Effektiv og miljøvennlig skipsfart i Norge: VEIEN FRAM MOT 2030 LNG LNG H2 BIO LNG BIOFUEL BATTERI

Like dokumenter
Grønt kystfartsprogram

Grønt kystfartsprogram

Grønt kystfartsprogram

Grønt Skipsfartsprogram

Grønt kystfartsprogram

Grønt kystfartsprogram

TENK HAV. Fremtidens maritime næring. Amund Drønen Ringdal. 4. september 2018

Elektriske ferjer. Det norske ferjemarkedet

Grønt Kystfartsprogram - pilot 9: Fisk fra vei til sjø

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Status og premisser for videre utvikling av alternative drivstoff

Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø»

Klimamarin Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt

Hydrogen: Finansiering av utviklingsprosjekt

NULLUTSLIPPSLØSNINGER I MARITIM TRANSPORT

Veikart for nullutslippsløsninger i anbudsprosesser for fylkeskommunale fergesamband

Derfor er sjøtransport vegen å gå

HYDROGEN EN BÆREKRAFTIG FREMTID

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Blå mat grønn logistikk 2017 Rørvik, mars. Kystrederiene

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Det offentlige som pådriver for konkurranseevne- og miljøfremmende tiltak. Simon Næsse

Fra Ampere til helt fornybar og utslippsfri fergesektor i

Regjeringens visjon om grønn skipsfart

Verftskonferansen 2017

Bjørn Vidar Vangelsten EKOHYD dialogseminar 26. januar 2018

Framtidens energimiks på norske bilferjer

Logistikk 2030 Ny struktur mellom Norge og Europa

Utviklingskontrakt hydrogen-elektrisk ferje

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

Muligheter for kystrederier

Lavutslippsenergi for fremtiden

Hvordan kan Enova bidra til nullutslipp i maritim sektor

Norsk shipping mot lav og nullutslipp

Grønt kystfartsprogram

Søknad om støtte til utvikling og innføring av lavog nullutslippsteknologi i fergesektoren

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Finansieringsmuligheter for FoU. Andreas Bratland, The Research Council of Norway

Mandat for Transnova

Om miljø og biogass. Litra`s miljøfokus og vår forpliktelse er forankret i konsernets oppfatning av verdens behov for et renere miljø.

Mulige løsninger for Ruters båttilbud

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Utvikling av ferge med hydrogen som drivstoff

SLIK KAN OSLO NÅ SINE KLIMAMÅL. Frokostseminar Kulturhuset 10. mai 2017 Helge Otto Mathisen Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

PILOT-E. Raskere fra idé til marked

Vårt skip er lastet med

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Utvikling av ferge med hydrogen som drivstoff

Ferjekonferansen 2019 v/solveig Frøland

Havna som nøkkel i det grønne maritime skiftet

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Enovas støtteordninger. Klimamarin, 18. nov 2015 Petter Hersleth

Elektrifisering av fergeforbindelser «En stille revolusjon i norske fjorder» Anita Bjørklund, Statens vegvesen. Foto: Fjord1

GASS I NORSK INDUSTRI HVA SIER INDUSTRIMELDINGEN? Bristol Sindre Finnes, Norsk Industri

Elektrifisering av kystfiskeflåten Slik kan 3000 båter halvere sine utslsipp

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Oslo havn som nullutslippshavn. Kjetil Lund byråd for næring og eierskap

Transport Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov. Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger. Øke verdiskapningen i næringslivet

Enklere og tryggere reisehverdag, med reduserte miljøkonsekvenser

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Godstransportens bidrag til klimapåvirkning utfordringer knyttet til mål om utslippsreduksjoner og mulige veier til klimavennlig godstransport

Elektrifiseringen av ferge-norge / Miljøsatsingen i Fjord1! Fosnavåg-konferansen Dagfinn Neteland

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Godsoverføring fra veg til sjø og bane En våt drøm eller nær virkelighet?

Innspill fra Norges Rederiforbund Grønn skipsfart

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Hvordan bruke anskaffelser og grønne investeringer til å redusere klimagassutslipp?

Hvordan påvirker struktureringen miljøavtrykket vårt?

Godsoverføring fra vei til sjø

Null- og lavutslippsløsninger for ferjedriften Leverandørkonferanse Statens Vegvesen. 28. april 2015

Utslippsfrie og avfallsfrie bygg- og anleggsplasser

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Infrastruktur og samferdsel krysser grenser

Etablering av landstrøm i Bergen er viktig for å bedre luftkvaliteten, redusere utslipp av klimagasser og profilere Bergen som miljøby.

TEKMAR ESS Energy Saving System. Hva med Havbruksnæringen? Fiskerstrand Verft AS Olav Fiskerstrand Teknisk Sjef

SJØKART FOR GRØNN KYSTFART

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017

FISKERSTRAND VERFT AS GASSKONFERANSEN Utvikling av ferge med hydrogen som drivstoff. Oslo 5. april Kåre Nerem

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

PILOT-E. Raskere fra idé til marked. Gjennomgang for Energy Valley Kongsberg 9. mai Katrine Wyller Trond Moengen

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

NOx-fondets Status og fremtid

Høy risiko stort potensial

Utslippsfrie byggeplasser

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Kollektivkonferansen. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Oslo, 2. november Samferdselsdepartementet

Et brukerperspektiv på biodrivstoff. Atle Midttun og Knut Myrum Næss Foredrag på Skog og Tre Gardermoen 31 mai 2018

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG)

Landstrømforum Elektrifisering av skipsflåten - et innblikk fra leverandørindustrien Westcon Power & Automation AS. westcon.

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping

Transkript:

Effektiv og miljøvennlig skipsfart i Norge: VEIEN FRAM MOT 2030 H2 LNG LNG H2 BIO LNG BATTERI BIOFUEL

UTFORDRINGEN Norge har forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser med 40 prosent innen 2030 en enorm utfordring. Dersom norsk innenriks skipsfart skal ta sin andel av forpliktelsene, må vi tidoble takten for innføring av miljøvennlige drivstoff og alternativ fremdriftsteknologi. Grønt Kystfartsprogram har som mål å finne realiserbare løsninger raskt, som sikrer en effektiv og miljøvennlig skipsfart fremover. Kostnadseffektive utslippskutt, økonomisk vekst, økt konkurransekraft og nye arbeidsplasser i Norge blir resultatet! Myndigheter og næringsliv deltar i programmet og samarbeider om hvordan vi kan oppnå målet. Studiene og pilotene i Grønt Kystfartsprogram er avgjørende for innfasingen av null- og lavutslipp i skipsfarten fram mot 2030, med viktige klima-, miljøog helsegevinster.

NORGE ETABLERER VERDENS MEST EFFEKTIVE OG MILJØVENNLIGE KYSTFART, DREVET MED NULL- OG LAVUTSLIPPSLØSNINGER

IGANGSATTE PILOTER FØRST I VERDEN Rederiene etablerer utslippskutt leverandørene nye eksportmuligheter HYBRID HAVBRUKSBÅT Bruk av LNG i kombinasjon med batterier kan gjøre båter som betjener oppdrettsnæringen mer energieffektive og redusere utslipp betydelig. Piloten undersøker hvilket hybrid fremdriftssystem som fungerer best for å redusere utslipp og driftskostnader, samt sørge for sikker operasjon ved merdene. Pilotdeltakere: ABB, Kystrederiene, Egil Ulvan Rederi, ZEM, Kongsberg, GMC, DNV GL Status: Egil Ulvan Rederi er i ferd med å bygge verdens første plug-in hybrid lasteskip som også betjener oppdrettsnæringen. Dette er et meget avansert og miljøinnovativt nybygg som baserer seg på Godsfergen-piloten og Havbruks-piloten under Grønt Kystfartsprogram. Ferdigstillelse i 2019. BATTERIHYBRID BØYELASTER Piloten utreder hvordan bruk av batteri og utnyttelse av avdamp fra oljelasten kan forbedre en bøyelasters operasjoner, redusere drivstoffkostnader og samtidig gi vesentlig lavere utslipp av klima- og miljøgasser. Pilotdeltakere: Teekay, Statoil, Kongsberg, ABB, Gasnor/Shell, Sjøfartsdirektoratet, Maritime Battery Forum, DNV GL Status: Teekay har to bøyelastere under bygging med opsjon på ytterligere to. Ferdigstillelse i 2019. GRØNN HAVN Ved å analysere eget energiforbruk og tilby flytende naturgass og strømforsyning til skip ved kai kan havner bli grønne energi- og logistikk-knutepunkter. Piloten utforsker elektrisk drevne havnekjøretøy og kraner, smart effektivitetsøkende elektronisk styring av gods og transport, samt bruk av plug-in ladestasjoner for landstrøm, batteridrevne skip og hybridskip. Pilotdeltakere: Risavika havn (Stavanger), GMC, ABB, Kystrederiene, ZEM, Statoil, Kongsberg, Kystverket, DNV GL Status: Risavika har oppnådd store reduksjoner i utslipp og kostnader ved å gjøre klima og miljø til en sentral del av sin forretningsstrategi. Havnen har blitt et utstillingsvindu for andre havner og man jobber videre med forbedringer. Risavika er i dag blant verdens største bunkringshavner for LNG-drevne skip. HYDROGENDREVET PASSASJERBÅT Hydrogen eliminerer utslipp fra skipet og er særlig aktuelt for energikrevende ruter over lengre avstander. Flora kommune har, sammen med lokalt næringsliv, igangsatt et prosjekt for hydrogendrevet hurtigbåt for 100 passasjerer på strekningen Florø- Måløy. Piloten utvikler skipsdesign og analyserer gjennomførbarhet, investerings- og driftskostnader, tilbakebetalingstid og miljøgevinst. Pilotdeltakere: Flora kommune, Maritim Forening Sogn og Fjordane, Kongsberg, ABB, Corvus, Echandia, KS Bedrift, Statoil, Sjøfartsdirektoratet, DNV GL Status: Sogn og Fjordane fylkeskommune har en nøkkelrolle i realiseringen av piloten ved å stille krav om nullutslippsløsning gjennom et innovativt innkjøp (f.eks. i en utviklingskontrakt). Målsetting er å ha piloten i drift fra 2021.

BIODIESELDREVET PLUG-IN HYBRIDFERGE Bærekraftig biodiesel gir lave klimagassutslipp. I Torghattens pilot undersøkes mulighetene for å bygge en ferge drevet utelukkende med biodiesel. Piloten vurderer bærekraftighet, utslipp av NOx samt pris og tilgjengelighet av biodiesel. Pilotdeltakere: Torghatten, ABB, Corvus, Echandia, Energi Norge, Gasnor, Goodfuels, Sjøfartsdirektoratet, DNV GL Status: MF Hornstind ble ferdigstilt i 2017. Leveringssikkerhet og pris gjør imidlertid at biodiesel ikke fremstår som et aktuelt alternativ under resterende kontraktstid i Nordland. Fergen er bygget for også å kunne gå helelektrisk ved fremtidige anbud med krav til null- og lavutslipp. AUTONOMT BATTERIDREVET CONTAINERSKIP Piloten undersøker hvordan en helt ny skipstype, et batteridrevet ubemannet skip med null-utslipp, kan flytte last fra vei til sjø. Ideen bygger på DNV GLs autonome konseptskip, ReVolt. Den langsiktige ambisjonen er å etablere et standardisert og autonomt skips- og logistikkonsept for det globale markedet. Pilotdeltakere: Kongsberg, Risavika Havn, Seatrans, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, DNV GL Status: Kongsberg har gjennom piloten bygget kompetanse som er tatt inn i Yara Birkeland autonomskip, også med helautomatisk lasthåndtering. Gjennomføringen av piloten gjennom Yara Birkeland vil vise at konseptet er realiserbart og bærekraftig. Etter testing i 2018/19, vil en helautonom løsning mellom HerøyaBrevik-Larvik være på plass i 2020. SJØBASERT TRANSPORTSYSTEM FOR FERSK FISK Oppdrettsnæringen trenger et bærekraftig alternativ til veibasert transport for å redusere utslipp, ulykker og veislitasje. Piloten utvikler et kommersielt og teknisk realiserbart konsept for transport av fersk fisk fra Midt-Norge til Europa. Pilotdeltakere: Kystrederiene, Marine Harvest, Salmar, ABB, Sjøfartsdirektoratet, DNV GL Status: Prosjektet har vist at det er realistisk med lønnsom sjøbasert transport fra Midt-Norge til Europa som møter markedsbehovene. Foreløpige resultater viser store samfunnsøkonomiske gevinster. Løsningen realiseres ved bruk av eksisterende skip og linjer i første fase, og deretter med nye, klimavennlige hybridskip. PLUG-IN HYBRIDE FISKEFARTØY Fiskebåt (Havfiskeflåtens organisasjon) har som mål å redusere klimagassutslippene fra fiskeflåten med minst 40 prosent. I piloten gjennomføres en teknisk kartlegging av mulige lav- og nullutslippsløsninger for fiskefartøy. En utfordring er at flåten består av svært forskjellige fartøy og driftsmønster. Pilotdeltakere: Fiskebåt, Corvus, Flora kommune, Sjøfartsdirektoratet, ZEM, DNV GL Status: Fiskebåtrederiene har bidratt med operasjonsdata for ulike fartøy. Ladbare hybridløsninger med batteri, LNG og biodrivstoff blir vurdert for de forskjellige skipstypene. Målet er å knytte valgt løsning opp mot et nybyggsprosjekt i løpet av 2020.

STUDIER POTENSIALSTUDIE Ny kunnskap om utslippene i norske farvann Ved oppstarten av Grønt Kystfartsprogram var et sentralt spørsmål: Hvor viktig er skipsfarten i det norske klima- og miljøregnskapet, og hva er potensialet for utslippsreduksjoner og næringsvekst? For å gi svar på dette gjorde Klima- og miljødepartementet i samarbeid med Grønt Kystfartsprogram en potensialstudie. Konklusjon: Studien viste at utslippene fra innenriksfarten er betydelige i det norske klima- og miljøregnskapet. Det er et stort potensiale for å realisere utslippsreduksjoner, næringsutvikling og eksport samt nye, grønne arbeidsplasser. Maritim bransje vil kunne ta sin del av klima- og miljøløftet, men det må investeres i omstilling både fra myndigheter og næring. Studien danner faktagrunnlag for videre debatt og politiske beslutninger. BARRIERESTUDIE Null- og lavutslippsløsninger for fergesamband Et betydelig antall fergesamband skal utlyses i regi av fylkeskommunene de neste årene. Det er viktig å bruke dette mulighetsvinduet for å fornye fergeflåten med null- og lavutslippsteknologi. Til tross for sterkt politisk påtrykk, føringer fra Stortinget og god vilje fra alle hold var det betydelige finansielle, juridiske og organisatoriske barrierer mot å få dette til. Konklusjon: Studien har bidratt til at aktørene er bevisstgjort de konkrete barrierene som må brytes ned og mulige løsninger på disse. Et omfattende grønt skifte skjer nå i fergesektoren, noe som er til etterfølgelse for andre deler av kystfarten. Det er i senere tid inngått avtaler om 30-40 elektrisk drevne ferger i fremtidige kontrakter, med merinvesteringer rundt 2 mrd. kroner i batteri- og ladeteknologi.

LNG H2 BIO SLIK GJØR VI DET! 2015/16 FASE 1: VURDERE POTENSIALET FOR BATTERI- OG GASSBASERT MARITIM TRANSPORT I NORGE Mål: Identifisere utslippene av klima- og helsefarlige miljøgasser samt potensialet for utslippsreduksjoner, næringseffekter og eksport. Starte opp fem piloter. Resultat: To studier og fem pilotprosjekter identifiserer store muligheter for Norge. Barrierer mot det grønne skiftet i fergesektoren er identifisert og løsninger foreslått. Bidratt til å spre kunnskap i samfunnet, skapt debatt og informerte beslutninger. Mottatt Lloyds List globale Miljøpris. Grønt Kystfartsprogram ga ny kraft til regjeringens arbeid for grønn skipsfart. LNG SJØKART FOR GRØNN KYSTFART Innspill fra Grønt Kystfartsprogram til Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft LNG H2 BATTERI BIOFUEL 2016/17 FASE 2: EVALUERE BUSINESSCASER I NÆRINGEN Mål: Definere veien fremover og analysere bedrifts- og samfunnsøkonomiske konsekvenser av tiltak. Løfte konkrete utfordringer og muligheter opp mot Storting og regjering. Starte opp fem nye piloter. Resultat: Veikart med løsninger produsert, og forslagene tas videre i regjeringens strategi for grønn konkurransekraft. Topplederdebatt gjennomført drivstoffskiftet løftet til regjeringsnivå. Fått konkurransedyktig og forutsigbar strømpris på den politiske agendaen med mål om å oppnå en plug-in hybridisering av kystfarten, med tilhørende fordeler. Etablert som formelt prosjekt for å fremme FNs bærekraftsmål. Fremmer behovet for en nasjonal plan for grønne drivstoff. NOx -fondet videreføres. Fem nye piloter er etablert. 2018/19 FASE 3: FJERNE BARRIERER MOT GRØNNE LØSNINGER Mål: De viktigste analytiske spørsmålene knyttet til det grønne skiftet besvares gjennom studier av barrierer, muligheter og virkemidler. Fokus vil være på lasteskip, hurtigbåter/ferger, fiskefartøy, tjenester for havbruksnæringen og for oljeselskapene, samt å flytte last fra vei til sjø. Starte opp 10 nye piloter. Forventet resultat: Regjeringens strategi for grønn konkurransekraft iverksettes med nye grønne rammebetingelser og etablering av tidlige markeder for bruk av grønne teknologier. Flere kjøpere av maritime tjenester er med i Grønt Kystfartsprogram og engasjerer seg i det grønne skiftet. Tilsvarende fra finansnæringen. Et CO2 fond opprettes. En helhetlig nasjonal plan for drivstoffinfrastruktur kommer på plass med konkurransedyktige og forutsigbare energipriser. Skipsfarten konkurrerer på like vilkår med veitransporten. En statlig garantiordning og gunstige finansierings- og låneordninger etableres. 2020/30 FASE 4: SKALERE LØSNINGENE Mål: Bidra til å skalere løsningene, slik at kystfarten merkbart blir mer miljøvennlig og utslippene kuttes. Det er spesielt viktig å få markedene for bruk av grønne teknologier til å fungere raskt. Vi skal gjennom dialog i verdikjeden, og med myndighetene, bygge ned barrierer og øke gjensidig forståelse, som gjør det lettere å få til konkrete, grønne, kosteffektive løsninger. Vi skal være en forent «næringens» stemme inn mot myndighetene. Forventet resultat: Store, lønnsomme utslippskutt, tusenvis av grønne arbeidsplasser, økt konkurranseevne og en internasjonal lederposisjon. Norsk kystfart har blitt et utstillingsvindu i verden, EU følger Norge og Grønt Kystfartsprogram utnyttes som en plattform for eksport. Den grønne drivstoff-infrastrukturen begynner å komme på plass, og vi ser et økende antall autonome nullutslippsfartøy i regulær drift. Myndighetene tilrettelegger for en mer effektiv terminal og havnestruktur som fremmer sjøtransport hjemme og mot Europa.

Resultater er avhengig av offentlig-privat samarbeide: Kystrederiene Lønnsomme utslippskutt Med et betydelig skaleringspotensiale basert på den sterke internasjonale posisjon norsk maritim industri har i verden. Grønne arbeidsplasser Maritim næring kan bli en viktig grønn vekstnæring med tusenvis av nye arbeidsplasser. Dette skal vi oppnå Økt konkurranseevne Ved å være først ute med vellykkede demonstrasjonsprosjekter i ulike segmenter. Internasjonal lederposisjon Norsk kystfart kan bli et utstillingsvindu i verden, en inkubator og plattform for norsk eksport av miljøteknologi og grønne transporttjenester. Design og illustrasjoner: 07 Media 1709-005 Print: 07 Media XXex 11/2017 https://grontkystfartsprogram.dnvgl.com