12
Visjon INNLEDNING Den nye sosiale revolusjonen vil på sikt endre velferdsstatens politiske prioriteringer, arbeidsmåter, verdier og mål. De sosiale entreprenørene har en visjon og et indre behov for å gjennomføre endringer for marginaliserte grupper, og blir hørt. Det handler om å løse menneskers sosiale problemer på nye måter, sammen med dem, og derigjennom styrke den sosiale kapitalen til fellesskapets beste. Sosialt entreprenørskap er en vandring i partnerskap. Essensen av et likeverdig partnerskap er erkjennelsen av hvem de som er i forhold med fattigdom, rus, sykdom, psykiske lidelser og vold virkelig er. De er ikke hjelpeløse ofre som venter på å bli frelst av sosiale entreprenører. De er kreative, intelligente og fulle av ressurser som, når gitt en sjanse, kan bli frigjort fra den krenkelsen som holder dem tilbake i en avmaktposisjon. Når mennesker arbeider i relasjoner som bygger på kjærlighet, respekt, verdighet, solidaritet og tålmodighet, skjer det noe. Det er en positiv energi, en følelse av hensikt og en reell tro på at mennesker kan forbedre sine liv. Sosialt entreprenørskap handler om å slippe løs kraften i mennesker til å ta ansvar for sin egen fremtid. 13
Kampen om definisjonsmakten Sosialt entreprenørskap (SE) åpner for nye perspektiver på innovasjon og verdiskaping, men det finnes flere utfordringer for utviklingen av feltet: Definisjonsmakten vil ligge hos pengemakten eller den politiske makten, og kommer derfor til uttrykk som et «Top down-perspektiv» Politikk og pengeperspektivet vil prege medias oppmerksomhet av feltet Feltet fanges i en politisk dragkamp mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk om hvem som best kan løse velferdsstatens utfordringer. Fenomenet skilles ikke tydelig fra bistand, veldedighet og frivillighet, og mister sin annerledeshet Relevante akademiske miljøer hindrer kunnskapsutviklingen ved enten å monopolisere eller ignorere fenomenet, som er tverrfaglig av natur. interesser, og være opptatt av det som er kollektivt nyttig og bringe kunnskap videre. 1 Vårt bidrag til dette er denne Handlingsplanen med tittel: «Stemmer fra grasrota» Plan i prosess Planen er gjennomført i en prosess over ett år, og er knyttet til SE: Piloten, et kompetanseutviklingsprogram og en møteplass som ble gjennomført i 2011. SE: Piloten er et praktisk opplæringsprogram i sosialt entreprenørskap med tema fattigdoms-bekjempelse og sosial eksklusjon i Norge. 2 Avgrensing «Stemmer fra grasrota» er avgrenset til norske forhold, der sosialt entreprenørskap og innovasjon er knyttet til fattigdomsbekjempelse og sosial eksklusjon i Norge. Planen omfatter ikke bistandsfeltet eller klima. Disse to områdene fortjener sine egne handlingsplaner. Status Norge 14 Sosialt entreprenørskap er et nytt landskap å bevege seg i for alle. Det er det nye sosiale kapitalmarkedet som er i utvikling. Det krever derfor at mange stemmer gir sine innspill. Det er i stor grad basert på lederskap nedenfra. Fra den som har skoen på. Det handler om å lede prosesser som bidrar til positiv endring for flere enn personen selv. Om å se utover sitt eget virke, ha et brennende engasjement, utholdenhet og pågangsmot. Være et bindeledd mellom offentlig og privat sektor. Gjøre en ekstraordinær innsats i samfunnet. Være nettverksbyggende og kontaktskapende. Se ting fra flere vinkler. Heve seg suverent ut over både særinteresser og egen- Arbeidsdepartementet Stortinget bevilget i 2011 2,6 mill. kroner til NAV til tiltak og utvikling av sosialt entreprenørskap, som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon i Norge som NAV disponerer. Målet med tilskuddsordningen er: Å stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon i Norge. 1) Lederskap nedenfra, Trond Arne Undheim Vilje til endring (2009) http://www.mothercourage.no/sosialt_entreprenoerskap/vilje_til_ endring/frontpage/schei_roennevig_vilje_til_endring.pdf 2) http://www.mothercourage.no/sosialt_entreprenoerskap/se_piloten
Å bidra til at egenorganiserte som har erfart fattigdom og sosial og økonomisk ekskludering stimuleres til utvikling av sosialt entreprenørskap der deres kompetanse og erfaringer er relevante. Med egenorganiserte mener vi personer som bruker sin erfaring og kompetanse inn i organisasjoner av likesinnede. Å gi sosialt og økonomisk vanskeligstilte i Norge relevante tilbud som gir mulighet til å komme i arbeid og som bedrer levekårene. Målgruppen Målgruppen for tiltak er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som opplever, eller står i fare for å oppleve, fattigdom. Det kan være personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet og som i mange henseender er sosialt ekskludert, for eksempel ved at de mangler nettverk eller ikke deltar på viktige samfunnsarenaer. Sosialt og økonomisk vanskeligstilte kan være langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og flyktninger, ungdom i risikosonen, enslige forsørgere, bostedsløse, rusmiddelavhengige og tidligere rusmiddelavhengige, personer med psykiske problemer og personer som har sittet i fengsel. Hvem kan søke? Sosiale entreprenører kan søke om midler til prosjekter/aktiviteter/tiltak som faller inn under formålet med ordningen og må fylle følgende krav: «Sosialt entreprenørskap handler om å gjøre hverdagen litt bedre for noen mennesker. Som arbeidsgiver i Afrika kaller jeg det hjelp til selvhjelp. Som arbeidsgiver i Norge kaller jeg det vinn-vinn.» JENFRID STELLBERG De må selv definere seg som sosiale entreprenører. De må levere tjenester, tiltak eller tilbud til målgruppen. De er (relativt) nye virksomheter og har som mål å løse sosiale problemer. De sikter mot en varig og bærekraftig drift basert på forretningsmessige metoder. De er registrert i Brønnøysundregistrene (organisasjonsformen kan, for eksempel, være AS, stiftelse eller frivillig organisasjon). Virksomheten har vedtektsfestet at det ikke skal tas ut utbytte. Hvem faller utenfor ordningen? Humanitære og ideelle organisasjoner og stiftelser, som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, 15
«Sosiale entreprenører er mennesker som har erfart urettferdighet og som ønsker å bidra til å fjerne denne urettferdigheten.» NIELS JØRGEN ANDERSEN 16 Kirkens sosialtjeneste, Røde Kors og Blå Kors, vil normalt falle utenfor ordningen selv om de utfører arbeid for vanskeligstilte. Nærings- og handelsdepartementet NHD utreder nå om det er ønskelig med politikkutforming på områder i sosialt entreprenørskap og lønnsomme bedrifter, og har bestilt en analyse fra Damvad Danmark. www.damvad.dk Formålet med utredningen er å få klarhet i hvordan og i hvilken grad sosialt entreprenørskap er interessant i velferdsstaten Norge og ut ifra NHDs perspektiv. Fokuset i utredningen vil være på økonomiske lønnsomme virksomheter og følgende spørsmål vil være sentrale: Hvordan kan sosialt entreprenørskap fungere i samspill med offentlige aktører i Norge? Hvordan fungerer sosialt entreprenørskap i sektorer av økonomien der det offentlige er en dominerende aktør på tilbudssiden og/eller etterspørselssiden? Hva er potensialet for sosialt entreprenørskap i helse- og omsorgssektoren? Er det noen spesifikke hindringer for sosiale entreprenører? Hvilket potensial for innovasjon kan utløses ved sosialt entreprenørskap? Konklusjonene fra en utredning vil være sentrale i en vurdering av hvorvidt det er behov for politikkutvikling på feltet. Ferd Johan H. Andresen jr. og selskapet Ferd bruker fem ganger mer penger på sosiale entreprenører enn regjeringen, skriver Dagens Næringsliv. (02.01.2012 ) Ferd velger konkrete enkeltprosjekter og bidrar med 12 til 15 millioner kroner i året. Ferd Sosiale Entreprenører med Johan H. Andresen jr. i spissen mottok ifjor 240 søknader fra privatpersoner og organisasjoner som ønske støtte til sosialt entreprenørskap. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm kan ikke love mer penger til sosialt entreprenørskap, men skal forske på behovet. Regjeringen er opptatt av å styrke det sosiale entreprenørskapet som et supplement til det frivillige arbeidet. Andresen og Ferd er blant de som har fått støtte til sosiale entreprenørskap i 2011. Sosialt entreprenørskap kjennetegnes blant annet ved finansiering fra private aktører i tillegg til finansiering fra det offentlige, sier Bjurstrøm til DN. Grasrotgave Nettverk for sosialt entreprenørskap ble etablert i 2008. Det er et åpent nettverk med fokus på å fremme sosialt entreprenørskap i Norge. Gjennom seminarer, en bokutgivelse, artikler, møter med politikere, forskere, bedrifter og investorer har vi løftet frem de sosiale entreprenørene, og bidratt til at det er satt av midler på statsbudsjettet. I møte med Nærings- og handelsdepartementet og Arbeidsdepartementet 26. mai 2011, ønskes handlingsplanen velkommen, og blir tatt med i det videre arbeidet.
17