PLATTFORM FOR FOREBYGGING AV ALKOHOL- OG NARKOTIKAPROBLEMER

PLATTFORM FOR FOREBYGGING AV ALKOHOL- OG NARKOTIKAPROBLEMER

INNHOLDSFORTEGNELSE 1: INTRODUKSJON... 3 2: HVA ER FOREBYGGING... 4 3: MÅL OG RESULTATER I DET RUSFOREBYGGENDE ARBEIDET... 5 4: HVORFOR FOREBYGGING... 7 5: HVORDAN FOREBYGGE... 8 6: FRIVILLIGHETENS SÆRPREG I FOREBYGGING...12 7: ACTIS OG DET RUSFOREBYGGENDE ARBEIDET...13 8: ACTIS KRAV TIL TILTAK FOR GOD RUSFOREBYGGING...15 Forebyggingsplattformen ble vedtatt på Actis kongress 2014. Forebyggingsplattformen ble utvikla av en arbeidsgruppe som ble nedsatt av Actis sitt styre. Arbeidsgruppa var aktiv perioden mars 2013 til mars 2014, og jobba i tett samarbeid med Actis sekretariat og medlemsorganisasjonene. Arbeidsgruppa bestod av: Hanne Cecilie Widnes, leder for arbeidsgruppa (nestleder i Actis og generalsekretær i IOGT) Kari Sundby (styremedlem i Actis og generalsekretær i LMS) Dag Endal (styreleder i Juba og prosjektleder i FORUT) Gøril Westborg Smiseth (psykologspesialist i Blå Kors) (2013) Amund Gillebo (Programansvarlig - barn og ungdom i Blå Kors) (2014) Camilla Bogetun Johansen (prosjektleder i Juvente) Side 2 av 18

1. INTRODUKSJON Actis vil bidra til en kunnskapsbasert rusforebygging i Norge og sikre at erfaring som er samlet gjennom mange tiår blir brukt til utforming av norsk politikk. Actis og medlemsorganisasjonene vil bidra til å fornye og forsterke det forebyggende arbeidet. Vi vil videre være en kompromissløs stemme for at forebygging alltid må være det første og viktigste virkemiddelet i ruspolitikken 1. Actis er samarbeidsorganet for frivilligheten på rusfeltet. Historisk sett har frivillige organisasjoner vært bærebjelken i det ruspolitiske arbeidet i Norge og den viktigste grunnen til at vi i dag har en effektiv og vellykket alkohol- og narkotikapolitikk. Organisasjonene i Actis vil videreføre vår historiske rolle i fornyet utgave og bidra til at Norge skal ha en solidarisk, kunnskapsbasert, balansert og human ruspolitikk. Dette dokumentet er en felles plattform for medlemsorganisasjonene i Actis og er utgangspunktet for Actis sitt rusforebyggende arbeid. Actis og medlemmene mener at frivillige organisasjoner og enkeltpersoner er blant de aller viktigste ressursene i rusforebyggende arbeid. Uten frivillighet blir rusforebyggende innsats verken effektiv nok eller stor nok. Frivillig sektor har alltid hatt en viktig rolle som pådriver og innovatør. Det er ikke minst viktig for det forebyggende rusarbeidet. I dette dokumentet viser vi hvilke områder hvor sivilsamfunnet må spille en nøkkelrolle. Denne plattformen presenterer hovedstrategier i rusforebyggende arbeid og hvilke roller ulike aktører kan spille. Dokumentet avsluttes med å definere Actis rolle i det rusforebyggende arbeidet. Forebyggingsplattformen i Actis er et av flere dokumenter som er styrende for Actis faglige og politiske arbeidet på rusfeltet. I tillegg har Actis (i) plattform for samarbeid, (ii) narkotikapolitisk plattform og (iii) plattform for behandling, oppfølging og rehabilitering. Disse dokumentene må sees i sammenheng og dekker til sammen den helhetlige tilnærmingen til rusproblematikk som Actis-fellesskapet kjennetegnes av. Forebyggingsplattformen fokuserer som navnet sier på rusforebyggende tiltak og dupliserer ikke tematikk fra andre plattformer som for eksempel behandling, selv om rusbehandling også har en viktig forebyggende effekt. Forebygging drives innenfor mange samfunnsområder, og forebygging på ulike tema påvirker hverandre. Forebygging på ett tema, for eksempel mobbing, kan gi gevinst på andre felt, som for eksempel rus. Som avgrensning er denne plattformen først og fremst utviklet i konteksten av forebygging av alkohol og narkotika. Det finnes likevel mange paralleller til forebygging av spilleavhengighet, psykiske lidelser m.m. som våre organisasjoner også er engasjert i, men disse emnene er ikke dekket eksplisitt i dokumentet. Actis og medlemsorganisasjonene er del av en global ruspolitisk bevegelse. Det betyr at vi har egne aktiviteter eller deltar i nettverksaktiviteter på alt fra lokalt 1 Actis overordnede strategier: http://actis.no/?module=articles;action=article.publicshow;id=250 Side 3 av 18

og nasjonalt nivå til europeisk og globalt. Actis både får og gir kompetanse i disse nettverkene som er med på å styrke det forebyggende arbeidet i Norge. 2. HVA ER FOREBYGGING Rusforebyggende arbeid definerer vi her som alle tiltak som blir gjennomført for å redusere risikoen for sosiale og helsemessige problemer som følge av bruk av alkohol og narkotika. Dette er også reflektert i Actis sitt overordna mål 2. Actis mener at forebygging ikke får den oppmerksomheten som burde gis. Dette gjelder både i den generelle forståelsen av rusproblemer, oppmerksomhet fra politikere og i nasjonale og kommunale budsjett. Forebygging består i stor grad av generelle tiltak på samfunnsnivå og virker best i et langtidsperspektiv, mens behandling og skadereduserende tiltak gir synlig effekt for enkeltmennesker allerede etter relativt kort tid. Forebygging er ofte usynlig fordi det handler om alt det som ikke skjedde, og er derfor i en utsatt posisjon når det kommer til kutt og prioriteringer. Actis vil sammen med andre aktører stadig minne om verdien av forebygging. Forebyggende tiltak kan kategoriseres på flere måter, og våre organisasjoner bruker flere av dem i sitt arbeid. I denne plattformen tar vi utgangspunkt i en etablert forståelse, som blant annet ligger til grunn for Stortingsmeldingen «Se Meg!» 3. Universell forebygging er strategier og tiltak som retter seg mot alle, uten å skille mellom grupper eller individer. Dette er også en solidarisk tilnærming til rusforebygging. Alle yter et bidrag. Dermed kan man lettere unngå stigmatisering av utsatte grupper og å velte ansvaret for rusproblemet over på ofrene. Selektiv forebygging er strategier og tiltak som rettes mot risikosituasjoner og risikogrupper som er mer utsatt enn andre for å utvikle en risikofull rusmiddelbruk og på sikt kanskje et rusproblem. Indikativ forebygging er strategier eller tiltak som rettes mot enkeltindivider hvor risikofaktorer eller rusproblemer allerede er observert eller opplevd. 2 Actis overordnede strategier: http://actis.no/?module=articles;action=article.publicshow;id=250 3 Meld. St. 30 (2011-2012): http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-30-20112012.html?id=686014 Side 4 av 18

3. MÅL OG RESULTATER I DET RUSFOREBYGGENDE ARBEIDET Actis slutter opp om den gjeldende målsettingen for norsk ruspolitikk slik den er formulert i stortingsmeldinga «Se meg!» fra 2012: «Målet er å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner, for tredjepart og for samfunnet og bidra til flere friske leveår for befolkningen.» Det er vår rolle som frivillige organisasjoner å være pådriver for mer konkrete og ambisiøse mål for alkohol- og narkotikapolitikken. Et av kravene våre er at norsk ruspolitikk må ta inn igjen tydelige og målbare delmål, slik vi hadde det den gangen medlemslandene i WHO satte opp et måltall på reduksjon i alkoholforbruket på 25 prosent innen år 2000. En prinsipiell side av dette er at myndighetene stiller store krav til at vi som organisasjoner dokumenterer måloppnåelse i vår relativt beskjedne prosjekter. Vi forventer at stat og kommune stiller minst de samme krav til seg selv når det er de som sitter på de store og mest effektive virkemidlene. I et forebyggingsperspektiv må politikkens mål være på overordet nivå, på befolkningsnivå. Målene må være så konkrete at de kan måles med indikatorer og så tydelige at man ser om de er nådd eller ikke. Actis foreslår følgende målhierarki for det overordnede forebyggingsperspektivet i norsk ruspolitikk: Overordnet mål: Et samfunn uten sosiale og helsemessige problemer som følge av bruk av alkohol, narkotika og pengespill Reduksjon i gjennomsnittsforbruket av alkohol. Holde narkotikabruken i Norge på et lavt nivå. Fokusområder og delmål: 1: Totalforbruket av alkohol i en befolkning reflekterer også skader og sosiale kostnader grunnet alkoholbruk, samt antall storbrukere av alkohol. Andelen ikkebrukere har en innvirkning hvor normalisert alkoholbruk oppleves. I 2012 ble det omsatt 6,21 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. I tillegg kommer 1,6 liter som er kjøpt utenfor Norge (blant annet taxfree), smuglet eller produsert privat, og dette utgjør totalt 7,81 liter ren alkohol. Målsettinger for totalforbruket av alkohol i Norge innen 2020: Alkoholkonsumet skal reduseres med 25 prosent, til 5,9 liter Sykehusinnleggelser og kostnader på helsevesenet skal halveres Alkoholrelatert sykefravær i arbeidslivet skal halveres Side 5 av 18

Opprettholde den brede støtten til en restriktiv alkoholpolitikk på 2014-nivå. Andelen av befolkningen over 15 år som ikke har brukt alkohol siste året skal økes fra 14 til 20 prosent. 2: Debutalder reflekterer mange viktige faktorer, slik som første gangs beruselse og forbruk senere i livet. Debutalderen for alkoholbruk gikk jevnt nedover en periode og nådde 14,4 år i 2007, og deretter opp i 2008 til 15 år. Andelen 15-16 åringer som har brukt cannabis siste 30 dager er 2 prosent. Målsettinger for debutalder i Norge innen 2020: Gjennomsnittlig debutalder for alkohol skal heves til 18 år Andelen 15-16 åringer som har brukt cannabis siste 30 dager skal reduseres til under 1 prosent 3: Narkotikabruk fører både til helseskader og sosiale problem. Det generelle forbudet mot bruk av narkotika har en stor og viktig forebyggende effekt. I 2012 var andelen 16-64 år som har brukt cannabis siste 30 dager 1,6 prosent, og 246 dødsfall i 2012 skyldtes bruk av narkotika. Målsettinger for narkotikapolitikken innen 2020: Andelen 16-64 år som har brukt cannabis siste 30 dager skal være maks 1 prosent Dødsfall som skyldes bruk av narkotika skal reduseres til under 100 Oppslutningen om narkotikaforbudet skal økes fra 81 prosent 4 i 2014 til 90 prosent i 2020 Kilde: Data er hentet fra SIRUS «Rusmidler i Norge 2013» 4 Dagens oppslutning om narkotikaforbudet er hentet fra en landsdekkende undersøkelse utført av Respons analyse for Aftenposten: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/bare-13-prosent-vilgjore-det-lov-a-royke-hasj-og-marihuana-i-norge-7634536.html Side 6 av 18

4. HVORFOR FOREBYGGING Bruk av alkohol og narkotika kan gi mange negative konsekvenser, både for brukeren selv, for menneskene rundt brukeren, og for samfunnet som helhet. Verdens helseorganisasjon (WHO) har rangert alkoholbruk som den nest viktigste risikofaktoren for tidlig død og tap av friske leveår i land med høy gjennomsnittsinntekt, slik som Norge 5. For brukere av rusmidler øker risikoen for helseproblemer, sykdom, skader og sosiale problemer. Like alvorlig, og antakelig betydelig større i omfang, er problemene som rus påfører menneskene rundt brukeren, som for eksempel barn av rusmisbrukere. Videre kommer problemer for tredjepart. Undersøkelser viser at nesten to av tre voldsskadede var alkoholpåvirket (Oslo og Bergen legevakt), og det er også dokumentert sammenheng mellom bruk av alkohol og arbeidsulykker, drukning og brann 6. Beregninger Transportøkonomisk Institutt har gjort viser at det hver dag gjennomføres 30 000 kjøreturer i rus, enten på grunn av alkohol, medikamenter, illegale stoffer eller kombinasjoner av disse. Videre fører rusmiddelbruk til økte utgifter for samfunnet, som for eksempel utgifter ved sykehus, legevakt og politiinnsats. I tillegg bidrar rusmidler til tapt arbeidsinnsats i arbeidslivet i form av ekskludering fra arbeidslivet, fravær og lav produktivitet 7. Forebygging gir derfor stor gevinst, både i et helse- og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det er bedre å hindre at problemet oppstår enn å reparere. Rusmidler omfatter både alkohol og narkotika, inkludert psykoaktive medikamenter. De ulike rusmidlene har til dels ulik bruk og brukere, og ikke minst er de ulike juridisk; alkohol og psykoaktive medikamenter er lovlige, narkotika er det ikke. Dette har derfor noe å si for hvordan man kan forebygge og hva slags strategier man velger. Likevel har de mye til felles, og de følgende prinsippene for forebygging gjelder både for narkotika og alkohol. PRINSIPPER FOR FOREBYGGING Denne plattformen bygger på en dokumentert og helhetlig tilnærming til forebygging og etablert kunnskap fra rusfeltet: Totalforbruksmodellen: Det er en klar sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i befolkningen og skadeomfanget. Øker forbruket, øker også skadene. Dette er en sammenheng som har overveldende støtte både blant forskere og fagfolk på feltet. 5 http://www.who.int/substance_abuse/facts/alcohol/en/index.html 6 Meld. St. 30 (2011-2012): http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-30-20112012.html?id=686014 7 European Commission: Alcohol, work and productivity: http://ec.europa.eu/health/alcohol/docs/science_02_en.pdf Side 7 av 18

Det er god grunn til å gå ut fra at den samme sammenhengen gjør seg gjeldende for andre rusmidler enn alkohol. Forebyggingsparadokset: Det er vanlig å fokusere på rusproblemer blant de som har det høyeste forbruket. Hovedtyngden av alkoholrelaterte rusproblem skapes imidlertid av de moderate brukerne og ikke av de tyngste. Dette er naturlig, siden de også er den største gruppen, i tillegg til at drikkemønsteret med rus som formål, fylla, er vanlig i Norge. Derfor får man den største forebyggende effekten ved å rette innsatsen mot hele befolkningen, og ikke bare mot storforbrukerne. «En liten del av befolkningen har et høyt forbruk av rusmidler, særlig alkohol. Det største omfanget av sykdom, skade, vold og konsekvenser for tredjepart finner vi likevel hos den store delen av befolkningen som har et moderat rusmiddelbruk. Skader og problemer for andre enn den som drikker, såkalt passiv drikking, er omfattende og får for lite oppmerksomhet» (Stortingsmelding «Se meg!» s7). Folkehelseperspektivet: Folkehelse er et bredt definert begrep der helse ikke bare handler om kroppslige skader, men også om psykisk helse, trygghet og velferd. Sosiale virkninger, dvs. konsekvenser for andre enn alkohol- og narkotikabrukerne selv, utgjør en betydelig del av det samlede rusproblemet i samfunnet. Folkehelsebegrepet ser på helsetilstanden i hele befolkningen. Individers og samfunnets helseproblemer er i stor grad et speilbilde av forbruksvaner og levemåter i det man kan kalle normalbefolkningen. Dette er ikke til hinder for at også individuelle faktorer har stor betydning. Mennesker har ulik grad av sårbarhet, avhengig av livssituasjon, hvorav vanskelig oppvekst og marginalisering kan ha betydning, men også livskriser og endringer i sosial og økonomisk status, biologisk sårbarhet osv. «Den forebyggende solidariske rusmiddelpolitikken har virket, og den skal det bygges videre på» (Stortingsmelding «Se meg!»). Passiv drikking: Skader som ble påført andre enn alkoholbrukeren selv var klart knyttet til avholdsideologiene på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Fylla, som først og fremst gikk ut over kvinner og barn i nære relasjoner, var en viktig bakgrunn for den folkelige motstanden mot alkoholbruken på det tidspunktet. Slike skader, som i våre dager har fått betegnelsen passiv drikking, er fortsatt en viktig begrunnelse og et mobiliseringspotensial for forebyggende arbeid. En strategisk oppgave innenfor forebyggingsarbeidet i tiden fremover vil være å synliggjøre omfanget og effekten av tredjepartskader, blant annet på familiemedlemmer, i utelivet og i trafikken, og presentere alkoholpolitiske tiltak for å motvirke disse skadene. Side 8 av 18

5. HVORDAN FOREBYGGE Forebygging må ta utgangspunkt i en forståelse av hvorfor rusproblemer oppstår. Hvilke faktorer bidrar til at folk eksperimenterer med rusmidler, at noen fortsetter å bruke dem regelmessig og at noen blir storforbrukere? Hva gjør at mange i vår kultur bruker alkohol, mens få bruker kokain? Det finnes ingen enkle svar på disse spørsmålene. Mange faktorer spiller inn, og når man ser bakover i brukerkarrieren til dem med alvorlige rusproblemer, er alle historier unike. Samtidig finnes det felles grunnleggende mekanismer som går igjen på tvers av enkeltpersoners historier, kjønn, geografi og kultur. Vårt ståsted er folkehelseperspektivet. Bruk av alkohol og narkotika er grunnleggende et sosialt fenomen. Bruken foregår som oftest sammen med andre, holdninger til bruken smitter mennesker i mellom, og vi arver våre rusvaner fra foreldre, dem vi omgås og fra kulturen vi vokser opp i. Dette gir et godt grunnlag for forebyggingsstrategier. De viktigste tiltakene er derfor de som rettes mot store befolkningsgrupper, som bidrar til kollektive endringer i holdninger og vaner og som bidrar til mindre aksept for alkohol og narkotika i befolkningen. To modeller ligger til grunn for våre egne forebyggingsstrategier og for den politiske innsatsen vi gjør på forebyggingsområdet: Tilgjengelighetsfirkanten (figur 1) viser hvilke faktorer som forklarer utbredelsen av rusmiddelbruk. Forebyggingstriangelet (figur 2) viser hvordan ulike typer tiltak kan virke sammen for å gi bedre resultater enn om forebygging bare er en tilfeldig serie av enkeltstående tiltak. «Alcohol No Ordinary Commodity» 8 er en kunnskapsoppsummering på alkoholpolitikk, presentert av 15 internasjonalt anerkjente forskere, blant annet Ingeborg Rossow fra SIRUS. Oppsummeringen presenterer anerkjent forskning sammen med ulike politiske virkemiddel for å redusere eller forebygge skader fra alkohol, og konkluderer med at regulering av tilgjengelighet er det viktigste virkemiddelet for å oppnå dette. Tilsvarende oppsummering for narkotikafeltet, «Drug Policy and the Public Good» 9 konkluderer også med at tilgjengeligheten på narkotika har stor betydning for omfanget av bruken. Tilgjengelighet må forstås som et sammensatt fenomen: Fysisk tilgjengelighet, som handler om hvor lett det er å få tak i et rusmiddel. For eksempel åpningstider, antall utsalg, aldersgrenser og monopoler for alkohol sin del. Økonomisk tilgjengelighet er prisen på rusmidler, sammenlignet med kjøpekraft i befolkningen. Psykologisk tilgjengelighet handler om hvor attraktive de ulike rusmidlene er for den enkelte og forestillinger som mennesker har om positive og negative virkninger av et stoff. Sosial tilgjengelighet handler om hvilke normer rusmidlene omgis av, for eksempel hvor godtatt de enkelte stoffene er i ulike befolkningsgrupper. 8 Babor et al (2010) Alcohol No Ordinary Commodity 9 Babor et al (2010) Drug Policy and the Public Good Side 9 av 18

Tilgjengelighetsfirkanten viser hvordan de fire dimensjonene av tilgjengelighet kan samspille, både for å øke forbruket av et rusmiddel eller minske det. Det finnes også situasjoner der noen faktorer trekker i den ene retningen, og noen i den andre. Figur 1 - Tilgjengelighetsmodellen: Effektive forebyggingsstrategier setter inn tiltak på alle fire områder, samtidig og samordnet. Dette er en rettesnor for vårt eget arbeid, og dette er et syn vi også fremmer i den offentlige ruspolitiske debatten. I rusforebygging finnes ingen enkle løsninger, men det finnes mange gode tiltak som kan brukes samtidig og som dermed kan gi ønskede resultater. På narkotikaområdet har vi et forbud mot all befatning med stoffene. Dette gjør at fysisk tilgjengelighet er sterkt begrenset. Samtidig gjør forbudet stoffene mindre attraktive for den enkelte. Foreldre kan støtte seg på forbudet for å holde barna sine unna narkotika. Den negative holdningen til narkotika i befolkningen støtter opp under forbudet og gjør stoffene generelt mindre attraktive. Og så videre. Slik påvirker de fire faktorene fysisk, økonomisk, psykologisk og sosial tilgjengelighet hverandre. Gode forebyggingsstrategier må også ta i betraktning at det ligger sterke næringsinteresser bak omsetning av alkohol. Internasjonal alkoholindustri jobber målrettet med å utvide sine markeder gjennom markedsføring av produkter og ved aktivt påvirkningsarbeid mot nasjonale og lokale myndigheter. Vi har omfattende dokumentasjon på hvordan norsk kommunal alkoholpolitikk alt for ofte prioriterer næringsinteresser fremfor folkehelsehensyn. HVORDAN PÅVIRKE TILGJENGELIGHET? Ved å påvirke alle sider av tilgjengeligheten på alkohol og narkotika, vil forbruket blir lavere og skadene færre. Dette er rusfeltets «grunnlov». Den er godt dokumentert for alkohol, og det er stor sannsynlighet at den også gjelder for andre rusmidler. Tilgjengelighet påvirkes mest effektivt ved å ta i bruk flere typer Side 10 av 18

virkemidler i en sammensatt strategi. Dette illustreres av forebyggingstriangelet (figur 2). Regulering er politiske grep som begrenser fysisk og økonomisk tilgjengelighet; reklameforbud, alkoholavgifter, aldersgrenser, salgs- og skjenketider, bevillinger, kontroll av salgs- og skjenkesteder, forbud mot kjøring i ruspåvirket tilstand, pliktmessig avhold for yrkesgrupper etc. Disse er de mest effektive tiltakene vi har for å begrense forbruket (ref Babor No Ordinary Commodity 2010). Informere handler om å påvirke kunnskap, holdninger og vaner, i hele befolkningen og i avgrensede grupper. Det kan være opplæring av yrkesgrupper som leger, lærere, politikere og politi, informasjonskampanjer fra det offentlige eller organisasjoner, kursvirksomhet, skoleprogrammer, informasjon til gravide mødre, opplæring av bevillingshavere osv. Det kan dreie seg om ren faktainformasjon om rusmidlene, verdivalg og bevisstgjøring, knekke utbredte myter og forventninger, skape forståelse for reguleringer og mye annet. Mobilisering handler om å skape engasjement for rusproblematikk i ulike grupper i befolkningen, å få organisasjoner og institusjoner til å ta et standpunkt og å få enkeltmennesker med på praktisk handling. Det kan dreie seg om offentlige institusjoner som skoler, barnehager, politi og barnevern. Men like viktig er det å engasjere FAUer på skoler, frivillige organisasjoner, religiøse grupper og organisasjoner, kvinneorganisasjoner, natteravner, arbeidsplasser, fagforeninger og politiske partier. Tiltak på alle de tre områdene i trekanten har en verdi i seg selv, selv om ikke alle har like stor effekt når det gjelder å endre vaner. Restriksjoner på salg og bruk, slik som avgifter, aldersgrenser og promillelovgivning, har en dokumentert virkning på folks vaner. Opplysningstiltak kan bidra til økt kunnskap og endring av holdninger, men er ikke spesielt effektive for å forandre oppførsel. Mest effektivt er det når tiltak på de tre områdene regulering, opplæring og mobilisering virker sammen, og dette er rettesnoren for vårt forebyggende arbeid. Forståelsen som ligger i forebyggingstriangelet er et godt grunnlag for å tenke arbeidsdeling og samarbeid; mellom offentlig og frivillig sektor og mellom enkeltorganisasjoner og institusjoner. Vi vil invitere til slikt samarbeid og har i dette dokumentet angitt hvilke områder våre organisasjoner mener vi har mest å bidra med og på noen punkter er unike. I historisk perspektiv har frivillige organisasjoner vært både pådrivere og politiske vaktbikkjer for reguleringer og ansvarlige for mange og store tiltak innenfor opplæring og mobilisering. Både velferds-norge og dagens ruspolitikk er blitt utviklet og gjennomført som et fellesprosjekt for arbeiderbevegelsen, kristne organisasjoner, avholdsbevegelsen og kvinneorganisasjoner. Side 11 av 18

Figur 2 - Forebyggingstriangelet: 6. FRIVILLIGHETENS SÆRPREG I FOREBYGGING Actis er en paraplyorganisasjon for frivillige, ideelle organisasjoner på rusfeltet. Disse organisasjonene representerer et nettverk av lokale medlemmer og aktivister, gode tiltak og høyt kvalifiserte medarbeidere i administrasjon, kampanje og prosjektorganisasjoner. Det forebyggende arbeidet bygger både på organisasjonenes verdigrunnlag, forskning og praktisk erfaring. Frivillige organisasjoner har noen klare fortrinn som gjør dem til viktige aktører på forebyggingsfeltet: Meningsfrihet: Til forskjell fra offentlig myndigheter har frivillige organisasjoner utbredt frihet til å utøve politisk påvirkningsarbeid og opinionspåvirkning for å forsterke eller gå på tvers av hva som måtte være offentlig politikk. Det sikrer et mangfold. Vaktbikkjer: De frivillige organisasjonenes meningsfrihet og uavhengighet gjør oss i stand til å utøve viktig samfunnskritikk og gir oss en unik mulighet til å være vaktbikkjer som sørger for at forebygging blir prioritert og fulgt opp. Engasjement: De frivillige organisasjonene sikrer kort avstand mellom engasjement og innsats. Det er en lett tilgjengelig arena å involvere seg i. Kostnadseffektivt: Ideell og frivillig sektor bidrar betydelig til verdiskapningen i Norge. Innsatsen er beregnet til 101 milliarder kroner i 2010 eller 3, 9 % av BNP. Frivillig (ulønna) arbeid utgjorde hele 60 prosent av denne verdiskaping. Sektoren Side 12 av 18

står for en arbeidsmengde som tilsvarer 8,1 % av den totale arbeidsstyrken. Hele 4,8 % av disse prosentpoengene skjer i form av ulønnet frivillig 10. Kontaktflate: Selv om vi har profesjonaliserte sekretariater, er det likevel frivillige eller medlemmer som utøver det meste av det forebyggende arbeidet, som har kontaktflaten ute i lokalsamfunnet, og som skaper nettverk over hele landet. Troverdighet: Frivillige organisasjoner er utøvere av et viktig samfunnsoppdrag. Engasjementet bygger på kunnskap og erfaring, som også underbygges av et ideologisk eller livssynsmessig verdigrunnlag. Mange opplever også tillit og troverdighet i møte med mennesker som gjør et arbeid på fritiden sin og ut fra et ideelt engasjement. Entreprenørskap: De frivillige organisasjonene har solide tradisjoner for utvikling og gjennomføring av innovasjon og nytenkning i forebyggingsarbeidet. Denne styrken har vi fortsatt, og frivillighetens rolle er å være påvirkere og innovative aktører mer enn passive tjenesteytere for staten. Engasjement, nærhet til brukerne, nedarvet kunnskap, ideologi, kreativitet og omstillingsevne gjør at vi utvikler gode forebyggingstiltak. 7. ACTIS OG DET RUSFOREBYGGENDE ARBEIDET Som vist i denne plattformen må forebyggingstriangelet være grunnlaget for god rusforebygging. Rusforebygging trenger prioritering og fokus. Dette er de forventningene vi har til oss selv for hvilken rolle Actis skal ha for rusforebygging: Actis skal representere en solidarisk, kunnskapsbasert, balansert og human rusmiddelpolitikk og videreføre den historiske tradisjonen med Norge som et ruspolitisk foregangsland. Actis skal være en sterk politisk stemme for at forebygging er det viktigste virkemiddelet i norsk ruspolitikk. Actis skal bygge og forsterke legitimitet for en restriktiv rusmiddelpolitikk, en politikk der folkehelse og velferd er prioritert. Actis skal skaffe dokumentasjon og videreformidle kunnskap til beslutningstakere. Actis er rusfeltets samarbeidsorgan, der alle medlemsorganisasjoner bidrar med sine sterkeste sider. Medlemsorganisasjonene støtter seg til hverandres kunnskap og samarbeider om utvikling av politikk og påvirkning av politiske prosesser. 10 www.ssb.no/orgsat Side 13 av 18

Actis skal være et møtested der organisasjonene kan utvikle sin egen kompetanse på forebygging og ha faglig dialog med andre aktører, både de som er innenfor og utenfor Actis-paraplyen. Actis skal være en politisk påvirkningsaktør for forebygging og for organisasjonenes rammevilkår, mens medlemsorganisasjonene er både aktivitetsprodusenter og påvirkningsaktører. Actis skal være en motvekt mot økonomiske interesser bak alkohol og narkotikaomsetning. Actis skal ha et internasjonalt perspektiv på det ruspolitiske arbeidet og deltaaktivt i nordiske, europeiske og internasjonale nettverk. EN FOREBYGGINGSRESSURS PÅ ALLE NIVÅER Actis og medlemsorganisasjonene har en unik posisjon på det ruspolitiske området i Norge, siden vi er pådrivere for forebygging på alle nivåer; globalt, nasjonalt og lokalt. Actis er medlem av/engasjert i Global Alcohol Policy Alliance (GAPA), Drug Policy Futures, Vienna NGO Committee on Drugs, European Alcohol Policy Alliance (Eurocare), Europe for Action on Drugs (EURAD), Alcohol Policy Network og Nordic Alcohol and Drug Policy Network (NordAN). Actis har hatt kontor i Brussel siden 1995 og i praksis vært sekretariat for Eurocare. Actis-medlemmet FORUT er sekretariat for GAPA. Medlemsorganisasjonene er hver for seg tilsluttet globale og europeiske nettverk, og mange av dem spiller en hovedrolle i sine respektive internasjonale fora. Samtidig har mange av organisasjonene tillitsvalgte som er nøkkelpersoner på det alkohol- og narkotikapolitiske området i sine kommuner og lokalmiljøer. Å arbeide på alle nivåer samtidig og delta i nettverk på alle nivåer, gir et unikt tilfang av kunnskap og impulser som kan overføres og brukes på de ulike nivåene. Det gir også tilgang til det beste av internasjonal forskning og forskere. Dette gir grunnlag for å drive mer effektiv politikk og forebygging fordi rusproblemer og ruspolitikk henger sammen på tvers av grenser og nivåer. Verden er globalisert, og det krever innsats på mange områder samtidig. Mange av drivkreftene bak økt bruk av alkohol og narkotika er internasjonale og av økonomisk art. Både den multinasjonale alkoholindustrien og narkotikaligaene arbeider strategisk for økt omsetning av sine rusmidler. Det trengs en motvekt som har folkehelse og velferd som sitt hovedmål. Actis er, sammen med våre medlemsorganisasjoner og internasjonale nettverk, en viktig motvekt mot pengeinteressene, både lokalt, nasjonalt og globalt. Side 14 av 18

8. ACTIS KRAV TIL TILTAK FOR GOD RUSFOREBYGGING 1) Den kommende Stortingsmeldinga om Folkehelse må inneholde konkrete og overordna mål for rusforebyggende arbeid. Målene må ha indikatorer som blir rapportert årlig i den grad det er mulig, og oppsummeres hvert fjerde år i Folkehelserapporten. (Actis forslag til nasjonale målsettinger finnes på side 5-6 i plattformen). 2) Det opprettes et nasjonalt program for nasjonalt og lokalt rusforebyggingsarbeid. Programmet utvikles i samarbeid med frivillig sektor og bør bygge videre på gode erfaringer fra lokalt forebyggingsarbeid. Alle kommuner skal få økonomisk støtte til å gjennomføre slike program lokalt. I det nasjonale programmet skal frivillige organisasjoner få i oppdrag å utvikle gode verktøy for å kunne brukes lokalt i det nasjonale forebyggingsprogrammet. Arbeidsdelingen mellom frivillige organisasjoner avtales gjennom dialog mellom Helsedirektoratet og relevante frivillige organisasjoner (for eksempel ruspolitiske organisasjoner, kirke, idrett). 3) Frivillige organisasjoner er viktige partnere for god rusforebygging både nasjonalt og lokalt, og kompetansen i frivillige organisasjoner må bli anerkjent og benyttet som en del av offentlige forebyggingsstrategier. Gode og forutsigbare rammevilkår for frivillige organisasjoner som jobber med rusforebygging er derfor viktig. Forsvarlig omsetning av alkohol i tråd med alkoholloven må sikres ved effektiv salgs- og skjenkekontroll og gode rutiner knyttet til dette. Det bør innføres nasjonale standarder for kontroll og sanksjoner ved brudd på alkoholloven, for å sikre forutsigbarhet og strenge sanksjoner som virker forebyggende mot nye brudd 4) Vinmonopolet er et av våre viktigste alkoholpolitiske virkemiddel for å begrense og hindre skader fra alkoholbruk. Vinmonopolet har også stor oppslutning i befolkningen. Det er derfor viktig at Vinmonopolet ikke blir svekket. Eksperiment som gårdssalg av alkohol og vin i butikk må derfor unngås. 5) Salg av alkohol gjennom taxfreeordningen undras effektive forebyggingstiltak som gjelder for resten av alkoholomsetningen i Norge. Et Side 15 av 18

økende salg gjennom taxfreeordningen er bekymringsverdig, både med tanke på mengde solgt og legitimitet for annen effektiv politikk. Taxfreeordningen bør derfor avvikles, eller legges inn under Vinmonopolets drift. 6) Pris er et av de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene for å begrense alkoholforbruk og -skader. Prisen på alkohol har gått jevnt nedover relativt til kjøpekraften, og det er derfor viktig at avgiftene kjøpekraftjusteres årlig. 7) Forbudet mot markedsføring av alkohol er viktig å opprettholde. Ny teknologi og nye kanaler endrer utfordringene knyttet til kontroll og overvåkning, noe som gjør det viktig med et fortsatt medienøytralt reklameforbud. Håndhevingen av regelverket må forsterkes. Brudd må møtes med sanksjoner, og Helsedirektoratet må få ressurser for å ta tak i denne utfordringen. 8) Andre reaksjonsformer enn bøter og fengsel må tas i bruk i langt større grad for mindre narkotikaovertredelser som krav om deltakelse i forebyggingsprosjekt, ungdomsstraff, betinget påtaleunnlatelse med vilkår om rusfrihet eller «narkotikaprogram med domstolskontroll». 9) Informasjon og kunnskap om innhold og potensielle negative konsekvenser av et forbruk er viktig for at folks skal kunne gjøre gode helsevalg. Informasjon om produktinnhold kan man i dag finne på alle mat- og drikkevarer unntatt alkoholvarer. Merking av alkoholprodukt med innhold, kalorinivå og helseadvarsler må derfor innføres. 10) Barn og unge har krav på aktiviteter og samlingssteder som tilbyr et godt miljø og trygge oppvekstsvilkår. Det offentlige rom bør være et rom for alle og ikke preges av alkoholkonsum eller alkoholsponsorer. Actis krever derfor at idrett- og kulturarrangement der barn og unge ferdes er alkoholfrie, samt at barne- og ungdomsorganisasjoner som mottar offentlig tilskudd ikke serverer alkohol i arrangementer og aktiviteter som er åpne for deltakere under 18 år. 11) Skolen: Alle skoleelever skal få faktabasert informasjon om både legale og illegale rusmidler, og i tillegg til vanlig klasseromsundervisning må skolenes rusmiddelundervisning også omfatte handlingsbaserte programmer for foreldre og elever. Frivillige organisasjoner skal ha en naturlig og viktig plass i skolens rusforebyggende arbeid, særlig innenfor handlingsbaserte programmer. Skolene skal legge til rette for samhandling med frivillige organisasjoner og lokalmiljøet, som må forankres i læreplanene. Side 16 av 18

12) Arbeidslivet: Rus og rusforebygging må bli inkludert som tema i neste Inkluderende Arbeidsliv (IA)-avtale. I tillegg må man gjennom samarbeid med partene i arbeidslivet få på plass retningslinjer for alkoholbruk på arbeidsplasser. 13) Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet gjennomfører et tiårig forebyggingsprogram i samarbeid med skoler, høgskoler, universiteter, student- og elevorganisasjoner, rettet mot to av de viktigste risikosituasjonene for utvikling av skadelige rusvaner: russetida og introduksjonsukene på de høyere lærestedene hvor et av målene også er å sikre at personer som ikke bruker alkohol og narkotika blir integrert og finner seg til rette. 14) Det utvikles et kortkurs i forebyggende ruspolitikk som legges inn i politikeropplæringen for nye kommunestyremedlemmer, og som også tilbys de politiske partiene og ungdomspartiene. 15) Alle relevante yrkesgrupper (for eksempel helsesektor, politi og pedagoger) må sikres en grunnleggende opplæring i hvordan de skal håndtere rusforebygging og rusproblemer i yrkeshverdagen. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet må ta en gjennomgang av alle opplæringsplaner for disse yrkene for å avdekke mangler og foreslå forbedringer. Stortinget må sette av midler til å gjennomføre nødvendige opplæringstiltak. 16) En rusfri trafikk er en viktig del av Nullvisjonen, dvs. ingen drepte eller hardt skadde i trafikken. Fokuset på målrettet forebygging må forsterkes, spesielt innenfor trafikkopplæringen. Side 17 av 18

Bakside Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner og sammenslutninger innen rus- og avhengighetsspørsmål. Samarbeidet omfatter alkohol-, spill-, og narkotikapolitiske organisasjoner innen forebygging, behandling og rehabilitering. Actis skal være en møteplass og en ressurs for frivillige krefter på rusfeltet. Logo og kontaktinformasjon Side 18 av 18