MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Møterom 309 NB! Møtedato: 15.09.2010 Tid: Kl. 18.00 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/10 08/257 LÆRLINGEORDNINGEN I KARMØY KOMMUNE 11/10 08/2902 EVALUERING AV NY TILTAKSORDNING - SENIORPOLITIKK 12/10 08/56 REKRUTTERING TIL MANGFOLD I OMSORGSYRKER 13/10 08/218 FRAVÆRSSTATISTIKK 1. HALVÅR 2010 14/10 08/368 REFERATSAKER 15/10 10/2159 EVENTUELT Karmøy rådhus, 09.10.10 Didrik Ferkingstad (s) leder Wenche Håvik personalsjef

Sak 10/10 LÆRLINGEORDNINGEN I KARMØY KOMMUNE Saksbehandler: Wenche Håvik Arkiv: A50 Arkivsaksnr.: 08/257 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 10/10 Partssammensatt utvalg 15.09.2010 Forslag til vedtak: Partssammensatt utvalg tar organiseringen av lærlingeordningen i Karmøy kommune til orientering.

SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Karmøy kommune har for tiden en godkjent ramme for inntak av 36 lærlinger pr. år. Ordinært løp for lærlingene er 2 år, dette tilsvarer altså inntil 72 lærlinger i kommunale virksomheter til enhver tid. Saken legges frem for å orientere partssammensatt utvalg en del faktaopplysninger, samt utviklingstrekk når det gjelder lærlingeordningen og de ulike lærefag. Fakta/saksopplysninger: Organisering av lærlingeordningen I Karmøy kommune har en funnet det formålstjenlig å ha organiseringen av lærlingearbeidet knyttet til personalavdelingen i sentraladministrasjonen. Arbeidet skjer i tett kontakt med og i samarbeid med etatene. Arbeidsoppgaver som er direkte knyttet til lærlingene foregår i sin helhet på den enkelte etat/virksomhet. Det er ellers en faglig leder i hvert lærefag som ivaretar det faglige ansvaret, samt intruktører ute på arbeidspalssene som ivaretar den daglige opplæringen. Formål Lærlingeordningen i kommunen skal tilby læreplasser til å kvalifisere elever fra videregående skole til et fag- og svennebrev. Dette gjøres innenfor fag som det til enhver tid vil være behov for i kommunen og som en kan gi opplæring i. Lønn og tilskudd Lærlingene tegner kontrakt med Karmøy kommune for den tiden de skal være i lære. For lærlinger regnes halve læretiden som opplæring, mens den andre halvparten regnes som verdiskapning. I snitt får lærlingen således 50% lønn i læretiden. Dette er fordelt slik at første halvår er verdiskapning/lønn satt til 30%, andre halvår til 40%, tredje halvår til 50% og fjerde halvår til 80% (ordinært toårs-løp). Tariffestet avlønning av lærlinger er i prosent av begynnerlønn for fagarbeider, pt. 279.200 pr.år. For å ha lærlinger får kommunen tilskudd fra fylkeskommunen på vel kr.50.000 i året pr lærling for såkalte rettighetselever, mens andre utløser et tilskudd på i underkant av kr.30.000 pr.år. Drift og utvikling I Karmøy kommune er det vedtatt at inntaket av lærlinger skal være maksimum 36 lærlinger i året. I 2009 ble det tatt inn 36 lærlinger, mens det nå i 2010 har vært mindre søkning på læreplasser slik at vi totalt dette året har gjort et inntak på 27 lærlinger. Karmøy kommune er godkjent lærebedrift i totalt 9 forskjellige fag, dog har vi ikke lærlinger innen alle disse fagene til envher tid. I 2009 fordelte 1.og 2.års lærlingene seg slik: Helsearbeiderfaget 40 lærlinger Barne-og ungdomsarbeiderfaget 24 lærlinger Institusjonskokk 2 lærlinger Kontor- og administrasjonsfaget 2 lærlinger Side 3 av 29

IKT- servicefaget Ferierfaget Renholdsfaget 2 lærlinger 1 lærling 1 lærling I 2010 er det tatt inn lærlinger i følgende fag: Helsearbeiderfaget, barne-og ungdomsarbeiderfaget, institusjonskokk og IKT. Inntaket skjer i all hovedsak i løpet av våren hvert år med oppstart i løpet av august måned. Dersom ikke alle plassene fylles opp i hovedopptaket, inngås det også kontrakter i løpet av året ellers. Rekruttering Karmøy kommune bruker tid på en rekke tiltak for å rekruttere flere søkere til fag der kommunen har store behov for ansatte i fremtiden. I følge Statisktisk Sentralbyrå sin fremskriving kan Norge mangle 41000 årsverk i pleie-og omsorgssektoren i 2030. For å møte utfordringene i Karmøy samarbeides det blant annet med voksenopplæringssenteret, NAV, Haugaland skole-og arbeidsliv, fylkeskommunen, KS og videregående skole for kontinuerlig forbedring av fagopplæringen og rekrutteringsarbeidet generelt. Det kan bli store problemer/eventuelt umulig å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft i fremtiden ved å bare satse på ungdom. Tall fra KS sier at andelen ansatte i pleie- og omsorgs- tjenesten uten helsefaglig kompetanse er synkende, men ligger fortsatt høy på landsbasis. Det vises for øvrig til egen orienteringssak om prosjektet for å rekruttere innvandrere/flyktninger i Karmøy til omsorgsyrket. Fylkeskommunen har forøvrig i samarbeid med kommunen startet et prosjekt for å utarbeide en systematisk opplæring av voksne med trinnvis fagplan for ansatte i helsevesenet som ikke har fagbrev. For å være i forkant av det økte behovet for spesielt helsefagarbeidere, gjennomfører vi årlig i kommunen et informasjonsarbeid på Åkra videregående og alle ungdomsskolene i Karmøy. Her blir det informert om hvilke opplæringsfag/yrker Karmøy kommune kan tilby og hvor vi trenger mest arbeidskraft i tiden fremover. Karmøy deltar også i rekruteringspatruljen Aksjon Helsefagarbeider. De nye fagene i ungdomsskolen og videregående skole; Utdanningsvalg og Prosjekt til fordypning, er også en anledning for kommunene å bruke praksisperiodene som en aktiv del av rekrutteringen. Åkra videregående har opprettholdt samme klasseantall som tidligere, mens andre skoler på Haugalandet måtte legge ned klasser i dette faget i fjor. Tall fra Rogaland fylkeskommune har vist at det er en oppgang i søkere til studieretningen helse-og sosialfag, mens det har vært en nedgang i antall elever som søker seg videre til helsefag. Søkningen til barne-og ungdomsmedarbeiderfaget har derimot vist en økning. Fylkeskommune iverksatte i 2009 et tiltak som ga elevene et tilbud om påbygg etter endt læretid i håp om å opprettholde søkere til helsefagarbeiderfaget. De får da generell studiekompetanse til opptak for høyere utdanning. Dette tiltaket ble videreført også dette året. Side 4 av 29

I Karmøy kommune har vi ikke gjennomført kartlegginger av hvor mange av lærlingene som får seg jobb etter læretiden, eventuelt i hvilke stillingsbrøker. Det er en kjenngjerning at få unge ønsker seg deltidsstillinger. Det bør derfor jobbes aktivt videre med å øke stillingsstørrelse og redusere småstillinger/deltidstillinger. Det blir årlig utarbeidet årsmelding for lærlingearbeidet i kommunen. Ellers er utarbeidet rutinebeskrivelser og en egen håndbok som deles ut til lærlinger ved oppstart i læretiden. Dette med mer ligger også tilgjengelig på kommunens extranettsider. Personalsjefen den 7.09.2010 Wenche Håvik sign. Side 5 av 29

Sak 11/10 EVALUERING AV NY TILTAKSORDNING - SENIORPOLITIKK Saksbehandler: Turid Sønstabø Arkiv: 440 Arkivsaksnr.: 08/2902 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/10 Partssammensatt utvalg 15.09.2010 Forslag til vedtak: Partssammensatt utvalg tar evalueringen av gjeldende seniorpolitikk til orientering. Utvalget ser positivt på trenden som tyder på at ansatte tar ut pensjon på et noen senere tidspunkt. Partsammensatt utvalg ber om ny evalueringssak pr. 1.halvår 2011.

SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Karmøy kommune vedtok med virkning fra 2009 ny tiltaksordning for seniorpolitikken. Målsettingen var å øke den reelle pensjoneringsalderen for arbeidstakere i kommunen. Tiltakspakken som ble vedtatt inneholdt seniorbonus, tilretteleggingstilskudd og ekstra ferieuke. Ansattes rett til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffestet rettighet og for ansatte i offentlig sektor vil dagens ordning videreføres. Dette betyr at de fleste 62 åringer har mulighet for å ta ut tidlig pensjon. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken 1. Hvorfor seniorpolitikk a. IA-avtalen (Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv) Bakgrunnen for IA-avtalen er at regjeringen ønsker større deltakelse i arbeidslivet, færre skal uførepensjoneres, redusert sykefravær og høyere pensjonsalder. Karmøy kommune har siden 2002 vært IA-bedrift hvor hovedfokus har vært rettet mot å få redusert sykefraværet og høyere pensjoneringsalder. I 1967 var det 3,9 yrkesaktive pr pensjonist, i 2003 var forholdstallet sunket til 2,6 og i 2050 kan tallet være sunket til 1,7 yrkesaktiv pr pensjonist. Andelen utenfor arbeidslivet øker mer enn antall sysselsatte. På nasjonalt nivå er det tre delmål: 1. reduksjon i sykefraværet med 20 % i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 %, 2. Økt sysselsetting av personer mer redusert funksjonsevne. Tidligere mål videreføres. 3. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med 6 måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). Side 7 av 29

Beregninger NAV (2009) viser at forventet pensjoneringsalder for 50-åringer har økt fra 63,5 år i 2001 til 64 år i 2008. Ytterligere forlengelse av yrkesaktivitet er som sagt fortsatt målsettingen på nasjonalt nivå. b. Hovedtariffavtalen Kommunene er gjennom hovedtariffavtalen forpliktet til å utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. c. Arbeidsgiverstrategi mot 2020 Gjennom Arbeidsgiverstrategi mot 2020 (vedtatt i 2006) satte Karmøy kommune rekruttering som et av tre hovedmål. En så for seg at et stramt arbeidsmarked kombinert med stor avgang, vil gi store utfordringer i rekrutteringsarbeidet framover. Fra 2020 vil de demografiske endringene bli tydelige og behovet for kommunens tjenester vil øke, noe som fordrer økt bemanning. Innenfor rekruttering ligger både nyrekruttering og det å beholde arbeidskraft. Et delmål er å forvalte eksisterende arbeidskraft på en måte som gjør at seniorer forsetter i arbeid etter fylte 62 år. Herunder gjennomgang av vedtatt seniorpolitikk, avsetning av egne midler til seniorpolitiske tiltak, årlige kurs- og opplæringstiltak med KLP samt utarbeidelse av brosjyremateriell. 2. Seniorpolitikk i Karmøy kommune Karmøy kommune innførte tiltakspakke for seniorer med virkning fra 01.07.04 med mindre justeringer fra 01.01.06. Dagens tiltakspakke ble vedtatt med virkning fra 01.01.09. Dagens ordning gir alle ansatte fra fylte 62 år tilbud om å inngå individuell senioravtale. Avtalen kan kombineres med delvis pensjon. Avtalen består av tre deler (justeres for stillingsbrøk): 1. Seniorbonus på kr 20.000 pr år, 2. Tilretteleggingstilskudd på kr 10.000 pr år, 3. Ekstra ferieuke. Det ble inngått 118 avtaler i 2009. Aktuelle kandidater er arbeidstakere som har fylt 62 år. Det ble utbetalt kr 1.495.000 i seniorbonus i 2009 og fram t.o.m. september 2010 er det utbetalt kr 722.000. I samarbeid med KLP (Kommunal Landspensjons Kasse) tilbyr Karmøy kommune sine seniorer individuell veiledning slik at den enkelte kan få oversikt over mulige alternativer for pensjon og kombinasjon arbeid og pensjon. Det arrangeres også fellessamlinger. Side 8 av 29

Økonomi Tariffavtalen gir arbeidstakerne rett til å gå av med avtalefestet pensjon fra fylte 62 år. Ordningen er ikke en del av tjenestepensjonsordningen og må finansieres særskilt (AFP 62-64 år). Fra 65 år inngår AFP som en del av rettighetene fra tjenestepensjonsordningen. Karmøy kommune har valgt å være selvassurandør på AFP 62-64 år. Dette medfører at Karmøy betaler de faktiske AFP-kostnadene. Kostnadene med dette var i 2009 på kr 4.263.800. Hadde Karmøy valgt 100 % utjevning ville kostnaden vært rundt kr 6 million. Karmøy har dermed spart nær 1,7 million ved å velge denne modellen. Generelt store kostnader med AFP 62-64 tilsier også store økonomiske gevinster for kommunen når arbeidstakeren velger å stå i arbeid utover fylte 62 år framfor å ta ut pensjon. UTVIKLING SENERE ÅR Pensjoneringsatferd de siste 5 år Fra KLP har vi fått tall fra fellesordningen som viser antall personer i Karmøy kommune som har pensjon pr 1. januar hvert år. I disse tallene er ikke undervisningsstillinger inkludert da de har sitt medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK). 01.01.2006 01.01.2007 01.01.2008 01.01.2009 01.01.2010 AFP 62-64 år 22 30 36 32 31 AFP 65-66 år 29 30 19 21 32 Alderspensjon 269 279 317 333 353 Barne/ektef. 87 91 92 96 106 pensjon m.m. Sum pensjonister 619 661 704 741 803 Aktiv 1858 1924 1971 2045 2155 Antall arbeidstakere i aldersgruppen 62-64 år som har AFP fra KLP var på sitt høyeste pr januar 2008 for så å gå ned igjen. I disse tallene er også inkludert arbeidstakere som har delvis pensjon. Fratredelsesalder Med fratredelsesalder forstås i denne sammenheng alderen den ansatte har når han/hun trer ut av yrkeslivet med pensjon. Det kan være uførepensjon, AFP eller alderspensjon. Første kolonne viser fratredelsesalder for alle typer pensjon samlet for KLP-medlemmer. Pr mai 2010 er fratredelsesalder i Karmøy kommune på 59,13 år. Pr januar Alle AFP Uføre Alderspensjon 2008 59,22 63,45 49,50 65,83 2009 59,22 63,40 49,30 65,71 2010 59,20 63,44 49,48 65,71 Som vi ser er tallene ganske stabile, det er små endringer i denne perioden. Side 9 av 29

Tilsvarende tall fra Stavanger kommune (2008/2009) er Alle 59,37, Uføre 48,9, AFP 64,7. Tallene er ganske like Karmøys tall, uføre litt lavere, AFP litt høyere. Hva gjør at arbeidstakerne velger å forsette i arbeid framfor å ta ut pensjon? I følge stortingsmelding nr 6 (2006-2007) om seniorpolitikk er pensjoneringstidspunktet avhengig av både institusjonelle forhold som pensjonsalder, velferdssystem, arbeidsmiljø og arbeidsmarked og av individuelle forhold som helse, holdninger, interesse m.m. Studier viser at seniorer som forsetter i arbeid grunngir dette med interesse for arbeidet, gode kollega eller at de er ønsket på jobb. Studier viser også det å bli sett og sett pris på av arbeidsgiver skårer høyt når folk som har gått av, blir spurt om hva som kunne fått de til å stå lenger i arbeid. Side 10 av 29

Tar 62-åringene i Karmøy kommune ut pensjon? Oversikten nedenfor viser hvor mange av 62-åringen fortsatt er i arbeid etter fylte 62. Noen av disse kan ha delvis AFP (vanligst er 20 % AFP og 80 % arbeid). Undervisningspersonalet er ikke inkludert her. Arbeidstakere født 1945, ble 62 år i løpet av 2007. Antall arbeidstakere pr 01.01.2007 32 100 % AFP 6 19 % Uføre 4 12 % Alder 1 3 % Annet 1 3 % Antall arbeidstakere pr 31.12.2007 20 63 % Arbeidstakere født 1946, ble 62 år i løpet av 2008. Antall arbeidstakere pr 01.01.2008 47 100 % AFP 11 23 % Uføre 0 Alder 1 2 % Annet 0 Antall arbeidstakere pr 31.12.2008 35 75 % Arbeidstakere født 1947, ble 62 år i løpet av 2009. Antall arbeidstakere pr 01.01.2009 46 100 % AFP 8 18 % Uføre 1 2 % Alder 1 2 % Annet 0 Antall arbeidstakere pr 31.12.2009 36 78 % Arbeidstakere født 1948, blir 62 år i løpet av 2010. (Tall pr juli 2010) Antall arbeidstakere pr 01.01.2010 52 100 % Antall fylte 62 år fram til 31.08.10: 34 AFP-uttak fram til 31.08.10 4 (Søkte afp etter 01.09.10 4) Uføre 0 Alder 0 Annet 0 Antall arbeidstakere pr 31.12.2010 2007 2008 2009 Andel av 62-åringer som er i arbeid ved utgangen av året de blir 62. 63 % 75 % 78 % Ut fra dette så kan vi se at andelen 62 åringer som forsetter i arbeid er økende i denne perioden. Side 11 av 29

Kommentar til 1948-arbeidstakerne: Fram t.o.m. 31.08.10 er det 34 arbeidstakere som kunne tatt ut AFP (har fylt 62 år) som fremdeles er på jobb. Vi har 4 søknader om AFP i perioden 01.09.10 31.12.10. Kommer det ikke flere søknader utover dette, så vil andelen fortsatt i arbeid være i underkant av 85 %. Hvor mange seniorer har vi arbeid? 01.01.2008 01.07.2008 01.01.2009 01.07.2009 01.01.2010 01.07.2010 62 år 47 42 46 40 52 49 63 år 22 19 35 32 36 34 64 år 12 12 17 17 31 29 65 år 9 7 12 10 17 14 66 år 9 7 5 4 9 9 67 år 4 4 5 4 4 3 104 91 120 107 149 138 Pr janua r 2008 var det 104 arbeidstakere i arbeid i aldersgruppen fra 62 til 67 år. Året etter var tallet 120 og i januar 2010 var tallet opp i 148 medarbeidere. På to år har gruppen økt med over 40 %. I disse tallene er også inkludert arbeidstakere som har delvis pensjon. Arbeidstakere som har mindre enn 35 % stilling og undervisningspersonalet ikke talt med her. I neste tabell har vi summert antall arbeidstakeren i arbeid aldersgruppen 62-64 år, denne gruppen har økt med 45 % fra januar 2008 til januar 2010. 01.01.2008 01.07.2008 01.01.2009 01.07.2009 01.01.2010 01.07.2010 62 år 47 42 46 40 52 49 63 år 22 19 35 32 36 34 64 år 12 12 17 17 31 29 81 73 98 89 119 112 Antall med pensjon kontra antall i arbeid I tallene fra KLP som gjelder AFP 62-64 år er inkludert alle som har AFP, også de som delvis AFP og delvis jobb. I tallene som viser hvor mange som er i arbeid er også de som har delvis pensjon inkludert, så noen arbeidstakere er talt i begge gruppene. 01.01.2008 01.01.2009 01.01.2010 AFP 62-64 år 36 32 31 I arbeid 62 64 år 81 98 112 Her ser vi at antall som tar ut pensjon går ned, mens antall i arbeid øker. Side 12 av 29

Aldersfordeling i Karmøy kommune pr juli 2010 Tabellen nedenfor viser antall arbeidstakere fra 55 år og oppover. Antall arbeidstakere 55+ 100 90 80 70 60 Antall 50 40 Antall arbeidstakere 30 20 10 0 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 Alder I gruppen 55 + har vi til sammen 751 arbeidstakere. Her er undervisningspersonalet inkludert. Neste tabell er gruppert med tre årskull samlet av sammenligningshensyn, dette fordi aldersgruppen 62-64 år er spesielt interessant på grunn av muligheten for å ta ut AFP. Antall arbeidstakere fordelt på aldersgrupper 250 200 150 Antall 100 50 0 56-58 år 59-61 år 62-64 år 65-67 år 68 + Aldersgruppe Side 13 av 29

Som vi ser er de to tre-års gruppene 56-58 og 59-61 store grupper. Dette understreker viktigheten av å ha riktig seniorpolitikk for å kunne nå målsettingen om å øke den reelle pensjoneringsalderen. Oppsummering og vurdering Gjeldende seniorpolitikk ble vedtatt høsten 2008 og iverksatt fra 01.01.2009. Beslutning om å slutte som yrkesaktiv og gå over i pensjonistenes rekker er en viktig beslutning for den enkelte og mange forhold vurderes før beslutningen tas. Dagens regelverk gir arbeidstakeren anledning til å ta ut AFP fra den 1. i måneden etter fylt 62 år. Arbeidstakere født i 1947 var første gruppe med 62-åringer som ble tilbudt gjeldende seniorpolitikk. Av de 8 arbeidstakere som tok ut AFP i løpet av 2009, valgte 7 å ta ut AFP umiddelbart, den 8. valgte å stå 2 måneder ekstra. Arbeidstakere født i 1948 har 6 arbeidstakere søkt AFP med fratredelse tidligst mulig tidspunkt. Det er fremdeles muligheter for å søke AFP med resten av året, men tidligere erfaringer tilsier at aktuelle søknader er sendt. Av 1947-modellene tok 15,2 % AFP ved første anledning (7 av 46 mulige). Av 1948- modellene ser samme tall ut til å bli 11,5 % (6 av 52 mulige). Foreløpig kan det se ut som 62-åringene utsetter pensjoneringstidspunktet. Folketrygden er endret en del med blant annet nye fleksible uttaksregler som gir den enkelte større valgfrihet. Det blir mulig å ta ut hel eller delvis pensjon fra fylte 62 år og mulighet for å kombinere jobb og pensjon uten at pensjonen reduseres. 1949-kullet vil være de første som kan ut alderspensjon fra folketrygden fra de fyller 62 år. Gjeldende virkemidler ble innført med virkning fra januar 2009 og har vært i funksjon relativt kort tid. Det kan være hensiktsmessig å ha minst 2, gjerne 3 hele år før en konkluderer og ev forslår endringer. Personalsjefen foreslår at partsammensatt utvalg får seg forelagt ny sak etter første halvår 2011 med tanke på eventuelle endringer eller videreføring av dagens ordning. Personalsjefen den 07.09.2010 Wenche Håvik sign. Side 14 av 29

Sak 12/10 REKRUTTERING TIL MANGFOLD I OMSORGSYRKER Saksbehandler: Wenche Håvik Arkiv: 410 Arkivsaksnr.: 08/56 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 12/10 Partssammensatt utvalg 15.09.2010 Forslag til vedtak: Partssammensatt utvalg tar saken om rekruttering til mangfold i omsorgsyrker til orientering.

SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Prosjektets mål er å sørge for å kvalifisere innvandrere/flyktninger innen helsefagarbeiderfaget, enten i form av fagbrev og/eller kompetansebevis med mulighet for fagbrev. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Karmøy kommune sin Arbeidsgiverstrategi 2020 har som et av tiltakene å kartlegge status og se på mulige tiltak til å rekruttere flyktninger og innvandrere. Dette fordi et stramt arbeidsmarked, stor avgang i sektoren og vil gi kommunene store utfordringer i rekrutteringsarbeidet fremover. Fra 2020 vil de demografiske endringene bli tydelige og behovet for kommunens tjenester vil øke, noe som fordrer økt bemanning. Kommunene må derfor gjøre en markert innsats for å rekruttere, forvalte eksisterende arbeidskraft og utnytte arbeidskraftreserven. Det er også ønskelig å profilere Karmøy som en god integreringskommune. Andre opplysninger Til å arbeide med dette prosjektet er nedsatt en prosjektgruppe med 2 deltakere fra NAV, 2 deltakere fra Voksenopplæringssenteret i kommunen, en tillitsvalgt, samt egen prosjektleder. Stabsleder personal helse-og omsorgsetaten er prosjektleder. Prosjektet tar sikte på å kvalifisere 15 elever til fagbrev innen helsefaget innen 2017. Når kartleggingsfasen av aktuelle deltakere er gjennomført og det er inngått kontrakter med den enkelte, er faser med norskkurs (1.år), AOF skole (2.år), praksisplass i kommunen (3.år), samt deretter nødvendig antall år med lønnet arbeid til å kunne gå opp til fagbrev, herunder med 50% lønnstilskudd fra NAV første året. Det tas sikte på at selve prosjektpeioden avsluttes 31.12.10. Økonomi Lærebøker og annet materiell dekkes over Karmøy Voksenopplæringssenter (KVOS) sitt budsjett, utstyr til laboratoriet dekkes av helse-/omsorgsetaten /KVOS. Det søkes om midler fra Kompetanseløftet 2015, fra IMDI og fra KS sine midler avsatt til kvalifisering av voksne til helsefagarbeider. Andre elementer er intro-og kvalifiseringsstønad, samt lønnstilskudd fra NAV. Den statlige individstønaden blir også overført til det kommunale KVP-budsjettet. Vurdering: Side 16 av 29

Kvalifiserte ansatte vil gi effekter for brukerne ved økt kvalitet på tjenstene. Man ønsker videre å møte fremtidens utfordringer med et større mangfold i ansattgruppen også fordi det er et kommende mangfold i brukergruppen. En stabil kvalifisert personalgruppe er kostnadsbesparende. Videre er det utvilsomt besparende for kommunen å være arbeidsgiver i stedet for stønadsgiver. Det vises for øvrig til vedlagt prosjektbeskrivelse og prosjektplan, samt samarbeidsavtale mellom Karmøy helse- og omsorgsetat, Karmøy Voksenopplæringssenter og NAV Karmøy. Personalsjefen den 07.09.2010 Wenche Håvik sign. Side 17 av 29

Sak 13/10 FRAVÆRSSTATISTIKK 1. HALVÅR 2010 Saksbehandler: Turid Sønstabø Arkiv: 461 Arkivsaksnr.: 08/218 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: / Arbeidsmiljøutvalget 22.09.2010 13/10 Partssammensatt utvalg 15.09.2010 Forslag til vedtak: Fraværsstatistikken tas til orientering.

SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Sykefraværet så langt i år er lavere enn tidligere år. Dette gjelder det legemeldte fraværet, det egenmeldte fraværet er høyere enn samme periode i fjor. Fraværstall for hele kommunen: Fraværet for Karmøy kommune har de siste årene vært mellom 7,6 % og 8 %. Første halvår i år er det på 7,6 % prosent. Fraværsprosent 8,2 8 7,8 7,6 Fraværsprosent 7,4 7,2 7 2005 2005 2006 2007 2008 2009 2010 År Fravær pr måned har gjennom flere år vist det samme mønsteret med stigning fram til og med februar for deretter å være lavest i feriemånedene og for så å stige mot slutten av året. Fra desember i fjor så vi en nedgang i fraværet og denne tendensen har vedvart. Sykefravær 11 10 9 Fraværsprosent 8 7 6 2007 2008 2009 2010 5 4 3 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Side 19 av 29

Tall pr måned fra 2007 og fram til juni 2010. 2007 2008 2009 2010 Januar 8,6 8,7 9,4 8 Februar 10,4 9 8,7 8,2 Mars 8,9 8 8,7 8,1 April 7 8 8 7,4 Mai 7,4 7,6 7,7 7,3 Juni 7,2 7,2 7,7 6,4 Juli 5,6 5,8 5,7 August 5,8 5,8 6,2 September 8 6,8 8,1 Oktober 8,1 7,4 8,1 November 8,6 8,7 8,9 Desember 8,6 8,8 7,6 Sum 8 7,8 7,9 7,6 Egenmelding: Karmøy kommune har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv som gir ansatte utvidet rett til bruk av egenmelding. For perioden januar til juni i år er det egenmeldte fraværet på 1 %. Egenmeldingsfraværet er høyere enn tidligere år, men noe av intensjonen med utvidet egenmeldingsadgang var nettopp at korttidsfraværet skulle i større grad dokumenteres ved egenmelding i stedet for sykemelding fra lege. Egenmeldt fravær 2,5 2 Fraværsprosent 1,5 1 2007 2008 2009 2010 0,5 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Side 20 av 29

Sykemeldt (legemeldt) fravær: Oversikten viser at legemeldt sykefraværet er høyest i månedene nærmest årets begynnelse og slutt. Så langt i år ligger det legemeldte fraværet under tidligere års fravær. Legemeldt fravær 9 8 7 Fraværsprosent 6 5 2007 2008 2009 2010 4 3 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Fravær kvinner menn Hele 2008 Hele 2009 Jan-juni 2010 Kvinner 8,5 8,7 8,3 Menn 5,3 5,4 4,9 Kvinner har høyere fravær enn menn. I løpet av første halvår i år har begge gruppene lavere fravær enn 2008 og 2009. Etatsvis fravær: Tabellen nedenfor viser fraværet i sentraladministrasjon og etatene. Hele 2008 2009 1. halvår 2010 Sentraladm 4,4 4,9 3,0 Oppvekst/kultur 6,7 6,3 6,4 Teknisk 6,7 6,5 6,0 Helse/omsorg 9,7 10,6 9,8 I helse- og omsorgsetaten er det høyest fravær, sentraladministrasjonen har det laveste. Side 21 av 29

Fravær fordelt på alder Diagrammet nedenfor viser fravær på de ulike aldersgruppene for første halvår i år. Første gruppering viser totalfraværet for de ulike gruppene. Fraværet er ganske likt med unntak av aldersgruppe 25-29 år som er ca 1 prosentpoeng høyere enn de andre. Den neste gruppen viser det legemeldte fraværet og den siste egenmeldt fravær. Fravær - aldersgrupper 2010 9 8 7 Fraværsprosent 6 5 4 3 20-24 år 25-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år >59 år 2 1 0 Totalt Sykemelding Egenmelding Type fravær Neste tabell viser fraværsutviklingen fra 2008. Denne viser at alle grupper med unntak av 30-39 har nedgang. De er de yngste (20-24 år) og de eldste (60 +) som har størst nedgang. Fravær fordelt på alder 12 10 8 Prosent 6 2008 2009 1. halvår 2010 4 2 0 20-24 år 25-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år >59 år Aldersgrupper Side 22 av 29

Nærvær kontra fravær Oppdaterte målsettinger, tiltak og handlingsplan for Karmøy kommunes IA-arbeid er godkjent i arbeidsmiljøutvalget 11.03.09 og i partsammensatt utvalg 29.04.09. Hovedmål 1 er å øke arbeidsnærværet til minst 94 % innen 31.12.10. I stedet for å ha fokus på fravær så tar man her utgangspunkt i nærvær, det at arbeidstakerne kommer på jobb. I statistikkene på arbeidsplassnivå er derfor nærværsprosenten oppgitt. For hele kommunen er tallene: 2008 2009 1. halvår 2010 Nærværsprosent 92,2 92,1 92,4 Nærvær per arbeidsplass/avdeling: Sentraladm 2006 2007 2008 2009 1. halvår2010 ØKONOMIAVD. 97,1 98,1 93,6 98,7 99,2 PERSONALAVD. 88,8 93,3 93,8 91,1 97,6 NAV 94,3 Skoler m.m. 2006 2007 2008 2009 1. halvår2010 SKUDENESHAVN SKOLE 94 92,9 97 91,2 94,4 SØRHÅLAND SKOLE 92 90,7 86,5 96,2 97,2 SANDVE SKOLE 93,8 98,6 92,6 92,6 99,2 FERKINGSTAD SKOLE 95,2 90,1 95,7 97,8 86,9 SKUDENES UNGDOMSSKOLE 95,9 90,2 94,5 95,6 95,3 ÅDLAND SKOLE 94,1 87,4 91,5 92,9 86,8 GRINDHAUG SKOLE 93,1 95,9 87,5 91,4 97,1 ÅKRA SKOLE 97,5 95,6 96,2 96,7 96,5 SEVLAND SKOLE 89,6 92,4 87,9 95,4 89,6 VEDAVÅGEN SKOLE 94,1 94,6 94,6 95,7 93,1 ÅKRA UNGDOMSSKOLE 95,2 94,6 95,5 94,5 95,5 EIDE SKOLE 93,6 94,4 94,6 91,6 94 SUND SKOLE 95,5 93,9 98,8 97,5 96,9 KOPERVIK SKOLE 93,4 89,6 93,3 92,7 93,3 STOKKASTRAND SKOLE 97,3 95,7 95,4 95,8 98,7 STANGELAND UNGDOMSSKOLE 92 91,9 92,3 93,7 94,5 HÅVIK SKOLE 92,6 89,5 94,5 94,5 95,9 KVALAVÅG SKOLE 88,6 88,7 91,2 94 93,4 AVALDSNES SKOLE 91,5 89,3 91,9 93,3 93,6 HAUGE SKOLE 94,3 87 95,6 96,5 92,8 HÅLAND SKOLE 97,9 96,4 93,8 93,1 92,7 BØ UNGDOMSSKOLE 97,2 97,2 96,6 94,7 95,4 NORHEIM SKOLE 91,9 92 95,2 92,4 89,1 TUASTAD SKOLE 95 95,9 96,6 98,9 88,1 KOLNES SKOLE 96,2 92,8 94,5 94,5 93,6 MYKJE SKOLE 91,3 93,3 90,1 VORMEDAL BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 95 95,7 96 94,8 96,3 Side 23 av 29

HOLMEN SKOLE 100 99,4 100 91,8 100 KARMØY KULTURSKOLE 93,1 92 90,5 92,9 80,7 PPT 97,7 97,9 96,6 96,6 98,2 PEDAGOGISK SENTER 96,3 97,8 98,1 95,3 98,2 VOKSENOPPLÆRINGSSENTER 94,3 91,6 90,8 93,9 93,1 HOVEDBIBLIOTEKET 98 94,3 94,4 98,1 98,7 KARMØYHALLEN 93,6 94,6 95,4 96 96,1 Barnehager 2006 2007 2008 2009 1. halvår2010 AVALDSNES BARNEHAGE 84,9 86,6 84,9 83,7 86,3 VEA BARNEHAGE 84,7 90,6 86,3 87,6 93,6 SKUDENES BARNEHAGE 94,3 87 87,3 95,2 93,1 VORMEDAL BARNEHAGE 93 95 89,6 90,8 91,1 KOLNES BARNEHAGE 93,9 93,1 95,4 94,4 96,4 HÅVIK BARNEHAGE 91 90,1 87,6 88,9 96,2 SEVLAND BARNEHAGE 93,4 95,5 94,1 95,6 97,6 STORESUND BARNEHAGE 92,6 89,6 90,3 90 88,2 KOPERVIK MENIGHETSBARNEHAGE 86,3 93,2 92,3 94,4 94,2 ÅKRA SOKNERÅDSBARNEHAGE 96,6 98 96,9 97,5 90,2 Teknisk 2006 2007 2008 2009 1. halvår2010 FORVALTNINGSAVD. 90,8 95,1 95,6 97,3 96,6 EIENDOMSAVD. 91,1 89,8 92 90,4 92,7 DRIFTSAVD. 95,1 93,1 92,3 95,6 94,3 BRANN OG REDNING 92,8 94,4 96,2 96,7 86,5 VARAVD. 95,9 97,4 96 97,8 98,3 Helse- og omsorg 2006 2007 2008 2009 1. halvår2010 STAB HELSE OG SOSIALSJEF 95,5 94,1 93,2 93,6 97,1 HJ TJENESTEN SKUDENES SØR 87,3 85,7 94,7 88,9 86,6 HJ TJENESTEN SKUDENES NORD 85,8 91,7 91,9 91,6 91,8 SKUDENES BBH 2 ETG 79,2 87,4 88,4 88,6 86,8 SKUDENES BBH 3 ETG 87,4 87,8 88,1 82,1 81,1 HJ TJENESTEN ÅKRA SØR 93,5 92,6 93,9 90 89,3 FREDHEIM OG MOSBRONVEIEN 92,4 86,7 89,9 89,5 84,6 HJ TJENESTEN ÅKRA - VEA 87,9 88,2 88 94,1 92,3 ÅKRA BBH 90,1 91,5 89,2 87,1 89,2 HJ TJENESTE KOPERVIK ØST 92,6 91,4 88,4 87,7 90,6 HJ TJENESTE KOPERVIK VEST 92,8 88,7 89,6 90,1 92,7 KOPERVIK ALDERSHEIM 89,2 89,6 86,8 89,3 83,7 KOPERVIK BBH 2. ETG 83,2 79,5 81,5 90,9 89,6 KOPERVIK BBH3. ETG 82,8 86,5 81,9 80,5 92,1 HJ TJENESTE AVALDSNES 85,4 88,4 93,1 88,6 89,7 AVALDSNES ALDERSHEIM 92,2 92,5 91,7 86,7 87 STORESUND BBH VEST 91,8 92,6 92,4 93,3 89,5 STORESUND BBH ØST 88,7 87,3 94 91,7 95 HJ TJENESTE TORVASTAD 93,7 93,6 92,3 88,7 88,2 HJ TJENESTE NORHEIM 91,8 86,6 92,4 91,4 92 NORHEIM BBH 92,5 92,2 91,1 89,1 85,3 AVLASTNINGSAVDELING 86,3 85,6 88,1 84,4 90,1 Side 24 av 29

AKTIVITETS OG TRENINGSAVD 90,2 92,2 90,2 90,9 93,9 HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJ 93,5 91,2 93,9 94,7 96,8 LEGEVAKT OG KOMM LEGETJENESTE 98,1 99 99,1 99,2 97,1 BARNEVERN OG UNGDOMSTJ 94,9 89,3 89 93,2 90 REHABILITERINGSTJENESTEN 94,6 95 93,6 94,2 94,8 SOSIALTJENESTEN 89,2 90,6 85,4 87,2 96,1 ØSTREMTUNET 94,4 91,1 94,8 KJØKKENDRIFT 82,8 92,7 VASKERI - RENHOLD 99,4 83,4 BESTILLERKONTOR 97,1 94,5 96,4 93,3 93,5 Oversikt fravær fordelt på varighet: Den neste tabellen viser andelen av fraværsdager fordelt på arbeidsgiverperioden (fra første kalenderdag t.o.m. 16. kalenderdag) og utover arbeidsgiverperioden (fra dag 17). Fordelingen har vært med ca 30 % innenfor arbeidsgiverperioden og ca 70 % utover denne. Tallene for 1. halvår 2010 er ganske like 2009- tallene. År Innenfor arbeidsgiverperioden Over arbeidsgiverperioden 2006 28 % 72 % 58 % 2007 31 % 69 % 51 % 2008 29 % 71 % 55 % 2009 27 % 73 % 60 % 2010 januar - juni 26 % 74 % 58 % Fravær over 40 dager (av totalt fraværsdager) KS tall for kommunesektoren Nyeste KS-statistikken er for perioden 01.04.2009 til 31.03.2010. Tall for Karmøy kommune i samme periode følger i tabellen nedenfor. KS Karmøy Totalt sykefravær 9,6 7,7 kvinner 10,6 8,3 menn 6,2 4,9 heltidsansatt (100 %) 9,1 6,6 deltidsansatt (<100 %) 10,4 8,9 Vestlandet 9,3 7,7 KS og Karmøy kommune bruker ulike systemer som trolig gir Karmøy et lavere sykefravær enn KS statistikker. Side 25 av 29

Diagnoser ansatte i Karmøy kommune Fra NAV har vi fått oversikt over diagnoser for det legemeldte fraværet. Diagrammet nedenfor viser fordelingen for 2009 (nyere tall er p.t. ikke tilgjengelig). Diagnoser Almenne og uspesifiserte lidelser Sykdommer i fordøyelsesorganene Sykdommer i hjerte/karsystemet Muskel og skjelettlidelser Sykdommer i nervesystemet Psykiske lidelser Sykdommer i luftveiene Svangerskapssykdommer Andre lidelser Andre lidelser; 11,42 % Svangerskapssykdommer; 9,76 % Almenne og uspesifiserte lidelser; 5,52 % Sykdommer i fordøyelsesorganene; 4,83 % Sykdommer i hjerte/karsystemet; 6,80 % Sykdommer i luftveiene; 6,54 % Psykiske lidelser; 16,40 % Muskel og skjelettlidelser; 34,00 % Sykdommer i nervesystemet; 4,72 % Neste diagram viser utviklingen de tre siste årene for de største diagnosegruppene. Som vi ser så er det små endringer. Fravær og diagnoser 40,00 % 35,00 % 30,00 % Fravær-legemeldt 25,00 % 20,00 % 15,00 % 2007 2008 2009 10,00 % 5,00 % 0,00 % Muskel og skjelettlidelser Psykiske lidelser Svangerskapssykdommer Side 26 av 29

Statistisk sentralbyrås tall fra 1. kvartal 2009 til 1.kvartal 2010 SSB melder også om et markert fall i det legemeldte i en artikkel i juni i år og det var nedgang både hos kvinner og menn. Nedgangen var det i alle aldersgrupper, sterkest nedgang hadde de under 25 år. I følge SSB var det mindre sesonginfluensa i denne perioden. Vinteren 2008/09 slo sesonginfluensaen til i 1. kvartal (januar-mars), mens den sist sesong kom som svineinfluensa i 3. og 4. kvartal 2009. Dette førte til en nedgang i diagnosegruppen sykdommer i luftveiene, som blant annet omfatter influensa. En del av reduksjonen kan skyldes endret tidspunkt for sesonginfluensaen. SSB melder at det er muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser som står for flest sykefraværsdager. Noe av nedgangen kan også skyldes en viss overgang til bruk av gradert sykemelding. Side 27 av 29

Sak 14/10 REFERATSAKER Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/368 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 14/10 Partssammensatt utvalg 15.09.2010 1. Vedtak om godkjent plan overgangsordning for bedriftshelsetjenesten 2. Prosjekt Friske gravide i arbeid lengst mulig (Heftet deles ut i møtet.) 3. AKAN-kurs 08.09. 4. Introduksjonskurs for nyansatte 15.09. 5. Hovedavtalen 17.09. 6. IA-samling. Overskudd i arbeidsmiljøet 30.09. 7. Musikk som medisin 06.10.

Sak 15/10 EVENTUELT Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/2159 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 15/10 Partssammensatt utvalg 15.09.2010