Offensive fiskerinteresser. Handelskampanjens tekstserie: Hva er norske interesser?

Offensive fiskerinteresser Handelskampanjens tekstserie: Hva er norske interesser?

OFFENSIVE FISKERINTERESSER Offensive fiskerinteresser Handelskampanjens tekstserie: Hva er norske interesser? Publisert av Handelskampanjen 2010 Forfatter: Gunnar Album, Stiftelsen Trygg mat Handelskampanjen samler organisasjoner fra bonde-, fag-, miljø- og solidaritetsbevegelsen. Medlemmer av handelskampanjen: Attac, Fagforbundet, For velferdsstaten, Handel og Kontor, Latin-Amerikagruppene i Norge, Natur og Ungdom, Nei til EU, Norges Bondelag, Norges Bondekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, OIKOS økologisk landslag, PRESS, Utviklingsfondet og Spire. Innholdet i rapporten står for forfatternes regning. Handelskampanjen. Innholdet kan brukes fritt med henvisning til utgiver og forfatter Layout: Helle Johnsrud Trykking: Arkan Opplag: 1500 ISBN: 978-82-91923-14-7 Rapporten er utgitt med støtte NORAD www.handelskampanjen.no 3

HVA ER NORSKE INTERESSER? Innhold Når fisk blir Ipod 05 Forkortelser 07 1. Innledning og sammendrag 08 Hva er gevinsten? 08 2. Kort oversikt over norsk fiskeeksport og import 09 Økning på tross 12 3. Handelsbetingelser under Verdens Handelsorganisasjon, WTO 13 Markedsadgang 13 NAMA 13 Antidumping 14 4. EU-markedet 15 5. Bilaterale avtaler 17 Bilaterale avtaler Norge ikke er deltagere i 18 Chile - Avtalen med EU 18 Opphevelse av tollpreferanser 19 6. Hva mener regjeringen? 21 Regjeringens mål 21 Markedsadgang 22 Rules 22 Subsidier 23 7. Hva mener fiskerinæringa 25 Antidumping 27 Norske interesser og norske selskaps interesser er ikke nødvendigvis sammenfallende 28 Hva er egentlig norsk laksestrategi? 28 8. Investeringsavtaler - ressurser og matsikkerhet 30 Går handel utover matsikkerheten? 31 Subsidier og rettigheter 32 9. Diskusjon 34 Markedsadgang 34 Investeringer 34 Matsikkerhet 34 Vedlegg: Noen tekniske begreper 35 4

OFFENSIVE FISKERINTERESSER Når fisk blir Ipod Dette var overskriften i en artikkel i tidsskriftet Ny Tid i 2009. Kryptisk som den høres ut illustrerer den likevel kjernen i et politisk dilemma som vi som bor i Norge og er ansvarlig for norsk utenrikspolitikk har kommet opp i. Når handelskampanjen velger å få utarbeidet denne rapporten skyldes det to forhold. For det første er eksport av oppdrettsfisk tenkt å ta plassen som Norges viktigste eksportprodukt når petroleumressursene tar slutt. For det andre møter handelskampanjens organisasjoner kritikk mot, og ikke minst bekymring over, de omfattende konsekvenser av Norges krav om markedsadgang for fisk og sjømat i internasjonale handelsforhandlinger. Statistisk sentralbyrå kan melde at fiskeeksporten beløp seg til omkring 37 milliarder kroner i 2008, opp 1,7 milliarder fra 2007. Hovedårsaken er veksten i eksport av fersk/kjølt oppdrettslaks. Gjennomsnittspris gikk opp med 48 øre i 2008 og endte på 26,94 kroner. Eksportmengden økte med nesten 19 000 tonn. Eksportverdien økte også for sild og makrell. Første halvår i 2009 er økningen i eksport 20,2 prosent (3,9 milliarder). Det er spesielt laks og pelagisk fisk (sild og makrell) som øker. Fiskeeksporten ser ikke ut til å ha blitt påvirket av finanskrisen. De store markeder for norsk oppdrettsfisk er USA, EU og Russland. EU og USA har ilagt norsk oppdrettsfisk omfattende straffetoll (antidumpingtoll) som det har vist seg vanskelig å finne løsninger på i Verdens handelsorganisasjon med dagens regler. I Russland har norske eksportører møtt anklager om unaturlig høye miljøgiftkonsentrasjoner og dermed importstans. De store eiere i oppdrettsnæringen har behov for nye havområder for merdene sine, noe som krever rett til etablering og garanti for at konsesjonskrav og skattenivåer ikke øker. I Chile har virksomheten ført til sykdomsspredning og ødeleggelse av de ville bestandene. Dette holder også på å skje i Norge. Det trengs nye havområder. Det blir også etter hvert avgjørende å kunne sikre forutsibar tilgang til fôr for oppdrettsfisken. Hver kilo oppdretslaks krever to til tre kilo fôrfisk. Et tredje forhold er at bearbeiding/fillettering av norsk fisk i utviklingsland med lave lønninger kan styrke konkurransekraften i den videre eksporten og dermed også øke forbruket og skape nye markeder. Visjoner om vekstmarkeder i utviklingsland har vært førende for utvikling av norske posisjoner i Verdens handelsorganisasjon og i regionale frihandelsavtaler som Norge og EFTA forhandler med blant annet utviklingsland. Disse to forholdene er i dag avgjørende for norsk handelspolitikk, og har ført til at skiftende norske regjeringer har fulgt fiskeridepartementets og næringens krav om at fisk ikke kan bli behandlet på samme måte som jordbruk i handelsforhandlingene. Hvis fisk og sjømat behandles som industrivare, kommer problematiske krav om matsikkerhet og distriktsutvikling ikke i veien for forutsibarhet for norsk oppdrettskapital. Dermed har Norge bidratt til å definere fisk som industrivare i Verdens handelsorganisasjon. Problemet er at norske krav om omfattende tollkutt rammer all industriproduksjon. Toll på import av industrivarer er et av de sentrale virkemidler som har vært brukt, også i Norge, til å styrke industriell utvikling og arbeidsplasser i alle land. Tolltopper brukes på spesifikke bearbeidede produkt for å beskytte en hel spesiell produksjon eller bedrift. 5

HVA ER NORSKE INTERESSER? Millioner av arbeidsplasser i utviklingsland kan gå tapt, med avtaleforslag som Norge uttrykker tilfredshet med i WTO. Det kan få omfattende konsekvenser for familier i utviklingsland og deres lands økonomiske framtid. Internasjonal fagbevegelse (IFS) har beregnet konsekvenser for dagens sysselsetting i en serie utviklingsland. Beregnet tap av 1.2 mill arbeidsplasser i Brasil, mer enn 150 000 i Argentina, omtrent 500 000 i India og Indonesia og 400 000 i Filippinene, 150 000 i Tunisia, 135 000 i Colombia, mer enn 100 000 i Peru og 1.5 mill i Mexico. Med denne rapporten ønsker Handelskampanjen å forstå noe av omfanget av de økonomiske interessene som driver norske posisjoner i internasjonale forhandlinger. Sør Afrikas store fagorganisasjon Cosatu sier at Vi har aldri krevd bedre markedsadgang slik at våre arbeidere hjemme skulle få arbeid... Vi kjemper for nasjonale regler som kan føre til utvikling, industrialisering og sysselsetting, anstendig arbeid og fattigdomsreduksjon. Dette er en utfordring også til oss i Norge å diskutere og ta stilling til hva som skal definere norske interesser. Hilsen Handelskampanjen Helene Bank Spesialrådgiver i For velferdsstaten 6

OFFENSIVE FISKERINTERESSER Forkortelser EFTA European Free Trade Association ForUM Forum for Utvikling og Miljø GATT General Agreement on Trade and Tariffs GATS General Agreement on Trade in Services MUL Minst utviklede land NHD Nærings- og handelsdepartementet NHO Næringslivets hovedorganisasjon UD Utenriksdepartementet UNCTAD United Nations Conference on Trade and Development WTO World Trade Organization 7

HVA ER NORSKE INTERESSER? 1. Innledning og sammendrag Norge har, som alle andre land motstridende interesser innenfor en verdensorden som søker mot handelsliberalisering. På den ene siden har Norge interesse av å hindre andre land å få tilgang til å konkurrere med norsk produksjon på visse områder. På den andre siden har Norge interesse av at andre land tvinges til å åpne sine markeder for våre varer og investeringer på andre områder. Det blir fremhevet fra mange hold at fiskerinæringen er et slikt område. Dette notatet søker å kaste lys over hva disse såkalt offensive interessene på fiskeriområdet er. De forskjellige handelsavtalene berører fiskeriområdet på mange forskjellige måter. Avtalene regulerer adgangen til å innføre og opprettholde tollbarrierer, kvoter og andre hindringer for vareflyt, de regulerer muligheten til å subsidiere og de fastsetter regler for reguleringen av investeringer i fiskerinæringen inkludert flåteleddet og dermed ressursadgang. Hva er gevinsten? Norge har tredoblet eksportverdien av sjømat på 15 år, på tross av at vi ikke er EU-medlemmer og at Doha-runden ikke har landet. Det er mulig den kunne vokst enda mer, men det er ikke grunnlag for å si at Norge har invalidiserende dårlig markedsadgang. Tollbelastningen på norsk fiskeeksport er i dag på mellom 1,1 og 1,4 milliarder kroner. Det er beregnet at Norge med en ny WTO avtale vil kunne få en tollettelse på 300 til 400 millioner kroner. Hvordan dette vil slå ut i markedet er blant annet avhengig av hvilke tollettelser andre land får, og i hvilke markeder. I EU-markedet, som står for 2/3 av Norges eksport av sjømat, har Norge tollfordeler i forhold til mange andre land. Det er sannsynlig at tollettelsene blir størst på høy toll. Det vil gi større tollettelser på bearbeidede produkter enn på råvarer noe som kan gjøre det mulig å øke bearbeidelsesgraden i norsk fiskeindustri. I dag tar Polen over mer og mer av den lakseforedlingen som tidligere skjedde i Danmark. Det kan være at lav arbeidskostnad også har betydning og at foredlingen fortsatt vil foregå i utlandet (utlandet er stort sett alltid et land med lavere lønninger). Det er mange som ønsker at det skal inngås en investeringsavtale som gir adgang til å investere i fartøy og ressursrettigheter i andre land. Dette har Norge motsatt seg. Også i EØS forhandlingene nektet Norge å gi EU slike rettigheter. I stedet sa vi fra oss store fiskekvoter til EU-fartøy i bytte mot markedsadgang. Slike bytter foregår fremdeles og er alltid en del av fjernfiskenasjonenes agenda. Det er ikke mulig å si noe entydig om utviklingslandenes interesser i forbindelse med WTO og fiskeri. Deres interesser er svært forskjellige. Dessuten er det store interessekonflikter innad i disse landene som det er det i Norge. 8

2. Kort oversikt over norsk fiskeeksport og import Verdien av norsk fiskerinæring har vokst jevnt og trutt fra 1980 til i dag, med en liten nedgang fra 2000 til 2003. Førstehåndsverdien har steget fra rundt 10 milliarder kroner tidlig på 1990-tallet til nær 30 milliarder i 2006. Hoved delen av veksten har funnet sted i oppdrett av laks og ørret. Men også verdien av tradisjonelt fiske har økt. OFFENSIVE FISKERINTERESSER Verdi i oppdrettsnæringen og tradisjonelt fiske. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Eksportverdien av fisk fra Norge var 39 milliarder kroner i 2008. 1 I dette tallet ligger, i tillegg til norskprodusert fisk, også fisk som er importert og reeksportert. Frankrike er Norges største marked tett fulgt av Russland. I 2008 var eksporten av oppdrettslaks og ørett større enn eksporten av villfisk. Oppdrettseksporten var på totalt 20,2 milliarder kroner. Det eksporteres laks til 98 land. Eksportmengde og -verdi av fisk og fiskeprodukter 1999-2006. Kilde: Statisktisk sentralbyrå og fiskeridirektoratet 1 Eksportutvalget for Fisk 9

HVA ER NORSKE INTERESSER? De største eksportørene av sjømat 2002. Kilde: FAO 2 Med dette er Norge verdens tredje største eksportør av sjømat etter Kina og Thailand. Norges import av sjømat har ifølge statistisk sentralbyrå 3 økt fra om lag 280 tusen tonn i 1991 til 660 tusen tonn i 2007, med en tredobling av importkostnaden fra om lag 2 milliarder til 6.5 milliarder kroner. Det er land utenfor EU som øker mest som importører. NAMA 4 er forkortelse for non-agricultural market access, og er en avtale som er under forhandling i Verdens handelsorganisasjon som har som hensikt å redusere importtoll på industrivarer inkludert sjømat. 10 2 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/regpubl/stmeld/20042005/stmeld-nr-19-2004-2005- /8.html?id=406733 3 http://www.ssb.no/emner/10/05/nos_fiskeri/nos_d427/tab/tab5_5.html 4 NAMA er forkortelse for non-agricultural market access, og er en avtale som er under forhandling i Verdens handelsorganisasjon som har som hensikt å redusere importtoll på industrivarer inkludert sjømat.

Det er som nevnt oppdrettslaksen som har stått for eksportveksten. I figuren over ser man også årsaken til nedgangen av eksportverdien fra 2000 til 2003: Den skyltes en kraftig nedgang i lakseprisen i de internasjonale markedene. OFFENSIVE FISKERINTERESSER Det har vært satset stort på oppdrett av nye arter de siste 15 årene. Dette har ikke tatt av, selv om volumet av oppdrettstorsk har økt til over 10 000 tonn i 2006. Dette er likevel marginalt i forhold til lakse/ørretvolumet på 800 000 tonn. Utvikling eksport til viktige mottakerland 1999-2006. Kilde SSB 11

HVA ER NORSKE INTERESSER? Oversikten over de viktigste markedene viser at eksporten til Japan er halvert fra 1999 til 2006, mens særlig Russland har økt sin import. Økningen av eksporten til Polen skyldes at Polen har økt sin videreforedling av norsk laks og ørret. Økning på tross Deler av fiskerinæringen og også regjeringen mente i forbindelse med EUdebatten på begynnelsen av 1990-tallet at EU-medlemskap var nødvendig for å kunne øke norsk sjømateksport. Det har også vært fremholdt at en WTO-avtale er nødvendig for å sikre markedsadgang for norsk fisk. Likevel har sjømateksporten økt voldsomt. Kanskje den ville økt mer med EUmedlemskap eller en enighet i WTO, men det er vanskelig å påstå at det ikke er mulig uten. Fiskerinæringen lar seg i stor grad representere av Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening (FLH) og Næringslivets Hovedorganisasjon i spørsmål om handelsavtaler og strategi i WTO forhandlingene. FHL støtter WTO som regime fullt ut. Det er viktig for et lite åpent land, som står utenfor de store handelsblokkene at det finnes sterke internasjonale kjøreregler for handelen. 5 Norsk eksport av sjømat er berørt av en rekke handelsregulerende og - deregulerende avtaler; både de Norge selv er medlemmer av og andre. Å utarbeide en total oversikt over disse avtalene, og i tillegg gi en oversikt over konkurrentenes tollbetingelser er et arbeid som langt overgår denne rapportens ambisjoner. Bare tolltariffen for Norges eksport av fiskeprodukter til EU er på nesten 100 sider. I tillegg til eksporten til EU, regulert gjennom EØS avtalen, har Norge/EFTA inngått et 20-talls bilaterale handelsavtaler med andre land. Hver av disse har egne regler for sjømat. Denne satsingen på bilaterale handelsavtaler ses på som en måte å kompensere for mangelen på framdrift i WTOforhandlingene. I regjeringens øyne har Norge utelukkende offensive interesser i NAMAforhandlingene, hovedsakelig innen fisk- og fiskeprodukter, men også på andre områder. Norge samarbeider i første rekke med land som ønsker et ambisiøst resultat, dvs de fleste i-land men også en rekke ambisiøse u-land særlig i Latin-Amerika og Asia. 6 12 5 http://fiskeribladetfiskaren.no/?side=101&lesmer=10701 6 Statssekretær Elisabeth Walaas: Handelspolitiske utfordringer på fisk. Hva gjør norske myndigheter for å sikre vår posisjon som eksportnasjon? http://www.nsl.no/filer/fou/rs/rs3.pdf

OFFENSIVE FISKERINTERESSER 3. Handelsbetingelser under Verdens Handelsorganisasjon, WTO Eksporten av fiskeprodukter omfattes av et sammensurium av internasjonale avtaler, ensidige handelsrestriksjoner og bilaterale handelsavtaler. Etter at EU-debatten har blitt lagt midlertidig på is har WTO vært fiskerinæringens hovedfokus. Markedsadgang Norsk sjømateksport står i dag overfor en tollbelastning på 1.1-1.4 milliarder NOK, og en ny WTO-avtale kan kanskje bety at 3-400 millioner av dette forsvinner. På kort sikt er gevinstene størst i store og etablerte eksportmarkeder, men på sikt kan WTO-liberalisering bidra til at nye eksportmarked blir tilgjengelige. 7 NAMA NAMA (Non-Agricultural Market Access) 8 i Doha-runden fokuserte på markedsadgang for industrivarer fisk inkludert. Tollbarrierer på sjømat var da for WTO-medlemmene i snitt noe høyere enn for industrivarer generelt. Et land midt på treet blant WTOs medlemmer hadde en bundet toll for fisk på i snitt 34% og en anvendt toll på 14%. Bundet toll er de tollsatser som land har forpliktet seg til ikke å overskride i WTO. Anvendt toll kan ligge noe lavere. Ikke minst har en del utviklingsland måttet redusere sine anvendte tollsatser for å få bistand eller lån fra Verdensbanken. Melchior, og også andre peker på at det i Norge er en interesseforskjell mellom fiskerinæringen og annen industri i det at fiskerinæringen er mer globalisert. Mens industriproduksjonen i stor grad er rettet mot EU der vi har null-toll, eksporterer vi fisk til veldig mange land - både industrialerte og ikke-industrialiserte. 7 Melchior, Arne: WTO-forhandlingene om og fisk (NAMA) markedsadgang for industrivarer. NUPI(698) Paper 2006 8 Dette avsnittet bygger i stor grad på Arne Melchior (2006) ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Melchior har gjort flere utredninger og rapporter på oppdrag fra fiskerinæringen i 13

HVA ER NORSKE INTERESSER? Figurene ovenfor viser enkle gjennomsnitt og gir ikke et direkte bilde av hva den samlede tollbelastningen er. For eksempel har en del små utviklingsland, som vi nesten ikke selger noe til, svært høyt tollvern. Det samme forbeholdet gjelder luft i tollen - gapet mellom bundet og anvendt toll. For noen land er dette gapet stort, mens for viktige markeder som EU og Japan er det nesten ikke gap mellom bundet og anvendt toll. Anti-dumping WTOs antidumpingregelverk åpner for selektive tiltak for å besktte mot skadevoldende effekter av import som er priset under normal hjemmemarkedspris. Et stort antall av panelsakene (en sak et land har brakt inn til WTOs tvisteløsningsmekanisme) i WTO de siste årene gjelder konflikter som følge av antidumpingtiltak og norske myndigheter og industriinteresser mener at mange land innfører antidumpingtiltak som er ubegrunnede og ulovlige i henhold til WTO-regelverket. I november 2007 avsa WTO dom i saken rundt norsk lakse-eksport til EU. Dommen ga Norge medhold i 22 av 37 punkter, og støttet i hovedsak de norske kravene. 9 14 9 http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/handelspolitikk/wto/laksesaken/wtorapport.html?id=490195

OFFENSIVE FISKERINTERESSER 4. EU-markedet EU er Norges klart viktigste marked for fiskeprodukter. EU-markedet har tatt mellom 55 og 65 % av eksporten mellom 1999 og 2006. Norsk sjømateksport til EU og resten av verden. 1999 til 2006. Millioner kroner. Kilde SSB Markedene er naturlig nok forskjellige for forskjellige produkter. Mens EU tar nesten alt vi eksporterer av noen produkter, som reker og fersk eller iset fisk og fiskefileter, har de en svært liten andel av frossen fisk (som i stadig større grad går til Kina for filetering) og sild som i stor grad går til Russland, Ukraina og Polen. For klippfisk er Brasil et stor marked (over 30% av eksporten). Produkt Eksport i alt Land utenom EU-land EU andel EU Krepsdyr og blautdyr, tillaga eller konserverte 467,2 22,3 444,90 95 % Annan salta fisk, filet (også sildefilet) 1 334,50 72 1 262,50 95 % Annan fersk eller kjølt fisk, medrekna filet 3 770,90 541,8 3 229,10 86 % Mjøl og pulver av fisk, krepsdyr eller blautdyr 390,3 56,2 334,10 86 % Tørrfisk 597,8 126,7 471,10 79 % Oppdretta laks, fersk, kjølt eller frosen 14 169,00 3 261,60 10 907,40 Fisk, tillaga eller konservert, medrekna kaviar og kaviaretterlikningar 77 % 443,2 118,4 324,80 73 % Frosen filet av fisk, unnateke sild 2 498,80 710,1 1 788,70 72 % Krepsdyr og blautdyr, ikkje hermetiske 480,6 189,9 290,70 60 % Salta sild, unnateke filet 8,5 3,8 4,70 55 % Sildolje og annan fiskeolje 344,4 191,2 153,20 44 % Klippfisk 2 977,50 1 686,90 1 290,60 43 % Tran, unnateke avfallstran 84,3 48,1 36,20 43 % Andre produkt 1 353,60 785,3 568,30 42 % Sild og brisling, fersk, kjølt eller frosen, medrekna filet 2 289,90 1 491,10 798,80 35 % Annan frosen fisk, unnateke filet 4 517,10 3 660,30 856,80 19 % Totalt 35727,6 12965,7 22761,9 64 % 15

HVA ER NORSKE INTERESSER? Norge har bedre tollbetingelser i EU-markedet enn resten av verden generelt. Den preferensielle handelen (det vil si at norske produkt har lavere importtoll enn andre land, og enn EU har bundet i WTO) med fisk og fiskeriprodukter mellom Norge og EU reguleres av følgende avtaler: Det såkalte fiskebrevet fra 1973 med senere endringer, Kompensasjonsavtalen av 1995, 2004 og 2007 og Protokoll 9 i EØS-avtalen av 1994. EØS-avtalen er i dag den viktigste avtalen som regulerer samhandelen mellom Norge og EU. EØS-avtalens bestemmelser som regulerer handelen med fisk og fiskevarer er inntatt i Protokoll 9. I tillegg kan norske eksportører benytte seg av EUs autonome kvoter og WTO (GATT) kvoter. Tollnivået for sjømat til EU (Melchior, Arne 2006) Eksporten til EU er, for mange produkter, regulert med importkvoter som er tollfrie og en tollsats for eksport utover dette. For noen produkter er tollsatsene periodisert, for eksempel for sild som er tollfri mellom 15. februar og 15. juli, og har en tollsats på 15% resten av året. Tilsvarende regler gjelder for makrell, med en tollsats på 20%. Innenfor de tollbelagte periodene er det en tollfrie kvote på henholdsvis 44 000 tonn og 51 300 tonn. Men det er i tollforskjellene på forskjellige produkter av samme art man finner det næringen mener er mest problematisk. Mens fersk laks og ørret har en tollsats på mellom 2 og 3,6%, er tollsatsen på røkt laks 13%. For torsk og annen bunnfisk, også saltfisk og tørrfisk er tollbelastningen liten 10. 16 10 En slik økt toll på bearbeidete varer i forhold til råvaren kalles eskalerende toll, og har rot i importlandets ønske om å få tilgang til råstoff, men sikre arbeidsplasser i egen foredlingsindustri.

OFFENSIVE FISKERINTERESSER 5. Bilaterale avtaler Siden det har vist seg vanskelig å få enighet om en WTO-avtale, og avtalene ikke blir så omfattende som de fleste industriland har ønsket seg, har mange land, også Norge, satset på bilaterale handelsavtaler. Bilaterale avtaler har også vist seg å kunne fungere som brekkstang for mer omfattende avtaler i WTO. Norge har allerede inngått en rekke slike avtaler i samarbeid med de andre EFTA-landene. Slike avtaler inngår først og fremst av hensyn til fiskerinæringen, siden andre industrier i stor grad har tollfrihet. På den annen side løser frihandelsavtaler ikke problemet med for eksempel en del lands proteksjonistiske bruk av antidumpingtiltak. Det er i hovedsak EU og USA som bruker en slik straffetoll. Det er ikke anledning til å bruke sanksjoner mot ulovlig antidumpingtoll. I WTO er alle land unntatt USA innstilt på å skjerpe regelverket så det ikke skal bli så enkelt å bruke. Realistisk sett kan Norge kun oppnå dette innenfor rammen av WTO, der Norge kan støtte seg på bredere allianser og interesser. Avtale med Ikrafttredelsesdato Inngått med Tyrkia 15.april 1992. EFTA-landene Marokko 1. desember 1999 EFTA SACU (South African Customs Union): Botswana, Namibia, Lesotho, Swaziland og Sør-Afrika Eksport av fisk og fiskeprodukter til EU - Kompensasjonsavtalen av 1995, 2004 og 2007 - Protokoll 9 i EØS-avtalen av 1994 1. mai 2008. EFTA - Det såkalte fiskebrevet fra 1973 med senere endringer Egypt 1. august 2007. EFTA-landene Færøyene Færøyene er innlemmet i det utvidete europeiske kumulasjonssystemet på lik linje med middelhavslandene. Norge Libanon 1. januar 2007. EFTA PLO (Palestinske Selvstyremyndighetene) GSP-Generelle tollpreferanser for import av varer fra utviklingsland EU (EØS-avtalen) Protokoll 9 Handel med fisk og andre produkter fra havet 1. juli 1999. EFTA endret med virkning fra 1. januar 2008 Norge 1. januar 1994 EFTA Mexico 1. juli 2001 EFTA-landene Kroatia 1. april 2002. EFTA-landene Jordan 1. september 2002. EFTA-landene Singapore 1. januar 2003. EFTA-landene Chile 1. desember 2004. EFTA-landene Tunisia 1. august 2005. EFTA-landene Makedonia 1 January 2001 EFTA-landene 11 11 GSP (Generalised System of Preferences) er tollettelser som kan gis til utvalgte utviklingsland under WTO avtalen. Det norske tiltal med null toll for de minst utviklede land og en rekke lavinntektsland er gitt under GSP. 17

HVA ER NORSKE INTERESSER? Som dette bildet fra Eksportutvalget viser, er det stor forskjell på hva slags fisk de forskjellige regionene tar kort fortalt: jo lenger sør jo mindre laks. Kilde:EFF, SSB Bilaterale avtaler Norge ikke er deltagere i På samme måte som Norges deltagelse i EFTA og EØS har betydning for andre land som konkurrerer med norske varer på EU markedet, har avtaler vi ikke er med i betydning for oss. For fiskerinæringen er Latin Amerikanske avtaler interessante for Norge. Chile er verdens nest største produsent av oppdrettslaks og en konkurrent til norskprodusert laks og ørret. Det er også store norske eierinteresser i Chile. I løpet av 2009 falt produksjonen drastisk (ca 60%) på grunn av lakselus og sykdom. Samtidig er en fjerdedel av norsk eksport til Latin-Amerika fisk. Mange søramerikanske og karibiske land er tradisjonelle markeder for norsk klippfisk. Det er også fra Chile og Peru at store mengder fôrfisk kommer fra. Så de er viktige råstoffkilder 12. Chile - Avtalen med EU Avtalen med Chile var den mest omfattende EU hadde fremforhandlet med et tredjeland da den ble avsluttet i 2002. Den dekker frihandel i varer og tjenester og likebehandling ved offentlige innkjøp over en viss størrelse. Den innebærer en omfattende liberalisering av investeringer og kapitalstrømmer og et omfattende opplegg for fjerning av ikke-tariffære handelshindringer. I tillegg dekker avtalen beskyttelse av immaterialrett, konkurransesamarbeid og en effektiv og bindende tvisteløsningsmekanisme. Chile har i dag anvendte tollsatser på 6 % for nesten alle produkter bortsett fra informasjonsteknologi der den anvendte satsen er lik 0. EUs anvendte satser for chilenske produkter var i gjennomsnitt 1,6 % for industriprodukter og 8 % for fiskeriprodukter. Det meste av denne tollen skal fjernes over en 10 års periode. 18 12 Medin, Hege; 2007

Avtalen åpner for investeringer fra EU-land i den chilenske fiskeflåten. EU-borgere skal kunne eie opp til 100% av chilenske fiskefartøy (mot 49 % i dag), og det innføres likebehandling av nasjonalt eide og utenlandsk eide bedrifter. Utenlandsk eide fartøy må imidlertid seile under chilensk flagg. De er omfattet av chilenske lover og kvotebestemmelser, og kapteinen og minst 75% av mannskapet må være chilenske statsborgere. Fartøy under EU flagg kan ikke gå inn i chilensk økonomisk sone eller benytte chilenske havner. Når det gjaldt laksen var dette vurderingen fra Medin: Når det gjelder lakseeksport, er det spesielt eksport av frossen og bearbeidet laks som er viktig for Chile. Frossen chilensk laks har i dag en toll på 2 % i EU, så avtalen vil ikke nødvendigvis gi store prisutslag. Den kan imidlertid bidra til et gjennombrudd for chilensk laks på EU-markedet og representerer slik sett en trussel for Norge. 13 Opphevelse av tollpreferanser Virkningen av tollreduksjon på eksporten avhenger ikke bare av hvordan ens egen toll blir endret, men også hva som skjer med andre leverandører. I noen markeder er tollpreferanser viktige for handelen. Tollpreferanser kan skyldes frihandelsavtaler eller tollpreferanser for u-land (GSP) (for en oversikt, se Melchior 2004a, eller Melchior 2005a). Virkningen av tollreduksjon på eksporten avhenger ikke bare av hvordan ens egen toll blir endret, men også hva som skjer med andre leverandører. For norsk fiskerinæring er et viktig spørsmål hvordan dette slår ut i EU. Figuren på neste side viser EUs kompliserte system for tollpreferanser i 2003. 14 OFFENSIVE FISKERINTERESSER 13 Medin, Hege: Regionale og Bilaterale handelsavtaler i Latin-Amerika. NUPI notat 652 14 EUs system for tollpreferanser for u-land ble revidert i juli 2005. Det ble da gjennomført en viss reduksjon i tollen for fisk under GSP, og dette er ikke tatt hensyn til i figuren. På samme tidspunkt ble også EUs tollpreferanser for countries fighting drugs (Pakistan og 11 land i Sør-Amerika) avskaffet fordi det var underkjent i WTO. Det kan også være endringer i tollnivået i enkelte av frihandelsavtalene siden 2003, for eksempel er tollen for Chile redusert noe mer gjennom den gradvise nedtrapping i avtalen. I figuren har vi utelatt de 10 land 19

HVA ER NORSKE INTERESSER? EUs tollpreferanser på fisk i 2003 20

OFFENSIVE FISKERINTERESSER 6. Hva mener regjeringen? Norge arbeider for en ambisiøs konklusjon av Doha-runden, der både våre offensive og defensive interesser ivaretas. Dette er ingen enkel oppgave, og som et lite land i denne sammenhengen er vi heller ikke blant de førende parter i forhandlingene. 15 I den pågående forhandlingsrunden i WTO er antidumping et prioritert område fra norsk side. Dette særlig fordi norsk oppdrettsnæring rammes av slike tiltak i EU både for laks og ørret og i USA når det gjelder laks. Regjeringens mål I Globaliseringsmeldingen 16 ble regjeringens mål for WTO forhandlingene lagt fram. Regjeringen vil arbeide aktivt i den nye forhandlingsrunden i WTO for å styrke det globale handelsregelverket og for å oppnå bedre rammebetingelser for norsk næringsliv. Regjeringen vil: arbeide for bedre markedsadgang for norske eksportnæringer, herunder spesielt markedsadgangen for norsk fisk og fiskeprodukter. arbeide for å sikre et godt, variert og rimelig vare- og tjenestetilbud til norske forbrukere, herunder gjennom å arbeide for en avvikling av toll på industrivarer i OECD- land. arbeide for å styrke regelverket for anti-dumping, subsidier og utjevningsavgifter med sikte. på å motvirke muligheten for vilkårlig skjønnsutøvelse og misbruk av regelverket for proteksjonistiske formål. arbeide for å bevare et nasjonalt handlingsrom til å føre en landbrukspolitikk i samsvar med våre behov, herunder arbeide for at importvernet fortsatt sikrer norsk produksjon på viktige områder, og samtidig gi utviklingsland utenfor MUL-gruppen bedre handelsvilkår i form av en viss økning av markedsadgangen for landbruksvarer. bidra aktivt til å liberalisere handelen med tjenester, herunder sikre best mulig markedsadgang for maritime tjenester, energirelaterte tjenester og telekommunikasjon. arbeide for at WTO-forhandlingene ivaretar miljøhensyn, bl.a. gjennom liberalisering av handel med miljøprodukter, samt bidra til at WTO og multilaterale miljøavtaler forblir sidestilte og gjensidig støttende. arbeide for at det etableres et balansert globalt regelverk for investeringer og konkurranse innenfor rammen av WTO. Regjeringen vil bidra til at utviklingslandene blir bedre integrert i det multilaterale handelssystemet. Regjeringen legger vekt på at utviklingsnivået må være styrende for hvilke forpliktelser et land kan forventes å påta seg, og vil i den forbindelse særlig understreke nødvendigheten av å ivareta de minst utviklede landenes behov. Regjeringen vil: legge til rette for økt import av produkter fra utviklingsland, herunder landbruksvarer. bidra til å bedre utviklingslandenes kapasitet til å tilfredsstille industrilandenes helse- og miljøkrav. støtte utviklingslandenes krav om et mer effektivt regelverk for positiv særbehandling, samtidig som hensynet til at selve regelverket ikke 15 Statsekretær Elisabeth Walaas på Laksedagene 2008 http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dep/politisk_ ledelse/elisabeth_walaas/taler/2008/handelspolitiske_utfordringer_fisk.html?id=498163 16 St.mld.nr 19 (2002-2003) 21

HVA ER NORSKE INTERESSER? svekkes blir ivaretatt. bidra til å styrke utviklingslandenes forhandlingskapasitet og prioritere handelsrelaterte spørsmål i det bilaterale utviklingssamarbeidet. Markedsadgang Det er en sentral målsetting å sikre ytterligere åpning av markedene for norsk eksport. Norske eksportnæringer er avhengig av markedsadgang. Det er først og fremst for fisk og fiskeprodukter at Norge har interesse av betydelige tollreduksjoner i andre land. Import av fisk og fiskeprodukter blir mange viktige nåværende og potensielle eksportmarkeder fortsatt ilagt høye tollsatser. Økt markedsadgang vil bidra til å utløse det vekstpotensiale som ligger i eksport av fisk og fiskeprodukter, herunder fra oppdrettsnæringen. 17 Rules Regjeringen anser spørsmålet om forbedringer av selve WTO-regelverket for å være blant de mest sentrale forhandlingsområdene i Doha-runden. Mandatet fra Doha omfatter blant annet avtalene om anti-dumping, om subsidier og utjevningsavgifter, samt egne drøftelser av subsidier i fiskeriene. WTOs bestemmelser om regionale handelsavtaler inngår også i forhandlingene. For antidumping og subsidier skal det forhandles med sikte på å avklare og forbedre regelverket, samtidig som avtalenes grunnleggende begreper og prinsipper, samt virkemidler, effektivitet og mål skal bevares. 18 En viktig grunn til denne vektleggingen av regelforhandlingene ligger i antidumping-konflikten med EU og WTOs rolle i å løse denne. Jeg gjengir Elisabeth Walaas forklaring av laksesaken på Laksedagene 2008: 22 17 St.mld.nr 19 (2002-2003) 18 St.mld.nr 19 (2002-2003)

OFFENSIVE FISKERINTERESSER Laksesaken Statsekretær Elisabeth Walaas Som dere vet besluttet regjeringen i 2006 å bringe EUs antidumping-tiltak mot norsk laks inn for tvisteløsning i WTO i 2006. WTO-panelet avsluttet deretter sitt arbeid i fjor sommer, og den 16. november ble rapporten offentliggjort. Tirsdag i forrige uke (15. januar) ble rapporten vedtatt i WTOs tvisteløsningsorgan etter at EU hadde valgt ikke å anke saken. Regjeringens reaksjon på rapporten og vedtaket er allerede kjent, men det kan være nyttig å kort redegjøre for rapportens innhold, og ikke minst hvor vi går videre herfra. Det var etter regjeringens mening i utgangspunktet viktig for Norge å få prøvet anti-dumpingtiltakene mot norsk laks for WTO. Vi gikk først flere runder med Europa-Kommisjonen for å finne en minnelig løsning, men da dette viste seg umulig valgte vi å benytte oss av WTO-regelverket. Panelets konklusjoner viser at dette var en riktig vurdering. Norge vant frem i denne saken. Panelet gir oss på 22 punkter medhold i at EU har innført tiltak i strid med WTOs regler. Summen av, og omfanget av, bruddene på WTO-regelverket er så grunnleggende at jeg mener EU ikke har annet valg enn å fjerne tiltaket. WTOpanelet har blant annet underkjent åpningen av antidumpingundersøkelsen og dermed selve grunnlaget for å iverksette tiltak. Panelet underkjenner også samtlige dumpingberegninger for de norske selskapene og finner feil ved beregningen av minsteprisene. Europa-Kommisjonen har ikke for vane å innrømme nederlag. Dere er kjent med at Kommisjonen har hevdet utad at EU har vunnet frem på viktige punkter, og at de ikke behøver å fjerne tiltaket. Det Kommisjonen fremhever er en passus helt til slutt i panelrapporten, hvor Panelet avslår å diktere overfor EU nøyaktig hvordan EU skal gjennomføre panelets konklusjoner. Dette er helt normalt. Paneler fastslår normalt kun brudd på en parts internasjonale forpliktelser, mens det er deretter opp til parten å foreta endringene i nasjonal ret. Dette rokker ikke på noen måte ved panelets konklusjoner om at EU har brutt sine WTO-forpliktelser, og at EU må gjøre det som er nødvendig for å fjerne folkerettsbruddet. Referanse: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/taler_og_artikler_av_ovrig_politisk_lede/statssekretar-walaas/2008/handelspolitiske_utfordringer_fisk.html?id=498163 Subsidier I subsidiediskusjonen har Norge engasjert seg sterkt i forhandlingene med å styrke disiplinen ved bruk av fiskerisubsidier. Norge er blant verdens største produsenter av fisk og har fiskeriinteresser som speiler næringens distriktsmessige og nasjonale betydning. Det er viktig å få bukt med subsidier som fører til overkapasitet i fiskeflåtene, ikke minst fordi overkapasitet bidrar sterkt til overfiske som truer fisket i fremtiden. Disse forhandlingene har således viktige miljø- og ressursaspekter ved seg. Dagens WTO-regelverk har ikke regler som begrenser bruken av fiskerisubsidier annet enn det generelle forbudet mot eksportsubsidier. Norge arbeider for at den nye disiplinen skal være realistisk og gjennomførbart. Vi har lagt frem et forslag som har fokus på fiskefartøyer og støtten til dem. Norge erkjenner at forbud mot fiskerisubsidier kun vil være et supplement til forvaltningsplaner, og kan aldri erstatte slike system. Norge deltar da også aktivt i internasjonale og regionale fiskeriorganisasjoner som drøfter ressursforvaltning. Regelverksforhandlingene omfatter antidumping og subsidier inkludert fiskerisubsidier og frihandelsavtaler. Vi har også her offensive interesser. Norge har særlig interesse av strengere regler for bruk av antidumpingtiltak. Dette er spesielt viktig for å hindre ubegrunnede restriksjoner mot norsk 23

HVA ER NORSKE INTERESSER? fiskeeksport til våre viktigste markeder. Om mulig bør føringene for de videre forhandlingene om antidumpingregelverket kunne styrkes ytterligere. Utviklingslandenes særlige behov står sentralt på alle forhandlinger som råder, først og fremst når det gjelder markedsadgangsspørsmål. I tillegg er en pakke med elementer av interesse for de fattigste utviklingslandene en viktig del av teksten. Målet er at Hongkong skal resultere i målbare resultater for de fattigste landene, selv om ikke forhandlingene på alle områder sluttføres. 19 Norske hovedinteresser når det gjelder avtalen om subsidier og utjevningsavgifter er at det skal være klare kjøreregler for subsidier som påvirker handelen og for utjevningsavgifter som benyttes som mottiltak mot subsidiert eksport. Det er i vår interesse å begrense medlemslandenes adgang til å subsidiere sin produksjon og handel med varer i et slikt omfang at subsidiene undergraver og hindrer normal konkurranse. Derfor mener Regjeringen at det fortsatt bør være forbudt å subsidiere eksport og direkte importsubstitusjon. 20 24 19 Utenriksminister Jonas Gahr Støres WTO redegjørelse for Stortinget 09.12.2005 20 St.mld.nr 19 (2002-2003)

OFFENSIVE FISKERINTERESSER 7. Hva mener fiskerinæringa Fiskerinæringa er så mangt og har til dels motstridende interesser når det gjelder utformingen av handelsregimer. Likevel kan det virke som om fiskerinæringen stort sett fremmer sine synspunkter gjennom Fiskeri og Havbruksnæringas Landsforening. Norges Fiskarlags uttalelse i forbindelse med mulighetene for antidumpingtiltak mot norsk oppdrettstorsk sier: Norges Fiskarlag fryktar at den ulike marknadsreguleringa av villfanga og oppdretta torsk kan få alvorlege konsekvensar for næringa. Førebels fryktar likevel ikkje Fiskarlaget at norsk oppdrettstorsk skal hamne på dumpinglista. 21 Fiskarlaget representerer norske fiskere. Sammen med sine russiske kolleger forvalter de verdens eneste sunne torskestamme. Deres eneste konkurrent av betydning i torskemarkedet er oppdrettstorsk. Hvorfor Norges Fiskarlag skulle være bekymret for at deres konkurrent skulle havne på dumpinglista er ikke lett å forstå, men det illustrerer den sterke lojaliteten fiskerinæringene har i utenriksspørsmål. FHL støtter WTO som regime fullt ut. En av grunnene til dette er at Norsk EU-medlemskap synes mer fjernt enn på lenge, og WTO, sammen med EFTA framstår som den eneste reelle måten å bedre handelsbetingelsene på. 22 Det er økende bruk av uforutsigbare og proteksjonistisk motiverte ikke-tollmessige handelshindringer, f.eks importkvoter, veterinære krav, lisensiering, attestkrav osv. Ved siden av tollbarrierer er antidumpingvirkemiddelet den mest alvorlige handelshindringen for norsk sjømat. De siste års erfaring på laksemarkedet viser med all tydelighet at norsk eksportnæring blør kraftig som en følge av dette handelsverktøyet. Antidumpingregelverket er svært skjønnsmessig og brukes som et handelshindrende virkemiddel. Chile, som er Norges største konkurrent i det globale laksemarkedet fører en svært offensiv strategi for å sikre seg markedsadgang gjennom inngåelse av bilaterale frihandelsavtaler. Disse rammer norske eksportmuligheter. Gjennom konkurransefortrinn i de ulike avtalene gis chilenske eksportører en større mulighet til å posisjonere seg i markedet. EFTA gjør en god innsats for å dempe ulempene. Senest ved å forberede forhandlinger med viktige land som Kina og India. FHL mener de største gevinstene av en WTO-avtale vil ligge i: Redusert toll på dagens eksport. SNF Bergen beregna i 2006 denne gevinsten til 1 mrd. kroner ved full liberalisering av handelen, og til 500 mill. kroner dersom tollen blir redusert til 1/3 del av dagens nivå. Muligheten for å komme inn i nye markeder. Handelsstrømmene er i stadig utvikling. Etterspørselen endrer seg, nye produkter kommer til og nye handelshindringer oppstår. Dynamikken, konkurransen og kravet til leverandørene er stor. Aktørene må hele tiden pleie eksisterende markeder og bearbeide nye. Norske fiskeeksportørers utvikling av det russiske markedet er et godt eksempel på at fiskeeksport ikke er en 21 http://www.nationen.no/eu_wto/article4016715.ece 22 Notat fra FHL sendt forfatteren på oppfordring 25

HVA ER NORSKE INTERESSER? statisk tilstand. Eksporten av sjømat til Russland har økt fra 0 i 1992 til at det i dag er vårt største enkeltmarked, med en eksportverdi på 3,8 mrd. kroner i 2007. Tilsvarende har utviklingen vært de siste 10-15 år til Øst-Europa og Sørøst-Asia. Uten en åpning av markedene ville denne utviklingen ikke vært mulig. Reduserte tollsatser gir muligheter til å gå inn i nye markeder, som tilfellet var ved åpningen av nye markeder i Øst-Europa og Sørøst- Asia. Det er ikke mange markeder igjen som fortsatt er helt lukket, selv om et stort marked som India med 1 mrd. innbyggere er så godt som stengt for import, men det er fortsatt mange land som har høye tollsatser på enkeltprodukter, kombinert med økende grad av preferanser basert på regionale avtaler. Bedre konkurransevilkår i etablerte markeder. I tiden med EØSavtale har vi ikke klart å opprettholde vår posisjon som leverandør av sjømat til vårt hjemmemarked EU. Til tross for en importøkning i EU på nesten 100 % fra 1993 til 2003, har ikke Norge klart å ta del i denne importveksten. I 1993 sto Norge for nesten ¼ av all sjømat som ble importert til EU. I 2003 var andelen under 15 %. WTO-forhandlingene kan sikre Norge handelsbetingelser til Europa mer på linje med våre konkurrenter i EU, og våre naboland Island og Færøyene, og dermed styrke vår posisjon i et av verdens best betalende markeder. For produkter av laks, reker, sild, makrell, kamskjell og sjøkreps har Norge ingen preferanser gjennom EØSavtalen, og handelen mellom EU og Norge foregår til WTO-bundne tollsatser (med unntak av noen tollfrie kompensasjonskvoter). Situasjonen for Norge nå er at våre relative konkurransebetingelser stadig svekkes, uten at våre faktiske tollsatser blir endret. Det har sammenheng med den kraftige utviklingen i regionale avtaler som skaper ulikheter og fordeler for deltakende land, EUs utvidelse etc. Situasjonen for Norge nå er at våre relative konkurransebetingelser stadig svekkes, uten at våre faktiske tollsatser blir endret. Det har sammenheng med den kraftige utviklingen i regionale avtaler som skaper ulikheter og fordeler for deltakende land, EUs utvidelse etc. Tollreduksjoner gir med andre ord både en tollbesparelse, men ikke minst muligheter til å øke i markedene. En global tolliberalisering vil gi positive endringer i konkurransesituasjonen med muligheter til å etablere seg i nye markeder, utvikle eksisterende markeder, kunne konkurre på lik linje i Europa, muligheten for å ha samme konkurransebetingelser som Chile osv. FHL forventer at de mest synlige resultatene av en ny forhandlingsrunde vil komme gjennom tollforhandlinger. FHL ønsker: En ambisiøs formel som kutter alle tollsatser i alle sektorer uten unntak, herunder også fisk og fiskeprodukter. 23 En formel som kutter mer i høye tollsatser enn i lave tollsatser. Eliminering av bagatellmessige tollsatser (under 2 pst). At det tas hensyn til u-landenes interesser, men at en formel også må ta tilstrekkelig hensyn til at tollreduksjonene i viktige og relativt avanserte utklingsland som India og Brasil blir substansielle og gir reell økt markedsadgang. 26 23 Med formel menes metoden for utregning av tollredusksjoner

Antidumping Ved siden av tollbarrierer er antidumping-virkemiddelet den mest alvorlige handelshindringen for norsk sjømat. De siste års erfaring på laksemarkedet viser med all tydelighet at norsk eksportnæring blør kraftig som en følge av dette handelsverktøyet. FHL mener at Norge, som selv har og har hatt flere alvorlige saker mot seg fortsatt bør arbeide aktivt for å gi antidumpingregelverket en sentral plass i den nye runden. FHL ønsker at forhandlinger om antidumping-regelverket skal: Klargjøre regelverket og redusere muligheten for bruk av skjønn. Heve terskelen for at et land skal kunne iverksette dumpingundersøkelser Gi strengere regler for å begrunne og knytte skade for egen industri til et dumpingprodukt. Skape økt åpenhet om de metoder som brukes av et land for å beregne dumping. 24 OFFENSIVE FISKERINTERESSER 24 http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/handelspolitikk/wto/laksesaken/wtorapport.html?id=490195 27

HVA ER NORSKE INTERESSER? Norske interesser og norske selskaps interesser er ikke nødvendigvis sammenfallende En ting er at norske interesser i WTO ikke er entydige. Noen er tjent med tollvern. Andre vil tjene på at tollvernet reduseres i land det eksporteres til. Dette er åpenbart for de fleste. Noe som er mindre åpenbart er at det ikke nødvendigvis er slik at norske oppdrettsinteresser er de samme som norske oppdrettsselskapers interesser. Flere norske oppdrettsselskaper har flyttet ut og etablert produksjon i andre land. Fjord Seafood kan være et eksempel. Foilen over er fra Helge Midttuns foredrag på laksedagene i 2004. Gjennom å etablere seg i Chile, Skottland og Canada nyter selskapet godt av markedsavtaler og andre ordninger i flere land og kan sette disse opp mot hverandre. Selskapet bruker utflyttingen til å presse norske myndigheter til å gi lakseindustrien gode vilkår her. Samtidig vil Fjords chilenske produksjon tape hvis Norge fikk tollfri adgang til det amerikanske markedet. 28 Hva er egentlig norsk laksestrategi? Mye av strategien for markedsføring av norsk laks legges gjennom Eksportutvalget for fisk (EFF). Det er etablert 6 delstrategier for hvordan EFF generelt planlegger, gjennomfører og følger opp markedsinvesteringene: EFF skal gjennomføre felles opphavsmarkedsføring for Norsk Sjømat. EFFs markedsføring skal tjene som en felles overbygning for all Norsk Sjømat. Med opphavs- og merkevareverdiene i profilen NORGE Norsk Sjømat som basis skal forbrukernes etterspørsel etter smakfull, sunn og sikker sjømat stimuleres. EFF skal arbeide langsiktig og tilpasset de markedsvise utfordringene. I markedsføringen skal EFF prioritere målgrupper og markeder som verdsetter kvalitet, der Norsk Sjømat gis muligheter for å etablere

varige fortrinn. EFF skal i samråd med næringen arbeide i både etablerte og nye markeder, og for etablerte produkter og nye arter. Strategiene tilpasses produktenes posisjon, og situasjonen for øvrig i de respektive markedene. EFF skal tilpasse aktivitetene og virkemidlene til de ulike målgruppene. For å bygge og styrke lojalitet og preferanse til Norsk Sjømat søker vi både å rekruttere nye forbrukere og å få eksisterende forbrukere til å spise Norsk Sjømat oftere. Det kanaliseres også innsats gjennom handelsleddene og storhusholdningssektoren, både som arenaer for profilering av Norsk Sjømat, og for å bygge norsk lojalitet hos beslutningstakerne i distribusjonskjedene. EFF skal tilrettelegge for at norske bedrifter kan utnytte markedsføringen. Dette gjøres gjennom aktivt å informere, motivere og tilpasse aktivitetene til bedriftenes egne aktiviteter og behov. EFF skal dokumentere effekten av fellesmarkedsføringen. EFF skal løpende evaluere og formidle resultatene av markedsarbeidet. EFF skal videreutvikle markedsføringsarbeidet og -kompetansen. EFFs markedsføring skal kjennetegnes av høy kompetanse og innovasjon. 25 Det mest oppsiktsvekkende i dette utsagnet er punkt to om å prioritere målgrupper og markeder som verdsetter kvalitet, der Norsk Sjømat gis muligheter for å etablere varige fortrinn. Norsk oppdrett er en typisk bulkproduksjon, der strategien hele tiden har vært stort volum og lave priser. Dette viser seg også i de norske lakseselskapenes iver etter å etablere seg i Chile for å produsere enda større mengder av enda billigere oppdretts fisk. OFFENSIVE FISKERINTERESSER 25 http://www.seafood.no/binary?id=108654&download=true6. Hva mener fiskerinæringa? 29

HVA ER NORSKE INTERESSER? 8. Investeringesavtale ressurser og matvaresikkerhet? 30 Liberalisering av investeringer har til hensikt å fjerne ulike typer hindre for investeringer over landegrensene. Slike begrensninger kan bl.a. være lovverk som diskriminerer på nasjonalt grunnlag. Det er mange grunner bak ønsket om en global rammeavtale for investeringer. Den viktigste er kanskje at det i økende grad er investeringene som styrer den internasjonale handelen, ikke omvendt. En annen grunn er at en globalisert handel er lettere å organisere når det etableres felles kjøreregler. Men den stadig skjerpede konkurransen om knappe naturressurser kan også være en grunn for å liberalisere investeringene, fordi dette vil lette ressursadgangen. Historisk har perioder med økonomisk liberalisering og proteksjonisme avløst hverandre. Flere ønsker en global investeringsavtale for å sikre og institusjonalisere de liberaliseringer som allerede har skjedd. Noen vil hevde at en global investeringesavtale ikke vil føre til store endringer, fordi adgangen til å investere allerede har vært gjennom en liberaliseringsprosess. Dette er delvis riktig innenfor de regionale frihandelssonene som f.eks EØS-området og NAFTA, men også her finnes viktige begrensninger. Adgangen til fiskeressurser har jeg allerede vært inne på. Tjenester er en annen. Det er i den tredje verden at en investeringsavtale vil skape de største forskjellene, fordi det der finnes en rekke hindringer på utenlandske investeringer. Det er også disse landene som er de sterkeste motstanderne av en global investeringsavtale. Det første omfattende forsøket på en global investeringsavtale, ble tatt av OECD-landene i 1995, da det ble startet forhandlinger om en såkalt MAIavtale (Multilateral Agreeement on Investments). Forhandlingene skjedde lukket; uten innsyn fra offentlighet eller nasjonale parlamentarikere, også Norge deltok i forhandlingene og støttet en MAI-avtale. I motsetning til i mange andre land, var det imidlertid liten oppmerksomhet om MAI i Norge. MAI-avtalen gikk langt i å sikre private selskapers adgang til å investere over landegrensene. Hovedelementene i MAI var som følger: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. En meget bred definisjon på investeringer, der også tjenester, intellektuell eiendomsrett og konsesjoner på jord og naturressurser inngår. Utenlandske investorer skal gis like gunstige vilkår som nasjonale. Forbud mot nasjonale krav som har til hensikt å beskytte nasjonale arbeidere og lokalsamfunn. Dette kan f.eks være krav om at investoren skal tilby lokalbefolkningen arbeid eller pålegges andre former for gjenytelser til lokalsamfunnet. Ingen begrensinger på kapitalstrømmer inn og ut av landene. (f.eks Tobin-skatt på valutatransaksjoner) Bindende tvisteløsningsordning, der ikke bare land, men også investorer kan klage et land inn for brudd på reglene. Slike brudd kan f.eks være nasjonal særbehandling, ekspropriasjon eller tiltak som har en tilsvarende virkning. Dette ville i praksis gitt transnasjonale selskaper muligheter til å diktere nasjonalstaters demokratisk fattede lovgivning. Fastlåsing av investeringsliberaliserende tiltak. MAI forbød landene å tilbakeføre liberaliseringer som allerede er innført. En bunden periode på 20 år.