. Samarbeider med ASSS-kommunene på sammenligning av tjenestetilbud og kostnader på tjenestene til personer med utviklingshemning. - Oppfølging av konsulentrapport - brukere under 67 år. Arbeide videre med kategorisering av tjenestetilbudet og likhet i standard. Note: Mål og aktiviteter/tiltak referer seg til Kommuneplanmål 3.1.M-1, 3.4.M-7, 3.4.M-8, 3.3.M-6, 3.4.M9 Delta på samarbeid og ansvarsgruppemøter. Følge opp rutiner for overganger mellom bhg, skole/vg skole. - 8

Andre mål for seksjonen Arbeidsgiverpolitikk Ha en lønns- og rekrutteringspolitikk som gjør kommunen i stand til å rekruttere og beholde nødvendig og godt kvalifisert arbeidskraft. Følge opp opplærings- og bemanningsplan. - Alle virksomheter skal utarbeide en plan for opplæring og bemanning. - Virksomhetene skal kartlegge behov for kompetanse som ikke kan dekkes av sentrale midler eller virksomhetens egne opplæringsmidler - Omstille / nedbemanne på en forsvarlig måte. Gå gjennom kriterier for avlønning av private avlastere for mulig å øke satsene for godtgjøring. Ansatte skal ha tilfredsstillende og utviklende arbeidsoppgaver og inneha tilstrekkelig kompetanse til å utføre dem. Medarbeidere er motivert for å utføre arbeidet i samsvar med kommunens mål. - Gjennomføre nødvendige opplæringstiltak på alle nivåer i organisasjonen. - Alle medarbeidere skal ha tilbud om mål- og utviklingssamtale minimum en gang hvert år. - Utarbeide opplæringstiltak for lederutvikling på virksomhetsleder- og avdelingsledernivå. - Bevisstgjøre medarbeidere om kommunens grunnlag: Visjon, verdier og mål. Gjennomføre Mål og utviklingssamtaler med alle medarbeidere Delta i LUP- Lederurviklingsprogram for Fredrikstad kommune Informere medarbeidere om kommunens grunnlag: Visjon, verdier og mål. Informasjon og brukermedvirkning Fredrikstad kommune skal bli best på service i Norge. - Utvikle serviceholdninger og atferd ved å utvikle serviceplakater og følge kommunens serviceprinsipper. - Skape tydelige forventninger hos innbyggerne gjennom gode tjenestebeskrivelser. - Øke kommunens tilgjengelighet og dialog med innbyggerne gjennom bruk - Innbyggere og brukere skal ha god informasjon om kommunens tjenestetilbud. Kommunens positive omdømme skal styrkes. av innovative kanaler for dialog. - Alle seksjoner skal være aktive på www.fredrikstad.kommune.no - Samarbeide med media med god og korrekt informasjon til innbyggerne. - Virksomheter involverer Informasjonsavdelingen i god tid før tiltak ønskes iverksatt. - Virksomheten har egen oppdatert hjemmeside under Fredrikstad kommune. - Samarbeide med media om positive reportasjer i 2012. 9

Arbeidsmiljøutvikling (HMS- og IA-arbeid) Alle ansatte skal ha et godt og helsefremmende arbeidsmiljø med trygge, inkluderende og stimulerende arbeidsplasser. - Kommunen skal ha fokus på god ledelse. - Alle virksomheter skal iverksette tiltak for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke jobbnærværet. - Alle virksomheter skal ha fokus på åpne dialoger hvor det er trygt å ta opp kritikkverdige forhold. - Gi ansatte opplæring slik at arbeidsoppgavene mestres og arbeidstakerne opplever trygghet. - Motivere arbeidstakere til innsats - Fokusere på nærværsfremmende faktorer - Sikre stabiliteten av medarbeidere - Måling av medarbeidertilfredshet (OLI) og gode prosesser på bakgrunn av det. - Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) Gjennomføre OLI undersøkelse med for- og etterarbeide. Virksomhetsleder deltar på kurs i LØFT 10

Økonomi Budsjett 2012 Regnskap 2010 Justert budsjett 2011 Budsjett 2012 Tjenester Utgift Inntekt netto Utgift Inntekt netto Utgift Inntekt netto 3101 Barnebolig - drift 440-24 416 301 301-3110 Barnebolig 15 126-1 875 13 251 11 640-411 11 229 2 404-2 404 3111 Omsorgslønn 16 670-263 16 407 17 760-17 760 19 658-100 19 558 3137 dagsenter 3 890-132 3 758 - - 3152 avlastning institusjon -4 100 43 107 42 284-2 117 40 167 51 650-1 683 49 967 3153 privat avlastning 6 097-6 097 5 704 5 704 5 508-5 508 Sum 89 430-6 394 83 036 77 689-2 528 75 161 79 220-1 783 77 437 Økonomiske utfordringer: Det er pågang av brukere med omfattende bistandsbehov som er i behov av andre tjenester enn de kommunal avlastningsinstitusjon/private avlastere kan tilby. Det er en utfordring å imøtekomme disse behovene. Dette fører til at vi må kjøpe disse tjenestene av private avlastningstilbydere. Kiæråsen avlastningssenter får stadig søknader fra nye brukere med omfattende bistandsbehov som ønsker tjenester. Flere av disse brukerne har en bistand som det ikke er mulig å gi i kommunal regi. Det skyldes flere faktorer og ofte er det snakk om behov for at tjenestene gis mer skjermet på mindre enheter, at tjenester er ønsket gitt i hjemmet eller at det er behov for svært tett personaloppfølging. Budsjettet for 2012 går i all hovedsak til drift, samt de lovpålagte tjenestene. Budsjettet er en videreføring i tråd med handlingsplan og budsjett for Fredrikstad Kommune 2012 2015. Investeringer i planperioden Kjøp av hus i Gamlevn. 10 til bruk for avlastning Bygg av utvendig lagerbod på Kiæråsen avlastningssenter Utbedre tak over svalgang på Kiæråsen avlastningssenter Anskaffelse av kjøretøy til bruk på Kiæråsen avlastningssenter Sikre oppstart og drift av Kiæråsen avlastningssenter som et kompetansesenter for avlastningsstjenester. Andre forhold Fra 01.01.12 starter vi opp med tilbud om tilsyn/avlastning etter skoletid for ungdom i videregående skole. 1.halvår 2012 vil dette være et tilbud som gis til 3 elever. Tilbudet gis på Kiæråsen avlastningssenter fra mandag til fredag fra ca kl 14 til16.30 og i skolens ferier og fridager. Vedlegg Bemanningsplan år 2012-2015 Kompetanse/og opplæringsplan HMS-kalender Møteplan/årshjul 11