Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Terje Næss Arkiv: 15/4541-1 Dato: 06.08.2015 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Utrykt vedlegg: Høring. Plan for videregående opplæring i Oppland Sammendrag: I denne saken legger rådmannen fram forslag til høringsuttalelse på framtidig dimensjonering og tilbudsstruktur i videregående opplæring. Høringsfristen var 21.8.15 Rådmannen har derfor sendt vurderingsdelen i saken som foreløpig høringsuttalelse til fylkeskommunen med en avtale om at endringer gjennom behandlingen i formannskapet kan ettersendes Bakgrunn: Fylkesutvalget i Oppland fylkeskommune vedtok i juni 2014 følgende mandat: «Komite for opplæring og kompetanse bes om å vurdere antall utdanningsprogram, samt gjøre forslag om endringer for å sikre gode skoler for fremtidens behov. Utdanningstilbudet skal ses i sammenheng med samfunnets og næringslivets behov.» Oppland fylkeskommune ved fylkesopplæringssjefen, har utarbeidet et forslag til dimensjonering og tilbudsstruktur for framtidig kompetansebehov. Forslaget er sendt på høring med høringsfrist 21.8.2015. Fylkestinget vil fatte vedtak i saken i september. Rådmannen har sendt vurderingen i saksframlegget som høringsuttalelse fra kommunen med forbehold om resultatet av formannskapets behandling. Det er avklart med fylkeskommunen at eventuelle endringer og tilføyelser som kommer i den politiske behandlingen, kan ettersendes. Fakta: Oppland fylkeskommune skriver i høringsdokumentet: «Når Oppland fylkeskommune vurderer organiseringen av struktur for videregående opplæring er det sentralt å imøtekomme de unges ønsker om utdanningsprogram, skape skoler med et inkluderende læringsmiljø og samtidig dekke det lokale næringslivets og samfunnets behov for fremtidig arbeidskraft.»
Fylkeskommunen har et samfunnsoppdrag som bl.a. omfatter regional utvikling. Det innebærer at fylkeskommunen skal arbeide for å sikre næringene og skape grunnlag for nye arbeidsplasser og verdiskapning. Fylkeskommunen peker på videreutvikling av levedyktige regioner som viktig for å opprettholde bosetning. Videregående skoler i Oppland skal organiseres slik at de blir gode, robuste og utvikle arbeidsplasser både for elevene og de ansatte. Fylkeskommunen peker på at tilbud med få søkere skaper stor usikkerhet om igangsetting av klasser hvert år. Høringsdokumentet angir ingen tallstørrelse på hva som er for få søkere. For Lillehammer kommune og for Lillehammerregionen er det følgende endringsforslag: Utdanningsprogrammet helse og oppvekst og Vg2 helsefagarbeider foreslås utlyst ved Gausdal vgs. Gausdal vgs. har ikke tidligere hatt dette utdanningsprogrammet. Vg2 anleggsgartner og idrettsanlegg ved Gausdal vgs. foreslås nedlagt pga. få søkere og få elever over flere år. Skolen har signalisert at de ikke ønsker tilbudet utlyst for skoleåret 2015/2016. Vg1 utdanningsprogrammet naturbruk foreslås lagt ned ved Gausdal vgs. pga. få søkere og få elever over flere år. Skoler med studiespesialisering skal ikke ha søkbare tilbud som konkurrerer med skoler som har utdanningsprogram musikk/dans/drama og idrettsfag. De nåværende tilbudene studiespesialisering med kulturaktiviteter og studiespesialisering med idrettsaktiviteter ved Lillehammer vgs. avd. Sør, legges ned. Lillehammer kommune har tidligere fremmet ønske om et fullverdig tilbud innenfor utdanningsprogrammet musikk, dans og drama. Tilbudet er heller ikke forslått opprettet denne gangen. Programområdet data og elektronikk ved Lillehammer vgs. avd. Nord foreslås lagt ned, fordi elevtallet over flere år ikke har stått i samsvar med antall læreplasser. Programområdet bilskade lakk og karosseri foreslås nedlagt ved Lillehammer vgs avd. Nord pga lav søkning. Behovet ivaretas ved at Lena videregående skole har tilbudet. Ved ledig kapasitet bør det åpnes opp for at voksne med rett kan tildeles plass i videregående skole. Stortinget vedtok i juni 2013 å omgjøre utdanningsprogram for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Dette er p.t. ikke ute på høring. Vurdering: Videregående opplæring skal møte elevenes ønsker og behov, men først og fremst må videregående opplæring møte det behovet for kompetanse regionen har i framtiden. Det krever at man evner å ligge i forkant av utviklingen og se hvilke hovedtrekk som er aktuelle. Dette er krevende bl.a. fordi den teknologiske utvikling vil føre til at yrker forsvinner, mens nye og i dag til dels ukjente, kommer til. Skoleverket må derfor også se på hvilke kompetanser elevene bør kunne for best å møte framtidens behov. (Jfr. NOU2015:8: Fremtidens skole-elevenes læring) Det vil derfor også være nødvendig med en gjennomgang av innholdet i fagene og de ulike studieretningene. For Lillehammer kommune er det avgjørende at dimensjonering og tilbudsstruktur i videregående opplæring møter de behovene lokalsamfunnet har, men først og fremst vil få, for kompetanse. Det er en utfordring å balansere samfunnets behov og elevenes ønsker. Det
overordnede må likevel være å kvalifisere ungdom til de yrkene og den kompetansen samfunnet generelt og regionen spesielt vil ha behov for. Det stiller igjen store krav til bl.a. rådgivningstjenesten. Lillehammer kommune ønsker å kommentere noen av forslagene i høringsdokumentet samt etterspørre tilbud som burde vært med: Kap. 5.4. Helse og oppvekst Lillehammer kommune støtter en utvidelse av tilbudet innenfor helse og oppvekstfag i regionen. Andelen eldre øker og andelen av befolkningen i arbeidsfør alder minker. Det betyr at behovet for fagpersoner, sykepleiere så vel som helsefagarbeidere, vil øke innenfor kommunens helse og omsorgstjenester. Lillehammer kommunen har økt antall lærlingeplasser for å bidra til at det kan utdannes flere fagarbeidere. Kap. 5.6. Naturbruk Tilbudet ved Gausdal vgs. foreslås lagt ned. Det er forståelig at det blir vanskelig å opprettholde et tilbud med lite søkergrunnlag. Samtidig er sysselsettingen i næringen høy i forhold til rekrutteringen. Lillehammer kommune ønsker derfor å stille spørsmål ved om en burde jobbet mer med innholdet og markedsføringen av tilbudet framfor å legge det ned. Det hadde styrket høringsdokumentet om en hadde problematisert hva som er «for få søkere». Er det begrunnet kun ut fra interessen? Er det ut fra markedets behov? Er det ut fra fylkekommunens økonomi? Kap. 5.8. Service og samferdsel Reiseliv er en viktig næring i vår region. Forslaget om å utlyse programområdet reiseliv med studiekompetanse som et treårig løp, er et positivt tiltak. Kap. 5.10. Musikk dans og drama Lillehammer er en by med en betydelig kulturnæring og kulturliv. Byen er nasjonalt og internasjonalt kjent som kultur- og idrettsby. Regionen har en prioritert satsing på opplevelser. Kommunen har en velfungerende kulturskole og kanskje innlandets sterkeste dansepedagogiske miljø, festivaler og kulturarrangement. Lillehammer har filmutdanning på HIL, et profesjonelt filmproduksjonsmiljø, markante kulturinstitusjoner og museer og et mangfold av profesjonelle utøvere innenfor ulike kunstneriske uttrykk. Det planlegges å starte opp «Lillehammer International school of Music Production and Industry», LIMPI, som skal gi talenter kompetanse til å ta de nødvendige stegene for å bli profesjonelle utøvere. Høgskolen i Lillehammer gir kulturrelaterte studietilbud innen flere fagområder. Med denne bakgrunnen mener Lillehammer kommune at det bør gis et fullverdig tilbud innenfor musikk, dans og drama i Lillehammer. Dette har kommunene i regionen spilt inn til fylkeskommunen også tidligere. Tidligere kartlegginger har vist at interessen for musikk, dans, drama er stor blant ungdom i regionen. Nasjonalt og internasjonalt er det stadig mer empiri om kultur og kreative fags betydning for samfunnsutvikling, for folkehelse og for
læring. I Lillehammer og regionen er det nå meget vellykkede prosjekter med bruk av kultur og sang og musikk i helsesektoren, bl.a. innen demens og forebygging for eldre. I dette har elever i videregående skole deltatt og det antas at slike erfaringer vil danne grunnlag for ny kompetanse og øke etterspørsel etter mennesker med kulturrelaterte utdanninger i samfunnet. Det vil være uheldig om unge talenter må bryte opp fra venner og regionens kulturmiljø for å utvikle sitt talent og forberede seg til høyere utdanning. Enda mer uheldig er det at mange til kutter ut dette førstevalget og i løpet av videregående skolealder slutter eller trapper ned. Vi mener også at fag som musikk, dans, drama - og elever som deltar i dette - er motiverende forbilder i ungdomskulturen og virker stimulerende for regionens skolemiljø generelt. Sekundært bør man, som et minimum, opprettholde det nåværende tilbudet om fordypning i programfaget musikk, dans og drama ved Lillehammer videregående skole. Se kommentarene til kap. 5.12. Fylkeskommunens skolepolitiske prioriteringer må understøtte regionens kvaliteter og prioriteringer. Kap. 5.12. Studiespesialisering Det har til nå vært mulig for videregående skoler å tilby elevene studiespesialisering med fordypning i ulike programfag. Ved Lillehammer videregående skole har det vært gitt tilbud om fordypning i ulike idrettsfag samt musikk, dans og drama. Denne muligheten foreslås det nå å ta bort. Lillehammer kommune mener at skolene må få mulighet til å videreføre disse tilbudene. Elevene får muligheten til å dyrke en interesse men samtidig utvikle et talent noe som også vil utvikle dem som mennesker. Samtidig vil samfunnsutviklingen etterspørre ungdom med kreative kvaliteter. Det er en selvfølge at dette må skje innenfor rammene av opplæringsloven. Erfaringene er at disse tilbudene har styrket relasjonsbyggingen mellom skole og lokalsamfunn. Kap. 7 Rekruttering av voksne I følge SSB vil det i 2030 være et underskudd på 134 000 personer med yrkesrettet utdanning i Norge. Det betyr at i tillegg til å øke antallet som gjennomfører videregående opplæring, blir det avgjørende å kvalifisere voksne som står utenfor arbeidslivet inn i jobb. Det kan være voksen ungdom som har droppet ut av skolen, flyktninger og voksne som av ulike grunner må omskolere seg. Høringsutkastet foreslår at voksne med rett kan tildeles plass i videregående skole ved ledig kapasitet. Lillehammer kommune mener det er et riktig tiltak. Et bærekraftig arbeidsliv i framtiden fordrer at en lykkes i å kvalifisere flest mulige ungdom og voksne for arbeidslivet. Konklusjon: Rådmannen foreslår at vurderingsdelen i saken utgjør Lillehammer kommunes høringsuttalelse.
Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Vurderingsdelen av denne saken utgjør kommunenes høringsuttalelse Lillehammer, (dato) Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Sektorsjef oppvekst, utdanning og kultur