«Fornyelse av finansieringsordninger ved naturskade, tilpasset kommunenes behov»

Like dokumenter
Klimatilpassingskonferanse Sogndal - 3. mai 2016

Klimarisiko i kommunesektoren

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal,

Naturfareforum status og vyer

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL - Norges største kartleggingsoppdrag. Geomatikkdagene Ålesund Einar Jensen

Hva er Naturfareforum

Forebygging er lønnsomt

AVTALE OM MEDLEMSKAP. Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner)

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, Carlo Aall

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7

Bedre ordninger for naturskader Finansierings- og forsikringsordninger for kommunal infrastruktur

Forslag til finansierings- og forsikringsordninger for kommunal infrastruktur Forslag og prosessrapport

Presentasjon av arbeidet med gjennomgang av naturskadeloven

Refleksjoner og erfaring fra kommuneprosjekter og bruk av forsikringsskadedata i kommuner. Hva trenger vi nå?

Geovekst-samling Finnmark Einar Jensen 4. oktober 2016

Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred. Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Forslag til finansierings- og forsikringsordninger for kommunal infrastruktur. Hans Jacob Bull, UiO. Cecilie Flyen, Sintef. Christian Riis, BI

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Klimaendringer og skadeforsikring Våre erfaringer, tanker om fremtiden og hvordan skadeforsikring kan bidra. Steffen Gjørva 8.

Uttalelse til utredning om tilleggsregulering - forbud mot oppvarming med mineralolje i landbruksbygg og midlertidige bygg

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug

Referat fra siste møte i sekretariatet Referat fra forrige møte i PSG Referat og orienteringssaker tas til orientering

Forankring og samarbeid

Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI og statlig forvaltning

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Når ulykken har skjedd. Hvordan en naturskade håndteres

Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Dato: Vår ref.: Deres ref.: 15/219-

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Regelrådets arbeid og erfaring så langt DFØs nettverk før samfunnsøkonomisk analyse Fredrik Hansen og Maria Rosenberg

Føre var, etter-snar eller på stedet hvil?

Ny naturskadeerstatningslov ny organisering. 15. Mars 2017 Fylkesmannen i Oppland

Kommunereformen i Buskerud

FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFTER TIL NATURSKADEFORSIKRINGSLOVEN DEKNING FOR RELOKALISERING VED FARE FOR NY NATURSKADE MV.

Klimatilpasset arealplanlegging

Vær smart! Evalueringsrapport 2015 Larvik

Dialogkonferanse. Overvann som samfunnsutfordring. - fra strategi til handling. 18. juni Guro Andersen seniorrådgiver

Hvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade?

Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser

STRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE. Informasjon til departementene

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen

Veiledere og prosjekter

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?

Til medlemmer av Trepartsorganet MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Når ulykken har skjedd. Hvordan en naturskade håndteres

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Eigersund kommune 16. og 20. desember 2016

Tiltak for å forebygge flomskader 1_Tittellysbilde Særlig om forsikrings- og erstatningsordninger

Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040?

Høringsuttalelse - Forslag til ny lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven)

Overvann, flom, ras og ekstremvær - Hva er forsikringsbransjen opptatt av?

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen?

Bærekraftsmålene: Miljøtilstand og behov for handling Partnerseminar 18. juni 2019

Høringssvar NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi

Vær smart! Evalueringsrapport 2015 Larvik

Resultatliste 5. løp Abik Karusellen. Hvaltjern, Fet Løype 9,5 / 5,7 Lokal arrangør: Fet skiklubb

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften)

nr Norsk Rådmannsforum

REFERAT møte i styringsgruppen

stortingsmelding om flom og skred

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby

NY MEDARBEIDERUNDERSØKELSE - 10-FAKTOR VERKTØY FOR MÅLRETTET UTVIKLINGSARBEID

Rådmannsutvalget i Lister.

Transport, miljø og forskning

NORKLIMA-prosjektet B I V U A C Buildings and Infrastructure Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change

Klima 2050 og overvannshåndtering

Sårbarhet og forebygging

«Kommunereformen i Buskerud»

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Christiane Marie Ødegård, kompetansemegler RRF Agder/KS Agder. Sak: Tema: Ansvar:

LINDESNESRÅDET. REFERAT (Godkjent av Lindesnesrådet i møte i sak LR-07/2013)

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

Møterom formannskapssalen, Sarpsborg rådhus. Svein Larsen, Linda Marie Engsmyr Jon-Ivar Nygård, Kari Agerup, Truls Velgaard Kim-Erik Ballovarre

Referat arbeidsutvalg i Lister.

FORPROSJEKT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL. Oslo, mandag 3. feb. 2014

Protokoll fra møte i. Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg

Utkast Referat september 2018

Norges vassdrags- og energidirektorat Program for fagsamling om arealbruk i flomog skredutsatte områder

Sluttrapport. Forprosjekt DigiRogland

Kort om Beredskapsrådet

Klima - en forsikringsbar risiko? Bergen, 23. oktober 2009 Skadedirektør Karsten Kristiansen

Norges vassdrags- og energidirektorat Program for fagsamling om arealbruk i flomog skredutsatte områder

Innkalling til styremøte i Østre Agder fredag 20.januar 2017 i Arendal kultur- og ra dhus.

Når naturskaden inntreffer - forsikringsbransjens fokus

PROTOKOLL. Kommunalsjefene Lars Rudi og Terje Næss, prosjektleder Mariann Dannevig, kultursjef Øivind Pedersen og møtesekretær Mildrid Einbu SAKLISTE

Temadager mai tlf

Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr!

Last ned Mot en farligere fremtid? Last ned. Last ned e-bok ny norsk Mot en farligere fremtid? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Sikkert og bevisst! Norsk Hermetikkmusum Stavanger 4. Februar 2015

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Møteprotokoll. Namdal regionråd Møtested: Zanzibar Inn, Flatanger Dato: Tidspunkt: Fra 12:30 til 14:00. Utvalg:

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Høringsuttalelse : Forslag om ny lov om sikring mot og erstatning for naturskader (Naturskadeloven)

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) Telefon: Mobil:

Ansvarlig myndighet: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regelrådets vurdering: Gul: Utredningen har svakheter

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Transkript:

«Fornyelse av finansieringsordninger ved naturskade, tilpasset kommunenes behov» Rapport om arbeidsprosessen Cecilie Flyen Hans Jacob Bull Christian Riis 16. juni 2017 1 Bakgrunn for prosjektet FoU-prosjektet Fornyelse av finansieringsordninger ved naturskade, tilpasset kommunenes behov bygger på en kontrakt av 16. august 2016 mellom som oppdragsgiver og Handelshøyskolen BI som oppdragstaker. Prosjektet er gjennomført som et samarbeid mellom seniorforsker Cecilie Flyen ved Sintef Byggforsk 1, professor emeritus Hans Jacob Bull 2 ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo og professor Christian Riis ved Handelshøyskolen BI. Riis har vært prosjektleder. -advokatene ved advokat Frode Lauareid har bistått i prosjektet. 2 Rammen for prosjektet Prosjektets mål var å gi forslag til konkrete finansieringsordninger, herunder forsikringsordninger, som i større grad enn i dag dekker naturskader på fysisk infrastruktur som kommunesektoren har ansvar for, og som ivaretar behovet for nødvendig forebygging mot gjentatte naturskader Bakgrunnen for prosjektet var bl.a. funn fra et tidligere -FoU-prosjekt, utført av Vestlandsforskning, om forebygging versus reparasjon av fysisk infrastruktur ved naturskade og 1 SINTEF Byggforsk er vertskap for SFI Klima 2050 - Reduksjon av samfunnsrisiko knyttet til klimaendringer på det bygde miljø (www.klima2050.no) og Handelshøyskolen BI er en sentral forskningspartner i senteret. Innenfor det samfunnsvitenskapelige området forskes det på kunnskapsnivå og praksis for klimatilpasning i kommuner og i næringen. Viktige forskningsoppgaver er hvordan økonomiske insentiver, forsikring og koordinering kan påvirke beslutningsprosesser om klimatilpasning, og dette har åpnet for synergier mellom prosjektet og SFI Klima 2050. 2 På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet Hans Jacob Bull en-personutredningen Dekning av tomteerstatning under naturskadeforsikringsordningen m.m. Utredningen ble ferdigstilt i oktober 2015 og dannet grunnlaget for Prop. 36 L (2016-2017) og lovendringen 21. april 2017 nr. 17. Dette arbeidet har også vært et verdifullt grunnlag for dette prosjektet.

klimaendringer. Funnene viser at kommunal og fylkeskommunal infrastruktur er helt eller delvis ekskludert fra viktige forsikrings- og finansieringsordninger, og at incentivene til forebyggende arbeid i kommunesektoren er relativt svake. Det skaper noen utfordringer. Fraværet av forsikringsordninger stiller kommunene overfor en risiko som kunne vært begrenset gjennom bedre forsikringsmekanismer. Selv om kommunene har adgang til statlige skjønnsmidler, som representerer en implisitt forsikringsmekanisme, er det ingen automatikk i at kommunene får slike skjønnsmidler, og kommunene bærer en ikke uvesentlig andel av kostnadene ved skader også når skjønnsmidler innrømmes. Når det gjelder finansieringsordninger er det i hovedsak NVE s ordning til forebygging og sikringstiltak som er tilgjengelig for kommunene. De økonomiske rammene er imidlertid så vidt begrenset at utsatte kommuner kan risikere å måtte vente i flere tiår. 3 Prosjektgjennomføring I henhold til prosjektbeskrivelsen er det gjennomført to samlinger (workshoper), med deltakelse fra aktører i kommunesektoren og andre aktører, og der det bl.a. ble gjennomført gruppeintervjuer med aktørene, se nærmere nedenfor 3.1 og 3.2 Rådmannsutvalget i Oppland ble oppnevnt som referansegruppe for prosjektet. Se nærmere nedenfor 3.3 når det gjelder utvalgets oppfølgning av prosjektet. Arbeidet har foregått i nært samarbeid med og -advokatene, se nærmere nedenfor 3.4. I tillegg har det vært gjennomført separatmøter med enkelte ressursmiljøer, se nedenfor 3.5. 3.1 Samling 1 Samling 1 ble gjennomført som en fire timers samling avholdt den 26. oktober 2016, hos Agenda, Kommunenes Hus. Den var rettet mot kommunene, representert ved seks spesielt utvalgte kommuner. Utvalget skulle gjenspeile spredning i geografisk plassering, klima-/ naturskadeutfordringer, kommunestørrelse/ressurser, avstand i tid siden siste naturskadehendelse, samt forskjeller i naturskadehistorikk og grad av sårbarhet for naturskadehendelser. Kommunene var representert med deltakere fra politisk og/eller administrativ ledelse (ordfører/rådmann, eventuelt andre fra administrativ ledelse) og fra relevante fagavdelinger (teknisk drift/eiendom og/eller økonomi relatert til naturskadeproblematikken). Totalt deltok 15 personer fra kommunesektoren. Hensikten med samlingen var å få belyst og kartlagte erfaringene med de eksisterende finansieringsordningene, herunder forsikrings- og forsikringslignende mekanismer. Videre var det et ønske om å få innsikt i hvordan dagens økonomiske regime påvirker kommunenes beslutninger om, og igangsetting av forebyggende tiltak, både som del av forebygging og i forbindelse med reparasjon etter en hendelse. Videre var det et ønske om å få innsikt i hvordan ordninger kan utformes for å stimulere til en bredere innsats i forebygging. Det ble drøftet hvor finansieringsansvaret burde ligge, og hvordan ansvaret mest formålstjenlig kan fordeles.

Samlingen ble ledet av forskerteamet i prosjektet. Dagen ble delt inn i bolker i tråd med spørsmålsstillingene ovenfor, med faglige innledninger fra forskerteamet. Det ble gjennomført erfaringsutveksling og diskusjon blant deltakerne i samlingen. Kommunenes bidrag har hatt vesentlig betydning for resultatet av prosjektet. Deltakere på samling 1: Institusjon Rolle/stilling Navn Bergen kommune Senioringeniør Vann- og Martin Opdal avløpsetaten Bergen kommune Seksjonsleder, Grønn etat Rune Hesjedal Bergen kommune FDV-rådgiver Olav Haugå Kvinesdal kommune Rådmann Camilla Dunsæd Kvinesdal kommune Kommunalsjef Jostein Røyseland Kvinesdal kommune Leder teknisk drift Geir Netland Namsos kommune Rådmannens ledergruppe Kjellrun Moan Nedre Eiker kommune Rådmann Truls Hvitstein Nedre Eiker kommune Kommunalsjef, teknisk Siri Marie Skøien Nedre Eiker kommune Virksomhetsleder Stein Horgen Ellingsen Kåfjord kommune Ordfører Svein O. Leiros Kåfjord kommune Rådmann Einar Pedersen Sel kommune Ordfører Dag Erik Pryhn Sel kommune Rådmann Kaija Eide Drønen Sel kommune Plan- og beredskapssjef Ola Næprud Seniorrådgiver Sten Celius Seniorrådgiver Ole Jørgen Grann Handelshøyskolen BI, Oslo Professor Christian Riis SINTEF Byggforsk Seniorforsker Cecilie Flyen Universitetet i Oslo Professor emeritus Hans Jacob Bull Det var visse variasjoner i hvordan kommunene oppfattet klima- og naturskade som et problem, hvordan de taklet virkninger/påvirkning og eventuelle skader, og i hvilken grad kommunene jobbet forebyggende eller reparerende og hvordan de så på sin rolle i det forebyggende arbeidet. Kommunestørrelse er en faktor av betydning. Større kommuner kan lettere dekke skader og forebyggende arbeid over det ordinære drifts- og vedlikeholdsbudsjettet, mens mindre kommuner opplever en større grad av sårbarhet. Det ble gitt uttrykk for at økonomien satte klare begrensninger for hvor mye de kunne forebygge, og det var en generell oppfatning om at den forebyggende innsats som følge av dette kunne bli for lav.

Det ble videre gitt uttrykk for at skjønnsmiddelordningens begrensning til gjenoppbygging til opprinnelig standard er svært uheldig. Kommunene gav uttrykk for at de gjennom samarbeidet med NVE, som del av finansieringsordningene, fikk tilgang på verdifulle kompetanse til vurderingen av hvilke tiltak som burde iverksettes. Men som finansieringsordning ble den betraktet å være underskalert, og det var til dels lang ventetid på å få tilgang til NVEs ekspertise. 3.2 Samling 2 Samling 2 ble avholdt som en fire timers samling 15. februar 2017. Hensikten med denne samlingen var å samle eksperter fra ulike etater, departementer, forsikringsnæringen og kommunesektoren for en mer inngående drøfting av våre forslag til forsikrings- og finansieringsordninger. Deltakerne ble forelagt en skisse av våre forslag før samlingen. Skissen samsvarer i hovedtrekkene med våre endelige forslag. Deltakere på samlingen var: Eksterne deltakere Referansegruppen - Oppland Rådmannsutvalg og Lom kommune Justis- og beredskapsdepartementet Olje- og energidepartementet Kommunal og moderniseringsdepartementet Kommunal og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet NVE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - DSB Finans Norge Finans Norge KLP KLP Ola Helstad Signe Christophersen Anja Skiple Ibrekk Hanne Thonstad Else-Karin Øvernes Miriam Søgnen Haugsbø Tron R. Bøe Ellen Marie Ervik Grethe Helgås Jon Lea Øyvind Flatner Stefi Kierulf Prytz Øivind Gulbrandsen Odd Arne Hoel Interne deltakere BI UiO SINTEF Byggforsk Sten Celius Ole Jørgen Grann Frode Lauareid Espen Rymoen Christian Riis Hans-Jacob Bull Cecilie Flyen

Samlingen ble organisert i tre bolker. Cecilie Flyen gav først en generell gjennomgang om klimaendringenes påvirkning på bygninger og infrastruktur, erfaringer fra annen forskning og kommunal forvaltning, drift og vedlikehold sett fra et forskningsståsted. Hans Jacob Bull tok for seg det norske systemet for naturskadeforsikring, og ulike alternativer til en reformering av forsikringssystemet. I den forbindelse la han fram forslagene slik de nå foreligger i vår hovedrapport. Christian Riis avsluttet med en gjennomgang av finansieringsordningene, og presenterte utvalgets forslag til to nye ordninger. Det var stor tilslutning til grunntanken om en «profesjonalisering» av systemet gjennom å etablere en formalisert forsikringsordning for kommunal infrastruktur. Det var videre bred enighet om at reparasjon etter skade bør skje til ny standard, og at det er behov for finansieringsordninger som supplerer forsikringsmekanismene slik at dette oppnås. Det var endelig ulike synspunkter på hvilke insentiver til forebyggende tiltak som bør knyttes til ordningen. Vår drøftelse av incentivordninger i den endelige rapporten gjenspeiler dette. 3.3. Referansegruppe Rådmannsutvalget i Oppland ble oppnevnt som referansegruppe for prosjektet. Det ble avholdt ett møte med referansegruppen via Skype 18. november 2016. En skisse av hovedidéene i våre forslag ble presentert og drøftet med referansegruppen. Deres innspill, bl.a. om hvilke ressursmiljøer som ellers burde konsulteres i arbeidet med rapporten, hadde stor betydning for utformingen av det endelige forslaget. Det ble avtalt et oppfølgingsmøte med referansegruppen den 17. mars 2017 med sikte på å drøfte utkast til endelig rapport. Møtet ble avlyst som følge av tekniske problemer med overføringen. Referansegruppen fikk anledning til å gi kommentarer til forslaget i etterkant. 3.4. Samarbeidet med Det har vært gjennomført flere møter med inklusive -advokat Frode Lauareid. har også vært representert ved begge samlingene. Våre forslag har vært inngående drøftet med under prosessen, og en rekke innspill fra side har vært hensyntatt. 3.5. Kontakt med andre ressursmiljøer Det har vært gjennomført separate møter med representanter for KLP og for NVE, for dels å drøfte om den foreslåtte forsikringsordning kan anses hensiktsmessig og gjennomførbar og dels å få informasjon om NVEs rolle i dag ved forebyggende tiltak mot flom og skred og en vurdering av om deres kompetanse også kan anvendes der andre naturulykker kan tenkes å ramme kommunal infrastruktur. Representanter fra begge ressursmiljøer deltok på Samling 2.