Atomberedskap, Trusselbildet 7. scenario Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap www.nrpa.no
Atomberedskap (Kgl.res. 23.8.2013) Departementer Kriserådet Departemente Kriseutvalget for r atomberedskap Statens strålevern (leder, sekretariat) Statens strålevern (medlem) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forsvaret Helsedirektoratet Kystverket Mattilsynet Politidirektoratet Utenriksdepartementet Fylkesmannen Kriseutvalgets rådgivere Nibio Fiskeridirektoratet Forsvarets forskningsinstitutt Havforskningsinstituttet Institutt for energiteknikk Meteorologisk institutt Miljødirektoratet Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonal kompetanse- og behandlingstjeneste for CBRNe-medisin («CBRNe-senteret») Norges geologiske undersøkelser Norsk polarinstitutt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Veterinærinstituttet DSB s infopool Kommunene Ytre etater
Kriseutvalget for atomberedskap har ansvar for: å håndtere atomulykker og tilsiktede handlinger som rammer Norge eller norske interesser i akuttfase, senfase og løpende beredskapsarbeid i fred/sikkerhetspolitisk krise/krig å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser Kongelig res. av 23. august 2013
Forebygging internasjonalt Internasjonale forpliktelser, normer og veiledning Internasjonale fora Multilateralt og bilateralt samarbeid
Fullmakter i akutt fase (Kgl.res.) Pålegg om innhenting av informasjon og data Pålegg om prognoser Konsekvensreduserende tiltak Bestemme innhold i informasjon
Kriseutvalget må kunne håndtere: Seks generelle scenarier, fastsatt av Regjeringen våren 2010
Scenario I Stort luftbåret utslipp fra anlegg i utlandet som kan komme inn over Norge og berøre store eller mindre deler av landet
Scenario II Luftbåret utslipp fra anlegg eller annen virksomhet i Norge
Scenario III Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder med mobil kilde
Scenario IV Lokal hendelse som utvikler seg over tid
Scenario V Stort utslipp (eller rykte om) til marint miljø
Scenario VI Alvorlige hendelser i utlandet uten direkte konsekvenser for norsk territorium
Kriseutvalgets sekretariat Nasjonalt 24/7 varslingspunkt Sette stab / innkalle KU Oppdatert situasjonsbilde Forvalte måleressurser Vurdere konsekvenser og tiltak Informasjon inn/ut
Kriseutvalgets tiltak Sikring av forurensede områder Akutt evakuering Tiltak i næringsmiddelproduksjonen Rensing av forurensede personer Opphold innendørs Bruk av jodtabletter Kostholdsråd Andre konsekvensreduserende tiltak
Hvilke tiltak og hvordan? Tiltak Innendørsmelding RÅD om å holde seg innendørs Dette må formidles til alle regionale og lokale ledd så de kan forsterke Hva med henting av barn (barnehage /skole)? Kan de leke ute? Hva med korte turer ut? Hva gjør vi med hjemmehjelpstjenester Jeg trenger mat Skal bare RÅD oppholde seg så lite utendørs som overhode mulig! Kort opphold på noen minutter inn/ut av bil ikke et problem men lurt å tenke gjennom og begrense så mye som mulig Max. 48 timer sannsynligvis mye mindre.
Kjernekraftverk i Europa
Kjernekraft - nybygg Kjernekraft kapasitet (på verdensbasis) øker stadig, - 60 reaktorer under bygging i 13 land. De fleste er i den asiatiske delen av verden, selv om det er store planer for nye reaktorer i USA og Russland. Globalt er kjernekraft kapasitet forventes å øke fra 393 GW i 2009 til 630 GW i 2035 Mellom 1980 og 1990, 218 reaktorer «startet opp», et gjennomsnitt på ett hvert 17 dager. Disse inkluderte 47 i USA, 42 i Frankrike og 18 i Japan. Gjennomsnittlig effekt av disse reaktorene var 923,5 MW. Estimater for 2015-2025 for mulig reaktor «start up s» er tilsvarende en 1000 MW reaktor hver 5. dag.
Anløp av allierte reaktordrevne fartøy Skjer hyppigere Til kai men også I norske farvann BSP/BSC Grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann, alvorlig havari Trafikk også av ikke-allierte fartøy
Flytende kjernekraftverk og Isbrytere Akademik Lomonosov arbeid begynnt i 2007, levering til Rosenergoatom planlagt for 2018. Settes i drift ila 2019? Brensel som må fornyes? Videre bygging? Internasjonal trend? Ny generasjon av isbrytere under bygging. Isbrytere går langs Norges kyst flere ganger hver vinter. Vi forventer økt trafikk
Faksimile: Aftenposten, 13.6.2017
Transport I nukleær last Transport av brensel syklus materialer langs ruter av det nordlige marine området. Ingen grunn til å anta en reduksjon i antall eller hyppighet i årene som kommer. Ingen grunn til å anta at vi vil motta mer informasjon om transporter enn vi har fått i tidligere år. Ubåter, isbrytere, hangarskip osv. Russland, Kina, UK, Frankrike, India (Brazil jobber med saken). Risiko: brann, forlis, grunnstøting, osv. som skjer raskt og uten varsel
Terror og smugling og uhell radioaktive kilder som kan bringes inn i Norge og brukes til terrorformål (RDD, etc.) radioaktivt materiale som kan bringes inn i Norge og brukes til terror eller andre formål (forurensning av mat eller vann, til bruk mot enkeltpersoner, etc.). radioaktive kilder eller materialer brakt inn i eller gjennom Norge med et destinasjon i et annet land. tilfeldig transport av radioaktivt materiale til eller gjennom Norge, men ikke terrorisme - forurensede materialer som metaller, forbrukerprodukter etc., etc.
Nasjonal og internasjonal terrorisme
Kjernevåpen «Humanitarian Impact of Nuclear Weapons» Oslo, Mexico, Wien, (ICAN) Non Proliferation Treaty, NY, 2015,-20,-25.. UK/N: Verifikasjon (+US og S) Eksportkontroll
Nuclear Security Summit Haag, mars 2014: Økt atomsikkerhet i Ukraina Washington, april 2016: Leveranser og øvelse Oslo, juni 2018: Høyanriket uran
CBRNe-strategi 2013: Oppdrag fra JD til DSB 2014: JD i samvirke med HOD og FD: Utvidet mandat og arbeidsgruppe 4.Oktober 2016 fastsatt av FD, JD og HOD
Kjernevåpen nær eller på norsk territorium utredes nå som eget scenario - 7 wikipedia/cc BY 2.5
Oppdrag og mandat JD, HOD og FD Nasjonal strategi for CBRNE-strategi 2016-2020: «Kriseutvalget for atomberedskap skal utvide scenarioene for atomberedskapen med ett scenario som omfatter bruk av kjernefysiske våpen nær eller på norsk territorium samt utarbeide tiltak for et slikt tilfelle.» Diskutert på KU-møte 31. januar 2017, mandat fastsatt 22. mars 2017
Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Statens strålevern Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forsvaret, repr. av Forsvarets ABC-skole Innspill fra Forsvarets forskningsinstitutt Etterretningstjenesten Politiets sikkerhetstjeneste
To dokumenter Offentlig: Generell scenariobeskrivelse Gradert: Faglig grunnlag, konkrete beregninger Gir grunnlag for å si noe om omfanget av konsekvenser
Tidsplan del 1 Høsten 2017: Arbeid med scenario Sprengningsberegninger Nedfall, spredningsmodeller Konsekvenser: Masseskade, radiologiske konsekvenser, miljø- og samfunnsforhold Presenterer for KU Orientering på møte 22. november 2017 Behandles på møte i januar 2018 Forankres i departementene Deretter: Del 2 - om tiltak hvordan håndtere
Spørsmål? www.nrpa.no