Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no 1
Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen har arealer på begge sider av Randsfjorden. Ca 13 500 innbyggere i kommunen. Totalt areal er 760 km2: 63% skog 10% jordbruksareal 27% vann og annet areal. 2
Matrikkelen i Gran kommune SITUASJON FØR START AV MATRIKKELPROSJEKTET 3
Status i matrikkelen 2010 Adresser Tilnærmet alle boliger og arbeidsplasser har vegadresse i matrikkelen Mange hytter mangler vegadresser, men har matrikkeladresser Bygninger Bygningsinformasjonen er stort sett god Eiendommer Bygninger er registrert på rett eiendom, selv om ikke eiendommen ligger i kartet 25 % av eiendommene finnes i grunnboka, men fins ikke i kartet i matrikkelen Mange grenser med dårlig stedfestingsnøyaktighet Veigrunn er ikke matrikulert 4
Grupper av feil og mangler Målebrev som ikke er lagt inn Eiendommene finnes ikke i kartet Grensene er usikre / feil Grensene er for dårlig målt (bla. gamle målinger i vilkårlige koordinatsystem) Veger som er i uoverensstemmelse med matrikkelen Umatrikulert veg- og jernbanegrunn 0/0 eiendommer Dette lager problemer for administrasjonen, kommunetorg, brukere utenfor «huset» 5
Hvorfor var matrikkelen så mangelfull? Grunnlaget: Økonomisk kartverk var mangelfullt Grunneiere som markerte grenser Ellers digitalisert fra flybilder Ikke gjennomført en massiv registrering av grenser Innlegging av gamle målebrev 6
Brukere av matrikkelkartet Kommunens innbyggere Konsulentfirmaer Planutviklere, utføring av tettstedsanalyser Næringslivet Eiendomsmeglere, skogsdrift, allmenninger m.m. Private tiltakshavere Byggesaker Offentlige saksbehandlere Servicetorg, landbrukskontoret, byggesak, plan, oppmåling, teknisk drift 7
E-postundersøkelse hos ansatte i Gran kommune Utfordringer Vanskelig å lage gode nabolister. Vanskelig å gjøre søk Krevende med avstand til byggegrense Unøyaktig areal til utnyttelsesgrad Det brukes mye tid på at kartet ikke er riktig, feil gnr og bnr samt mangelfulle grenser Stor frustrasjon. Troverdigheten til matrikkelen svekkes. 8
Hvorfor satse på en god matrikkel? Kartverkets strategi Overordnede mål Eiendommer, bygg og adresser er en del av den stedfestede informasjonen og skal bidra til: bedre arealforvaltning og samfunnsplanlegging bedre samfunnssikkerhet bedre rettssikkerhet i det å eie, omsette og være rettighetshaver til eiendom en mer effektiv offentlig saksbehandling og e-forvaltning verdiskaping i næringslivet at det blir lettere å finne frem 9
Hvorfor satse på en god matrikkel i Gran kommune? Bedre og raskere publikumsservice Bedre grunnlag for politiske beslutninger Riktig informasjon raskt tilgjengelig for saksbehandler. Gode analyser ved kobling av ulike kart og register Effektiv registrering og ajourhold av kart og grunnlagsdata. 10
MATRIKKELPROSJEKT 2012 2015 Arbeidet med prosjektbeskrivelse og gjennomføring startet opp januar 2011. Kommunestyret behandlet saken i møte 13.9.2012 sak 86/12 og fattet følgende vedtak: «Matrikkelkartprosjekt i Gran gjennomføres med oppstart snarlig. Det bevilges kr 1 800 000... Bevilling til matrikkelkartprosjektet tas ut av Kommunedelplan for Geodata. Prosjektet gjennomføres som et Geovekstprosjekt i samarbeid med Kartverket, Statens vegvesen og andre offentlige etater som dekker kostnader i prosjektet utover kommunens bevilling.» 11
Statistikk og måltall Grunneiendom Festegrunn Totalt Dato Totalt herav uten teig * herav med bare fiktive grenser ** Totalt herav uten teig * herav med bare fiktive grenser ** Prosent fullstendighet jan.10 8726 2160 434 584 226 22 74,4 % jan.11 8750 1956 456 589 215 32 76,8 % 16.09.2011 8775 1812 467 588 212 32 78,4 % 26.06.2012 8771 1734 460 587 209 34 79,2 % 02.05.2013 8766 1628 441 575 201 36 80,4 % 01.07.2013 8765 1610 436 575 201 36 80,6 % 01.10.2013 8783 1585 432 558 186 35 81,0 % Jan 2015 31.12.2015: 17.12.2013 8819 1530 409 546 116 31 82,4 % 84,0 % 97 % 12
Prinsipper for arbeidet i prosjektet Grensen i marka gjelder Nyeste først Fullstendighet viktigere enn nøyaktighet Enkel informasjon 13
Analyser og visuelle uttrykk - Kartverket tar ut analyser og oversikter over mangler gruppert på f.eks. feiltype og eiendomstype - Gjør ting klart for blant annet politikere 14
Håndbok for retting av matrikkelen Et resultat av prosjektet og beskriver hvordan man kan utføre et prosjekt for å legge inn manglende opplysninger om eksisterende eiendomsgrenser og rette opp i andre feil i matrikkelen Kan benyttes av andre kommuner som skal gjennomføre lignende prosjekt Skrevet med tanke på at de som benytter den innehar den nødvendige kursrekken før å føre matrikkelen og har en viss basiskunnskap innen eiendomsfaget 15
Håndbok for retting av matrikkelen Kapittel 6 er utarbeidet av Kartverkets matrikkelavdeling og beskriver hvilke sakstyper etter matrikkelloven som kan være aktuelle å bruke i slike prosjekter og hvilke vilkår som følger av matrikkelloven (ML) og matrikkelforskriften (MF) for den enkelte sakstype Kapittel 7 11 beskriver hvordan Gran kommune har gjennomført og løst utfordringer som har dukket opp underveis Det følger også med arbeidsbeskrivelser og sjekklister som kan være til hjelp for andre 16
www.gran.kommune.no Oppmåling 17
Matrikkelen som kilde EKSEMPLER PÅ BRUK AV MATRIKKELEN OG UTFORDRINGER 18
Offentlig forvaltning dagens utfordringer Teknisk drift: Ny V/A-trasee: Hvem eier grunnen? Byggesak: Hvor langt er det til grensa? Kreve oppmåling? Er alle naboer med på nabolistene? Plansaker: Er alle innenfor planområdet varslet? Er alle eiendomsforhold klare? Kreve oppmåling? Landbruk: Stemmer grensene for landbrukseiendommene? Hvordan skal egenerklæring om konsesjonsfrihet fylles ut? Oppmålingsavdeling må bekrefte eller avkrefte matrikkelens fullstendighet midlertidig. Retteprosess tar tid! 19
Omsetning av eiendommer Utfordrende for eiendomsmegler Hvor stor er tomta? Hvor ligger den? Er alle avtaler mellom naboer formalisert? Parter har kjøpt mindre arealer enn de har trodd Konflikter Mange henvendelser fra meglere og kjøpere/selgere 20
Skogtaksering på Hadeland Utarbeiding av skogdriftsplaner Oppdager feil med grenser i kartet Må rettes i matrikkelen Tidligere kun endret i skogdriftsplanen Problemet kommer igjen Utarbeidet rutiner for retting i kartet Landbrukskontoret tar i mot melding om feil Videresender til oppmålingsavdelingen 21
Store eiendomsforvaltere i kommunen Allmenninger 2 bygdeallmenninger Grunneierlag Bedrifter Matrikkelen bør være pålitelig som eiendomsregister Ellers bruker man egne systemer 22
Privat «allmenning» Opprydding av punktfester Allmennings eget system var innviklet Hyttefelt og nummer Få festenummer til å stemme med kartet Sørge for at alle punktfestene er registrert som punktfeste i matrikkelen Fradelingsbehandling blir lettere 23
Privat «allmenning» Før opprydning Etter opprydning 24
Bedrift vil ha orden i eiendomsforholdene Industribedrift Rotete eiendomsforhold 8 eiendommer Oppkjøp Ikke hjemmel til alle eiendommene Kjøpt flere eiendommer inntil Sammenslås 25
Samferdselsutfordringer Offentlige veger og jernbane har ikke blitt gitt gårds- og bruksnummer Måledata fra SVV ikke registrert Ikke lett med nabolister til veger Geovekstprosjekt Opprydning 26
Håp for framtiden etter prosjektet Saksbehandling kan bli gjort med matrikkelen som en pålitelig kilde Byggesaker, plansaker, teknisk drift, landbruksforvaltning Analyser kan gjennomføres med matrikkelen på linje med andre databaser Internt: Politiske saker, eiendomsskatt Eksternt: Næringslivet Eksterne brukere kan stole på matrikkelen På oppmålingsavdelingen: Tid som i dag brukes på dobbeltsjekking av matrikkel og søk etter manglende eiendommer kan brukes til eiendomsutvikling og kvalitetsheving av stedfestingsnøyaktigheten 27
28