Religionskunnskap - viktig nøkkel til kulturforståelse Religionen er en viktig side ved all kultur, og kulturell kompetanse er nødvendig for deg som samarbeider med andre land. Du skal ikke reise langt før du oppdager at religionen styrer dine forretningspartneres hverdag, deres tankesett, verdier og atferd. I mange land bestemmer religionen hvordan så vel samfunnet som den enkelte bedrift er organisert, hva slags mat man spiser og hvordan den tilberedes og folks oppfatninger av tid. Bønn er en naturlig del av hverdagen, også arbeidstiden. Det er verd å merke seg at i det postkommunistiske Øst-Europa og spesielt i Russland er religionen på fremmarsj og den ortodokse kirken blir i betydelig grad identifisert med nasjonale strømninger. I det følgende gjengir vi et utdrag av kapitlet "Religionsforståelse" i boken "Internasjonal skikk og bruk" som nå kommer i utvidet og oppdatert utgave. Kapitlet om religionsforståelse er skrevet av Vibeke Horn, Vipe næringslivet. Vipe har bidratt med omtaler av flere nye land samt et kapittel om korrupsjon i den nye utgaven av Index Publishings bestselger om forretningsskikk og bruk verden over. Hva er så religion? Religion er et uttrykk for menneskers holdning til det de anser for å være den egentlige virkelighet og de grunnleggende verdier i tilværelsen. Vanligvis forutsetter også religion at denne virkelighet og disse verdier er knyttet til en dimensjon som går utover det hverdagslige. Religionens uttrykksformer griper inn på alle områder av menneskelivet og varierer i forhold til tid og sted. Det eksisterer ingen fast definisjon av religionsbegrepet, men det råder enighet om at fire dimensjoner må være til stede for at noe skal kunne kalles religiøst. For det første er religion et menneskelig fellesskap, enten dette er en kirke, en stamme eller en etnisk gruppe. Dernest er religion tro, den har et intellektuelt innhold i form av myter eller filosofi. Videre er religion handling, både rituell handling i kultisk sammenheng og praktisk handling i dagliglivet. Sist er religion opplevelse i møte med det som oppfattes som hellig. Griper inn i alt Det er den andre og den tredje dimensjonen som er interessante i denne sammenheng. De religiøse retningslinjene for hvordan mennesket bør tenke og handle, kan være medvirkende til alt fra hvilket rettssystem et land har, til hvilke produkter enkeltindividet handler og konsumerer. For nordmenn flest er religion noe som tilhører den private sfære. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle i andre deler av verden. Se bare på den tette koblingen mellom religion og politikk i Midtøsten, Nord-Irland og India. Et annet eksempel er Iran, hvor religion og politikk har vært to sider av samme sak siden den islamske revolusjonen i 1979. Det høyreorienterte parlamentet, Majlis, som ble innsatt i 2004, startet sin mandatperiode med å blokkere etterlengtede reformer innen olje- og gassvirksomheten. Blokaden ble delvis religiøst begrunnet.
Den gyldne regel Det er ikke bare på samfunnsplanet at religion kan spille en rolle. Flere religioner gir påbud, forbud og retningslinjer som individet kan styre hverdagen etter, uten at vi befinner oss i fremmede kulturkretser av den grunn. I Nord- Amerika ser vi tilfeller av hvordan den evangeliske bevegelsen har ført til oppkomsten av handelsskoler hvor fokus er på religiøs moral og etikk som forretningsmessig rettesnor. Som prinsipper for valg av handlemåte og for bedømmelse av handlingens moralske kvalitet kommer faktisk de mest anvendte fra religionen. Hvis vi går til grunntekstene som de ulike kulturer og religioner er basert på, finner vi en etisk grunnregel som går igjen overalt, nemlig den gylne regel. Forenklet kan man si at denne reglen er et gjensidighetsprinsipp. I Matteusevangeliet 7,12 finner vi den kristne varianten: Alt det dere vil menneskene skal gjøre mot dere, det skal dere også gjøre mot dem, for dette er loven og profetene. Innen islam formuleres regelen: Ingen av dere er en troende før han ønsker det samme for sin bror som han ønsker for seg selv (Hadith). Med den gylne regel i bakhodet og kulturkunnskap i bagasjen vil du være godt utrustet til å gjøre forretninger på den internasjonale arena. Red. anm: I boken blir de fem verdensreligionene geografisk plassert og kort presentert med fokus på lære, fellestrekk og religiøs praksis. I dette utdraget gjengir vi avsnittene om hvordan islam, jødedom, hinduisme og buddhisme praktiseres. Islam Islam omfatter både religion og samfunn, men i varierende grad. Politikk og religion henger noen steder nært sammen, for eksempel i land som Iran og Saudi-Arabia, hvor sharia utgjør grunnlaget for rettsutøvelsen. En skal her være veldig bevisst hvilke signal en sender ut i forhold til religionens regler. I andre land, som Kasakhstan og Indonesia (som for øvrig er verdens mest tallrike muslimske stat), spiller religionen en noe mer underordnet rolle. Koranen og hadith-litteraturen gir påbud og forbud med store sosiale konsekvenser, som for eksempel regler for mat, drikke, ekteskap, arv og strafferett. Om forholdet mellom kjønnene sier Koranen at kvinnen er underordnet mannen i sosial sammenheng menn er kvinners formyndere (Koranen 4,34) mens kvinner stiller likt i frelsessammenheng. Det er renhetskravet halal ( tillatt ) som ligger til grunn for en rekke forbud, blant annet forbudet mot alkohol, mot svinekjøtt og mot dyr som ikke er slaktet rituelt. Frukt, grønnsaker, korn, urter, fisk og sjødyr er tillatt mat. Sunni- og sjiamuslimer følger samme spiseregler, men sjia-islam har i tillegg et forbud mot bestemte typer sjømat: fisk må ha finner og skjell. I islam er fredag helligdag, og det kan være lurt å styre forretningsreisen unna både denne dagen og den hellige fastemåneden ramadan. Arbeids- og åpningstider er gjerne redusert under denne perioden, og man overholder de religiøse forbud og påbud strengere. Her kan graden av overholdelse variere. De mest pragmatiske, eller sekulære, holder for eksempel nattåpent under ramadan en grei tolkning av regelen om å faste mens solen er oppe.
Forbudet mot renter, riba, er uttrykkelig uttrykt i sure 2,275 i Koranen: Den som lever av renteutbytting, skal på oppstandelsens dag stå fram lik en som Satan har slått med sin berøring. Tolkningen av rentebegrepet er imidlertid ikke entydig, og islamsk modernisme tolker renteforbudet som et forbud mot økonomisk utbytting. Det ble riktignok opprettet et "islamsk bankvesen" på 1970- og 80-tallet; i Danmark ble det stiftet en islamsk bank i 1983. Slike banker har i dag begrenset utbredelse, men det blir fremdeles gjort forsøk på å drive banker etter sharialovens prinsipper for finansiell virksomhet. I 2004 åpner emiren av Qatar og andre investorer i Midtøsten og London en bank uten renter Islamic Bank of Britain i London. Bankens mål skal være å forene vestlig finansiell virksomhet med Koranen og sharia. Det kan være lokale forskjeller på bønnepraksis. Generelt gjelder det at muslimer prøver å be fem ganger til dagen, men gjennomføringen av og tidspunktet for bønn kan variere. I Saudi-Arabia stopper all virksomhet opp i opptil 30 minutter fem ganger om dagen og i Iran prøver man å tilrettelegge møtevirksomhet i forhold til bønnetider. I mer liberale muslimske land som Tyrkia spiller ikke religionen en så stor rolle i arbeidshverdagen (Tyrkia er det eneste muslimske landet hvor sekulariseringen er nedfelt i konstitusjonen). I de fleste muslimske land er det imidlertid vanlig å avsette et område eller et rom til bønn. Et bønnerom skal være teppebelagt og rent. For en muslim ligger fremtiden i Allahs hånd, ikke i menneskets. Å legge faste planer ville være å underkjenne Allahs vilje og makt. Ting ordner seg om Gud vil, in sha allah, og muslimer kan derfor oppfattes som mer skjebnetro enn vi som gjerne foregriper begivenhetens gang på egen hånd. Jødedom Jødedommen er ikke bare jødenes religion, men også deres kultur. Begrepet har videre et nasjonalt aspekt ved at den gudegitte retten til landet Israel hevdes. Jødedommen pålegger praktiserende jøder svært kompliserte renhetslover. Mat som er tilberedt i henhold til jødiske regler kalles for koscher. Det er blant annet ikke lov å spise dyr som har klover, eller som ikke tygger drøv. Kjøtt og melk kan ikke brukes sammen (2. Mos 23,19), og inntak av fisk uten finner og skjell er forbudt. Det stilles også helt spesielle krav til både slakting og tilberedning, regler som kan likne mye på muslimenes forordninger. Et jødisk kjøkken må ha forskjellige sett av utstyr for å kunne tilberede mat på korrekt koscher-vis. Historisk sett har jøder ofte vært knyttet til handelsstanden. Dette skyldes flere, i utgangspunktet undertrykkende, forhold. De fikk blant annet ikke lov til å ha eiendom, og måtte livnære seg som kjøpmenn og håndverkere. Samtidig var de den eneste gruppen som fikk lov til å ta renter på lån, og dermed akkumulere større mengder kapital. Tradisjonen som dyktige håndverkere og finansmenn viser seg også i dag, blant annet innen diamanthandel og flere store amerikanske forretningsbanker med jødisk opprinnelse. Sabbaten feires hver lørdag og er den viktigste jødiske helligdagen. Jøder verden over feirer også Israels nasjonaldag.
Hinduisme Selv om frelse fra gjenfødsel er det ytterste målet i hinduismen, har religionen også andre mål som er knyttet til hjemmet og familien. Sentrale religiøse ritualer som for eksempel overgangsriter, de daglige hengivelsesritualer og besøk i tempelet foregår ofte i samvær med familien. Pilegrimsferder til hellige steder er et av hinduismens sentrale ritualer og har vært en viktig fellesskapsdannende kraft i samfunnet. Den sosiale organisasjonsformen som er særegen for det indiske subkontinent og som er en del av den hinduistiske religionen, er på norsk kjent som "kastesystemet". Offisielt er dette avskaffet, men i praksis har det fremdeles stor betydning. Siden India med sine en milliard innbyggere og en årlig økonomisk vekst på rundt åtte prosent utgjør et enormt marked, er det viktig å være innforstått med hva kastesystemet innebærer. Norske interesser i India bør være klar over at systemet kan påvirke kommunikasjonen mellom ansatte i bedrifter og ha innvirkning på ansettelser. Regler for hva man kan spise, er også kasteavhengig. Hovedregelen er imidlertid at de fleste hinduer er vegetarianere. Melk anses videre som lykkebringende uansett kastetilhørighet. Den hinduistiske tidsoppfattelsen skiller seg fra vår vestlige ved at tiden anses som syklisk og ikke lineær. Tiden er ikke noe som går, men noe som kommer. Dette kan være greit å ha i mente hvis du skulle oppleve å bli frustrert i møte med "indian time". Buddhisme Buddhismen er ikke bare en religion og en filosofisk lære, men har gjennom sin etikk satt preg på de samfunn den har vært i kontakt med. For en hindu eller en buddhist som tror på reinkarnasjon _ at mennesket blir født inn i et nytt liv når det dør _ er dette livet bare ett av mange andre som kommer. Hvorfor skal man da planlegge? Det vil alltid komme mer tid. Livet er for disse en syklisk prosess, en evig runddans. Betegnende nok er Indias symbol hjulet; det går rundt og rundt og gjentar alltid sin egen bevegelse. Buddhismen er ikke en lovreligion som islam og jødedommen. Buddhister har derfor få konkrete forordninger å innrette seg etter; måtehold og stor toleranse når regler brytes, preger buddhismen. Det finnes imidlertid en del leveregler selv om disse verken er påbudt eller forbudt. Disse finner man i etikkdelen av De Fire Edle Sannheter. Her oppfordres det til å avstå fra blant annet rusdrikker og drap sistnevnte påbud finnes i de fleste religioner, men for buddhister gjelder det også dyr og insekter. Følgelig er mange buddhister både vegetarianere og avholdsmennesker. Noen avsluttende bemerkninger Det er selvsagt store lokale variasjoner på religiøs tro og praksis innenfor alle kulturkretser. Store deler av den vestlige verden er i dag sekularisert. Det betyr imidlertid ikke at religion både har hatt og har en stor påvirkningskraft. Den norske kulturen er for eksempel bygget på og gjennomsyret av den jødisk-kristne kulturarv. Det er fremdeles vanskelig å holde søndagsåpent om man da ikke kommer under de obligatoriske Brustad-kvadrametrene, og Norge styres, i likhet med Iran, av en prest som har et uttalt kristent verdisyn i bunn. I andre deler av verden kan religion og samfunn være to sider av samme sak,
og det kan være uvant for en utenforstående å forholde seg til denne koblingen. Vårt råd blir derfor å behandle religion varsomt og som en del av den generelle kulturelle kodeksen. Det er både ignorant og potensielt ulønnsomt å ikke ha kunnskap om religionens rolle i de land man skal utøve forretningsdrift. I 2004 er det faktisk verdensreligionene som dominerer informasjonsmengden på internett. Et søk her kan derfor være et godt utgangspunkt for deg som ville finne ut mer om religiøse og kulturelle markedsforhold. Du kan bestille boken via info@vipe.no eller på tlf. 2200 2693. Se også www.vipe.no for mer informasjon. Les mer: "Bak fiendebildet. Islam og verden etter 11. september", av Thomas Hylland Eriksen. Nettstedet www.islamonline.com