1 2013 BÆREKRAFTSRAPPORT
2 HVORFOR BÆREKRAFT ER VIKTIG FOR GRIEG SEAFOOD Systematisk arbeid med å sikre balansert bærekraft er derfor grunnleggende for å kunne legge til rette for langsiktig og lønnsom vekst, og er i økende grad en forutsetning for bransjens levedyktighet. Sjømat og spesielt oppdrett er utpekt til å være en av fremtidens viktigste kilder til protein for en voksende verdensbefolkning. I tillegg til at sjømat viser seg å ha en vesentlig positiv effekt på folkehelsen, er sjømat betydelig mer energieffektivt enn annet kjøtt, og kan derfor være en viktig brikke i å løse klimautfordringene. For å ta vare på denne muligheten er det avgjørende viktig at næringen utvikler seg på en bærekraftig måte. Fiskeoppdretteres viktigste kostnadsdrivere, risiko og muligheter er i økende grad knyttet til måten vi håndterer vår påvirkning på miljøet, våre medarbeidere og lokalsamfunnene vi operer i. Systematisk arbeid med å sikre balansert bærekraft er derfor grunnleggende for å kunne legge til rette for langsiktig og lønnsom vekst, og er i økende grad en forutsetning for bransjens levedyktighet. Fiskeoppdrett er basert på forvaltning av felles naturressurser. God forvaltning av disse ressursene er av høy interesse for våre interessenter og essensielt for vår egen lønnsomhet. Det tydeligste eksemplet på dette er biologi og driftsutfordringer som sykdom, lakselus og rømming som er viktig med tanke på det lokale økosystemet, samt produktkvalitet, behandlingskostnader og svinn. For å drive fiskeoppdrett er man avhengig av at lokalsamfunnene ønsker å ha lakseoppdrett i sitt nærmiljø. Det er derfor viktig for oss at lakseoppdrett bidrar til å skape positive ringvirkninger i lokalsamfunnene hvor laks produseres og foredles, både med tanke på miljøpåvirkning og med tanke på samfunnsmessige ringvirkninger. I 2013 har Grieg Seafood i fellesskap med flere andre oppdrettere globalt forpliktet seg til felles bærekraftsmål for bransjen gjennom Global Salmon Initiative (GSI). Dette initiativet forplikter oss til flere ambisiøse mål: Minimere miljøpåvirkningen Sikre bærekraftig fór Fortsette forbedring av vår påvirkning på samfunnet rundt oss Støtte økonomisk vekst og stabilitet Produsere et sunt og næringsrikt produkt på en bærekraftig måte Global Salmon Initiative (GSI) GSI er en gruppe på 14 selskaper, som representerer over 70 % av den globale produksjonen av laksefisk. Disse har forpliktet seg til samarbeid og åpenhet, for å oppnå et felles mål om å produsere et bærekraftig og sunt produkt som møter en voksende befolknings behov for proteiner, samtidig som negativ miljøpåvirkning reduseres og påvirkning på samfunnet forbedres. FAO forventer at verdens befolkning øker til 9 milliarder innen 2025 Behovet for protein forventes å øke med 70% på verdensbasis Opprettsfisk kan sørge for daglig tilgang på mat for mer enn 500 millioner mennesker innen 2050
3 VÅRE PRIORITETER Alle aspektene i matrisen er ansett som viktige, mens aspektene øverst i høyre hjørne er vurdert som mest vesentlige. Grieg Seafood har i 2013 gjennomført en vurdering for å tydeliggjøre prioriterte områder for bærekraft. Prioriteringen skal sikre at vår innsats svarer til våre viktigste interessenters forventninger til oss, og samtidig er ressurseffektivt med tanke på vår strategi og langsiktige verdiskaping. Prioriteringen har også hensyntatt våre langsiktige forpliktelser gjennom GSI. Vesentlighetsvurdering Prioriteringen ble gjennomført i henhold til retningslinjene utarbeidet av Global Reporting Initiative (GRI) G4. En tverrfaglig gruppe inkludert representanter fra ledergruppen har vært involvert i utarbeidelsen og forankringen av dette arbeidet. Vurderingen tok utgangspunkt i en kartlegging av hvilke forventninger våre interessenter har til oss. Identifiserte bærekraftsaspekter ble så rangert med tanke på viktighet for hver enkelt interessentgruppe, og en vurdering av potensiell risiko og muligheter knyttet til Grieg Seafoods måloppnåelse. Matrisen viser bærekraftsaspektene som kom frem gjennom vesentlighetsanalysen, og tydeliggjør våre prioriteringer. Alle aspektene i matrisen er ansett som viktige, mens aspektene øverst i høyre hjørne er vurdert som mest vesentlige. For 2013 har vi valgt å fokusere rapporteringen til de aspektene som er høyest prioritert. Vi har som mål å utvide denne rapporteringen etterhvert. Tilnærming til de VIKTIG FOR INTERESSENTER Utslipp av organisk materiale og næringssalter Estetiske hensyn Ressurs- og klimaeffektiv foredling Mangfold blant ansatte Arealbruk og kapasitetsutnyttelse Forskning og Utvikling Veldedighet utenfor lokalsamfunn Klimaeffektiv administrasjon VIKTIG FOR GRIEG SEAFOOD Figur 1. Vesentlighetsanalyse for bærekraft høyest prioriterte aspektene er utdypet med fokus på hovedprinsipper, innsats, resultater og fremtidige mål og ambisjoner. Årets rapportering har fokus på: Matvaretrygghet og kvalitet Fiskehelse Lusebekjempelse Rømmingskontroll Ansattes HMS og arbeidsmiljø Anti-korrupsjon og integritet Ringvirkninger i lokalsamfunn Åpenhet og interessentdialog (denne delen) Lusebekjempelse Utslipp av kjemikalier Rømmingskontroll Matvaretrygghet og kvalitet Antikorrupsjon og integritet Åpenhet og interessentdialog Krav til bærekraftig fôr Foretaksstyring og forutsigbarhet Fiskehelse Ansattes helse og sikkerhet Arbeidsmiljø og Arbeidstakerrettigheter
4 Åpenhet og interessentdialog i 2013 Grieg Seafoods verdier er åpenhet, respekt og ambisjon. I tråd med disse verdiene har vi i 2013 jobbet for å systematisere vår tilnærming til interessentdialog og utvikle vår første helhetlige bærekraftsrapport. Hovedformålet med dette arbeidet har vært å sikre at vårt arbeid med bærekraft møter våre interessenters forventninger, og å muliggjøre en mer åpen og konkret dialog. Kartleggingen av interessentforventninger som ble gjennomført i 2013 tok utgangspunkt i en gjennomgang av vår kontinuerlige dialog med interessentgrupper, inkludert møter med investorer, tilbakemeldinger fra kunder og medarbeiderundersøkelser. Vi vurderte også andre kilder til informasjon, blant annet media, investorrapporter og bransjerapporter. Figuren under gir innblikk i vår dialog med våre viktigste interessenter og deres hovedforventninger til oss med tanke på bærekraft. Nasjonale og internasjonale myndigheter Investorer og kapitalforvaltere Eiere Grieg Seafood Kunder Leverandører Medarbeidere Lokale myndigheter og lokalsamfunn Interesseorganisasjoner Figur 2. Interessentdialog 2013
5 Eiere Vi har en kontinuerlig dialog med eiere om strategi og resultater. Dette inkluderer regelmessige møter med styret. Eierene våre er opptatt av langsiktig verdiskaping og avkastning, og setter derfor spesielt fokus på riskofaktorer som lus, rømming og fiskehelse Investorer og kapitalforvaltere Vi jobber også for å ha en kontinuerlig og åpen dialog med potensielle investorer og kapitalforvaltere blant annet gjennom denne årsrapporten, kvartalsvise presentasjoner og egne møter med potensielle investorer. På samme måte som våre eksisterende eiere er disse opptatt av langsiktig verdiskaping og avkastning, og setter derfor spesielt fokus på risko som lus, rømming og fiskehelse Nasjonale og internasjonale myndigheter Vi har tro på åpen dialog med myndigheter i de landene vi opererer i og bidrar med synspunkter om områder som er viktige for oss. Vi ønsker også å møte alle forespørsler om møter og dialog. Nasjonale myndigheter har til nå satt spesielt fokus på utfordringer knyttet til biologi og langsiktig verdiskaping Lokale myndigheter og lokalsamfunn Vår virksomhet er avhengig av aksept fra lokale myndigheter og lokalsamfunn. Dialog med lokalsamfunn foregår hovedsakelig gjennom de lokale interessentgrupper. I Canda er der særskilt fokus på dialog med representanter for den lokale urbefolkningen. Lokalsamfunnene er ofte opptatt av lokal aktivitet og sysselsetting, men også påvirkning på felles naturressurs og landskapet Kunder Vi jobber for å forstå og møte våre kunders forventninger. Dette baseres ofte på direkte tilbakemeldinger eller undersøkelser. Kunder er spesielt opptatt av gjennomgående matvaretrygghet og kvalitet, gjerne gjennom tydelig sertifisering og tilnærming med tanke på miljøpåvirkning. Medarbeidere Vi jobber for å forstå våre medarbeideres ønsker og forventinger, og ønsker å ha spesielt fokus på opplæring og utvikling. Dette skjer helt fra samarbeid med skoler, lærlingeordninger og aktiv stimulering av våre ansatte til å videreutvikle sine kunnskaper innen sine spesialfelt. Vi er også i dialog med fagorganisasjoner som representerer våre ansatte. I 2013 har vi opprettet en varslingskanal som medarbeidere kan bruke til å rapportere hendelser som går i mot interne og eksterne regelverk. Fokus her skal være dialog. Medarbeidere er opptatt av HMS og arbeidsmiljø spesielt. Interesseorganisasjoner Det er mange ulike interesseorganisasjoner og vi konsentrerer vår oppmerksomhet om de organsiasjonene som konstruktivt søker forbedringer i næringen. Dette inkluderer mange miljøorganisasjoner,organisasjoner som jobber spesielt med sentrale temaer Interesseorganiasjonene er spesielt opptatt av vår påvirkning på økosystemet rundt våre operasjoner, bærekraftig fór og matvaretrygghet. Leverandører Vi jobber kontinuerlig med leverandører for å sikre at disse jobber iht. våre krav til bærkraft. Dette gjelder spesielt for våre leverandører av fôr og bemanningsselskaper. I dette samarbeidet har vi spesielt fokus på å følge krav knyttet til likebehandling. Leverandører er opptatt av at vi operer med integritet og setter tydelige men realistiske krav.
6 MATVARETRYGGHET OG KVALITET Det er ingen rester av ulovlige legemidler i oppdrettsfisk, og ingen funn av lovlige legemidler, organiske miljøgifter eller tungmetaller over grenseverdi. Hvorfor er det viktig for oss Produksjon av høy kvalitets- og trygg mat er vår viktigste oppgave. Matvaretrygghet og kvalitet er svært viktig for kundene våre. Laks- og ørretprodusenter må derfor kunne kontrollere kvaliteten på fisken fra egg til marked. Fravær av uønskede mikroorganismer og spor av kjemikalier og medisiner er en forutsetning for å kunne tilby kunden trygg mat. Våre hovedprinsipper Vi etterstreber å alltid levere produkter som lever opp til våre kunders høye forventinger og kvalitet. Dette krever full sporbarhet og streng kvalitetskontroll i alle ledd av produksjonsprosessen. For å skape trygghet rundt våre tilnærminger skal det være fokus på tydelig og åpen kommunikasjon om våre arbeidsmetoder og standarder. Vår innsats og resultater i 2013 For å produsere trygg mat med høy kvalitet har Grieg Seafood innført standarder som overskrider myndighetenes omfattende krav til kvalitetskontroll og sporbarhet. Dette har vi blant annet gjort gjennom sertifisering av vår produksjonsstyring. Grieg Seafood Rogaland og Grieg Seafood Hjaltland er begge sertifisert etter den meget omfattende Global G.A.P. standarden. Standarden dekker hele prosessen fra eggprodusent til marked som en business to business etikette. Den vedlikeholdes ved årlig revisjon og uanmeldte inspeksjoner. Ved siden av Global G.A.P. opererer Grieg Seafood enheter etter standardene Naturland, The British Retail Consortium, The Soil Association, Freedom Food, The Organic Food Federation, Protected Geographic Indication, SSPO, BAP og Friend of the Sea. Salgsselskapet vårt, Ocean Quality, er sertifisert etter standardene Global G.A.P. Chain of Custody, og ASC Chain of Custody. Produksjonsstyringsprogrammet «Fishtalk» sikrer oss dokumentasjon på full sporbarhet fra innlegg av rogn til fisken er slaktet. Dette gir også full oversikt over alt fôr som er benyttet og eventuelle behandlinger fisken har hatt. Vi har et kontinuerlig fokus på forebyggende tiltak i produksjonsfasen, dette innebærer blant annet at vi sikrer en høy hygienisk standard. Vi jobber derfor for å sikre gode hygienerutiner på båt, anlegg og prosessanlegg, blant annet gjennom å bygge kompetanse og bevissthet blant våre ansatte. Produksjonen følges også kontinuerlig opp av Mattilsynet, et eksempel på dette er at prosessanleggets HACCP-system er kontrollert og godkjent av dem. Sikker mat med høy kvalitet må inneholde optimale næringsverdier og være fri for fremmedstoffer og sykdomsfremkallende elementer. Vi er underlagt et EU-pålagt overvåkningsprogram for oppdrettsfisk basert på EU Direktiv 96/23 EC. Her overvåkes det at vi holder oss under anbefalte maksimumsgrenser for helseskadelige rester av legemidler i mat. Siden overvåkningen startet har i 1998 har nivået av restmengder vært betydelig under anbefalte maksimumgrenseverdier for alle som har deltatt i overvåkningen. Norsk Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NI- FES) gjennomfører overvåkningen på vegne av Mattilsynet. I 2013 konkluderte NIFES i rapporten «oppdrettsfisk er trygg mat» med at: «Det er ingen rester av ulovlige legemidler i oppdretts-
7 Figur 3. Verdikjede for matvaretrygghet Innkjøp Oppdrett Slakteri Salg & distribusjon Kunde Kvalitetskriterier for fór Sporbarhet gjennom Fishtalk Forebyggende helsetiltak og behandling Sporbarhet gjennom Fishtalk GLOBAL G. A. P sertifisering Forebyggende hygiene og kvalitetstiltak Sporbarhet gjennom Fishtalk og Maritec Risikovurderinger og forebyggende tiltak Standarder for transport og oppbevaring ASC Chain og Custody Kommunikasjon om tilnærming GLOBAL G. A. P sertifisering Systemer for å registrere og følge opp tilbakemeldinger fra kunder Godkjente HACCP system Mattilsynet overvåker reststoffer i fisken GLOBAL G. A. P sertifisering fisk, og ingen funn av lovlige legemidler, organiske miljøgifter eller tungmetaller over grenseverdi.» Våre ambisjoner og mål Vår prioritering fremover vil være å videreutvikle systemer for å ytterligere styrke kundefokus i måten vi opererer. Som en del av dette vil vi jobbe for å utvikle vår tilnærming til å motta og følge opp tilbakemeldinger fra kundene våre, gjennom for eksempel inngående kundetilfredshetsundersøkelser, og å omsette dette til handling ved merdkanten, på prosessanleggene og i administrasjonen. Informasjon om resultater og mål knyttet til produksjonen for konsernet som helhet er viktig for å styre virksomheten og kommunisere tydelig til våre kunder og samarbeidspartnere. I sammenheng med vår forpliktelse til GSI, som innebærer å jobbe mot implementering av Aquaculture Stewardship Council (ASC) sin standard for lakseoppdrett i 2020, vil vi derfor i tiden fremover jobbe for å utvikle våre felles mål og måleindikatorer som er sammenlignbare i hele konsernet og med bransjen forøvrig. Global G.A.P. er en frivillig internasjonal standard som omfatter god praksis for matproduksjon over hele verden, både innen landbruk og akvakultur. Feltene standarden tar for seg er matvaretrygghet, dyrevelferd, bærekraft, arbeidsforhold og sporbarhet. Fishtalk er et produksjonsstyringssystem med mange moduler. Grieg Seafood benytter Fishtalk til å registrere og rapportere sentrale og løpende produksjonsparametre fra rogn til slakting. Det legges også inn definerte måltall gjennom hele prosessen. Maritec er et datafangst system spesielt tilpasset slakteri- og salgsprosessen Aquaculture Stewardship Council (ASC) ASC ble stiftet I 2010 av WWF og IDH for å etablere globale standarder for bærekraftig sjømat produksjon. ASC-standardene setter krav til prosesser og grenseverdier for å minimere negative miljø- og sosiale effekter fra opprett. GSI medlemmer har forpliktet seg til å jobbe mot ASC innen 2020.
8 FISKEHELSE Det er viktig, og oppdretters plikt, å jobbe systematisk med fiskehelse g jennom forebygging slik at fisken får de beste forutsetninger for å holde seg frisk. Hvorfor det er viktig for oss? Fiskehelse er viktig for å sikre bærekraftig ressursutnyttelse. God fiskehelse betyr at flest mulig fisk har det bra, vokser normalt og overlever gjennom hele livssyklusen. Det er viktig, og oppdretters plikt, å jobbe systematisk med fiskehelse gjennom forebygging slik at fisken får de beste forutsetninger for å holde seg frisk. Høy dødelighet har også stor negativ påvirkning på lønnsomhet. Våre hovedprinsipper: Vi skal ha en systematisk og langsiktig tilnærming for å oppnå god tilvekst og høy slaktekvalitet. Grunnlaget legges ved å sikre en robust fiskehelse. Dette skal blant annet innebære at det utarbeides helhetlige fiskehelseplaner for hver region. Planene skal dekke smitteforebyggende tiltak og vaksinestrategier, og være regionstilpassede. Fiskehelseplanene skal revideres ved behov og minimum en gang i året. For en best mulig felles respons skal vi også ha fokus på lokalt samarbeid og åpenhet med andre aktører. Vår innsats og resultater i 2013 Vi arbeider systematisk med overvåking av helsetilstand på alle våre lokaliteter. En viktig del av dette arbeidet er de myndighetspålagte fiskehelsekontrollene på alle våre lokasjoner. Dette inkluderer månedlig rapportering på fiskehelse, som blant annet inkluderer registreringer av ytre skader, eventuelle diagnoser og dødelighet. I grafen til høyre vises en oversikt på overlevelsesrate fra hver av våre regioner. Tabell 1. Kvartalsvis oversikt på dødelighet i sjø i hver region (dødelighet er angitt som død biomasse/brutto produksjon i prosent). 2013 GSFF GSFR GSFH GSF BC Q1 4,6 22,08 23,5 10 Q2 4,8 22,1 10,9 2,5 Q3 4,3 12,4 5,9 10,2 Q4 4,3 6,4 6,1 6,9 Tallene i tabellen viser at Finnmark hadde et godt år med lav dødelighet målt i biomasse. Grieg Seafood Hjaltland kunne også på slutten av året notere seg den beste overlevelsen på en generasjon med fisk på 10 år. Tapstallene på Hjaltland i første kvartal har i stor grad sin årsak i predator skader (sel). Tallene viser at vi mistet mye fisk i Rogaland i første halvår, noe som i hovedsak skyldes sykdommen CMS, i tillegg til et PD utbrudd på et anlegg på forsommeren. Grieg Seafood i Canada hadde noen enkelt hendelser på hhv algeoppblomstring og dårlig vannkjemi, spesielt på høsten. Dette gir noe dødelighet, men måltallet blir også sterkt påvirket av lav brutto biomassetilvekst da det fôres svært lite under de nevnte forhold. Basert på resultatene av overvåkingen av fiskehelse iverksettes det tiltak for å takle eventuelle utfordringer hos de enkelte lokalitetene. Et viktig forebyggende tiltak er vårt helsefórprogram, som i hovedsak består i å øke fiskens robusthet og mulighet for å takle stress og ytre påvirkninger. Vi jobber også med å gjennomføre smitteforebyggede tiltak, blant annet for å redusere medisinsk behandling hvis mulig. For eksempel isolerer vi anlegg ved å forby transport mellom anlegg uten
9 Figur 4. Verdikjede for fiskehelse Innkjøp Kvalitetsfor Helsefórprogram Medsiner og vaksiner Oppdrett Helhetlige fiskehelseplaner per region Smitteforebyggende tiltak og vaksinestrategier Månedlige fiskehelsekontroller Lokalt samarbeid Registeringer i Fishtalk at båten er desinfisert. Vi har også innført PCR-screening for tidligere oppdagelse av eventuelle parasitter, virus og bakterier. Noen av tiltakene for å bekjempe sykdommer og fremme fiskehelse innebærer medisinsk behandling. I tabell 2 vises en oversikt over regionenes antibiotika bruk (aktive substanser medisin (g) per tonn produsert biomasse. Tallene viser et svært lavt forbruk av antibiotika i Finnmark, Rogaland og på Hjaltland, som tilsvarer 90% av produksjonen vår. Forbruket av antibiotika i Canada skyldes i hovedsak at vi måtte behandle stillehavslaksen for BKD, men vi behandlet også noe for sårdannelser i skinnet. Lavere produksjonsnivå i Canada gjør at tallene pr tonn produsert biomasse er høyere enn i andre regioner. Det høye forbruket av antibiotika er en av årsakene til at vi fra og med 2014 vil avvikle Tabell 2. Antibiotika bruk (aktive substanser medisin (g) per tonn produsert biomasse) ANTIBIOTIKA GSF BC GSF F GSF R GSF UK gram/tonn 568 0,95 0 0 produksjonen av stillehavslaks i Canada. Lokalt samarbeid er en forutsetning for at vi skal lykkes i vårt arbeid med fiskehelse. Derfor fokuserer alle våre regioner på å etablere samordnede planer for forebyggende arbeid med fiskehelse med andre aktører i sine regioner. Det er etablert lokale avtaler som blant annet innebærer felles vaksinestrategier, varslingsrutiner og behandlingsmetode ved eventuelle sykdomsutbrudd. Våre ambisjoner og mål Vårt mål er å holde gjennomsnittlig dødelighet for konsernet til maksimum 10 %. Dette målet er nådd for 2013 hvis utgangspunktet er dødelighet målt i (død) biomasse pr bruttoprodusert biomasse for hele året, som vist i tabell 1, men det er fortsatt utfordringer i enkelte regioner, og vi har derfor som mål å jobbe videre for å redusere disse nivåene. I tillegg vil vi i 2014 vurdere et måltall som gir oss innsikt i tap av individ i stedet for biomasse. I regionene våre har vi dyktige ansatte med dybdekunnskap og lang erfaring med hvordan fisken skal holde seg frisk. I tiden fremover vil vi jobbe for at relevant kompetanse og erfaringer deles på tvers i virksomheten vår.
10 LUSEBEKJEMPELSE Kort sagt er håndtering av lakselus avg jørende viktig for å sikre langsiktig bærekraft for næringen Hvorfor er det viktig for oss Håndtering av lakselus er høyt på agendaen for våre interessenter grunnet potensialet for negativ innvirkning på villaksbestanden samt oppdrettslaksens helse og velferd. Behandling av lus er også kostnads- og ressurskrevende og høye nivåer medfører lavere produktivitet og kvalitet. Feil håndtering av lakselus kan føre til resistente lus, som da vil kunne føre til naturlige begrensninger for videre vekst av næringen Kort sagt er håndtering av lakselus avgjørende viktig for å sikre langsiktig bærekraft for næringen. Våre hovedprinsipper Våre lakselusnivåer skal være under norske myndigheters grenseverdier for lakselus i alle oppdrettsanlegg i Norge. Vi skal også jobbe for å overholde den samme standarden i de andre landene vi opererer. For å sikre at vi er under disse nivåene skal vi jobbe for alltid å være i forkant av luseutvikling gjennom kontinuerlig overvåking og respons. Arbeidet med å bekjempe lus skal også balanseres med et fokus på fiskevelferd samt å unngå resistens. Vi vil derfor om mulig prioritere ikke-kjemiske avlusingsmetoder. For en best mulig felles respons skal vi også ha fokus på lokalt samarbeid, koordinering og åpenhet med andre aktører. En sentral del av arbeidet for å forbygge og behandle mot lakselus er den myndighetspålagte systematiske overvåkningen av lusenivåer i alle våre oppdrettsanlegg. Laksen sjekkes for lus hver uke ved sjøtemperaturer over 4 Celsius. Ved sjøtemperaturer under 4 Celsius telles lakselus annen hver uke av hensyn til fiskens helse og velferd. Basert på resultatene fra tellingene settes det i verk tiltak. Eksempler på slike tiltak er å gjennomføre lusetelling flere ganger i uken ved høye lusenivåer samt følsomhetstesting av lakseluspopulasjonene før behandling startes. Disse tiltakene koordineres med andre oppdrettsaktører i samme område. Tabell 3. Gjennomsnittlig månedlig nivå av kjønnsmodne hunnlus 2013 GSF BC GSFF GSFR GSFH Jan 0,44 0,01 0,27 0,05 Feb 0,48 0,03 0,13 0,43 Mar 0,06 0,04 0,10 0,11 Apr 0,07 0,06 0,04 0,10 Mai 0,05 0,06 0,00 0,10 Jun 0,01 0 0,05 0,10 Jul 0,04 0 0,09 0,10 Aug 0,16 0,2 0,06 0,55 Sep 1,10 0,22 0,07 0,60 Okt 0,29 0,15 0,05 0,44 Nov 0,31 0,35 0,05 0,60 Des 0,19 0,05 0,06 0,54 Vår innsats og resultater Tabell 3 viser gjennomsnittlig månedlig nivå av kjønnsmodne hunnlus i hver region i Grieg Seafood. Grieg Seafood har satt 0,5 kjønnsmoden hunnlus som en grenseverdi som ikke skal overskrides. Dette er strengere krav enn de nasjonale retningslinjene i Storbritannia og Canada. Vi har holdt oss innenfor dette målet på månedsnivå, med unntak av september måned i Canada og fire måneder på høsten på Hjaltland. Det høye lusetallet i Canada i september skyldes massivt
11 Figur 5. Verdikjede for lusebekjempelse Innkjøp Avlusningsmiddel Oppdrett Forebyggende tiltak Kontinuerlig overvåking av nivåer Balansering av kjemisk og ikke-kjemisk behandling Registeringer og oppfølging i Fishtalk innsig av villfisk i høstmånedene i denne regionen som påvirker oppdrettsfisken. Behandling i denne perioden har svært liten effekt. I Storbritannia er behandling mot lus krevende da antall effektive lusemidler er sterkt begrenset. Det gir størst effekt i de høstmånedene da lusepresset er mest krevende. Færrest mulig og rullerende bruk av kjemiske midler er svært viktig i lusebehandling, slik at resistensutvikling mot aktuelle behandlingsmidler reduseres mest mulig. Vi har derfor lagt vekt på å rullere bruken av kjemiske midler samt aktiv bruk av leppefisk. Grieg Seafood i Rogaland har god og lang erfaring med bruk av leppefisk. De naturlige forholdene ligger ikke til rette for tradisjonell bruk av leppefisk i de andre regionene, men vi har de siste to årene jobbet med prosjekter for å prøve å utvikle rognkjeks både i Rogaland, Finnmark og på Hjaltland. Resultatene er lovende, men det er fortsatt noen utfordringer som må løses før rognkjeks er en effektiv metode for å holde lusa vekk fra laksen. Forbruket av lakselusmiddel i form av aktiv substans per tonn produsert fisk viser i hvilke regioner lakselus-utfordringen er størst. Bruk av kjemiske avlusninger har økt i Rogaland i 2013 grunnet ugunstig kombinasjon av en varm vinter og redusert tilgang på leppefisk. I tillegg ble myndighetskravene til den øvre grensen for kjønnsmodne lus skjerpet fra 1 januar 2013. I tillegg til tallene i tabellen ble det benyttet 82,3L/MT brutto produsert biomasse med hydrogenperoksyd til lusebehandling på Hjaltland. Dette skyldes lav effekt av andre virkemidler til behandling av stor fisk. Lusemiddel (aktiv substans, gram/mt brutto produsert biomasse) LUSEMIDDEL GSF BC GSFF GSFR GSFH gram/mt 0,19 1,64 3,26 1,32 Våre ambisjoner og mål Vi har satt oss som mål å ikke ha mer enn gjennomsnittlig 0,5 kjønnsmodne hunnlus på en lokalitet. Selv om dette er strengere enn kravet til lokaliteter utenfor Norge ønsker vi å jobbe mot det samme målet i hele konsernet. For å sikre at vi oppnår vårt mål om å bekjempe lus og samtidig å unngå resistens skal vi i tiden fremover fortsette å gjøre nødvendige investeringer for å implementere de mest effektive behandlingsmetodene. I dette arbeidet vil vi ha et fokus på ikke-kjemiske behandlinger. Også med tanke på luseutfordringen vil vi jobbe for sikre felles måleindikatorer og mål som er sammenlignbare i alle deler av konsernet og med bransjen forøvrig.
12 RØMMINGSKONTROLL Vi har nulltoleranse for rømming fra våre anlegg og jobber kontinuerlig for å forebygge rømming. Hvorfor er det viktig for oss Rømming er høyt på agendaen for våre interessenter grunnet mulig negativ påvirkning på ville fiskebestander og spesielt villaksen og sjøørreten. Rømming kan påvirke bransjens omdømme og rammebetingelsene for fremtidig vekst, samtidig som det utgjør et tap for selskapet. Våre hovedprinsipper Vi har nulltoleranse for rømming fra våre anlegg og jobber kontinuerlig for å forebygge rømming. For å tilrettelegge best mulig for dette arbeidet skal vi sikre høy teknisk stand på anlegg gjennom langsiktige investeringer og nødvendige ressurser. På merdkanten skal vi fortsette å jobbe kontinuerlig med rutiner og med å bygge relevant kompetanse og kapasitet. Vår innsats og resultater Norske myndigheter setter strenge krav til oppdrettere for å unngå rømming. Vi jobber kontinuerlig for å imøtekomme myndighetskravene knyttet til rømming. I 2013 har vi gjennomført en rekke prosjekter med mål om å forbedre produksjonsforutsetningene slik at vi unngår rømming og oppfyller økte myndighetskrav. For eksempel har Grieg Seafood Finnmark utbedret den tekniske standarden på anleggene sine for å møte nye myndighetskrav. Utbedringene skal bidra til å forebygge rømming av fisk gjennom å sikre forsvarlig teknisk stand på anleggene. I Finnmark har vi også etablert et nytt anlegg for å produsere storsmolt på land som vil gi større smolt og mer forutsigbar kontroll i merdene. I tillegg til utbedringer av anlegg har vi i 2013 også jobbet med systematisk kontroll av anlegg og kompetanseutvikling hos medarbeidere som jobber med notposer for å unngå rømming. Det utføres faste kontroller på fortøyninger og anlegg. Visuell kontroll av anleggenes fortøyning gjennomføres hver uke og teknisk kontroll av fortøyningene gjøres etter gjeldende forskrifter. Det utføres også tilleggskontroller etter perioder med utfordrende værforhold. Det jobbes for at ansatte skal minimum ha gjennomført rømmingskurs hvert andre år. Nyansatte får også opplæring om risikoanalyse og prosedyrer med driftsleder i løpet av første uke, og gjennomfører ikke arbeidsoperasjoner alene før en har tilegnet seg nødvendig kompetanse. Vi har oppnådd gode resultater gjennom vårt kontinuerlige arbeid for å forebygge rømming. I 2013 oppnådde vi vårt mål om null rømninger i Rogaland og på Hjaltland. I Canada hadde vi beklageligvis tre hendelser derav en i sjø med rømming av én fisk, samt to hendelser ved settefiskanlegget i Golden River der det ble rapportert om en hendelse med 9 til 14 rømte fisk, og en annen hendelse med 200 til 300 rømte fisk. I Finnmark hadde vi en mulig rømmingshendelse som fortsatt er uavklart, «Kåfjordsaken». Det ble oppdaget oppdrettsfisk i fjorden omkring vårt slakteri i Alta kommune. Grieg Seafood Finnmark har reagert som om rømningen har skjedd fra våre ventemerder ved slakteriet, men årsakssammenhengen er fortsatt uavklart. Grieg Seafood Finnmark meldte hendelsen til politiet og hendelsen er under etterforskning.
13 Figur 5. Verdikjede for rømmingskontroll Innkjøp Investeringer i anlegg og teknologi Oppdrett Forebyggende tiltak Regelmessige kontroller Opplæring og bevissthet blant ansatte Storsmolt Registreringer i Fishtalk Grieg Seafood Finnmark ble i oktober 2013 ilagt et forelegg på 2,3 MNOK relatert til påstått brudd på rutiner i forbindelse med blant annet to rømminger i begynnelsen av 2010, som begge i henhold til selskapets rutiner ble rapportert til myndighetene. Grieg Seafood Finnmark har ikke hatt økonomiske fordeler av de påståtte brudd og forsømmelser som er bakgrunnen for forelegget, og alle avvik som er blitt påpekt av myndighetene er fortløpende lukket innen pålagte frister. Grieg Seafood tar saken alvorlig, men er uenig i at de påtalte brudd rammes straffebestemmelser. Av prosessøkonomiske grunner har Grieg Seafood likevel vedtatt forelegget. Våre ambisjoner og mål Målet vårt er null tilfeller av rømming, og null rømt fisk. Et viktig middel for å oppnå dette er og til en hver tid sikre NYTEK standard på anleggene. I tiden fremover skal vi fortsette å fokusere på forebyggende prosjekter, og som del av dette sikre en systematisk tilnærming til rapportering av nesten hendelser og hendelser.
14 MEDARBEIDERES HELSE, SIKKERHET OG ARBEIDSMILJØ Vi skal ha en arbeidsplass der våre ansatte trives og utvikler seg Hvorfor er det viktig for oss Det er vårt ansvar å sikre at våre medarbeidere er trygge og tilfredse på jobb. Samtidig er våre medarbeideres motivasjon også en grunnleggende faktor i å sikre produktivitet og lojalitet, og for å tiltrekke oss nye medarbeidere. I tillegg til våre fulltidsansatte i administrasjonen, på merdkanten og på prosessanleggene, har vi også ansvar for å følge opp leverandører og deltidsansatte som bidrar til produksjon og transport. Blant disse leverandørene kan det være risiko for uakseptable lønns- og arbeidsforhold. Vi jobber derfor systematisk for å sikre vår virksomhet mot slike leverandører. Våre hovedprinsipper Sikring av ansattes helse og sikkerhet krever en god sikkerhetskultur, inkludert retningslinjer, prosedyrer og prosesser som virkemidler for å hindre og håndtere arbeidsrelaterte skader, sykdom, ulykker og dødsfall. Vi skal ha en arbeidsplass der våre ansatte trives og utvikler seg. Den overordnede HMS-målsetting er å unngå skader på mennesker, miljø og materiell. Vår null-filosofi kan best beskrives som; ulykker er ikke noe som skjer, men noe som forårsakes. Alle ulykker kan dermed forebygges. Vi skal derfor jobbe for en god sikkerhetskultur der den enkelte medarbeider har personlig risiko- og konsekvensforståelse. Gode arbeidsforhold og alle arbeidstakerrettigheter skal være ivaretatt iht. internasjonale og nasjonale konvensjoner. Vi skal også jobbe for at dette gjelder innleid arbeidskraft og leverandører. Spesielt skal vi jobbe systematisk for å unngå sosial dumping i relasjon til vår produksjon. Vi skal kontinuerlig jobbe for å identifisere forbedringsområder og iverksette relevante tiltak, og prioriterer ressurser til å gjennomføre nødvendige tiltak utover de lovpålagte oppgavene. Vår innsats og resultater Grieg Seafood har i 2013 jobbet kontinuerlig med å forbedre medarbeideres helse, sikkerhet og arbeidsmiljø. Vi jobber i henhold til myndighetenes krav til helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Dette gjelder blant annet forebygging og oppfølging av sykefravær og ulykker. Sykefravær per region, per måned, rapporteres til styret. Vi jobber kontinuerlig med bevisstgjøring og kompetansebygging for å unngå ulykker. Sikkerhet og nestenulykker et fast tema på regelmessige røktersamlinger og driftsledermøter. Tabell 5 viser antall skader og ulykker som har medført en personskade i 2013. Tabell 5. Antall skader og ulykker som har medført en personskade i 2013. 2013 GSF BC GSFF GSFR GSFH Hendelser 14 14 9 12
15 Tabell 6. Sykefravær 2013 GSF BC GSFF GSFR GSFH TOTALT Totalt sykefravær 1 % 8,65 % 3,21 % 3,64 % 4,80 % Langtidssykefravær 1 % 6,64 % 1,84 1,07 % 3,02 % Tabell 6 gir en oversikt over sykefraværet i 2013. Det er naturligvis stor forskjell på sykefraværet mellom ansatte som arbeider på kontor, slakteriet eller ute på anleggene. For Finnmark har sykefraværet vært høyest på prosessanlegget. Det var derfor et fokus i 2013 for å redusere dette sykefraværet, og det ble satt i gang mange tiltak som vi nå ser resultatet av allerede i begynnelsen av 2014. Det er forskjellige kultur og regler for rapportering av fravær mellom de ulike landene. Norge har gode betingelser for sykefravær som medfører at registrering av sykefravær er viktig for både ansatt og arbeidsgiver. For andre land som BC og Hjaltland er det andre nasjonale betingelser og regler for sykefravær som har medført at registering og oppfølging har historisk fått ett noe annet fokus i disse landene. Grieg Seafood er opptatt av å sikre en god opplæring og oppfølging av våre ny ansatte. Formålet er å sikre at arbeidstaker: blir kjent med de retningslinjer, prosedyrer m.m. som gjelder for den stillingen arbeidstaker er ansatt i integreres i bedriften på en god måte følges opp i forhold til de oppgavene vedkommende skal utføre slik at både oppfølgingen og eventuelle avvik fra det som forventes kan dokumenteres Når vi ansetter noen, har vi klare forventninger til jobben vår nye arbeidstaker skal gjøre. Vi har forventinger om målrettethet, effektivitet, kvalitet, faglig leveranse og at personen blir en del av arbeidskulturen hos oss. Vår nye arbeidstaker har forventninger om å kunne bidra hurtigst mulig, men også om et meningsfylt arbeid med gode kolleger hvor relasjoner utvikles. Noen er opptatte av karriere og kunnskapsutvikling. Enkelte vil ha mye og andre lite ansvar, delegerte oppgaver og mulighet til å bestemme over egen arbeidsdag, osv. Alle ønsker seg gode ledere som veileder og tilrettelegger for utvikling. trakter som ikke ivaretar relevante arbeidstakerrettigheter og krav til gode arbeidsforhold. Våre ambisjoner og mål Vi har en ambisjon om null skader og ulykker. Vi skal derfor fortsette å jobbe for å bedre bevissthet og rutiner i tiden fremover. Vårt mål for sykefravær for 2014 er å få gjennomført en felles policy for registering av sykemelding basert på norsk regelverk, og uavhengig av kompensasjon. Det vil være ulike måleparametere for ansatte på merdkanten, prosessanlegget og administrasjonen grunnet ulik arbeidssituasjon og dermed risiko for sykdom og skader. Målet for 2014 er å redusere sykefraværet på konsernnivå. Det har i 2013 blitt lagt en HR strategi for perioden 2014 til 2017. Denne strategien har tre definerte fokusområder; kompetanse, rekruttering og arbeidsmiljø. Innen kompetanse skal opplæring av nyansatte og lederutvikling prioriteres. Når det gjelder rekruttering er fokuset å sikre effektiv og relevant bemanning som ivaretar kort- og langsiktige behov. For utviklingen av arbeidsmiljø skal det utarbeides måleparametere og styringssystemer for å sikre at arbeidsmiljøet følges opp på en systematisk måte. Her vil blant annet gjennomføring av medarbeiderundersøkelser være et virkemiddel. Basert på disse undersøkelsene skal vi også jobbe for å utarbeide en felles tilnærming og prioriteter på tvers av konsernet. Et fokusområde i tiden fremover vil også være å sikre at vi har tydelige krav til våre bemanningsselskaper knyttet til sosial dumping. Vi jobber også systematisk med oppfølging av bemanningsselskaper for å sikre at selskapets innleide ansatte ikke utsettes for sosial dumping gjennom arbeidskon-
16 ANTI-KORRUPSJON OG INTEGRITET Vi aksepterer ikke korrupsjon eller bestikkelser for å fremme forretningsinteresser eller personlige mål. Hvorfor det er viktig for oss? Integritet i alle virksomhetens ledd og aktiviteter bidrar til å sikre oss mot driftsforstyrrelser, sanksjoner og omdømmetap, og bidrar dermed til å beskytte virksomhetens verdiskaping til fordel for ulike interessentgrupper. Arbeidet med anti-korrupsjon og integritet er også grunnleggende for å leve i tråd med våre verdier om åpenhet og respekt. Innenfor regeletterlevelse har vi særlig oppmerksomhet rettet mot regelverk for vår industri, samt antikorrupsjonsregelverk, konkurranserett og arbeidstakerrettigheter. Vi mener disse områdene er av kritisk betydning for å styrke vår næring generelt og beskytte vår virksomhet spesielt. Våre hovedprinsipper Vår virksomhet skal baseres på alminnelige/strenge normer for etikk og etterlevelse av relevant regelverk. Vi aksepterer ikke korrupsjon eller bestikkelser for å fremme forretningsinteresser eller personlige mål. Vi skal ha interne kontrollrutiner for å beskytte både virksomheten og medarbeidere mot misligheter og brudd på lover og regler, og vi styrker virksomhetens forsvarsverk gjennom målrettet opplæring og kontroll. Vårt eksterne varslingsmottak og tydelige prosedyrer for oppfølging av varslinger er et viktig element i vårt forsvarsverk. Vår innsats og resultater For å fremme integritet, arbeider vi løpende med at våre hovedprinsipper skal bevare sin aktualitet med tanke på vårt risikobilde og i størst mulig grad realiseres. Med integritet forstår vi ikke bare etterlevelse av lover og regelverk, men også løpende bevissthet om hvilken effekt våre strategier, aktiviteter og resultater har på våre omgivelser og interessenter. Vi tilstreber løpende, intern dialog mellom kolleger, ledere og interessenter for at våre valg og beslutninger skal være velbegrunnet og forstått. I 2013 har vi også opprettet eksternt mottak for varslinger og prosedyre for forsvarlig oppfølging av varslinger i samarbeid med EY. Våre ambisjoner og mål Vi skal kontinuerlig jobbe for at våre regelverk og policydokumenter setter fokus på våre viktigste risikoområder. I tiden fremover skal vi også jobbe for å sikre at vi etterlever interne og eksterne krav gjennom helhetlig opplæring, ledelse og måling. Et viktig element i dette arbeidet vil blant annet være å øke informasjonsstrømmen om kritikkverdige forhold og andre forbedringsmuligheter.
17 RINGVIRKNINGER I LOKALSAMFUNNET Vi ønsker å sikre at våre aktiviteter gir en positiv ringvirkning i våre lokalsamfunn. Hvorfor det er viktig for oss? Grieg Seafood kan påvirke de lokalsamfunnene vi opererer i både positivt og negativt, samtidig er vi avhengig av velfungerende lokalsamfunn, og av gode forhold til våre naboer og vertskommuner. Positive ringvirkninger kan være bidrag til spredt bosetning, opprettholdelse og etablering av nye arbeidsplasser, utvikling av infrastruktur og inntekter til fellesskapet gjennom skatt. Negative ringvirkninger kan potensielt være økt aktivitet og redusert trafikksikkerhet på lokale veier, støy og lukt fra oppdrett og foredling og uønsket aktivitet rundt rekreasjonsområder/ fritidsboliger Våre hovedprinsipper av lokale leverandører i størst mulig grad. Vi ønsker også å bidra økonomisk til lokal utvikling spesielt med tanke på barn og unges aktiviteter. Vi skal også jobbe for å tiltrekke oss lokale arbeidstakere og vil jobbe for bevisstgjøring om oppdrett og arbeids- og utviklingsmuligheter innen vår bransje. Vår innsats og resultater I 2013 har Grieg Seafood opprettholdt eksisterende initiativ for å skape positive ringvirkninger i våre lokalsamfunn. Vår økonomiske ringvirkning i våre lokalsamfunn har Vi ønsker å sikre at våre aktiviteter gir en positiv ringvirkning i våre lokalsamfunn. Vi skal derfor benytte oss Ringvirkninger i lokalsamfunn (Tallene er i NOK og hele tusen) Lokale bidrag Arbeidsplasser Totalt GSF F GSF R GSF H GSF BC ASA Tilskudd til lokalsamfunn 2 211 943 455 87 477 248 Lokale innkjøp 556 881 132 986 31 805 97 428 281 547 13 115 Lønnskostnader 302 223 96 970 79 195 59 764 36 058 33 236 Ansatte 626 202 106 220 84 14
18 flere kanaler, og inkluderer lokale arbeidsplasser i Grieg Seafood, innkjøp fra lokale leverandører, og støtte til lokale formål. Figuren under gir et innblikk i vår økonomiske påvirkning gjennom disse kanalene. I 2013 har vi også jobbet for å skape positive lokale ringvirkninger gjennom å opprettholde vårt fokus på å være en bidragsyter til det lokale samfunn ved å støtte lokale idretts- og andre kultur organisasjoner med hovedvekt på barn og unge. Vi velger lokale leverandører så langt det er mulig. Grieg Seafood Rogaland har en lærlingordning med videregående skole i Rogaland. Selskapet ble kåret til «årets lærlingsbedrift for 2012». Grieg Seafood Rogaland har vært læringsbedrift i svært mange år og har fått positive erfaringer. Ved å bidra som lærlingsbedrift så oppretteholder man ett lokalt tilbud og opprettholdt kunnskapen i nærmiljøet. Lærlingordningen kan være en inngangsport til senere arbeidsmulighet Tilskudd til av gode formål i de lokalsamfunnene vi operer i er også et viktig bidrag til å sikre positive ringvirkninger der vi operer. Alle regionene støtter aktivt, og gir tilskudd til formål relatert til barn og ungdoms fritidsaktiviteter, primært knyttet til idrett og kulturtilbud. Regionene støtte også andre kulturelle arrangementer. I Rogaland er vi for eksempel hovedsamarbeidspartner til Grieg Løpet under Tomatfestivalen på Finnøy hvert år, og i Canada er vi også en viktig støtte til First Nations, en organisasjon som representerer urbefolkningen lokalt. i lokalsamfunnene. Også disse prosjektene har vært rettet mot barn og ungdom. Finnmark er aktive mot barn- og ungdomskolene i Finnmarks regionen og gjennomfører prosjekter i samarbeid med skolene. I Finnmark har vi blant annet arrangert havbruksdager for 8. klassinger på skoler i Alta og Loppa for å lære elevene mer om oppdrett og hvordan det er å jobbe med dette. Dette gjør vi for at barn og unge skal få innsikt i hvordan det er å jobbe med lakseoppdrett. I Rogaland får våre produksjonsanlegg besøk fra skoler og barnehager flere ganger i året. Dette gjør vi for at barn og unge skal få innsikt i hvordan det er å jobbe med lakseoppdrett. Våre ambisjoner og mål I tiden fremover vil vi fortsette med å støtte av barneog ungdomsaktiviteter. Vi vil også jobbe for å utarbeide en felles tilnærming til hvordan vi sikrer en positiv påvirkning og gode relasjoner til våre lokalsamfunn. Gjennom å være en del av Grieg Gruppen bidrar vi også med 25 % av et eventuelt utbytte til stiftelsen Grieg Foundation via vår eier Grieg Holdings AS. Dette utbyttet går til internasjonale og nasjonale formål som blant annet SOS barnebyer, Haukeland sykehus, kunst og kultur med mer. Grieg Foundations bistand er i hovedsak rettet mot: Sport og utdanning Musikk eller andre kulturelle formål Medisinsk forskning og helse prosjekter generelt I tillegg har vi gjennomført prosjekter for å skape bevissthet og synlighet rundt den rollen havbruk spiller