Utvikling av trygghetsstandard i sykehjem - Nasjonal konferanse for alders- og sykehjemsmedisin 2017

Like dokumenter
Trygghetsstandard i sykehjem. Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester

Trygghetsstandard i sykehjem. Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester

Brukermedvirkning i kommunene føringer

Sentrale styringsdokumenter

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren

Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Pasientsikkerhetsprogrammet i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kari Annette Os og Maren Schreiner Seniorrådgivere og prosjektledere

Trygghetsstandard i sykehjem. Sluttrapport fra pilot i fire kommuner

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder

Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder

Forbedringsarbeid og ernæring

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Systematisk kvalitetsarbeid innen helse/ velferd - "Jakten på stadig forbedring"

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Line Miriam Sandberg

Forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta

Ny forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenestene

Fremtidens utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentret i Buskerud, Drammen 27.april 2017

Kvalitetsnettverk bidrag til kontinuerlig forbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

Interkommunalt ernæringsnettverk

Forskrift ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Styring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

Velkommen til læringsnettverk Ledelse i pasient- og brukersikkerhet Østfold 2017

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)

Invitasjon Læringsnettverk i forbedringsarbeid

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

«Snakk om forbedring!»

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus

Måling av kvalitet i de kommunale omsorgstjenestene

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Statssekretær Anne Helene Bramo

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Hva gjør vi og hva kan vi bidra med?

Forventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier

Nasjonal faglig retningslinje om demens

Status i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset

Krav til ledelse og kvalitet

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring

Demensplan Stavanger 25. februar 2016

Omsorg hvor står vi hvor går vi?

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke, underdirektør. Kristiansand 17. mars 2016

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Krav til ledelse og kvalitet

NS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Statssekretær Lisbeth Normann. Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar

Kvalitetsreformen for eldre. «Leve hele livet» Hvordan komme i gang i kommunene? Marita Lysstad Bjerke, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Nordland

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Utviklingssenteret (USHT) har ordet Fylkesmannens erfaringskonferanse

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Glede Frøydis Høyem, Livsglede for Eldre Trondheim 9. februar 2018

Sertifiseringsordningen Livsgledehjem

God dokumentasjonspraksis

Pasientsikkerhetskonferansen 2018

Strategisk handlingsplan

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Tiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester

Om læringsnettverk som metode og videreføring av arbeidet i Fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no

Måling av pasientskader, hvorfor det er viktig og hva gjør Helse- og omsorgsdepartementet for å bidra til mer åpenhet og læring?

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

Pasientsikkerhetsprogrammet. Sekretariatsleder Anne-Grete Skjellanger

Velkommen til læringsnettverk. Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

Hva bør rådene fokusere på?

Glede Høyem/ nov 2017

Rådmannen. Serviceerklæring for sykehjem i helse- og velferdssenter

Implementering av forbedringsarbeid og pasientsikkerhet i kommuner i Hordaland

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Fremtidens primærhelsetjeneste

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Mer av det som virker - Rask psykisk helsehjelp i Norge Ketil Nordstrand Seniorrådgiver, avdeling for psykisk helse og rus

God apotekpraksis. - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet

Prosjekt: Nytt og utvidet kvalitetsstandard- nettverk. Akuttenheter i psykisk helsevern voksne. Akuttnettverket - Høstsamling

«Vår gode tannklinikk» Verktøy for kartlegging og forbedring ved klinikken

Prosjektoppdatering. Holmen fjordhotell, akuttnettverket.no. Kvalitetsstandardiseringsnettverk for enheter i akutt psykisk helsevern

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Pasientskader % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade

Følgeforskning på «Trygghetsstandarden» - Sluttrapport

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra

Brukerråd og pårørendesamarbeid i sykehjem. Pilotprosjekt i brukermedvirkning i Kristiansund Kommune. (+47)

Tilsyn med tjenester til eldre en bred satsing over flere år Nordisk tilsynskonferanse Tromsø mai 2011

Pilot for strukturert tverrfaglig oppfølging Oppfølgingsteam

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Transkript:

Utvikling av trygghetsstandard i sykehjem - Nasjonal konferanse for alders- og sykehjemsmedisin 2017 Thorstein Ouren, Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester

Regjeringen vil iverksette et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid med sikte på å utvikle en standard for kvalitet i sykehjem (Meld. St. 29 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet og Prop 1 S (2014-2015)) «Det er mange engasjerte og dyktige medarbeidere i de kommunale helseog omsorgstjenestene, men de mangler ofte verktøy for å sette sine erfaringer i system for å forbedre kvaliteten på tjenestene.» «Det er likevel for stor variasjon i kvaliteten på ulike sykehjem, og det er behov for en nasjonal innsats for å støtte kommunene i deres kvalitetsarbeid.» «Brukere og pårørende er klare på at det ikke trengs flere lover og forskrifter, men et bedre system for å etterleve eksisterende lovverk.» 2

Mål for arbeidet Bidra til et godt og trygt tilbud for pasientene. Bidra til at individuelle behov hos de som mottar tjenesten blir ivaretatt, i tråd med lovverkets krav, faglig oppdatert praksis og kommunens fastsatte standard for tjenesten. Bidra til at det blir mindre variasjon i kvaliteten mellom sykehjem (redusere uønsket variasjon). Bidra til at kommunene kan måle forbedring i tjenestene de tilbyr. Bidra til å øke erfaringsutveksling mellom kommunene. 3

Hva? Utvikle et praksisorientert verktøy for sykehjem, som bidrar med systematikk og anbefalinger til hvordan den enkelte kommune kan jobbe med kvalitetsforbedring. Verktøyet er strukturert innenfor fem hovedpilarer: Ledelse, struktur og prosesser, kunnskapsbasert praksis, pasientresultater og innovasjon. Verktøyet skal inneholde strukturert og tilpasset informasjon om ledende praksis, relevante fagverktøy, lovverk, aktuell forskning, måling/evaluering og oppfølging av resultater. Hvordan? Utvikle en web-basert løsning «versjon 1» Verktøyet skal først piloteres i fire kommuner fram til sommeren 2018. Gjennomføre følge-/resultatevaluering. Gi anbefaling til videre oppfølging/implementering. 4

5

6

Pilotkommunene Tromsø, Troms Sortland, Nordland Kristiansund, Møre og Romsdal Eidskog, Hedmark 7

Forutsetninger Piloten er forankret i kommuneledelsen, ikke «ildsjeldrevet» Piloten gjennomføres innenfor ordinær drift, ikke prosjektorganisert «Bottom up»-tilnærming. Må oppleves som relevant og gi merverdi! o Sette nasjonale krav, føringer og forventninger inn i en lokal kontekst o Det nasjonale systemet som piloteres harmoniseres mot kommunenes eksisterende kvalitetssystem 8

«Jobbe mer systematisk med kvalitetsforbedring» Ledelsen styrer virksomheten også på kvalitet Ledelsen har ferdigheter som understøtter endring, kvalitetsforbedring og en innovativ organisasjon Kontinuerlig arbeid med utvikling av kunnskap og kompetanse Tydelige krav til dokumentasjon, som følges opp Kontinuerlig arbeid med kultur, holdninger og etikk: «Hvem er vi til for?» «Slik gjør vi det her hos oss». «Jobber sykehjemsansatte i de eldres siste hjem, eller bor de eldre på en arbeidsplass?» (Sykehjemslege Stephan Ore, kronikk i Dagavisen 24.1.17 9

«Pasientsentrert omsorg» Sykehjemmet er også pasientens bolig individperspektiv vs. institusjonsperspektiv Primærsykepleie ivareta kontinuitet, stabilitet og individuell pasientomsorg Systematisk bruk av innkomstsamtale «livshistoriekartlegging» Utarbeide individuelt tilrettelagte planer som følges opp i det daglige av alle som møter pasienten dokumentasjon, avviksrapportering, evaluering, endring Ivareta pasientens ønsker og behov, også endringer fra dag til dag «hva er viktig for deg?» Utvikle metoder og verktøy for måling og observasjon av pasientopplevd kvalitet «Et slik økt fokus på individet bidrar til et enda mer engasjert personale» (Sykehjemslege Stephan Ore, kronikk i Dagavisen 24.1.17 10

Pilotkommunene skal primært jobbe med å etablere og teste ut en basis for et godt sykehjemstilbud, basert på prinsipper og systematikk som ligger til grunn for piloten, men også se om man gjennom dette oppnår bedre resultater innenfor tre konkrete temaområder: Ernæring, mat og måltider Aktivitet (fysisk aktivitet, ADL-trening, hverdagsaktivitet) Omsorg mot livets slutt Temaområdene er valgt ut fra tre kriterier: Grunnleggende betydning for kvalitet for pasient uavhengig av diagnose og helsetilstand Område med forbedringspotensial Relevant og oppdatert kunnskap om god praksis og gode verktøy er tilgjengelig 11

Følge-/resultatevaluering Følge-/resultatevalueringen gjennomføres for å konkretisere og lære av erfaringene man gjør gjennom piloteringen samt å identifisere forbedringsområder. Funnene skal benyttes til å spisse hvilke utbedringer som bør foretas før videre utvikling og spredning. To hovedelementer som skal evalueres: 1. Om selve systemet med struktur og tilgjengeliggjøring av informasjon gir merverdi for kommunens arbeid med kvalitetsforbedring. 2. Om kommunen oppnår bedre resultater gjennom å følge trygghetsstandardens anbefalinger og metoder innenfor de hovedområdene/temaområdene som er inkludert i piloten. 12

13

https://helsedirektoratet.no/sykehjem-og-hjemmetjenester/trygghetsstandard-i-sykehjem Kontakt: trygghetsstandard@helsedir.no 14

Vedlegg: Skjermdump fra web-verktøyet 15

16

17

18

19

20