Norges vassdrags- og energidirektorat Sikringstiltak flom og skred Mads Johnsen sjefingeniør NVE Region Midt
Ogna ved Gulbergaunet feb-06 2
Skal si litt om: NVEs bistandsordning Typer sikringstiltak Kvikkleire sikringstiltak Innsats i krisesituasjoner 3
NVEs historie 1804 Canaldirectionen 1813 Kanal- og Havneinspektoratet 1847 Kanaldirektoratet (Kanalvesenet) 1907 Vassdragsvesenet 1921 Norges vassdragsog elektrisitetsvesen (NVE) 1986 Norges vassdrags- og energiverk (NVE) 1998 (NVE) 4
To former for bistand Hjelp til planlegging og gjennomføring av tiltak. NVE er ansvarlig planlegger og utfører, kommunen formell tiltakshaver. Økonomisk tilskudd. Kommunen (ev. andre) er ansvarlig planlegger og utfører. 5
NVEs prioritering av sikringstiltak - kriterier: Eksisterende bebyggelse og infrastruktur Store særinteresser må ta eget ansvar (SVV, JBV, kraftselskaper m fl) Risiko, med særlig vekt på faren for tap av menneskeliv Nytten i forhold til kostnader ved tiltaket Allmenne interesser, f.eks. miljøverninteresser 6
Krav om distriktsandel Det kreves normalt en distriktsandel på 20 % av kostnadene. Kommunen må garantere for distriktsandelen. NVE kan bestemme at distriktsandelen skal være høyere enn 20 %, f. eks. Når tiltaket også vil legge til rette for ny utbygging Når kommunen har tillatt utbygging på tross av kunnskap om farene Når sikringstiltaket omfatter arbeider som skal dekkes av kommunen/gebyrer, f.eks. kommunaltekniske tiltak Sikringstiltak kan finansieres som spleiselag for eksempel mellom NVE, vegvesenet og kommunen 7
Flom, erosjon, is, grus. 8
Å leve med flom 9
Eidsvatnet febr-06 10
11
Steinkjerelva ved Dampsaga feb-06 12
Trolla-2004. 13
Driva ved Holsand, Sunndal 14
Sammenbrudd av flomverk 15
16
Skreabekken. Erosjonssikring. 17
Flomskred Vinstra, Oppdal aug-03 18
Flomskred Vinstra, Oppdal aug-03 19
Flomskred Tronda, Oppdal aug-03 20
Lauvsnes oppkjøring 21
Lauvsnes i Flatanger 22
Lauvsnes feb-06. Erosjon. 23
Lauvsneselva sikret! 24
Arnevikbrua i Åfjord er tatt av vannmassene 25
Steinkjerelva.Skade på brufundament. 26
Isganger 27
28
Avlagring av grus 29
Kvikkleire 30
Kvikkleire korleis oppstår det? Leire avsatt under havnivå under og rett etter siste istid såkalla marin leire er den som kan utvikle seg til kvikkleire 31 Styggedalsbreen. Foto: NVE
Struktur i kvikkleire før og etter ras 1) LEIRE MED SALTHOLDIG POREVANN Åpen men stabil kornstruktur. Saltet binder partiklene sammen. 2) KVIKKLEIRE FØR RAS Åpen og ustabil kornstruktur. Saltet er vasket ut, og bindingskreftene svekket. 3) KVIKKLEIRE UNDER RAS Kornstrukturen kollapser. Overskudd av vann. Tyntflytende leirsuppe. 4) OMRØRT LEIRE ETTER RAS Tettere og mer stabil kornstruktur. Denne leira blir aldri kvikk igjen. 32 Illustrasjon: Bygda og raset, Hegra Historielag 2002
33
34
Skredutvikling i kvikkleireområde Illustrasjon: NGI 35
Erosjon i vassdrag 36
Kvikkleirekart Trondheim 37
Faresone og mulige initialskred 38
Verdalsraset 1893 39
Verdalsraset 1893 40
Utløsning av Rissaskredet 41
42
Lyngen 2011 43
Ogna-raset Steinkjer i 1999 44
45
Kvikkleireskred Byneset 1.jan-12 46
Sikringstiltak mot kvikkleireskred 47 Vigda, Skaun kommune
48
Børselva i Skaun. Ferdig anlegg. 49
Stabiliserende sikring Meråker Den stabiliserende motfylling må legges ut i flere trinn for å unngå å løse ut skred. Dette vises som terrassene i bildet. I forgrunnen den midlertidige brua Ferdigstilles 2004 kostnad 12 mill kr. 50
Nidelva ved Bakklandet 2003 51
52
Litjugla i Klæbu 53
Sone Litjugla i Klæbu 54
Kattmarka Kalk/sement-peling 55
Krisetiltak 56
57
Lauvsnes kryssing etablert 58
Bløt leire etter skred 59
Kattmarka Stabilisering med kalk 60
Kattmarka - Anleggsvei 61
Oppfylt elveleie etter skred 62
Steinkjerelva truer restaurant 63
Skred Byneset. Sikringsarbeider. 64
Andre typer skredsikring 65
Fangvoll Storlidalen, Oppdal 66
Snøgjerder 67
Ledevoller og bremsekjegler 68
Gudvangen. Bilde NGI 69
Kontrollert nedsprengning. Bilde NGI 70
Steinsprang Hammerfest, sept 2011 71
Bilde NGI 72