STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie 60 studiepoeng
Innhold 1. Innledning 1 Legevakt 1 Behovet for utdanningen 1 Videreutdanningen i legevaktsykepleie 1 Høgskolens verdigrunnlag 1 2. Studiets hovedmål 2 3. Målgruppe og opptakskrav 2 4. Omfang, innhold og varighet 3 5. Arbeidsformer 5 6. Emnebeskrivelser 7 Emne 1: Yrkesgrunnlag og rammer (15 studiepoeng) 7 Emne 2: Medisinske og sykepleiefaglige emner (20 studiepoeng) 10 Emne 3: Førstevurdering av pasient, triagesystem og rådgivning (10 studiepoeng) 14 Emne 4: Fagutvikling og fordypningsoppgave (15 studiepoeng) 15 7. Internasjonalisering 17 8. Pensum 18
1. Innledning Legevakt Det er stor ulikhet mellom kommunene i Norge i hvordan de organiserer legevakt. Juridisk sett er legevakt en kommunal ordning som gjennom hele døgnet skal vurdere pasienthenvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta nødvendig oppfølging. I legevaktsentralen og i mottaket på legevakt er det ofte sykepleier som møter pasientene og foretar de første vurderingene. Dernest, når det anses som nødvendig, henvises pasienten videre til lege som diagnostiserer og behandler medisinske tilstander, og sørger for videre henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov. Både sykepleierens og legens arbeid handler om møter med mennesker med et bredt spekter av symptomer eller bekymringer, et møte som skal føre til omsorgsfull og forsvarlig pasientbehandling. Behovet for utdanningen Sykepleierne er en viktig personellgruppe på legevakt i Norge. De fleste legevaktspasientene blir først møtt og vurdert av sykepleier. Om lag en fjerdedel av henvendelsene blir håndtert og avklart ved råd fra sykepleier alene. Til tross for at sykepleierne står i svært krevende og utfordrende pasientsituasjoner faglig og menneskelig, har det vært lite fokus på deres rolle og kompetanseutvikling. Det er kommunene som har ansvar for at alt legevaktpersonell har den nødvendige opplæring og kompetanse som sikrer en forsvarlig legevakttjeneste. Videreutdanningen i legevaktsykepleie vil bidra til å sikre og videreutvikle faglig kompetanse for den enkelte student og norske legevakter. Videreutdanningen i legevaktsykepleie Utdanningsprogrammet bygger på, og er videreutviklet ut fra programmet for klinisk spesialisering i legevaktsykepleie fra Bergen legevakt. Det samarbeides dessuten med kompetansemiljøer ved andre legevakter, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Videreutdanningen har som mål å dyktiggjøre sykepleiere i møte med de svært varierte og utfordrende situasjonene på legevaktene og i legevaktsentralene. Det legges stor vekt på tilegnelse av organisatoriske og kliniske kunnskaper og ferdigheter. Dette gjør utdanningen aktuell også for andre sykepleiere som står overfor pasienter med akutt oppstått sykdom eller skade, i hjemmesykepleien, på sykehjem og i spesialisthelsetjenesten. I tillegg til de kliniske emnene fokuseres det i første del av studiet på rammevilkårene for sykepleie og legevakt. I den avsluttende delen av studiet skal studenten arbeide med fagutvikling innenfor et valgfritt tema som er relevant for legevaktsykepleie. Høgskolens verdigrunnlag Haraldsplass diakonale høgskole eies av Bergen Diakonissehjem, som er en diakonal institusjon. Siden 1918 har Bergen Diakonissehjem drevet sykepleierutdanning og omsorgsarbeid, og driver i dag blant annet høgskole og et moderne akuttsykehus innen kirurgi og indremedisin. Institusjonen bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier som kommer til uttrykk gjennom en anerkjennelse av det enkelte menneskes unike verdi, ukrenkelighet og grunnleggende 1
menneskerettigheter. Høgskolens visjon er å utdanne og utruste mennesker til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste for mennesker. 2. Studiets hovedmål Hovedmålet med studiet er at studenten utvikler gode teoretiske kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør vedkommende i stand til å foreta skjønnsomme og kloke vurderinger i møte med legevaktpasient og legevaktorganisasjon. Studenten skal videreutvikle sin sykepleiefaglige, medisinske og organisasjonsmessige kompetanse i møte med det brede spekter av pasientsituasjoner og utfordringer som finnes på legevakt. Ettersom studiet er et post bachelor studium legges det vekt på at studenten utvikler ny og spesialisert kunnskap og innsikt. Læringsutbytte etter endt studium Kunnskap: Kandidaten har spesialisert kunnskap og innsikt i fagfeltene knyttet til legevaktsykepleie som grunnlag for å mestre komplekse situasjoner i praksisfeltet. Kandidaten kan analysere faglige problemstillinger og vurdere teorier, metoder og forskningsresultater knyttet til legevaktsrelaterte fagområder. Ferdigheter: Kandidaten kan foreta kompetente og selvstendige vurderinger og prioriteringer i møte med akutt sykdom og skade og det brede spekter av pasientsituasjoner og utfordringer i legevakt. Kandidaten har pedagogisk kompetanse, og kan undervise og veilede pasienter og kollegaer. Kandidaten kan formidle spesialisert kunnskap og innsikt skriftlig og muntlig. Generell kompetanse: Kandidaten kan anvende forskningsbasert kunnskap, analyserer og forholder seg kritisk til aktuelle informasjonskilder og kan argumentere faglig. Kandidaten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og lede og veilede fagutviklingsarbeid på egen arbeidsplass. Kandidaten har høy etisk bevissthet i møte med legevaktpasienten og kan vurdere yrkesetiske problemstillinger. 3. Målgruppe og opptakskrav Studiets målgruppe er sykepleiere over hele landet som arbeider eller ønsker å arbeide i legevakt. Studiet henvender seg også til andre sykepleiere som ønsker mer kunnskap og kompetanse i å vurdere og å håndtere mennesker med akutt sykdom og skade. Opptakskrav er fullført 3-årig sykepleierutdanning fra høgskole/universitet og to års yrkeserfaring som sykepleier etter endt grunnutdanning. 2
4. Omfang, innhold og varighet Studiet er en post bachelor videreutdanningen med et omfang på 60 studiepoeng. Studiet er organisert som et deltidsstudium med normert studietid på fire semestre. Det består av fire hovedemner: Emne 1 omhandler legevaktsykepleiens rammer og yrkesgrunnlag og utgjør 15 studiepoeng. Inkludert i dette er tre undervisningsuker. Tidspunkt: 1. og 2. semester. Emne 2 dreier seg om medisinske og sykepleiefaglige emner og utgjør legevaktsykepleiens kliniske kunnskapsområder. Emnet har et omfang på 20 studiepoeng. Inkludert i dette er tre undervisningsuker. Tidspunkt: 2. og 3. semester. Emne 3 fokuserer på sykepleiers førstevurdering av pasient på stedet og på telefon, samt triagering og rådgivning. Emnet utgjør 10 studiepoeng. Inkludert i dette er to undervisningsuker og en hospiteringsuke. Tidspunkt: 3. semester. Emne 4 omhandler forskning og fagutvikling på legevaktrelevante fagområder. Studenten skal tilegne seg innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid og arbeide med et selvvalgt tema innenfor et legevaktrelatert emne. Emnet gir 15 studiepoeng. Inkludert i dette er en undervisningsuke og tre ukers praksisstudium. Tidspunkt: 3.-4. semester. 3
Oversikt over ukesamlinger, praksisstudier og studiekrav knyttet til emnene: Emner: Emne 1: Yrkesgrunnlag og rammer (15 studiepoeng): Emne 2: Medisinske og sykepleiefaglige emne (20 studiepoeng): Uke- Samlinger Praksis studier Studiekrav -Fagnotat 1 (gruppe) 3 -Fagnotat 2 (individuelt) -Fagnotat 3 (individuelt) 3 -Skriftlig 5-timers skoleeksamen (individuelt) Studiepoeng: 7,5 Godkjent/ ikke godkjent 7,5 Godkjent/ ikke godkjent 5 Godkjent/ ikke godkjent 10 Gradert karakter A-F Eksamens og vurderingsform: Semesterplassering 1 1 2 2 -Fagnotat 4 (individuelt) 5 Godkjent/ ikke godkjent 3 Emne 3: Førstevurdering av pasient, triagesystem og rådgiving (10 studiepoeng): 2 1 -Triagekurs (individuelt) -Fagnotat 5 (gruppe) 4 Godkjent/ ikke godkjent 5 Godkjent/ ikke godkjent 3 3 Emne 4: Fagutvikling og fordypningsoppgave (15 studiepoeng): 2 3 -Praksis 1 Godkjent/ ikke godkjent -Prosjektplan 1 Godkjent/ (individuelt) ikke godkjent -Praksisstudium (individuelt) 3 Godkjent/ ikke godkjent 3 3 4 -Fordypningsoppgave (individuelt) 10 Gradert karakter A-F 4 -Presentasjon av fordypningsoppgaven (individuell SUM: 10 4 60 1 Godkjent/ ikke godkjent 4 4
5. Arbeidsformer Studenten tilegner seg kunnskaper og faglig skjønn gjennom å følge undervisning, lese aktuell fag- og forskningslitteratur, gjennomføre fagutviklingsarbeid og oppgaveskriving individuelt og i studiegrupper og gjennom praksisstudier. Deltagelse i disse lærings- og arbeidsformene er obligatorisk og forfall må varsles. Undervisning og øvelser: Det blir arrangert forelesninger ut fra sentrale tema i de fire emnene. Forelesningene har som mål gi spesialisert kunnskap som grunnlag for videre arbeid med emnene. Forelesningene foregår hovedsakelig på høgskolen. I sentrale emner blir det også arrangert praktiske øvelser med veiledning for å knytte teori til praksis. For å gjøre studiet tilgjengelig for studenter i yrkesaktivt arbeid og fra hele landet tilrettelegges undervisningen og øvelser i intensive bolker med en varighet på en undervisningsuke om gangen. Deltakelse på undervisningsukene er obligatorisk. Litteraturstudier: Hvert emne har eget pensum som studenten skal arbeide med for å tilegne seg nødvendig kompetanse. Studiekrav: Studiekrav er obligatoriske oppgaver og arbeidskrav hvert semester. Disse skal sikre at studenten når læringsmålene i studiet. Studiekravene er spesifisert under det enkelte emne. Fagutviklingsarbeid og arbeid i studiegrupper: I studiet blir det vektlagt at studentene skal arbeide systematisk og jevnlig med nytt kunnskapstilfang, på og mellom ukesamlingene. Som ledd i dette settes det sammen studiegrupper. Ettersom utdanningen er nasjonal tilrettelegges det for studiegrupper ut fra geografisk bosted. Studiegruppene bruker e-læringsprogrammet Its learning som kommunikasjonshjelpemiddel. Studenten skal mellom ukesamlingene arbeide med og levere inn skriftlige fagnotat knyttet til de ulike hovedemnene. Fagnotatene er studentenes besvarelser på oppgaver gitt fra høgskolen. Her skal studentene relatere forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til konkrete legevaktsfaglige problemstillinger som er tatt opp i undervisningen. Fagnotatene skal skrives mellom samlingene, individuelt og i studiegrupper, og skal legges fram for medstudenter på den første påfølgende ukesamlingen på høgskolen. I emne 4 skal studenten skrive en individuell fordypningsoppgave over et selvvalgt tema. Praksisstudier, hospitering og logg: Ettersom utdanningen er organisert som deltidsstudium får studentene mulighet til å integrere ny kunnskap i egen arbeidspraksis. Som del av emne 3 (førstevurdering av pasient, triagesystem og rådgiving) skal studenten ha en ukes klinisk praksisstudium på en legevakt eller annet relevant praksisfelt. Hovedfokus er førstevurdering av pasient. 5
Som del av emne 4 (fagutvikling og fordypningsoppgaven) skal studenten ha tre ukers klinisk praksisstudium på en legevakt eller annet relevant praksisfelt. Hovedfokuset er det tema/problemstilling som studenten velger for sin fordypingsoppgave. Praksis bør fortrinnsvis tilrettelegges på annet sted enn eget arbeidssted men det kan gjøres avtaler om at eget praksissted kan brukes dersom det er særlig relevant for emnet som skal studeres. Praksissted (i Norge eller i utlandet) velges i samråd med høgskolen og skal godkjennes av høgskolen. På praksisstedet skal det være en ansvarlig praksisveileder/-koordinator som skal godkjennes av høgskolen. Studenten skal utarbeide personlige mål for sitt praksisstudium. Disse skal knyttes til emner og mål som er beskrevet under det aktuelle hovedemne og skal godkjennes av høgskolen og praksisstedet. Studenten skal skrive kontinuerlig logg knyttet til praksiserfaringer og måloppnåelse. For å få godkjent praksis må studenten ha nådd målene for praksisstudiet og vært tilstede i 90 % av praksistiden. E-læring E-læringsprogrammet it s learning skal benyttes aktivt i studentenes læringsprosess. Studentevaluering Studiet vil bli gjenstand for systematisk studentevaluering og vurdering i henhold til høgskolens kvalitetssystem. Dette skjer gjennom evalueringsskjemaer som studentene vil bli bedt om å besvare etter hver ukesamling og praksisperiode. Etter hvert avsluttet studentkull blir det i tillegg utført en total vurdering av studiet. Studentevalueringen retter seg primært mot program- og undervisningskvalitet, men også rammekvalitet og inntakskvalitet. 6
6. Emnebeskrivelser Emne 1: Yrkesgrunnlag og rammer Plassering: 1. semester Studiepoeng: 15 Undervisning: 3 ukesamlinger Innledning: Studentene skal i dette emnet få innføring i vitenskapsteoretiske, forskningsmessige, etiske, kulturelle, juridiske, organisasjonsmessige og pedagogiske aspekter ved legevaktsykepleie og legevakt. Emne 1 omfatter fem underemner: 1.1. Grunnleggende perspektiver på legevaktsykepleie 1.2. Vitenskap, forskning og metode 1.3. Etikk og kultur i legevakt 1.4. Jus, organisering, ledelse og samhandling i legevakt 1.5. Kommunikasjon, veiledning og undervisning 1.1. Grunnleggende perspektiver på legevaktsykepleie Har et reflektert forhold til sykepleiefagets egenart og kjennetegn i relasjon til andre helsefag og yrkesgrupper. Har innsikt i grunnlaget for omsorg og i sentrale pasient- og sykepleiefenomen som er relevante i legevakt. Omsorgens grunnlag, fenomener og vilkår. Sentrale pasient- og sykepleiefenomen i legevakt. Sykepleiens egenart, tilgrensende helsefag og samarbeidende yrkesgruppe Legevaktsykepleiens egenart og identitet. 1.2. Vitenskap, forskning og metode Har innsikt i ulike kunnskapssyn og vitenskapelige skoleretninger, herunder forholdet mellom vitenskaps- og erfaringsbasert kunnskap, og kan identifisere forskning og andre kilder i lys av dette. Har innsikt i forskningsprosessen, forskningsetikk og ulike kvalitative og kvantitative forskningsdesign og analysemetoder. Kan gjøre rede for ulike forskningsmetoder og hvilke spørsmål de er egnet for å besvare. Kan gjøre systematiske litteratursøk i ulike baser og identifisere aktuelle forskningspublikasjoner og gjøre rede for kunnskapsstatus innen et avgrenset legevaktsrelatert tema. Kan kritisk vurdere vitenskapelige artikler med ulik forskningstilnærming. 7
Kan formidle og anvende forskningsbasert kunnskap i skriftlige oppgaver og i yrkespraksis. Kan uttrykke en klinisk legevaktsrelatert problemstilling til et forskningsspørsmål. Kunnskapssyn og vitenskapsteori Vitenskap, evidens og erfaring Fagutviklings- og forskningsprosessen Forskningsetikk Kvalitative metoder, analyser og statistikk Kvantitative metoder og analyser Søk etter og vurdering av forskningsbasert litteratur Anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis 1.3. Etikk og kultur Har inngående kunnskap om og reflektert forhold til etisk grunnlagstenkning og praktisk etikk. Har reflektert og bevisst forhold til egne verdier, holdninger og forebygging av holdningsslitasje. Har innsikt i taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og meldeplikt i legevaktsammenheng. Har innsikt i ulike sosiale og kulturelle forståelser av sykdom og mestringsstrategier som grunnlag for å veilede pasienter med flerkulturell bakgrunn. Grunnlagsetikk og omsorgsetikk Sårbarhet og utleverthet Verdier, holdninger og holdningsslitasje Forholdet mellom juss og etikk i legevaktsammenheng Etiske utfordringer på legevakt Etnisitet og utfordringer i møte med flerkulturelle 1.4. Jus, organisering, ledelse og samhandling i legevakt Har inngående kunnskap om legevaktens juridiske rammer, den akuttmedisinske handlingskjede og legevaktorganisering, inkludert organisering av overgrepsmottak. Har spesialisert kunnskap om samarbeidspartnere og teamarbeid i legevakt. Har spesialisert kunnskap om ledelse, internkontroll, kvalitetssikring og dokumentasjonssystemer i legevakt. Legevakt som samfunnsinstitusjon. Den akuttmedisinske handlingskjede Juridiske rammer og veiledende dokument Legevaktorganisering 8
Overgrepsmottak Legevaktens samarbeidspartnere Tverrfaglig samhandling Ledelse av legevakt Kvalitetssikring og internkontroll på legevakt Dokumentasjonssystemer 1.5. Kommunikasjon, veiledning og undervisning Har videregående kompetanse knyttet til kommunikasjon, relasjonsutvikling og møte med mennesker i sårbare situasjoner. Har utviklet veilednings- og undervisningskompetanse som gjør vedkommende i stand til å bidra med veiledning og undervisning for pasienter, pårørende og kollegaer. Har kompetanse knyttet til utvikling av opplærings- og kompetanseplaner på legevakt. Ha spesialisert kunnskap om håndtering av trusler og vold og debrifing og veiledning etter alvorlige hendelser. Samtalen, relasjonsutvikling og relasjonskompetanse Særpreg ved det korte møte Pasientveiledning og helsepedagogikk Kommunikasjon og samhandling med syke barn Undervisning og presentasjoner Kollegabasert støtte og kollegaveiledning Debrifing, veiledning og hjelp til hjelperen Håndtering av trusler og vold Opplærings- og kompetanseplaner på legevakt Studiekrav emne 1: Fagnotat 1 ved studiegruppen med muntlig framlegg (7,5 studiepoeng) Fagnotat 2 individuelt med muntlig framlegg (7,5 studiepoeng) Fagnotatene er studentenes besvarelser på oppgaver gitt fra høgskolen. Her skal studentene relatere forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til konkrete legevaktsfaglige problemstillinger som er tatt opp i undervisningen. Fagnotatene skal skrives mellom samlingene, individuelt og i studiegrupper, og skal legges fram for medstudenter på den første påfølgende ukesamlingen på høgskolen. Studiekravet blir vurdert som godkjent/ikke godkjent. 9
Emne 2: Medisinske og sykepleiefaglige emner Plassering: 2 og 3. semester Studiepoeng: 20 Undervisning: 3 ukesamlinger Innledning: I dette emnet skal studenten tilegne seg utvidede medisinske og sykepleiefaglige kunnskaper og ferdigheter innenfor det kliniske arbeidsfeltet på legevakt. Under de enkelte temaene integreres medisinsk og sykepleiefaglig kunnskap. Spesialisert kunnskap innen anatomi, fysiologi, mikrobiologi, sykdomslære, traumatologi og farmakologi, utover det som er tilegnet gjennom grunnutdanningen i sykepleie, vil bli vektlagt. Gjennom undervisning, litteraturstudier, øvelser, veiledning og hospitering skal sykepleier videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter i kliniske emner. Målet er at studenten utvikler utvidet kompetanse i å vurdere kliniske pasientsituasjoner og å handle med kyndighet og klokskap. Det legges vekt på å utvikle slik kompetanse både knyttet til barn, voksne og eldre og til arbeid både i legevaktsentralen ved telefonhenvendelser ( det kliniske øret ) og i legevaktlokalet ( det kliniske blikk ). Emne 2 omfatter sju underemner: 2.1. Syke og skadde barn og eldre 2.2. Infeksjonssykepleie og infeksjonsforebyggende arbeid 2.3. Smertelindrende sykepleie 2.4. Traume- og sårsykepleie 2.5. Sykepleie ved nedsatt bevissthet, respirasjonsproblemer og brystsmerter 2.6. Sykepleie ved rus og intoksikasjoner 2.7. Sykepleie ved sorg, krise, suicidalitet, overgrep og psykisk sykdom 2.1. Syke barn og eldre Har spesialisert kunnskap om aktuelle sykdomsbilder og kommunikasjonsutfordringer i møte med barn og eldre, sett i forhold til mennesker i andre livsfaser. Kan utføre nødvendige observasjoner og tiltak i møte med syke barn og eldre med akutt sykdom og skade og har kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere i den øvrige helsetjenesten. Har innsikt i særlige utfordringer knyttet til triagevurderinger og kommunikasjon i forhold til syke barn og eldre. Spesielle observasjoner og sykdomsbilder hos syke barn og eldre Triagevurderinger Kommunikasjon Eksterne samarbeidspartnere 10
2.2. Infeksjonssykepleie og infeksjonsforebyggende arbeid Har spesialisert kunnskap om smittespredning og smittevern, kan håndtere smittestoff forsvarlig og har forståelse for aktuelle laboratorieprøver. Kan veilede kollegaer og gi informasjon til pasient og pårørende i situasjoner der det er fare for smitte. Har nødvendig kunnskap og innsikt til å kunne vurdere både enkle og alvorlige infeksjoner. Mikrobiologi og hygiene Epidemiske sykdommer Aktuelle enkle og alvorlige infeksjoner Stikkskader og infeksjonsforebygging Antibiotika og vaksiner Laboratoriekunnskap 2.3. Smertelindrende sykepleie Har kunnskap og forståelse for smertefysiologi, smerteuttrykk og medikamentell og ikke medikamentell smertebehandling. Kan oppfatte pasientens non-verbale uttrykk for smerter og forstå smerteuttrykk ut fra kulturbakgrunn. Kan observere, vurdere og sette i verk nødvendige smertelindrende sykepleietiltak Kan prioritere pasienter i behandlingskøen og gi adekvate råd i legevaktsentralen til pasienter som opplever smertetilstander, herunder vurdere hensiktsmessig transport til legevakt. Smertefysiologi Vurdering av smerter Smertebehandling akutte smerter Smerteuttrykk i ulike kulturer Smertebehandling av ruset person Helhetlig smertelindring 2.4. Traume- og sårsykepleie Har videregående kunnskap om symptomer, førstehjelp og videre behandling ved sirkulasjonssvikt og ulike traume- og sårskader. Kan vurdere, gi førstehjelp, prioritere og håndtere pasienter med ulike fysiske traumer og gi adekvate råd til pasient over telefon og samarbeide med spesialisthelsetjenesten. 11
Har spesialkunnskap om suturering, sutureringsutstyr, sårkirurgske instrument, bandasjetyper, anestesiformer og behandlingsprinsipp ved skade/kirurgisk behandling i legevakt. Anatomi, fysiologi og traumatologi rettet mot traume- og sårpasienter Mottak, vurdering, prioritering, håndtering og transport av traumatiserte pasienter Traumatologi og sykepleie ved ulike akutte skader: Hode og ansiktstraumer, inkludert øyeskader Abdominale traumer og thoraxtraumer Nakke og ryggtraumer Bekken- og ekstremitetstraumer og frakturer Truende abort, fødsel og transport av fødende Brannskader, elektriske skader, kjemikalieskader og etseskader Hånd og kuttskader Sirkulasjonssvikt Lokale hudinfeksjoner og sår Suturering og blødningskontroll Sår, skadekirurgiske instrument og bandasjekunnskap 2.5. Sykepleie ved nedsatt bevissthet, respirasjonsproblemer, brystsmerter og magesmerter Kan vurdere hastegrad ved mottak av pasient og raskt sette i gang relevante oppfølgingstiltak. Kan håndtere og veilede pasienter med akutte magesmerter, brystsmerter, akutte pusteproblemer, nedsatt bevissthetsnivå og kramper, samt kjenne til aktuelt medisinskteknisk utstyr. Kan utføre basal og avansert hjerte-lungeredning Kan vurdere behovet for overvåkning av pasient med nedsatt bevissthet. Aktuell anatomi, fysiologi, sykdomslære, farmakologi og farmakoterapi Grunnleggende undersøkelsesteknikker Vurderinger av brystsmerter, magesmerter, astma, KOLS og andre pusteproblemer Vurderinger ved nedsatt bevissthetsnivå og kramper Allergiske og anafylaktiske reaksjoner Basal og avansert hjerte/lungeredning Bruk av aktuelt medisinsk/teknisk utstyr og enkel tolking av EKG 2.6. Sykepleie ved rus og intoksikasjoner Har kunnskap om ulike rusmidler, aktuell fysiologi, nødvendige observasjoner og tiltak som gjør sykepleieren i stand til å mestre sammensatte utfordringer knyttet til mennesker med rus og intoksikasjoner på en faglig og etisk forsvarlig måte. 12
Kan vurdere behovet for overvåkning av pasient med nedsatt bevissthet. Kan vurdere og håndtere telefonhenvendelser knyttet til rus og intoksikasjoner på en kyndig måte slik at innringer/pasient får nødvendig hjelp. Aktuell fysiologi Alkohol, narkotiske stoffer og aktuell farmakologi Rus og avhengighet Kombinasjonstilstander rus, psykososiale problemer og psykiatri Avrusing og abstinenser Forgiftninger og intoksikasjoner Nedsatt bevissthetsnivå i forbindelse med rus og intoksikasjoner Kommunikasjon med ruset person, etikk og forebygging av konfliktsituasjoner Samhandling med aktuelle samarbeidspartnere 2.7. Sykepleie ved sorg, krise, suicidalitet, psykisk sykdom, seksuelle overgrep og relasjonsvold Har kunnskap om psykososiale og psykiske lidelser som gjør sykepleieren i stand til å mestre utfordringer i møte med mennesker med slike lidelser på en faglig og etisk forsvarlig måte. Har kunnskap om selvmordsforebygging og kommunikasjon med person som er suicidal. Kan håndtere telefonhenvendelser og møte pasienter med psykiske problem, sorg, akutte kriser og pasienter som er suicidale og opptre på en måte som formidler trygghet og tillit. Har kunnskap om mennesker som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep som gjør sykepleieren i stand til å mestre utfordringer i møte med disse på en faglig og etisk forsvarlig måte. Kjenner aktuelle samarbeidspartnere. Sorg, kriser og psykososiale problemer Psykiatri og psykiatrisk sykepleie Kommunikasjon og samhandling med pasient med psykososiale og psykiske lidelser Suicidalitet Pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Samhandling med psykiatritjenester Studiekrav emne 2: Fagnotat 3 individuelt med muntlig framlegg (5 studiepoeng). Skriftlig 5-timers individuell skoleeksamen. Vurdert med gradert karakter fra A-F (10 studiepoeng). Fagnotat 4 individuelt med muntlig framlegg (5 studiepoeng). 13
Emne 3: Førstevurdering av pasient, triagesystem og rådgivning Plassering: 3. semester Studiepoeng: 10 Undervisning: 2 ukesamlinger + 1 uke praksisstudie Innledning: I dette emnet skal studenten integrere sykepleiefaglig og medisinsk kunnskap med kunnskap knyttet til førstevurdering av pasient, beslutningsstøtteverktøy, prioritering, triagesystem og rådgivning. Den første vurderingen av pasientens hjelpebehov, på telefon og i mottak, er avgjørende for adekvat prioritering og videre pasientbehandling. Avansert kunnskap, samt relasjonell og etisk kompetanse knyttet til vurdering, prioritering og triage av pasienter og ressurser et sentralt mål under dette emnet. Gjennom trening, simuleringsøvelser, hospitering og veiledning skal studenten få økt kompetanse knyttet til førstevurdering av pasient, triagering og rådgivning. Kan vurdere og prioritere pasienters symptomer og skader i legevaktmottak og legevaktsentral i forhold til alvorlighets- og hastegrad, gi adekvate råd, samt dokumentere sine vurderinger, prioriteringer og rådgivning. Kan kommunisere og videreformidle vurderinger, prioriteringer og rådgivning til pasient og ulike samarbeidspartnere. Har operativ kompetanse knyttet til kommunikasjonsutstyr, samarbeidspartnere og beredskapsplaner. Har kunnskap om ulike triagesystemer. Førstevurderinger, klinisk blikk, klinisk øre, faglig skjønn og dømmekraft Triagering av pasienter ved mottak på legevakt og bruk av triagesystemer Triagering og bruk av beslutningsstøtteverktøy i legevaktsentralen Casestudier og veiledning knyttet til triage Innhenting av informasjon og kommunikasjon med pasienten, på telefon og mottak, herunder språk, etikk og konsultasjonsteknikk Rådgivning, instruksjon og veiledning i akuttmedisinske situasjoner. Evne til å ta beslutninger under stress Fastsetting av hastegrad og responsmønster Triage og pasientsikkerhet og triage i forhold til syke barn Kommunikasjon med vaktlege, AMK, ambulanse, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser Journalkrav og dokumentasjon av triage Simuleringsøvelser og veiledning knyttet til triage Operativ kompetanse knyttet til kommunikasjonsutstyr, geografisk lokalkunnskap, samarbeidspartnere og beredskapsplaner 14
Studiekrav emne 3: Triagekurs, individuelt (4 studiepoeng) En ukes praksis knyttet til førstevurdering av pasient (1 studiepoeng) Fagnotat 5 ved studiegruppen med muntlig framlegg (5 studiepoeng) Emne 4: Fagutvikling og fordypningsoppgave Plassering: 3. og 4. semester Studiepoeng: 15 Undervisning: 2 ukesamlinger + 3 uker praksisstudier Innledning: I dette emnet skal studenten anvende kunnskap om vitenskap, forskning og metode og knytte dette til et eget selvstendig fagutviklingsarbeid innenfor et legevaktrelevant område. Studenten skal derigjennom tilegne seg kunnskap om prosjektarbeid, fagutvikling, publisering og formidling av slikt arbeid. Gjennom arbeid med en fordypningsoppgave skal hun/han vise evne å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling knyttet til et selvvalgt legevaktrelatert tema. Emnet bygger blant annet på kunnskap tilegnet i emnet emne 1.2 (Vitenskap, forskning og metode). Emne 4 består av to underemner: 4.1. Prosjektarbeid, fagutvikling, publisering og formidling 4.2. Fordypningsoppgave 4.1. Prosjektarbeid, fagutvikling, publisering og formidling Har kunnskap om prosjektplanlegging og ulike metoder i fagutviklingsarbeid som gjør sykepleieren i stand til å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling på egen arbeidsplass. Kan dokumentere og formidle prosjekter og fagutvikling skriftlig og muntlig. Prosjektplanlegging, prosjektarbeid og fagutvikling Publisering og formidling av fagutviklingsprosjekter Skriftlige publiseringsformer: Oppgave- og rapportskriving, fagartikkel, vitenskapelig artikkel, abstractskriving, poster, konferansepaper, populærvitenskapelig publisering Muntlig formidling og pedagogiske prinsipper 4.2. Fordypningsoppgave Gjennom fordypningsoppgaven skal studenten vise evne til å vurdere sykepleiefaglige problemstillinger med relevans for legevaktsykepleie, herunder anvende aktuell forsknings- og 15
erfaringsbasert kunnskap. Tema for fordypningsoppgaven velges i samråd med egen arbeidsgiver og høgskolen. Det blir arrangert undervisning knyttet til: Litteratursøk og kritisk vurdering av teori og forskning i fordypningsoppgaven Metode Innsamling av data og materiale for bruk i oppgaven Tolkning og drøfting av teori, forskning, innsamlet materiale og erfaringer i fordypningsoppgaven Etiske retningslinjer knyttet til datainnsamling, skriving og publisering. Studenten skal i starten av arbeidet med fordypningsoppgaven skrive en prosjektplan på ca. 1.000 ord. Denne skal inneholde: Legevaktrelevant tema for oppgaven, bakgrunn for valg av tema og fagutviklingsmål. Problemstilling og avgrensing. Metodisk tilnærming og vitenskapsteoretiske refleksjoner. Redegjørelse for hvordan etiske retningslinjer skal ivaretas. Aktuell teori og forskning. Forslag til oppgavens disposisjon. Framdriftsplan. Referanser. Fordypningsppgavens prosjektplan må godkjennes av høgskolen. Selve fordypningsoppgaven skal ha et omfang på maksimum 6000 ord og blir vurdert med gradert karakter fra A-F. Oppgaven kan skrives i form av et litteraturstudium, artikkel eller essay og skal ha et sammendrag. Dersom det skrives artikkel følges mal for valgte tidsskrift. Det gis veiledning på oppgaven. Egne retningslinjer og kriterier for bedømmelse av oppgaven vil foreligge. Studiekrav emne 4: Studiekravene i emne 4 leveres individuelt: Prosjektplan (1 studiepoeng) Praksisstudium (3 studiepoeng) Fordypningsoppgaven (10 studiepoeng) Presentasjon av fordypningsoppgaven på åpent seminar på høgskolen (1 studiepoeng) 16
7. Internasjonalisering Haraldsplass diakonale høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål. Det arbeides for økende grad av utveksling for både studenter og lærere. Høgskolen har avtaler om student/lærerutveksling innenfor Nordplus samarbeidet og Erasmus-programmet. Dette åpner for besøk og samarbeid ved institusjoner i en rekke land. Nordplus samarbeidet er med: VIA University College. VIA samler alle profesjonsbachelorutdannelsene i Region Midtjylland og er fra 2008 Danmarks største profesjonshøyskole. www.viauc.dk/ University West/ Høgskolan Vest, Sverige: www.hv.se og www.international.hv.se. Høgskolen tilbyr blant annet utdanningsprogrammet Triage. Mikkeli Polytechnics, Finland: www.mikkeliamk.fi/etusivu.asp Erasmusprogrammet åpner for samarbeid med institusjoner i flere Europeiske land. 17
8. Pensum Det totale pensumet er på om lag 4.000 sider, fordelt på de fire emnene. Pensumlisten er under kontinuerlig revidering for å være i samsvar med relevant litteratur som publiseres. Det kan dermed komme endringer i pensumet. Dette vil bli kunngjort. I tillegg blir det forventet at studentene selv søker annen relevant litteratur innenfor fagfeltene. Emne 1: Yrkesgrunnlag og rammer Referanser Alvsvåg, Herdis og Førland, Oddvar (2007) Refleksjoner om utdanning og kunnskap i sykepleie: innledning. I Alvsvåg, Herdis og Førland, Oddvar (red.) Engasjement og læring: fagkritiske perspektiver på sykepleie. Oslo, Akribe. Benner, P. (1995). Fra novise til ekspert: dyktighet og styrke i klinisk sykepleiepraksis. Oslo: I samarbeid med Munksgaard. Blinkenberg, J., & Hunskår, S. (2009). Elektronisk kommunal beredskapsplan i legevaktsentral. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129(16), 1624-1627. Bratland, S. Z., & Bondevik, G. T. (2009). Bratland SZ & Bondevik GT. Klagesaker fra legevakt - hvilke forhold kan føre til behandlingsfeil? I: Bratland SZ, Lundevall S (red.) Rapport fra Helsetilsynet 7/2009. Oslo. ISSN: 1503-4798. S. 63-72: Statens helsetilsyn. Bærøe, K., & Norheim, O. F. (2010). Etikk i legevaktarbeid: et studiehefte fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Vol. nr. 6-2010). Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Danielsen, K., Bjertnæs, O., Garratt, A., Førland, O., Iversen, H., & Hunskår, S. (2010). The association between demographic factors, user reported experiences and user satisfaction: results from three casualty clinics in Norway. BMC Family Practice, 11(1), 73. Eide, S. B., Grelland, H. H., Kristiansen, A., Sævareid, H. I., & Aasland, D. G. (2011). Fordi vi er mennesker: en bok om samarbeidets etikk. Bergen: Fagbokforl. Førland, Oddvar (2010) Omsorgen grunnlag, fenomener og vilkår. Micheal Quarterly. 2010;7: 171-80. Førland, Oddvar (2009). Brukerundersøkelser i legevakt. Utposten nr 7 2009. s.28-30. Førland, Oddvar, Zakariassen, Erik; Hunskår, Steinar (2009) Samhandling mellom ambulansearbeider og legevaktlege. Tidsskrift for Den norske legeforening, vol. 129, nr. 11: 1109-11. Grol, Richard, Giesen, Paul og van Uden, Caro (2006) After-Hours Care In The United Kingdom, Denmark, And The Netherlands: New Models. Health Aff, 25, 1733-1737. Hansen, Elisabeth Holm; Hunskår, Steinar (2007) Forskjeller i henvendelse til Legevakten. Tidsskrift for Den norske legeforening, vol. 127, s.1344-6. Hansen, Elisabeth Holm, Zakariassen, E., & Hunskaar, S. (2009). Sentinel monitoring of activity of out-of-hours services in Norway in 2007: an observational study. BMC Health Services Research, 9. Sider 15 95 4 9 34 8 110 10 3 3 5 3 8 18
Helsetilsynet (2006) Kommunale legevakter - Helsetilsynets funn og vurderinger 10 Helsetilsynet. Hughes, F., et al. (2007) Psychosocial response in emergency situations - the nurse's 8 role. International Nursing Review, 54, 19-27. Joa, T. S., & Morken, T. (2010). Er det farlig å jobbe i legevakt? (Vol. nr. 4-2010). 13 Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Justis- og politidepartementet (2007) Vendepunkt: handlingsplan mot vold i nære 18 relasjoner 2008-2011, Oslo, Justis- og politidepartementet. Kirkevold, Marit (2001) Klinisk sykepleie - refleksjoner over fagets kjerne og 10 avgrensninger. I Gjengedal, Eva og Jakobsen, Rita (red.) Sykepleie - praksis og utvikling. Oslo, Cappelen Akademisk Forlag. Langhelle, Audun, et al. (2004) International EMS Systems: the Nordic countries. 12 Resuscitation, 61, 9-21. Malterud K. (2002) Kvalitative metoder i medisinsk forskning - forutsetninger, 5 muligheter og begrensninger. Tidsskr Nor Lægeforen 122: 2468 72. Malterud, Kirsti (2001) Qualitative research: standards, challenges, and guidelines. The 6 Lancet, 358, 483-488. Malterud, Kirsti og Taksdal, Arnhild (2001): Et felles refleksjonsrom med pasientens 5 symptomer som gyldige kunnskapskilder Tidsskr Nor Lægeforen 121:3605-09. Martinsen, K. (2005). Sårbarheten og omveiene: Løgstrup og sykepleien Løgstrups 15 mange ansigter (pp. S.255-269). København: Anis. Martinsen, Kari (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen, Oslo, Akribe. 143 Meyer, Kristin I. S. (2007) Kommunikasjon, trivsel og læring i arbeidsmiljøet. I 18 Alvsvåg, Herdis og Førland, Oddvar (red.) Engasjement og læring: fagkritiske perspektiver på sykepleie. Oslo, Akribe. Moe, Eva; Bondevik, Gunnar Tschudi (2008): Hvorfor velger pasienten legevakten 6 fremfor fastlegen? Sykepleien Forskning, nr. 3: 128-134. Molven, Olav (2006) Helse og jus, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 8-12, 14-23 217 Nieber, Tobias; Hansen, Elisabeth Holm; Bondevik, Gunnar Tschudi; Hunskår, 4 Steinar; Blinkenberg, Jesper; Thesen, Janecke; Zakariassen, Erik (2007) Organisering av legevakt. Tidsskrift for Den norske legeforening, vol. 127, s. 1335-8. Olsson, Henny og Sörensen, Stefan (2003) Forskningsprosessen: kvalitative og 145 kvantitative perspektiver, Oslo, Gyldendal akademisk. Pfeiffer, Riccarda (2002) Sykepleier og leder: den administrative og den faglige 85 sykepleielederens funksjon, Bergen, Fagbokforl. Kap. 1, 6-7. Sandvik, Hogne; Zakariassen, Erik; Hunskår, Steinar (2007) 4 Fastlegenes deltakelse i legevakt. Tidsskrift for Den norske legeforening, vol. 127, s. 2513-6. Sosial- og helsedirektoratet (2003) Veileder for etablering og drift av interkommunale 35 Legevaktordninger. Oslo, Sosial- og helsedirektoratet (Elisabeth Holm Hansen, Per Gunnar Dahl). Kap. 1-9. Sosial- og helsedirektoratet (2007) Overgrepsmottak: veileder for helsetjenesten, Oslo, 48 Sosial- og helsedirektoratet. Steen, K., Mjeldheim, M., & Hunskaar, S. (2009). Legevakt for alders- og 3 sykehjemmene. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129, 2223-2225. Thomassen, Magdalene (2006) Vitenskap, kunnskap og praksis: innføring i 94 19
vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag, Oslo, Gyldendal akademisk. Thorbjørnsrud, B. (2009) Kultur, helse og sykdom. I Brodtkorp, E., Norvoll R. & Rugkåsa M. (red). 2. utg.: Mellom mennesker og samfunn. Sosiologi og sosialantropologi for helseprofesjonene. Gyldendal Akademiske. Try E, Morken T, Hunskår S. (2008). Livskrisehjelpen ved en legevakt. Tidsskr Nor Legeforen;128: 2056-9. van Uden, C. J., et al. (2005) Patient satisfaction with out-of-hours primary care in the Netherlands. BMC Health Serv Res, 5, 6. Whelan, Trish (2008) The Escalating Trend of Violence Toward Nurses. Journal of Emergency Nursing, 34, 130-133. Zakariassen, E., Burman, R., & Hunskaar, S. (2010). The epidemiology of medical emergency contacts outside hospitals in Norway - a prospective population based study. Scandinavian journal of trauma, resuscitation and emergency medicine, 18(1), 9. Zakariassen, E., Hansen, E. H., & Hunskaar, S. (2009) Incidence of emergency contacts (red responses) to Norwegian emergency primary healthcare services in 2007 a prospective observational study. Scandinavian journal of trauma, resuscitation and emergency medicine, 17. Zakariassen, Erik; Blinkenberg, Jesper; Hansen, Elisabeth Holm; Nieber, Tobias; Thesen, Janecke; Hunskår, Steinar (2007) Beliggenhet, lokaler og rutiner ved norske legevakter. Tidsskrift for Den norske legeforening, vol. 127, s. 1339-42. 31 4 8 4 9 6 3 SUM 1276 Supplerende oppslagsverk/ utredning: KoKom (2009) Håndbok. Kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner. 4. utgave. Bergen, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Hunskår, Steinar (2009):...er hjelpa nærmast! Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Unifob helse, 75 s. 20
Emne 2: Medisinske og sykepleiefaglige emne Referanser Sider Alsaker, K. (2009). Vold i nære relasjoner - fra å være den utsatte til å bli den utvalgte. 4 Utposten, 38, 29 Callesen, Torben m.fl. (2010) Den Akutte patient, 2. utg. København, Munksgaaard 280 Danmark. Kap. 7-26. Engeland, Anders, Wiik, Lande, Johannes Gunnar (2001) Registrering av parasuicid 4 ved sykehus og legevakt Tidsskr Nor Legeforen. 9/2001 Giesen, Paul, et al. (2008) Rude or aggressive patient behaviour during out-of-hours 4 GP care: Challenges in communication with patients. Patient Education and Counseling, 73, 205-208. Grønseth, Randi, Markestad, Trond og Markestad, Anne Margrete (2005) Pediatri og 51 pediatrisk sykepleie, Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 9-12, 14-15 Heyerdahl F, Hovda KE, Bjornaas MA, Nore AK, Figueiredo JC, Ekeberg O, 16 Jacobsen D.: Pre-hospital treatment of acute poisonings in Oslo. BMC Emerg Med. 2008 Nov 24;8(1):15. Hunskår, Steinar (2003) Allmennmedisin, Oslo, Gyldendal akademisk. Del 2 og 3. 579 Knutstad, Unni (2008) Klinisk sykepleie, Oslo, Akribe. Kap. 9, 13 og 14. 128 Hummelvoll, Jan Kåre, et al. (2004) Helt - ikke stykkevis og delt: psykiatrisk sykepleie 135 og psykisk helse, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 7-9, 12 og 17. Johansen, I. H., Morken, T., & Hunskaar, S. (2010). Contacts related to mental illness 5 and substance abuse in primary health care: A cross-sectional study comparing patients' use of daytime versus out-of-hours primary care in Norway. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 28(3), 160-165. Johnsen, G. (2009). Tidlig psykososial intervensjon ved traumatiske hendelser - hva 4 skal vi gjøre og hva virker? Utposten(5), 35-38. Nore, Anne Kathrine, Ommundsen, Ole Eigil, Steine, Siri: Hvordan skille mellom 4 sykdom, skade og rus på Legevakten? Tidsskr Nor Legeforen. 9/2001 Norsk Resuscitasjonsråd/ Laerdal Medical (2009) AHLR: norsk grunnkurs i avansert 80 hjerte-lungeredning, Stavanger. Åsmund S. Lærdal A/S. Norsk Resuscitasjonsråd/ Laerdal Medical (2006) Norsk grunnkurs i bruk av 35 halvautomatisk hjertestarter, Stavanger, Åsmund S. Lærdal A/S. Rebnord, I.K., Thue, G og Hunskår S. (2009): Utstyr, laboratorieanalyser og 4 medikamenter ved kommunale legevakter. Tidsskrift for Den norske legeforening, vol. 129, nr. 10: s. 987-90. Schuetz, Eric R. og Schuetz, Julie (2005) I: Morton, Patricia Gonce (red.) Critical care 17 nursing: a holistic approach. Kapittel 56. Stordalen, Jørn (2009) Den usynlige fare: lærebok i hygiene, Kap. 3-4, 6, 8, 9-10. 110 4. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Stuke L, Diaz-Arrastia R, Gentilello LM, Shafi S. (2007) Effect of alcohol on Glasgow 5 Coma Scale in head-injured patients. Ann Surg. Apr; 245(4):651-5. Welle-Nilsen, L. K., Morken, T., Hunskaar, S., & Granås, A. G. (2010). Minor 5 ailments in out-of-hours primary care: An observational study. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 1-6. 21
SUM: 1470 Supplerende litteratur og oppslagsverk: Arentz-Hansen, Cecilie og Moen, Kåre (2005) Legevakthåndboken, Oslo, Gyldendal akademisk. Blystad, H. (2009). Smittevernboka (Vol. 18). 4. utg. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Fahmy, P., Bygum Knudsen, T., & Daae, L. N. W. (2009). Blodprøver. Bergen: Fagbokforlaget. Greaves, Ian og Porter, Keith (2007) Oxford handbook of pre-hospital care. Oxford, Oxford University Press. Chrouch, Robert et. al. (2009): Oxford handbook of Emergency Nursing. Oxford University Press. Mosby s Paramedic textbook (2005). Edition 3. Norsk elektronisk legehåndbok (NEL). Norsk helseinformatikk as. Emne 3: Førstevurdering av pasient og triagesystem Referanser Alvsvåg, Herdis (2002) Klinisk skjønn. I Bjørk, Ida Torunn, Helseth, Sølvi og Nortvedt, Finn (red.) Møte mellom pasient og sykepleier. Oslo, Gyldendal akademisk. Alvsvåg, Herdis (2007) Læring av sykepleie: gjennom personlige og profesjonelle erfaringer. I Alvsvåg, Herdis og Førland, Oddvar (red.) Engasjement og læring: fagkritiske perspektiver på sykepleie. Oslo, Akribe. Bunn, F., Byrne, G. og Kendall, S. (2004) Telephone consultation and triage; effects on health care use and patient satisfaction (review). The Cochrane Database of Systematic Reviews. Derkx, Hay P., et al. (2007) Assessing communication skills of clinical call handlers working at an out-of-hours centre: development of the RICE rating scale. British Journal of General Practice, 57, 383-387. Dreyer, Kristine (2008) Kommunikasjon og samhandling i medisinsk nødmeldetjeneste. I Haugen, Jan Erik og Knudsen jr., Øystein (red.) Akuttmedisinsk sykepleie: utenfor sykehus. Oslo, Gyldendal akademisk. Falk, Bent og Smith, Anne-Marie (1999) Å være der du er: samtaler med kriserammede, Bergen, Fagbokforl. Giesen, Paul, et al. (2007) Patients evaluate accessibility and nurse telephone consultations in out-of-hours GP care: Determinants of a negative evaluation. Patient Education and Counseling, 65, 131-136. Giesen, Paul, et al. (2007) Safety of telephone triage in general practitioner cooperatives: do triage nurses correctly estimate urgency? Qual Saf Health Care, 16, 181-184. Göransson, K., Eldh, A. C., & Jansson, A. (2008). Triage på akutmottagning. S. 17-98. [Lund]: Studentlitteratur. Sider 14 27 1 5 21 80 5 4 81 22
Göransson, Katarina E, Ehrenberg, Anna og Ehnfors, Margareta (2005) Triage in 8 emergency departments: national survey. Journal of Clinical Nursing, 14, 1067-1074. Göransson, Katarina E., et al. (2008) Thinking strategies used by Registered Nurses 10 during emergency department triage. Journal of Advanced Nursing, 61, 163-172. Göransson, Katarina E., et al. (2006) Emergency department triage: Is there a link 6 between nurses' personal characteristics and accuracy in triage decisions? Accident and Emergency Nursing, 14, 83-88. Lattimer, Val, et al. (1998) Safety and effectiveness of nurse telephone consultation in 6 out of hours primary care: randomised controlled trial. BMJ, 317, 1054-1059. Nyen, B., Hansen, E. H., & Bondevik, G. T. (2010) Kvaliteten på sykepleieres 7 håndtering av telefonhenvendelser til legevakt. Sykepleien Forskning, 5(3), 220-226. Nyen, B., Hansen, E. H., Foss, M. K., & Bondevik, G. T. (2010). Sykepleiers 7 håndtering av telefonhenvendelser til legevakt. Sykepleien Forskning(2), 130-136. Olofsson, Pia, Gellerstedt, Martin, Carlström, Eric (2008) Triage på akutmottagning 58 - en utvärdering av triage i Västra Götalandsregionen. Forskningsrapport 2008:03 Ong, Rob, et al. (2008) Call-duration and triage decisions in out of hours cooperatives 5 with and without the use of an expert system. BMC Family Practice, 9, 11. Richards, A., et al. (2004) Quality monitoring of nurse telephone triage; pilot study. 10 Journal of advanced Nursing, 47, 551-560. Solbraa-Bay, Ragnar (2008) Organisering av skadestedet ved store ulykker og 11 medisinske katastrofer. I Haugen, Jan Erik og Knudsen jr., Øistein (red.) Akuttmedisinsk sykepleie: utenfor sykehus.. Oslo, Gyldendal akademisk. Tjora, A. H. (2000) The technological mediation of the nursing-medical boundary. 20 Sociology of Health & Illness, 22, 721-741. Wahlberg, Anna Carin, Cedersund, Elisabet & Wredling, Regina (2005) Bases for 5 assessments made by telephone advice nurses. J Telemed Telecare, 11, 403-407. Wahlberg, Anna Carin, Cedersund, Elisabet & Wredling, Regina (2003) Telephone 8 nurses' experience of problems with telephone advice in Sweden. Journal of Clinical Nursing, 12, 37-45. Mackway-Jones, Kevin, Marsden, Janet, Windle, Jill (ed.): Emergency triage. 51 Manchester Triage Group (kommer på norsk til studiestart). SUM: 450 Supplerende oppslagsverk/manualer: KoKom (2002) Lv opplæring. Forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV operatører. Bergen, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Marklund, Bertil (2008): Symptom, råd, åtgärd: handledning vid patientrådgivning. Lund: Studentlitteratur. 9. utgave. 427 sider. Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (2009) 3. utgave. Oslo, Den norske lægeforening; Stavanger. Telefonråd. Beslutningsstøtte for medarbeidere ved legevakter og allmennlegekontorer (2008) GRUK, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Den norske lægeforening og Lærdals fond for akuttmedisin. 23
Emne 4: Fagutvikling og fordypningsoppgave Referanser Sider Carlsen, Karin Cecilie Lødrup, Staff, Annetine og Arnesen, Harald (2007) 151 Forskningshåndboken: fra idé til publikasjon, Oslo, Ullevål universitetssykehus i samarbeid med Haukeland universitetssykehus. Dalland, Olav (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter, Oslo, Gyldendal 200 akademisk. Dysthe, Olga, Hertzberg, Frøydis og Hoel, Torlaug Løkensgard (2010) Skrive for å 150 lære: skriving i høyere utdanning, Oslo, Abstrakt forlag Nortvedt, Monica Wammen (2007) Å arbeide og undervise kunnskapsbasert: en 150 arbeidsbok for sykepleiere, Oslo, Norsk sykepleierforbund. Nylenna, Magne (2008) Publisere & presentere: medisinsk fagformidling i teori og 290 praksis, Oslo, Gyldendal akademisk. Sum: 941 24