Saksbehandler Plan og bygningslov: Tor Falck Arkiv: GBNR 064/003 og 061/003 Saksbehandler Jordlov: Geir Halvor Vedum Arkivsaksnr.: 15/1132 GBNR 64/3 OG 61/3 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - FRADELING AV AREAL PÅ SVEEN... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Søknad om dispensasjon gbnr 64/3 og 61/3, av 18.06.2015 Søknad om fradeling på standard skjema vedlagt søknad om dispensasjon 64/3 gårdsdel og 61/3 seterdel. Situasjonskart over gbnr 63/3 og 61/3 Situasjonskart/ortofoto over gbnr 64/3 med aktuelt fradelingsområde Foto fra aktuelt fradelingsområde, 1, 2 og 3 Foto fra atkomstområde mot Fv 319 Vestsidevegen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Landbruksfaglig uttalelse til dispensasjonssøknad fra Tore Pedersen, av 16.10.2015 (innlagt i saksutredningen) Foreløpig vurdering av søknad om dispensasjon, 26.10.2016 Høringsuttalelse fra Statens vegvesen, av 27.11.2015 Høringsuttalelse fra Oppland Fylkeskommune i e-post av 25.11.2015 Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland, av 26.11.2015 Høringsuttalelse fra Jernbaneverket, av 08-06-2016 Sakens øvrige dokumenter Sammendrag: Tore Pedersen har søkt om fradeling av to landbrukseiendommer. Rådmannen finner ut fra lokale forhold å kunne tilråde fradeling av et areal på 3,7 da fra gbnr 64/3 og la dette bli omdisponert til fritidseiendom, da bebyggelsen ellers ville forfalle fullstendig. Søknaden om fradeling av seterteigen gbnr 61/3 på Persvesætra med bebyggelse og omgjøring til fritidseiendom, tilrådes ikke ut fra hensynet mulige driftsmessige ulemper som kan oppstå for øvrig landbruksvirksomhet i området og med henvisning til at en fradeling kan dreie praksis i en uheldig retning i forhold til landbrukmessige hensyn. Saksbakgrunn: Tore Pedersen eier to landbrukseiendommer, Rognstad nedre (gbnr 63/2,3) og Sveen (gbnr 64/3). Det søkes nå om dispensasjon for fradeling av teigen Sveentunet på om lag 8,1 da fra gbnr 64/3 med formål omgjøring av dette til fritidseiendom. Eiendommen er bebygd med våningshus, stabbur, skule og fjøs. Det søkes også om fradeling av en seterteig på «Persvesætra» gbnr 61/3 på 350 m2 med påstående seterhus og fjøs, med formål omgjøring til fritidseiendom. Vurderinger:
Landbruksfaglig bakgrunn og vurdering Tore Pedersen eier to landbrukseiendommer, Rognstad nedre (g/bnr 63/2,3) og Sveen (g/bnr 64/3). Han tok sammen med ektefellen over Rognstad etter sin far Ivar Pedersen i 1985. I 1994 overtok han Sveen etter sin far og onkelen Paul Pedersen som eide dette i fellesskap. Med Sveen fulgte også seterparsellen med bruksnavn Persveen (g/bnr 61/3) på Smedpersetra. Dette ervervet medførte at Sveen og Persveen ble lagt til Rognstad Søre som tilleggsareal. Etter vedtak i Fylkeslandbruksstyret 14.02.1996 ble Tore Pedersen med hjemmel i odelsloven 27 gitt varig fritak for boplikt i Sveen. På garden har det vært melkeproduksjon fram til kvota ble solgt i 2014. Produksjonen består nå i framforing av ungdyr til slakt. Bebyggelsen/tunet: Det omsøkes nå fradelt tunet i Sveen med omkringliggende areal ca. 8,5 daa, herav i underkant av 5 daa fulldyrket mark. Videre omsøkes fradelt setertunet med omkringliggende areal ca. 350 m 2 på Persveen. Fradeling betinger dispensasjon fra delingsforbudet i LNF-områder og dispensasjon skal kun gis dersom det er overvekt av fordeler sett opp mot ulempene ved fradeling. Ut fra de senere tiårs utvikling i landbruket er det ikke uvanlig at mindre bruk blir gjenstand for deling som medfører bruksrasjonalisering. Myndighetene har åpnet for at tun på slike mindre eiendommer kan fradeles dersom delingen bidrar til å styrke andre bruk i nærområdet ved en rasjonalisering av driftsenhetene. I Sveen består bebyggelsen av bolighus av eldre dato, en liten driftsbygning i dårlig forfatning, et gammelt eldhus og stabbur. Fjøset er trolig ikke egnet for husdyrhold. Rådmannen har ut fra de landbruksmessige forholdingene innvendinger mot at det gis dispensasjon for fradeling av bebyggelsen. Øvrige arealer herunder dyrkamark: Med bebyggelsen søkes fradelt de to jordstykkene som ligger på hhv. øst- og vestsiden av tunet og randsoner mot eiendomsgrense. Dyrkamarka har vært høstet av Tore Pedersen, foruten ca. 1,2 daa lengst vest og sør som nå i flere år ikke har vært høstet eller på annen måte skjøttet. Høgstauder og tennung er i ferd med å etablere seg der. Landbrukskontoret befarte eiendommen den 05.10.15. Rådmannen har forståelse for at man tenker seg at tun og dyrkamark bør høre sammen ved et eventuelt salg. Det er likevel slik at dette tunet også kan bli en fritidseiendom og i så fall vil det være lite hensiktsmessig at det følger særlig dyrka mark med eiendommen. Fradeling av dyrkamark som følger en fradeling av bolig- eller fritidseiendom, innebærer at dyrkamark må omdisponeres ved jordlovsbehandling. Ut fra jordvernhensyn og intensjonene i jordlova skal det utvises varsomhet med å omdisponere dyrkamark til anna formål, også ved fradeling av slike tun. I saker med bruksrasjonalisering er det likevel åpnet for at det kan medfølge et noe større areal enn det som er vanlig for en boligtomt. Rådmannen ser at det bør være noe areal rundt husene på et slikt tun og kan støtte at det ved dispensasjonsbehandlingen kan medfølge de arealene som ligger øst for tunet. Dette stykket er på ca. 1,8 daa, hvorav ca. 1,3 daa kan høstes sammenhengende og maskinelt. At dette jordstykket medfølger tunet vil være tilstrekkelig for å ivareta særpreget som dette bruket representerer. Arealene vest for tunet har snaut 3 daa som er klassifisert som fulldyrket, det har god tilgjengelighet fra gardsvegen, er relativt flatt og kan høstes greit maskinelt. Et så lite stykke kan ikke sies å være rasjonelt men det er for så vidt ikke noe argument for at det bør fradeles. Rådmannens betenkelighet med å fradele dette arealet er det generelle jordvernhensynet, hensynet til praksis ellers i kommunen og at det også kan gi ringvirkninger i forhold til drifta av andre arealer. På eiendommen er det også et lite jordstykke på 1,9 daa opp mot Vestsidevegen. Om de øvrige dyrkaarealene ved Sveen fradeles kan det også medføre at stykket på 1,9 daa faller ut av drift.
Rådmannens syn er derfor at arealene øst og nord for tunet kan fradeles som omsøkt. Arealene vest for tunet bør forbli en del av eiendommen Sveen. Ulempen vil bli en liten og inneklemt eiendomsparsell men denne ulempen vurderes til ikke å være så stor at den er til hinder for løsningen. Smedpersetra: For drifta av landbrukseiendommen vil en fradeling av seterhusa på Persveen (g/bnr 61/3) trolig ha liten betydning. De drifts- og miljømessige ulempene for landbruket vil være beskjedne ut fra at det er flere fritidseiendommer i området. Imidlertid representerer seterhusa en viss verdi både for evt. egen bruk og som utleieobjekt. Eiendommen 61/3 ble opprettet i 1939 da den ble solgt til Ivar og Paul Pedersen. Trolig er den fradelt eiendommen Bårdseng g/bnr 61/1. Til Sveen er det en egen teig på Smedpersetra kalt Myra. Sveen har nok opprinnelig hatt dette til seter men at Persveen har vært brukets seter fra 1939. En kan ut fra dette derfor legge til grunn at det ikke har vært noen opprinnelig driftsmessig knytning mellom Persveen og Rognstad, videre kan en legge til grunn at Sveen og Persveen inntil 1994 mer eller mindre har vært adskilt fra Rognstad. Fra 1994 har Tore Pedersen drevet brukene som en enhet. Rognstad har også arealer på Smedpersetra men ingen seterhus. I Norske Gardsbruk 1953-utgaven står det imidlertid «Seter Persvea». Med dette menes nok Smedpersetra, men i Øyer har «Persvea» på folkemunne vært ensbetydende med Smedpersetra. Hva som har skjedd med seterbebyggelsen til Rognstad er noe uklart. Imidlertid er det en fritidseiendom g/bnr 63/7 som er fradelt Rognstad i 1968 som kan ha vært seterhusene på garden. Rognstad har en stor dyrkingsparsell med kvilebu ved Stormyra i Øyer Statsallmenning. Da en ikke kan sette likhetstegn med dyrkingsparsell og seter i statsallmenning er det en nærliggende slutning at Rognstad ikke har seter. Når nå Tore Pedersen har drevet eiendommene Rognstad og Sveen som en enhet siden 1994 må dette regnes som ett bruk. En står derfor i den situasjon at Pedersen nå søker fradelt eneste setra som hører driftsenheten til. Det er tidligere fradelt hytter i området og setermiljøet kan derfor sies å være forringet. Det har også vært gjennomført noen fradelinger som kan karakteriseres som uheldige da de har medført fradeling også av landbruksarealer. I klagesak om fradeling av seterhus på eiendommen g/bnr 122/2 på Roåker, kom fylkesmannen til at vilkårene for å gi dispensasjon ikke var til stede. Klager hadde vist til en delingssak på Smedpersetra i 2013 og i søknaden framsatt dette som argument for fradeling etter prinsippet om likebehandling. I fylkesmannens vurdering ble det vist til at sakene var forskjellige og at det derfor ikke ville være usaklig forskjellsbehandling å håndtere de ulike dispensasjonssakene forskjellig. Sentralt ved denne vurderingen er at fylkesmannen presiserte at det er sakens karakter som er viktig, underforstått ikke den geografiske beliggenheten til et dispensasjonsobjekt. Rådmannen vurderer dispensasjonssaken på Roåker som nokså lik nærværende sak. Også i det tilfellet var det et middels stort bruk som søkte fradeling av eneste setra. Ved å se hen til dispensasjonssaken på Roåker kan en heller ikke i denne saken se at vilkårene for dispensasjon er tilstede. Om en derimot ville gi dispensasjon kan det etter rådmannens syn karakteriseres som usaklig forskjellsbehandling. Rådmannen er på generell basis av den oppfatning at dispensasjon i LNF-områder er uheldig med mindre det er klare samfunnsmessige hensyn som taler for. Fylkesmannens avgjørelse i Roåkersaken gir også sterke føringer for behandling av dispensasjonssøknader i senterområdene i Øyer. Vi er derfor kommet til at de landbruksmessige hensyn vil bli tilsidesatt ved en dispensasjon og at det ikke er fordeler av slik vekt at en dispensasjon for fradeling av setertunet bør tilrås.
Oppsummering: Rådmannen står etter dette med den anbefaling at tunet med ca. 1,3 daa dyrkamark øst og nord for gardstunet samt omkringliggende randsoner kan fradeles men at det ikke bør gis dispensasjon for fradeling av arealene vest for gardstunet og setertunet på Smedpersetra. Lovmessig behandlingsgrunnlag etter jordloven Jordlovens formål ifølge 1 er å legge forholdene til rette for at arealressursene skal brukes på en måte som er mest gagnlig for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en skal ta hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoners behov. I følge jordloven 9 kan ikke dyrka jord brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon uten dispensasjon, jf. første og andre ledd i paragrafen: «Dyrka jord må ikke brukast til formål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjente planer etter plan- og bygningslova, drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysinger.» Det følger av jordloven 12 første ledd at deling av eiendom som er i bruk eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet. Jordloven 12 første til tredje ledd sier følgende: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Vurdering: De landbruksmessige forholdene er i store trekk drøftet i forbindelse med dispensasjonsvurderingen. Rognstad og Sveen har over tid har vært drevet som en enhet og bruksrasjonaliseringen er dermed allerede gjennomført. En fradeling av tunet i Sveen vil ikke være i strid med hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur. Det synes som overvekt av fordeler forbundet med fradelingen, hvilket også innebærer at 1,8 daa dyrket mark kan omdisponeres, fradeles og følge bebyggelsen til bolig- eller fritidsformål. En kan selvsagt hevde at denne fradelingen ikke hensyntar vernet av arealressursene. På den annen side vil en fradeling trolig i større grad fremme at bebyggelsen og de tilstøtende arealer holdes i hevd enn at det stor ubebodd
og til nedfalls. Rådmannen mener derfor at en omdisponering og fradeling av tunet i Sveen kan tillates uten at jordlovens intensjon blir tilsidesatt. Når det gjelder setra på Smedpersetra henvises det også til drøftelsene rundt dispensasjonsspørsmålet. Fradeling av seter vil svekke landbrukseiendommens ressursgrunnlag og dermed ikke tilgodese hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur. Det kan skape grunnlag for drifts- og miljømessige ulemper for landbruket og medføre en unødig presedensvirkning. Rådmannen tilrår at fradeling av seterbebyggelsen på Smedpersetra avslås. Plan- og byggfaglig bakgrunn og vurdering Bygningsmessige forhold og atkomst til bolig via Fv 319 Eiendommen er på ingen måte egnet til boligformål og to av driftsbygningene er klart i en nær kondemnabel stand. Våningshuset opprinnelig en tømmer bygning med et senere påbygg og med baderom fra 1986/87, er antagelig i noe bedre stand. Eiendommen ble etablert i 1865 og det er med dette naturlig å kunne gå ut fra at bebyggelse også ble etablert i noen tid etter dette. Ingen av byggene har imidlertid SEFRAK status og en kan derfor ikke se bort fra et all bebyggelse ble etablert etter år 1900. Dette vurderes imidlertid ikke som viktig i dette tilfellet. Følgende informasjon foreligger i byggesaksarkivet. Søknad om avkjørsel av 28.05.1970. Byggetillatelse bad 5 m 2 og tillatelse til utslipp av gråvann den 05.11.86. Innvilget den 05.11.1986. Innlagt avløp med 6 m 3 tett tank i 2007 Søknad om fritak for renovasjons- og feiegebyr i 23.12.2003 Huset er ikke bebodd. Bruk av tett tank til avløp på kun 6 m 3 vurderes som mindre god, men nye biologiske rensemetoder av avløp kan om nødvendig tas i bruk og vil gi betydelig bedre funksjonalitet, dersom det skulle oppstå behov og ønske om dette. Atkomst Atkomsten til/fra Vestsidevegen og Fv 319 er til dels noe bratt og vanskelig men i seg selv ikke særskilt vanskelig til å være i Øyer. Innkjøringen på Vestsidevegen og Fv 319 er imidlertid svært lite gunstig. På grunn av den spisse vinkelen oppstår det fort problemer med å se nordgående trafikk og Vestsidevegen ligger så høyt over krysset like syd for dette, at det er vanskelig å se tilstrekkelig langt nok i sydlig hovedretning, her østgående trafikk, dersom du ikke sitter i en høy bil. Atkomsten bør utbedres slik at påkjøringen kommer høyere opp og blir mer rettvinklet. Dette kan medføre en relativt betydelig kostnad, men som et alternativ bør det absolutt settes opp speil. Eiendommen kan fra kommunens side ikke godkjennes til boligformål uten at atkomsten er forbedret, men bruk som fritidsbolig med speil kan aksepteres. Vegrett må tinglyses. Forholdet til jernbanen Bebyggelsen ligger bare 40 meter fra jernbanelinjen, men det er nesten 20 meter i høydeforskjell ned mot denne. Langs yttersiden av det forutsatte nye tomteområdet, er det satt opp et gjerde. Det er ikke undersøkt nærmere i hvilke stand dette er, men nærheten til jernbanen vurderes ikke som noe problem på grunn av høydeforskjellen og tett vegetasjon. Planmessige forhold og natur og kulturgrunnlag En endring fra landbruksformål til fritidsformål for 3,7 da med påstående bygninger, herunder omlag 1,2 da dyrket mark, vil i dette området ikke forringe det bærende grunnlaget for kommuneplanens arealdel, hverken for eksisterende plan eller for revideringsgrunnlaget for ny plan.
Naturbasekartet og informasjon fra Askeladden er gjennomgått og ut fra dette kan en ikke se at det foreligger noe som kan gi negative konsekvenser for miljø, naturtyper, arter eller kultur og kulturlandskap. Terrenget er brattlendt men det foreligger ingen registreringer av skred i det aktuelle området. Fra kommunens side kan en heller ikke se at statlige eller regionale planer og målsettinger blir berørt på noen negativ måte. Seterbebyggelsen Seterbebyggelsen er ikke befart og det er ikke vurdert som nødvendig å gi denne noen egen befaring med tanke på byggfaglig vurdering. Det vises her til landbruksfaglige vurdering og tilrådning. Lovmessig behandlingsgrunnlag etter plan- og bygningsloven og delingsloven Kommunen kan i henhold til pbl 19-2 gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller gitt i medhold av denne loven, herunder kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Dispensasjon krever grunngitt søknad, jfr pbl 19-1. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i 21-3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. Høringsuttalelser Fylkesmannen i Oppland viser til at det er gjort en grundig vurdering og støtter kommunens vurdering om at det er tilrådelig å fradele en tomt på 3,7 da, herav 1,3 daa dyrka jord. Oppland Fylkeskommune viser til kommunens vurdering og har ingen vesentlige merknader. Statens vegvesen viser til at eksisterende avkjøring kommer veldig spist på og at speil ikke gir noen effekt når det gjelder frisikt mot øst. Speil anses også som en dårlig løsning da disse erfaringsmessig ikke fungerer store deler av tiden. Det bør vurderes å flytte avkjøringen noe mot vest samtidig som den da vinkles mer rett inn på fylkesvegen. Det må også sørges for tinglyst vegrett frem til eiendommen. Merknad til uttalelsen Søker har sagt seg villig til å fylle på mer masse ved avkjøringen slik at biler kan stillers opp mer rett på avkjøringen. Dette alene er ingen fullgod løsning, men bør likevel bedre forholdene sammen med oppsetting av speil, selv om slike ikke alltid vil være funksjonsdyktige.
Jernbaneverket har ingen merknader til selve fradelingen men peker på at alle bygge/rive og gravearbeider må vurderes i forhold til jernbanelovens 10. Det gjøres oppmerksom på innskjerpet praksis og det vises til sikkerhetsmessige aspekter tilknyttet togframføring i forhold til sikring av arealer, behov for atkomst ved inspeksjon og vedlikehold, naboforhold, støy, rystelser med mer. Merknad til uttalelsen Rådmannen viser til at alle arbeider som er søknadspliktige etter pbl skal nabovarsles. Jernbaneverket vil da kunne forholde seg til disse i likhet med andre berørte.... Sett inn saksutredningen over denne linja ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens forslag til vedtak: 1. Ut fra en samlet vurdering har Øyer kommune kommet fram til at fordelene ved å gi dispensasjon for fradeling av 3,7 da av det omsøkte arealet på 8,5 da på gbnr 64/3, vil være større enn ulempene. Det vises her til at eiendommen ikke vil kunne benyttes som bolig og at verdien av å opprettholde denne som en fritidseiendom, vil være større enn å la eiendom med bygninger forfalle fullstendig. 2. Med hjemmel i pbl 19-2 kan det derfor gis dispensasjon for fradeling fra gårdsbruket Sveen etter pbl 20-1 pkt m, for et areal på omlag 3,7 da med påstående bygninger fra gbnr 64/3. Endring av areal- og bygningsmessig status i matrikkelen gjennomføres administrativt uten ytterligere behandling. Dispensasjonen forutsetter at atkomst til ny grunneiendom sikres med tinglysning og at innkjøring til Fv 319 forbedres slik at biler kan stille seg mer rettvinklet opp mot fylkesveien før innkjøring finner sted. Det må også settes opp et mest mulig effektivt speil for å øke innkjøringssikringen ytterligere 3. Ulempene med fradeling av ytterligere 4,5 da oppdyrket landbruksareal og del av seterteig med bebyggelse, er vurdert til å være større enn fordelene. Det vises her særskilt til jordvernhensyn og behovet for å opprettholde seterområdene mest mulig som rene landbruksområder. Søknad om dispensasjon for fradeling av disse arealene etter pbl 20-1 pkt m avslås, derfor med hjemmel i pbl 19-2, andre ledd. 4. Med hjemmel i jordloven 9 samtykkes det til omdisponering av 1,3 daa dyrka jord på eiendommen g/bnr 64/3. Samtidig avslås omdisponering av 3,6 daa da det ikke er fordeler av slik samfunnsgavn at de landbruksmessige interesser kan tilsidesettes. 5. Med hjemmel i jordloven 12 godkjennes fradeling av tunet med bebyggelse og ca. 1,3 daa dyrkamark, til sammen ca. 3,7 daa, slik at dette kan opprettes som selvstendig bolig- eller fritidseiendom. 6. Med hjemmel i jordloven 12 avslås fradeling av 4,8 daa bestående av dyrkamark og skog. En fradeling tilgodeser ikke hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur og vernet av arealressursene. På samme grunnlag avslås også fradeling av seterbebyggelsen på Smedpersetra med omkringliggende areal ca 350 kvm. Dette begrunnes også med hensynet til mulige drifts- og miljømessige ulemper for landbruket og med hensynet til at en fradeling kan dreie praksis i en uheldig retning. Eli Eriksrud Konst. rådmann ::: Sett inn innstillingen over denne linja Tor Falck Seniorrådgiver