NB! Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer Rapport Byer med delområder Rapportgrunnlag Byen Kongsberg. Innhold Kongsberg Sentrum - vestsiden Skrågata Spennings gate
Rapport Kongsberg Stedfesting Fylke Buskerud Kommune Kongsberg Beskrivelse og begrunnelse Beliggenhet Kongsberg ligger på begge sider av Numedalslågen. Beskrivelse I 1623 fant to gjeterbarn sølv på åsen nord for Saggrenda. Dette førte til at driften av Kongsberg Sølvverk startet i oktober samme år. Året etter, i 1624, kom kongen selv til Norge og beså bergverket, og utstedte noen dager senere kongebrev fra Akershus om å anlegge bergstaden "Konningsberg" på vestsiden av elva Lågen. Kongen drev selv verket for egen regning frem til 1628, da det gikk over til delvis privateid kompani. Kongen ervervet sølvverket igjen i 1661, men overdro det til en privatmann i 1673 for gjeld, for så igjen å trekke det tilbake i 1683. Etter det ble verket i statens eie. Verket hadde sin storhetstid fra omlag 1735 til 1770. Da hadde byen over 8 000 innbyggere og var landets nest største by etter Bergen. Kongsberg fikk kjøpstadsrettigheter i 1802. Det var et egenartet samfunn som vokste frem. Tyske bergfolk ble hentet, særlig fra Sachsen, med fritak for militærtjeneste, skatter og lignende som lokkemidler. Innbyggerne var fullstendig avhengig av verket som ga dem det de trengte i det daglige. Et lukket samfunn hvor bare kongen, etter hvert staten, skulle tjene penger. Et samfunn med egen jurisdiksjon og uten bakgrunn fra de tradisjonene landet for øvrig kjente. Et barokt samfunn med en sterk rangordning preget byen hvor skikk og tradisjoner var hentet utenlands. Opp- og nedgangstider i byen fulgte konjunkturene ved sølvverket fra oppstarten i 1624 til bybrannen i 1810. Verket ble nedlagt i 1805, etter den tid foregikk det litt drift i privat regi i noen få av gruveve. Da den store bybrannen så i 1810 la mye av bebyggelsen på Vestsida i aske (58 bygninger blir helt ødelagt og mange andre ble skadet), sank folketallet drastisk, til tross for at staten gikk inn med kompenserende tiltak i form av nye arbeidsplasser (våpenfabrikk, jernverk, ullvarebedrift med mer). Verket ble tatt opp igjen i 1816. Endelig opphør ble det i 1958 etter drift i 334 år. Kongsberg har opplevd to store bybranner i 1631 og 1810, og flere mindre. Da jernbanen kom i 1871 ble stasjonen anlagt på østsiden av elva, her kom også de første hotellene, og det ble utvikling i retning handelssentrum på denne siden av byen. Langsomt utviklet byen seg som handelssenter for distriktene omkring. Byen har i alle år hatt vært knyttet til statlige bedrifter. Dette har vært en fordel for arbeidstagere, men ga kanskje vanskeligere forhold for utvikling av private initiativ i skyggen av statsbedriftene. I dag er Kongsberg først og fremst kjent som teknologisenter, men er også skoleby med en rekke skoletilbud. Byen er videre kjent for sine skitradisjoner og sin internasjonale jazzfestival. Østsiden utgjør i dag byens handelssentrum. Når det gjelder kulturminneinteresser i byen finner vi disse samlet på Vestsiden, med noen spredte utløpere på Nymoen, særlig Treatrumsgata og deler av Eikerveien. Nasjonale interesser Kongsberg sin historie som sølvverks-by er spesiell i Norsk kontekst. De kulturhistoriske bymiljøene knyttet til denne virksomheten ar av nasjonal interesse. Særtrekk Bybranner 1631, 1810 Byidentitet Page 2 of 17
Data Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB2006) 17667 Historisk definisjon År historisk definisjon Bergstad 1735 Primære drivkrefter Historisk næringsvei Historisk næringstype Sekundær Industri, fremstilling, produksjon / bergverk og utvinning Landskapskontekst NIJOS 10.1 NUMEDAL Beliggenhet Ved elv Form Bystruktur Kvartaler tilpasset topografi Vekstmønster Planlagt Materiale Typisk etasjehøyde 2 Delområder NB! Sentrum - Skrågata Spennings gate Smug mellom Kirkeg 8 og 10 Page 3 of 17
Hyttegata 18 (til høyre), sett mot sør Kirkegata 4 (til høyre), sett mot sør Page 4 of 17
Krysset Kirkegata x Kirketorget sett mot nordvest Tettbebyggelse Kongsberg Page 5 of 17
Sentrum - vestsiden Stedfesting Fylke Buskerud Kommune Kongsberg By Kongsberg Beskrivelse og begrunnelse Beliggenhet Delområdet ligger rett vest for Numedalslågen og omfatter et relativt stort byområde bestående av tette boliggater i sør og noe mer spredt bygningsstruktur i nord. I nord er området avgrenset av Numedalslågen, i vest strekker området seg nesten inn til Bergmannsveien, og i sør er området avgrenset av Steenstrups gate. Beskrivelse Vestsiden inneholder fremdeles den regulære rutenettsbyen bestående av 3 langgater og 7 tverrgater, som ble skissert av kong Christian IV selv i1624 etter klassisismens idealer. Planen følger renessansens byplanmønster med gater som krysser hverandre slik at kvartalene danner kvadrater og rektangler. På Vestsiden lå sølvverket og Den Kongelige Mynt (fra 1686 av). Kirketorget var neppe med i den opprinnelige byplanen, men ble anlagt utover i 1630-årene på det høyeste punktet nordvest i byen. Kirketorget var på tidlig 1600-tall trolig større enn dagens, idet det synes å ha strukket seg inn over kirkegården i øst, og var delvis bebygget. Her ligger kirken som er en av landets største, innviet i 1761. Den er bygget i en brytningstid og er i barokkstil men rik på rokokkoutsmykninger. Kirketorvet var og er omgitt av viktige offentlige bygninger, her ligger også noen av byens eldste bygninger; Bergseminaret fra 1786, (verdens første høyskole for bergvitenskap, opprettet 1757), Naufgården med bygningselementer fra 1630-tallet og framover til sveitserstil, og Sølvverkets gamle kontorbygg, oppført i 1816 etter brannen i 1810. Der hvor kongens gård ble bygget fra 1624 av, ligger i dag byens nye rådhus. Syd for kongens hus lå først bergfunksjonærenes større bygninger, og så fulgte berggesellenes små og enklere bygninger. Senere tiders bergarbeiderboliger (17- og 1800-tallet) finnes ennå i på- og ombygget tilstand. Mesteparten av den karakteristiske trehusbebyggelsen domineres av klassisisme og sveitserstil, dvs. perioden mellom 1780 og 1920. Enkeltelementer fra barokktiden finnes bevart i bygningsdeler, dører, vinduer og lignende. Noe av bakgrunnen for at så lite av barokk/rokokko bygninger er bevart har sin naturlige forklaring i storbrannen i 1810. I tillegg kommer at de opprinnelige tømmerbygningene i senere perioder har blitt panelt og fått en annen karakter. Dessuten har det til alle tider foregått moderniseringer som har gitt preg av ny mote. Særlig i nyere tid har mange hus mistet sitt særpreg gjennom endringer som nytt tømmermannspanel, ny platekledning, nye "Husmorvinduer" osv. Mange hus er på den måten verken gamle eller nye. Ved en tilbakeføring av fasadene kunne mange bygninger med hell tilbakeføres og bli en berikelse i bybildet. Murgårdene i Storgata, nord i området, vitner om murtvangen som ble innført i den sentrale delen av byen i 1904. Nasjonal interesse Delområdet formidler viktige trekk ved gruvebyen Kongsberg. Her lå sentrum av gruvebyen, med blant annet Kirke, kontorbygninger, boliger for bergarbeiderne og myntverk. Som samlet bymiljø forteller området historien om Kongsberg som gruveby, og er derfor av nasjonal interesse. Foruten Sølvverket har området også flere andre fredede enkeltminner fra denne perioden; Kirken fra 1761, Det Norske Myntverks (tidl. Den Kongelige Mynt) bygninger, Grane-gården i Hyttegata, og Bergseminaret fra 1786. Data Utbyggingsperiode 1624 Historisk(e) funksjon(er) -- 1900 Page 6 of 17
Sentrum - vestsiden Hovedgruppe Funksjon Ikke næringstilknyttet / privat, Tertiær Bolig, bosetning, Handel Form Topografi Kupert Vekstmønster Planlagt Grønnstruktur Naturområde, Gravlund Typisk etasjehøyde 2 -- 3 Gate-/veistruktur Bebyggelsesstruktur Materiale/teknologi Arkitektur/stilperiode Lukkede kvartaler Tre E. Empire Bakgårdsmiljø Hyttegata 18 Page 7 of 17
Sentrum - vestsiden Smug, Møllergata 13 Gatemiljø Møllergata Page 8 of 17
Sentrum - vestsiden Hyttegata 4-14 sett mot sør Peckells gate x Hytteg sett mot nord Page 9 of 17
Sentrum - vestsiden Kongsberg delområde Sentrum sør Page 10 of 17
Skrågata Stedfesting Fylke Buskerud Kommune Kongsberg By Kongsberg Beskrivelse og begrunnelse Beliggenhet Delområdet ligger øst for Numedalslågen. Området inkluderer bebyggelse på begge sider av Nymoens skrågate, som er et kort gatestrekke mellom Dronningens gate og Christian Augusts gate. beskrivelse Bebyggelse langs Skrågata har spor fra tidlig 1600-tall og framover; gaten antas å være del av en ferdselsåre fra før byens grunnlegging, som er blitt liggende som en diagonal gjennom et kvartal etter at Nymoen på 1640-50-tallet fikk et rute-gatenett tilsvarende det på Vestsida. Nasjonal interesse Skrågata er ei viktig gate historisk, med tanke på dens rolle som ferdselsåre allerede før Kongsberg ble grunnlagt. Etter at byen ble utbygget som følge av gruvedrifta ble gata regulert allerede på 1640-50-tallet. Data Utbyggingsperiode 1799 Historisk(e) funksjon(er) -- 1900 Hovedgruppe Funksjon Ikke næringstilknyttet / privat, Tertiær Bolig, bosetning, Handel Form Topografi Flat Vekstmønster Selvgrodd Grønnstruktur Ingen Typisk etasjehøyde 1 -- 2 Gate-/veistruktur Bebyggelsesstruktur Materiale/teknologi Arkitektur/stilperiode Lukkede kvartaler Tre E. Empire Page 11 of 17
Skrågata Krysset Nymoens skrågate x Christian Augusts g sett mot nord - a Krysset Nymoens skrågate x Christian Augusts g sett mot nord - b Page 12 of 17
Skrågata Kongsberg delområde Skrågata Page 13 of 17
Spennings gate Stedfesting Fylke Buskerud Kommune Kongsberg By Kongsberg Beskrivelse og begrunnelse <b<beliggenhet</style> Delområdet ligger vest for Numedalslågen, og rett vest for delområdet for sentrum. Området omfatter bebygde områder langs Spennings gate, Kluftebakken og avgrenses av Rogstadbakken i sør. <style isbold="true" pdffontname="helvetica-bold">beskrivelse</style> Boligområdet i Spennings gate har spor av bebyggelse fra 1600- og opp til 1800-tallet, med tydelige rester etter store og veldyrkede løkkeområder mot øst, ned mot Hasbergtjerndalen, samt tverrforbindelse mellom byen og gruveåsen. Tilsvarende område langsmed søndre del av Mautitz Hansens gate og norde del av Sandsværveien, med løkkeområder mot vest. <style isbold="true" pdffontname="helvetica-bold">nasjonal interesse</style> Boligområdet ble bygget ut som følge av gruvedriften og befolkningsveksten som fulgte denne. Det ligger flere boliger fra utbyggingen mellom 1600- og 1800-tallet innenfor delområdet. Som dokumentasjon av gruvebyens boligbebyggelse er dette området av nasjonal interesse. Data Utbyggingsperiode 1695 Historisk(e) funksjon(er) -- 1900 Hovedgruppe Funksjon Ikke næringstilknyttet / privat Bolig, bosetning Form Topografi Hellende Vekstmønster Selvgrodd Grønnstruktur Inntil naturområde Typisk etasjehøyde 1 -- 2 Gate-/veistruktur Bebyggelsesstruktur Materiale/teknologi Arkitektur/stilperiode Åpne kvartaler Tre H. Sveitser, E. Empire Page 14 of 17
Spennings gate Kluftebakken 6 og Spennings gate 2 Fra krysset Kluftebakken x Spennings gate, sett mot nord Page 15 of 17
Spennings gate Kluftebakken 6 Smug mellom Spennings gate 5 og 7 Page 16 of 17
Spennings gate Kongsberg delområde Spennings gate Page 17 of 17