C-undersøkelse. Havsundet

C-undersøkelse NS9410:2016 for Havsundet Feltarbeid 31.01.2017 Oppdragsgiver Marine Harvest Norway AS avdeling ST Stamfisk Dokumentid. B.5.5.20 / 3.00 Side 1 av 62

Element Fauna, ASC Fauna Fauna tilstandsklasse (Veileder: 02:2013, rev. 2015) Havsundet Åkerblå AS Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda Organisasjonsnummer 916 763 816 C-undersøkelse for Havsundet Generell informasjon: Rapporttittel: Rapportnummer: C-undersøkelse for Havsundet MCR-M-17057- Havsundet Lokalitetsnavn: Havsundet Lokalitetsnummer: 30897 GPS, senter i anlegg: 63 o 47.972 'N/009 o 26.440 'Ø Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: Bjugn MTB-tillatelse: 1560 Driftsleder: Martin Harsvik Dato undersøkelse: 31.01.2017 Dato rapport: 04.04.2017 Oppdragsgiver: Akkreditering: Marine Harvest Norway ST Stamfisk AS Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS-EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab Prebio AS, Nummer 361 (DS/EN ISO/IEC 17025:2005) Hovedresultater fra C-undersøkelse (NS 9410:2016) Stasjon C1 (Nærsone) Stasjon C3 (overgang) Stasjon C2 (over/fjern) Stasjon C4 (overgang) Stasjon C5 (overgang) Antall arter (S) 17 99 97 121 112 Antall ind. (N) 3083 1198 708 1651 2071 neqr 0,841 0,749 0,692 0,706 (Svært (God) (God) (God) god) NQI1 0,739 0,809 0,676 0,726 (God) (God) (God) (God) SW (H`) indeks: 4,925 5,478 4,401 4,270 SW, tilstand: (Svært (Svært (God) (God) god) god) MOM-tilstand: Miljøtilsta nd 2 (God) > 2 highly abund. Taxa (2.1.3.) Fauna ift fotnote 7 (side 20) Cu (mg/kg TS) 19 4,1 3,3 3,9 5,6 Cu, tilst.klasse: (Svært (Svært (Svært (Svært (Svært god) god) god) god) god) Referanse -stasjon (iht ASC) Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 2 av 62

C- undersøkelse for Havsundet Rapportnummer MCR-M-17057-Havsundet Dato Rapport / Dato feltarbeid 04.04.2017 / 31.01.2017 Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur - - - Lokalitet Lokalitet Havsundet / 1560 TN Bjugn, Sør-Trøndelag Lokalitetsnummer 30897 Oppdragsgiver Selskap Marine Harvest Norway AS avdeling ST Stamfisk Kontaktperson Martin Harsvik Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter Åkerblå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda Organisasjonsnummer 916 763 816 Odd Helge Tunheim Arild Kjerstad Martin Mejdell Hektoen Godkjent av Akkreditering Distribusjon Embla Østebrøt Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS- EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab Prebio AS, Nummer 361 (DS/EN ISO/IEC 17025:2005) Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Charlotte Hallerud Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 3 av 62

Forord Denne rapporten er en C-undersøkelse inkludert sammenligning av lokalitet Havsundet. Formålet med C-undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. Hovedprinsippet til en C-undersøkelse er at økologisk tilstand skal klassifiseres på grunnlag av biologiske kvalitetsparametere (fauna), mens fysiske og kjemiske forhold er støtteparametere (NS-EN ISO 16665 2013, Veileder 02:2013 2015, NS9410 2016). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO 16665 (2013), SFT-Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Trondheim, Avdeling Marine bunndyr, 04.04.2017 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 4 av 62

Sammendrag Denne rapporten er en C-undersøkelse inkludert sammenligning med en eldre undersøkelse ved lokaliteten Havsundet i Bjugn, Sør-Trøndelag. Inneværende undersøkelse Faunaundersøkelsen viste at stasjonen plassert i overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, HAV-1, var under kraftig organisk belastning, da stasjonen var totalt dominert av forurensingsindikerende arter. Stasjonene plassert i overgangssonen falt alle innenfor samme tilstandsklasse (God), men HAV-2 virket å være minst påvirket og HAV-4 virket å være mest påvirket. Faunen ved stasjonen satt i ytterkant av overgangssonen, HAV-3, virket å være tilnærmet upåvirket. De kjemiske analysene viste at hele området hadde forhøyet organisk innhold, mens de resterende støtteparameterne var lave i hele området. Totalt sett indikerer denne C-undersøkelsen at området bærer noe preg av organisk belastning, med både høyt nivå av organisk innhold i sedimentet og innslag av forurensningsindikerende samt forurensingsindikerende og opportunistiske arter ved flere av stasjonene. Tidligere undersøkelse Plassering av stasjoner ved foregående undersøkelse var svært lik den i inneværende undersøkelse, bortsett fra at i 2017 ble det i tillegg tatt en ekstrastasjon HAV-5 sør for anlegget. I tillegg var faunaanalysen ved to av stasjonene i 2014 gjennomført på grunnlag av ett grabbhugg. Miljøtilstanden ved HAV-1 har gått ned en klassifisering mellom de to undersøkelsene, fra «Meget god» til «God», også ved HAV-4 virket faunaen å være mer påvirket av organisk belastning i 2017 enn i 2014, men ble klassifisert til samme tilstandsklasse. Det har også skjedd endringer i faunasammensetningen ved HAV-2 og HAV-3, men stasjonene virker ikke å være noe mer påvirket i 2017 i forhold til 2014, og disse endringene kan skyldes naturlige skift i bentossamfunnene. Det ble målt forhøyet organisk innhold ved begge undersøkelsene, men det var noe høyere verdier ved begge stasjonene i 2014 enn i 2017, og ved HAV-1 har organisk innhold endret tilstandsklasse fra IV: «Dårlig» til III: «Moderat». Nivåene av fosfor, kobber og sink var lavere ved HAV-1 i 2014 enn i 2017. Sink var også lavere i 2014 enn i 2017 ved HAV-2, mens de resterende parameterne var stabile ved HAV-2 mellom de to undersøkelsene. Totalt sett indikerer sammenligningen at forholdene har forverret seg noe siden 2014 ved HAV-1 og HAV-4, og holdt seg stabile eller forbedret seg noe ved HAV-2 og HAV-3. Det er viktig å se på resultatene i lys av at i 2014 ble undersøkelsen gjennomført i starten av en produksjonssyklus, mens i 2017 ble den gjennomført i slutten av en syklus med høyere produksjon. Det er derfor naturlig at en vil se mer påvirkning i resipienten i undersøkelsen utført i 2017 i forhold til undersøkelsen utført i 2014, og vi antar at bunnen nærmest anlegget fort vil forbedre seg i en brakkleggingsperiode. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 5 av 62

Neste undersøkelse Stasjonsverdien til C2-stasjonen HAV-3 lå innenfor tilstandsklasse I: «Svært god», og den gjennomsnittlige stasjonsverdien til C3, C4 og C5-stasjonene lå innenfor tilstandsklasse II: «God». Krav til gjennomføring av ny C-undersøkelse iht. NS9410:2016 er dermed at det minimum gjennomføres ved hver tredje produksjonssyklus, men det kan også være krav i utslippstillatelsen at neste undersøkelse skal tas på et annet intervall. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 6 av 62

Innhold INNHOLD... 7 1 INNLEDNING... 9 2 MATERIALER OG METODER... 12 2.1 OMRÅDE OG PRØVESTASJONER... 12 2.2 PRØVETAKING OG ANALYSER... 14 2.3 TIDLIGERE UNDERSØKELSER... 18 2.4 PRODUKSJON... 19 3 RESULTATER... 20 3.1 BUNNDYRSANALYSE... 20 3.1.1 HAV-1... 20 3.1.2 HAV-2... 22 3.1.3 HAV-3... 24 3.1.4 HAV-4... 26 3.1.5 HAV-5... 28 3.1.6 Samlet neqr resultat... 30 3.2 HYDROGRAFI... 31 3.3 SEDIMENTANALYSER... 32 3.3.1 Sensoriske vurderinger... 32 3.3.2 Kornfordeling... 33 3.3.3 Kjemiske parametere... 33 3.4 SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE UNDERSØKELSER... 35 3.4.1 Sammenligning av klassifisering av bunnfauna... 35 3.4.2 Sammenligning av sedimentanalyse kornfordeling... 36 3.4.3 Sammenligning av sedimentanalyse kjemiske parametere... 37 4 DISKUSJON... 38 4.1 PRØVESTASJONER... 38 4.1.1 Anleggssone... 38 4.1.2 Overgangssone... 38 4.1.3 Ytterkant av overgangssone... 38 4.1.4 Tidligere undersøkelse... 39 4.2 SAMLET VURDERING... 39 5 LITTERATURLISTE... 40 6 VEDLEGG... 42 VEDLEGG 1 - FELTLOGG (B-PARAMETERE)... 42 VEDLEGG 2 - ANALYSEBEVIS... 44 VEDLEGG 3 - KLASSIFISERING AV FORURENSNINGSGRAD... 46 VEDLEGG 4 - INDEKSBESKRIVELSER... 48 VEDLEGG 5 INDEKS FOR C1... 51 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 7 av 62

VEDLEGG 6 - REFERANSETILSTANDER... 52 VEDLEGG 7 - ARTSLISTE... 54 VEDLEGG 8 CTD RÅDATA... 59 VEDLEGG 9 BILDER AV SEDIMENT... 60 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 8 av 62

1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS9410 2016). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO 16665 2013). Miljøforholdene er avgjørende for antallet arter og antallet individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av et moderat antall individer blant disse artene (ISO 16665 2013; Veileder 02:2013 2015). Normalt antall defineres som 25-75 arter per grabb og 50-300 individer per grabb i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02:2013 2015). De fleste former for dyreliv i sjøen er avhengig av tilstrekkelig oksygeninnhold i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S) som er giftig for mange arter. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgraden (ph) og redokspotensial (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og høyt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Mengden organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og som totalt organisk materiale (TOM; glødetap). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber), fosfor og nitrogen i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er belastet (Veileder 02:2013 2015). C:N forholdet viser i hvilken grad det organiske materialet gir grunnlag for biologisk aktivitet (NS9410 2016), hvor en lav ratio antyder en større mengde tilgjengelig nitrogen og dermed muligheten for høyere biologisk aktivitet. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS9410 (2016). Standarden definerer at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3, C4.. osv.) Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 9 av 62

og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i Veileder 02:2013 (2015). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Veileder 02:2013 2015). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS9410 2016). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Om bunnen i overgangssonen er sterkt skrånende så plasseres det en prøvestasjon ved foten av skråningen. Antall stasjoner avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. C-undersøkelser skal utføres etter første generasjon på en lokalitet, mens minimumskravet til frekvensen for fremtidige undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (tabell 1.1). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens (NS9410 2016). Tabell 1.1 Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3, C4 osv.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Fritt etter NS9410 (2016). Neste Hver annen Hver tredje Stasjon Tilstandsklasse produksjonssykluss produksjonssykluss produksjonssykluss Moderat (III) eller X C2 dårligere* Svært god (I) eller god (II) X Samlet for C3, C4, osv. Dårligere enn Moderat (III)* Moderat (III) Svært god (I) eller god (II) X * Krever alternativ undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand. Dette avklares med myndighetene. X X Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 10 av 62

Dersom resultatene fra C1 gir tilstand 4, skal det vurderes spesifikke tiltak av myndighetene. I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS9410 (2016) kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, som for eksempel i utslippstillatelsen. Dersom det foreligger resultater fra tidligere undersøkelser, inkludert forundersøkelsen, skal disse sammenlignes med de nye resultatene, og utviklingstrender skal klargjøres (NS9410 2016). Dermed vil faunaforekomster og indekser med støtteparametere sammenlignes i lys av blant annet hvor i produksjonssyklusen prøvene er tatt, om prøvestasjoner er flyttet på, gamle og nyere standarder/veiledere som ved overgangen fra 2007 til 2016 versjonen av NS9410. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 11 av 62

2 Materialer og metoder 2.1 Område og prøvestasjoner Lokalitet Havsundet ligger i Bjugn kommune, rett nord for Tarvafjorden (figur 2.1.1). Havsundet skiller Husøya fra øyene i Været, og oppdrettsanlegget med samme navn ligger sørvest i sundet. Sundet er relativt grunt, hvor det på det grunneste bare er 5 meter dypt. Dybden rundt anlegget varierer mellom 27 og 34 meter, og sørover mot Tarvafjorden øker dybden drastisk. Det er heller ingen terskler i retning sør. Strømmålinger for området viser at hovedstrømretningen går mot nordøst, med en returstrøm mot sørvest (figur 2.1.2). Figur 2.1.1 Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med blå firkant og kartet har nordlig orientering (Fiskeridirektoratet, 2017). Kartdatum WGS84. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 12 av 62

Figur 2.1.2 Strømforhold. Fordelingsdiagrammene til høyre angir antallet målepunkter (frekvens) i ulike himmelretninger. Figur til venstre viser relativ vannfluks som angir hvor stor prosent av vannmassene (mengde) som fordeler seg i de ulike himmelretningene (Kjerstad, 2009). Målingene er utført på 15 m dyp (øverste figur) og på bunn (nederste figur). Kartdatum WGS84. Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet og strømforhold (NS9410 2016). HAV-1 er plassert inn mot anleggets ramme mot dypeste del av anleggsområde, HAV-2 er plassert omtrent 200 m nordøst for anlegget, mens HAV-3 og HAV- 4 er plassert henholdsvis 280 og 120 m nord for anlegget. HAV-5 er plassert 50 m sørvest for anlegget (figur 2.1.3; tabell 2.1.1). Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 13 av 62

Figur 2.1.3 Plassering av lokaliteten med bunntopografi og stasjonsplassering. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Tabell 2.1.1 Stasjonsbeskrivelser. Stasjonsplasseringen beskrives i NS9410 (2016) som overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1), ytterkant av overgangssone (C2) og overgangssone (C3, C4 osv.). Undersøkelsen omfatter kvalitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Koordinater er oppgitt med kartdatum WGS84 og avstand fra anlegg og dyp (meter) på prøvestasjonen er oppgitt. Stasjon Koordinater Avstand Dyp Parametere Plassering (NS 9410) HAV-1 63 o 47.984 'N 009 o 26.395 'Ø 0 33 FAU, KJE, GEO, PE, CTD C1 HAV-2 63 o 48.074 'N 009 o 26.799 'Ø 200 23 FAU KJE, GEO, PE C3 HAV-3 63 o 48.205 'N 009 o 26.424 'Ø 280 23 FAU, KJE, GEO, PE C2 HAV-4 63 o 48.091 'N 009 o 26.385 'Ø 120 27 FAU KJE, GEO, PE C4 HAV-5 63 o 47.870'N 009 o 26.236 'Ø 50 36 FAU KJE, GEO, PE C5 2.2 Prøvetaking og analyser Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO 16665 (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 14 av 62

helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks (tabell 2.2.1; vedlegg 1). For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (tabell 2.2.2; vedlegg 2) som alle ble analysert av vår underleverandør (figur 2.2.1). Sensorikk, Hydrografi, ph/eh, Akkreditering (grabb) Oppdrag (kunde) Planlegging (strøm, batymetri, forundersøkelse og andre hensyn) Feltarbeid (Prøvetaking) Faunaprøver Geologiprøver Grovsortering Analyse av kornfordeling Artsidentifiserin g Rapport (Kunde) Kjemiprøver Analyse av TOC, TOM, Cu, Zn, P og N Figur 2.2. 1 Arbeidsflyt. Tabell 2.2.1 Prøvetakingsutstyr. Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0,1 m² ph-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Eh-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) GPS og kart Olex, GPS og kart fra statens kartverk, WGS84 Konservering Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) CTD SAIV AS Annet Linjal, prøveglass, skje, hevert og hvit plastbalje, kamera Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 15 av 62

Tabell 2.2.2 Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS og underleverandører som er benyttet. AK = Akkreditering, KP-AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink og P = fosfor. Leverandør Personell AK Standard Feltarbeid Åkerblå AS Odd Helge Tunheim TEST 252 NS-EN ISO 16665:2013 Grovsortering Åkerblå AS Jolanta TEST 252: Jagminiene P21 NS-EN ISO 16665:2013 Artsidentifisering Statistiske utregninger Vurdering og tolkning av bunnfauna Åkerblå AS Åkerblå AS Åkerblå AS Martin Mejdell Hektoen Martin Mejdell Hektoen Martin Mejdell Hektoen TEST 252: P21 TEST 252: P21 TEST 252: P32 NS-EN ISO 16665:2013 NS-EN ISO 16665:2013 V02:2013 (2015), SFT 97:03, NS 9410:2016 Cu, Zn og P KP-AS KP-AS TEST 070 NS-EN ISO 17294-2 Total organisk karbon (TOC)* KP-AS KP-AS* - ISO 10694 mod./en13137a Kornfordeling KP-AS KP-AS - DIN 18123 Nitrogen KP-AS KP-AS TEST 070 Intern metode KP-AS* Utført av underleverandør til Kystlab-PreBIO Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172 og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Faunaprøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av personell i avdelingen for Marine Bunndyr i Åkerblå AS. Utregningen av artsmangfold (ES100) ble utført med programpakken PRIMER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI (versjon 5.0, AZTI-Tecnalia). Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel. Shannon-Wiener diversitetsindeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver (1949) og Veileder 02:2013 (2015). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling (2013). AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:2013 (Anon 2013). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (2015), men denne inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Veileder 02:2013 (2015; vedlegg 6). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3 og 6). På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippskilden kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonen i overgangen Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 16 av 62

anleggssone/overgangssone HAV-1 gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410 (2016), mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en tilstandsverdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener diversitetsindeks (H`), ES100, ISI og NSI (tabell 2.2.3; vedlegg 4). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (vedlegg 5). Tabell 2.2.3 Indekser og forkortelser. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log2s) ES100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks inkludert med individantall DI Individtetthetsindeks («Density Index») Ḡ Grabbverdi: Gjennomsnitt for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normalisert ratio ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Tilstandsverdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 17 av 62

2.3 Tidligere undersøkelser Den forrige C-undersøkelsen ved lokaliteten ble gjennomført i 2014 (Haugen et. al., 2015). Stasjonsplasseringene var omtrent de samme ved de to undersøkelsene, men det ble i 2017 tatt en ekstra stasjon; HAV-5 sør for anlegget (figur 2.1.3; 2.3.1). Foregående undersøkelse ble gjennomført i starten av en produksjonssyklus, mens inneværende ble gjort etter produksjonstopp i syklusen (figur 2.4.1). Figur 2.3.1 Plassering av prøvestasjoner i undersøkelsen fra 2014. Røde firkanter indikerer prøvestasjonene, mens kryss indikerer steder prøvetaking ble forsøkt, men grabbhuggene var ikke akkrediterte. Gjengitt fra Haugen et. al., 2015. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 18 av 62

2.4 Produksjon Fisk på lokalitet ble satt ut i Mai 2015. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid omtrent 2830 tonn (figur 2.4.1; Harsvik, pers. med.). Figur 2.4.1 Fôrforbruk ved Havsundet for de siste fire generasjoner og frem til tidspunkt for C- undersøkelsen. Pil angir prøvetidspunkt for inneværende og foregående undersøkelse. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 19 av 62

3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyse 3.1.1 HAV-1 Ved HAV-1 ble det registrert 3083 individer fordelt på 17 arter (tabell 3.1.1.1 og figur 3.1.1.1). Antall registrerte arter var lavere enn det som forbindes med uberørte forhold, mens individantallet var langt høyere. Majoriteten av de registrerte individene var tilhørende forurensingsindikerende arter (NSI-gruppe 5), og de to hyppigst forekommende artene ved prøvestasjonen stod for omtrent 95 % av det totale individantallet. Stasjonen ble til tross for dette klassifisert etter NS9410 (2016) med miljøtilstand 2: «god», da ingen enkeltarter utgjorde 90 % av totalt individantall og det ble registrert mellom 5 og 20 arter. Tabell 3.1.1.1 De ti hyppigst forekommende artene ved HAV-1 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Capitella capitata 5 2420 78 Malacoceros fuliginosus 5 494 16 Tubificoides sp. i.a 86 2,8 Ophryotrocha sp. 4 52 1,7 Eteone flava 4 6 0,19 Cirratulus cirratus 4 5 0,16 Scoloplos armiger 3 4 0,13 Idotea neglecta i.a 3 0,10 Chaetozone setosa 4 2 0,06 Phyllodoce mucosa 5 2 0,06 Øvrige arter - 9 0,29 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 20 av 62

Tubificoides sp. 3 % Øvrige arter 3 % Malacoceros fuliginosus 16 % Capitella capitata 78 % Figur 3.1.1.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved HAV-1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 21 av 62

3.1.2 HAV-2 Ved HAV-2 ble det registrert 1198 individer fordelt på 99 arter (tabell 3.1.2.1 og figur 3.1.2.1). Antall registrerte arter var innenfor det som forbindes med uberørte forhold, mens individantallet var noe over. Stasjonen var dominert av individer tilhørende forurensingsnøytrale og forurensingstolerante arter (NSI-gruppe 3), samtidig som ingen arter var dominerende. Med en tilstandsverdi på 0,749 ble stasjonen ble klassifisert i øvre del av tilstandsklasse II: «God» (tabell 3.1.2.2). Tabell 3.1.2.1 De ti hyppigst forekommende artene ved HAV-2 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Scoloplos armiger 3 158 13 Spio limicola i.a 137 11 Thyasira flexuosa 3 119 9,9 Galathowenia oculata 3 96 8,0 Prionospio fallax 2 86 7,2 Pseudopolydora paucibranchiata 4 58 4,8 Prionospio cirrifera 3 53 4,4 Syllis cornuta 3 36 3,0 Paradoneis lyra 2 25 2,1 Jasmineira sp. 2 24 2,0 Øvrige arter - 406 34 Scoloplos armiger 13 % Øvrige arter 66 % Spio limicola 11 % Thyasira flexuosa 10 % Figur 3.1.2.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved HAV-2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 22 av 62

Tabell 3.1.2.2 Resultater for HAV-2 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 74 74 74,0 99 N 728 470 599,0 1198 NQI1 0,719 0,751 0,735 0,739 0,711 0,715 H' 4,606 4,940 4,773 4,925 0,797 0,828 J 0,742 0,796 0,769 0,743 H'max 6,209 6,209 6,209 6,629 ES100 31,420 36,540 33,980 34,350 0,800 0,804 ISI 8,843 8,765 8,804 9,034 0,724 0,746 NSI 21,977 22,129 22,053 22,041 0,682 0,682 DI 0,812 0,622 0,717 0,717 Tilstandsverdi 0,749 0,743 0,755 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 23 av 62

3.1.3 HAV-3 Ved HAV-3 ble det registrert 708 individer fordelt på 97 arter (tabell 3.1.3.1 og figur 3.1.3.1). Antall registrerte arter var innenfor det som forbindes med uberørte forhold, mens individantallet var noe over. Stasjonen var dominert av forurensingssensitive og forurensingsnøytrale arter (NSI-gruppe 1 og 3), samtidig som ingen arter var dominerende. Med en tilstandsverdi på 0,841 ble stasjonen klassifisert i nedre halvdel av tilstandsklasse I: «Svært god» (tabell 3.1.3.2). Tabell 3.1.3.1 De ti hyppigst forekommende artene ved HAV-3 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Leptochiton asellus 1 57 8,1 Scoloplos armiger 3 42 5,9 Melinna elisabethae 2 42 5,9 Prionospio cirrifera 3 41 5,8 Thyasira flexuosa 3 40 5,6 Galathowenia oculata 3 36 5,1 Lumbrineridae 2 28 4,0 Philomedes globosus 1 27 3,8 Paradoneis lyra 2 25 3,5 Trichobranchus roseus 1 24 3,4 Øvrige arter - 346 49 Leptochiton asellus 8 % Scoloplos armiger 6 % Melinna elisabethae 6 % Øvrige arter 80 % Figur 3.1.3.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved HAV-3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 24 av 62

3.1.4 HAV-4 Ved HAV-4 ble det registrert 1651 individer fordelt på 121 arter (tabell 3.1.4.1 og figur 3.1.4.1). Både artsantall og individantall var høyere enn det som forbindes med uberørte forhold. Den forurensingsindikerende flerbørstemarken C. capitata dominerte noe, samtidig som den registrerte biodiversiteten var svært høy. Med til tilstandsverdi på 0,692 ble stasjonen klassifisert midt på skalaen i tilstandsklasse II: «God (tabell 3.1.4.2). Tabell 3.1.4.1 De ti hyppigst forekommende artene ved HAV-4 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Capitella capitata 5 535 32 Galathowenia oculata 3 198 12 Scoloplos armiger 3 184 11 Prionospio cirrifera 3 59 3,6 Paradoneis lyra 2 47 2,8 Pseudopolydora paucibranchiata 4 44 2,7 Syllis cornuta 3 31 1,9 Leptochiton asellus 1 31 1,9 Thyasira flexuosa 3 30 1,8 Heteromastus filiformis 4 24 1,5 Øvrige arter - 468 28 Øvrige arter 45 % Capitella capitata 32 % Scoloplos armiger 11 % Galathowenia oculata 12 % Figur 3.1.4.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved HAV-4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 26 av 62

3.1.5 HAV-5 Ved HAV-5 ble det registrert 2071 individer fordelt på 112 arter (tabell 3.1.5.1 og figur 3.1.5.1). Antall registrerte arter var innenfor det som forbindes med uberørte forhold, mens individantallet var over. Stasjonen var dominert av individer tilhørende forurensingstolerante arter (NSI-gruppe 3). Med en tilstandsverdi på 0,706 ble stasjonen klassifisert midt på skalaen i tilstandsklasse II: «God (tabell 3.1.5.2). Tabell 3.1.5.1 De ti hyppigst forekommende artene ved HAV-5 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Galathowenia oculata 3 322 16 Spio limicola i.a 303 15 Scoloplos armiger 3 263 13 Thyasira flexuosa 3 250 12 Pseudopolydora paucibranchiata 4 246 12 Pholoe baltica 3 77 3,7 Owenia borealis 2 57 2,8 Prionospio cirrifera 3 44 2,1 Chaetozone setosa 4 34 1,6 Diplocirrus glaucus 2 29 1,4 Øvrige arter - 446 22 Galathowenia oculata 15 % Øvrige arter 57 % Spio limicola 15 % Scoloplos armiger 13 % Figur 3.1.5.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved HAV-5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 28 av 62

3.1.6 Samlet neqr resultat Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelser er bestemt av tilstandsklassen stasjonsverdiene faller inn under (tabell 3.1.6.1). Tabell 3.1.6.1 Stasjonsverdier (Ṧ) og tilstandsklasse fra neqr for stasjoner C2 og C3, C4 osv. Stasjonsbeskrivelse Stasjon Stasjonsverdi Tilstandsklasse Ytterkant av overgangsstasjonen (C2) HAV-3 0,847 I (Svært god) Overgangssonen (C3, C4 osv.) HAV-2 0,755 HAV-4 0,692 HAV-5 0,719 Gjennomsnitt Stasjonsverdi 0,722 II (God) Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 30 av 62

3.2 Hydrografi Salinitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved HAV-1 (figur 3.2.1). Saliniteten økte fra 32,4 i overflaten og 34,3 ved bunnen. Temperaturen økte fra 5 C i overflaten og 7 C ved bunnen. Oksygenmetningen var på 83,2 % ved overflaten, før den sank til 80,2 % ved 17 m, før den igjen økte til 80,6 % ved bunnen. Oksygenmengden var på 8,5 mg/l ved overflaten, før den sank gradvis ned til 7,8 mg/l ved bunnen. Det ble ikke observert noen tydelige sjikt eller lagdelte vannmasser ved lokaliteten. Mengde oksygen ved bunnen lå innenfor tilstandsklasse I: «Svært god». Figur 3.2.1 Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen på prøvepunktet. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 31 av 62

3.3 Sedimentanalyser 3.3.1 Sensoriske vurderinger I hovedsak hadde sedimentet en lys farge og bestod av sand og skjellsand. Det ble registrert mykt sediment ved to stasjoner, og ingen lukt og fast konsistens ved de resterende (tabell 3.3.1.1). tabell 3.3.1.1 Sensorisk vurdering av sediment og vurdering av akkrediteringsstatus. Akkrediteringsstatusen angir om det har vært tilstrekkelig mengde sediment for godkjent akkreditert prøve i henhold til type sediment. I tillegg vurderes overflaten om den er forstyrret eller uforstyrret; utvasket, forstyrret eller utvannet i særlig grad. Stasjon Parameter Vurdering Akkrediteringsstatus HAV-1 HAV-2 HAV-3 HAV-4 HAV-5 Type sediment Farge Lukt Konsistens Hovedsakelig sand Lys Ingen Myk Organisk materiale - Hovedsakelig blanding av sand og Type sediment skjellsand og stein. Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Lys Ingen Fast Hovedsakelig sand og stein. Lys Ingen Fast Organisk materiale - Hovedsakelig blanding av sand, skjellsand Type sediment og stein. Farge Lukt Konsistens Lys Ingen Fast Organisk materiale - Hovedsakelig blanding av sand og Type sediment skjellsand. Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Lys Ingen Myk Alle huggene var akkreditert. Alle huggene var akkreditert. Uforstyrret overflate, men ett av huggene var ikke akkrediterte i henhold til sedimentvolum. Uforstyrret overflate, men ingen av huggene var ikke akkrediterte i henhold til sedimentvolum. Alle huggene var akkreditert. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 32 av 62

3.3.2 Kornfordeling Kornfordelingen viser at disse prøvene i området i hovedsak bestod sand, med HAV-3 mest bestående av grus (Tabell 3.3.2.1). Tabell 3.3.2.1 Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Manglende data er merket med i.a. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) HAV-1 4 95 1 HAV-2 4 85 12 HAV-3 1 39 60 HAV-4 3 87 9 HAV-5 4 94 1 3.3.3 Kjemiske parametere Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1, «Meget god» ved alle stasjonene (tabell 3.3.3.1). Tabell 3.3.3.1 ph- og Eh-verdier. Beregnet poengverdi går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS9410 2016). Manglende data er merket med i.a. Stasjon ph Eh ph/eh poeng Tilstand HAV-1 7,5 252 0 1/ Meget god HAV-2 7,8 258 0 1/ Meget god HAV-3 7,8 256 0 1/ Meget god HAV-4 7,9 264 0 1/ Meget god HAV-5 7,8 266 0 1/ Meget god Ved samtlige stasjoner bortsett fra HAV-2 ble nivået av TOC klassifisert til tilstandsklasse III: «Moderat», mens ved HAV-2 ble det klassifisert til tilstandsklasse IV: «Dårlig», nær grensen til tilstandsklasse III. Nivåene av sink var lave ved alle stasjonene og ble klassifisert til tilstandsklasse «Bakgrunn». HAV-1 viste noe forhøyede kobberverdier i forhold til de resterende stasjonene, men alle ble klassifisert til tilstandsklasse I: «Bakgrunn». For fosfor er det ikke utarbeidet noe klassifiseringssystem, men HAV-1 viste tydelig forhøyede verdier i forhold til resten av stasjonene. Karbon:nitrogenforholdet var lavest ved HAV-1 og HAV-5 og høyest ved HAV-2 og HAV-3 (tabell 3.3.3.2). Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 33 av 62

Tabell 3.3.3.2 Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Veileder M608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasser og karbon-nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a. Stasjon TOM ntoc TK N C:N P Zn TK Cu TK HAV-1 4,3 30,2 III 1610 8,07 1300 36 Bakgrunn 19 Bakgrunn HAV-2 4,2 34,3 IV 1020 16,67 400 20 Bakgrunn 4,1 Bakgrunn HAV-3 1,9 28,8 III 658 16,72 330 13 Bakgrunn 3,3 Bakgrunn HAV-4 3,5 28,5 III 1030 10,68 410 13 Bakgrunn 3,9 Bakgrunn HAV-5 3,8 30,3 III 1490 8,72 570 21 Bakgrunn 5,6 Bakgrunn Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 34 av 62

3.4 Sammenligning med tidligere undersøkelser Stasjonsplasseringene mellom de to undersøkelsene er tilnærmet like, både geografisk plassering og relativ plassering i forhold til anlegget. I 2014 var det problemer med å få akkrediterte grabbhugg ved flere av stasjonene, og vurderingene ved stasjon HAV-3 2014 og HAV-4 2014 ble gjort ut i fra bare ett grabbhugg. 3.4.1 Sammenligning av klassifisering av bunnfauna Både arts- og individantallet var høyere i 2017 enn i 2014 ved samtlige stasjoner bortsett fra HAV-1, der bare individantallet har økt kraftig mens artsantallet har sunket. I 2014 var HAV-1 dominert av den forurensingstolerante flerbørstemarken Scoloplos armiger, mens i 2017 var stasjonen dominert av den forurensingsindikerende flerbørstemarken C. capitata. Stasjonen har falt en tilstandsklasse, fra miljøtilstand 1 til miljøtilstand 2 mellom de to undersøkelsene, og også den økologiske kvalitetsparameteren neqr har falt kraftig. Ved HAV-2 har faunasammensetningen endret seg betydelig mellom de to undersøkelsene, men neqr tilsier at faunaen ikke er under noe mer organisk belastning ved inneværende undersøkelse enn i 2014. Både i 2014 og i 2017 virket HAV-3 å være tilnærmet uberørt og ble klassifisert til beste tilstandsklasse etter Veileder 02:2013. Det har også skjedd betydelige endringer i faunasammensetningen ved HAV-4 mellom de to undersøkelsene. I 2014 var det ikke registrert et eneste individ av den forurensingsindikerende flerbørstemarken C. capitata, mens den i 2017 dominerte ved denne stasjonen, samtidig som neqr har sunket betydelig (tabell 3.4.1.1). Før prøveuttaket i 2017 har det vært en høy produksjon på lokaliteten i forhold til tidligere år (figur 2.4.1). Forut for undersøkelsen i 2014 var det en brakkleggingsperiode og deretter en lav utforing i forhold til produksjonene som har vært i 2016. Det er da naturlig at resultatet fra 2017 viser noe mer påvirkning en hva resultatet fra 2014 indikerer. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 35 av 62

Tabell 3.4.1.1 Sammenligning av bunnfauna for stasjoner i undersøkelsene i 2014 og i 2017. Verdier i kursiv er tatt med for sammenligningsgrunnlag, men inngår ikke vurderingene for stasjonen. i.a. = ikke aktuelt, *= vurderingen er gjort etter SFT-veileder. Verdiene er farget etter klassifisering. Stasjon Antall arter/individer Hyppigst forekommende art Miljøtilstand (NS9410) Tilstand sverdi Tilstand (iht. Veileder 02:2013) HAV-1 2014 30/264 HAV-1 2017 17/3083 HAV-2 2014 81/503 HAV-2 2017 99/1198 HAV-3 2014 35/112 HAV-3 2017 97/708 HAV-4 2014 39/99 HAV-4 2017 121/1651 Scoloplos armiger (57 %) Capitella capitata (78 %) Cerianthus lloydii (18 %) Scoloplos armiger (13 %) Leptochiton asellus (32 %) Leptochiton asellus (8 %) Melinna elisabethae (14 %) Capitella capitata (32 %) 1 0,584 2 0,208 i.a 0,762 i.a 0,749 II; «God» i.a 0,856 I; «Svært god» i.a 0,841 I; «Svært god» 1 0,799 i.a 0,692 II; «God» 3.4.2 Sammenligning av sedimentanalyse kornfordeling Det har ikke skjedd store endringer i sedimentsammensetning mellom de to undersøkelsene. Sedimentet bestod i hovedsak av sand og skjellsand med noe stein i begge undersøkelsene. Det ble registrert meget små endringer i mengden finstoff i prøvene, der ved undersøkelsen i 2014 var det noe mer finstoff i prøvene enn i 2017 (tabell 3.4.2.1.). Tabell 3.4.2.1 Sammenligning av sensoriske vurderinger ved stasjoner mellom undersøkelsene. Stasjon Dyp (m) Farge Lukt Finstoff (%) Sedimentbeskrivelse HAV-1 2014 33 Naturlig Ingen 10 Sand/skjellsand HAV-1 2017 33 Lys Ingen 4 Sand HAV-2 2014 22 Naturlig Ingen 10 Sand/skjellsand/stein HAV-2 2017 23 Lys Ingen 4 Sand/skjellsand/stein HAV-3 2014 24 Naturlig Ingen i.a Sand/skjellsand HAV-3 2017 23 Lys Ingen 1 Sand/stein HAV-4 2014 25 Naturlig Ingen i.a Sand/skjellsand/stein HAV-4 2017 27 Lys Ingen 3 Sand/skjellsand/stein Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 36 av 62

3.4.3 Sammenligning av sedimentanalyse kjemiske parametere Det ble bare analysert kjemiske parametere ved to av stasjonene i 2014. Det ble målt noe høyere verdier av TOC ved begge stasjonene i 2014 enn i 2017, og ved HAV-1 har TOC endret tilstandsklasse fra IV: «Dårlig» til III: «Moderat» mellom de to undersøkelsene. Nivåene av fosfor, kobber og sink var lavere ved HAV-1 i 2014 enn i 2017. Sink var også lavere i 2014 enn i 2017 ved HAV-2, mens de resterende parameterne var stabile ved HAV-2 mellom de to undersøkelsene (tabell 3.4.3.2). Tabell 3.4.3.2 Sammenligning av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Veileder M608) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS) og normalisert TOC (ntoc; mg/g). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasser og karbon-nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a. H og v i stasjonsnavn refererer til høst og vår. Ingen klassifiseringer fra foregående undersøkelse er oppdatert til grenseverdier gjeldende pr. d.d. Stasjon ntoc TK N C:N P Zn TK Cu TK HAV-1 2014 35,5 IV i.a i.a 818 23 Bakgrunn 8,3 Bakgrunn HAV-1 2017 30,2 III 1610 8,07 1300 36 Bakgrunn 19 Bakgrunn HAV-2 2014 35,6 IV i.a i.a 424 13 Bakgrunn 4,0 Bakgrunn HAV-2 2017 34,3 IV 1020 16,67 400 20 Bakgrunn 4,1 Bakgrunn HAV-3 2014 i.a i.a i.a i.a i.a i.a i.a i.a i.a HAV-3 2017 28,8 III 658 16,72 330 13 Bakgrunn 3,3 Bakgrunn HAV-4 2014 i.a i.a i.a i.a i.a i.a i.a i.a i.a HAV-4 2017 28,5 III 1030 10,68 410 13 Bakgrunn 3,9 Bakgrunn Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 37 av 62

4 Diskusjon 4.1 Prøvestasjoner 4.1.1 Anleggssone Faunaundersøkelsen ved HAV-1 indikerte kraftig organisk belastning. De to hyppigst forekommende artene var begge forurensingsindikerende (NSI-gruppe 5) og stod for omtrent 95 % av det totale individantallet. Artsantallet var langt lavere enn det som forbindes med uberørte forhold, mens individantallet var langt høyere. Målt ph/eh ved stasjonen viste derimot gode forhold og ble klassifisert til tilstand 1/ Meget god. Det ble heller ikke registrert lukt eller unaturlig farge i sedimentet ved stasjonen, noe som også indikerer gode forhold. Mengde oksygen ved bunn lå innenfor tilstandsklasse I: «Svært god». Kobber- og sinknivåene var lave og ble klassifiser til tilstandsklasse I: «Bakgrunn». Det ble registrert noe forhøyede verdier av organisk innhold, nitrogen og fosfor, der organisk innhold ble klassifisert til tilstandsklasse III: «Moderat». Til tross for de sprikende resultatene, legges det størst vekt på bunnfaunaen, som indikerer organisk påvirkning ved prøvestasjonen. 4.1.2 Overgangssone Stasjonene satt i overgangssonen viste noe varierende påvirkningsgrad. Ved HAV-2 indikerte faunaen lite organisk belastning, da artsdiversiteten var høy og ingen arter var spesielt dominerende. Stasjonen ble klassifisert til øvre del av tilstandsklasse II: «God». HAV-5 virket å være noe mer påvirket enn HAV-2, da denne stasjonen var dominert av arter i mer forurensingstolerante NSI-grupper, samtidig som individantallet var mye høyere enn normalt. HAV-4 virket å være mest påvirket av stasjonene satt i overgangssonen. Artsantallet ved denne stasjonen var det høyeste ved samtlige stasjoner, men til tross for dette var stasjonen dominert av den forurensingsindikerende flerbørstemarken C. capitata som ofte forbindes med belastning fra oppdrett. Både HAV-4 og HAV-5 ble klassifiser midt på skalaen i tilstandsklasse II: «God». Også ved stasjonene i overgangssonen ble det registrert forhøyede verdier av organisk innhold, der HAV-2 ble klassifiser til tilstandsklasse IV: «dårlig», nær tilstandsklasse III: «Moderat», mens organisk innhold ved HAV-4 og HAV-5 ble klassifisert til tilstandsklasse III: «Moderat». De resterende støtteparameterne viste normalt gode verdier. Det ble ikke registrert lukt eller unaturlig farge i sedimentet ved noen av stasjonene, noe som indikerer gode forhold. Ingen av grabbhuggene ved HAV-4 ble akkrediterte med hensyn til volum, men overflaten var uforstyrret og huggene var trolig representative. 4.1.3 Ytterkant av overgangssone Faunaen ved HAV-3 var dominert av arter i NSI-gruppe 1 og 3 og ble klassifisert godt innenfor tilstandsklasse I: «Svært god». Det ble heller ikke registrert lukt eller unaturlig farge i sedimentet ved stasjonen, noe som også indikerer like forhold. Ett av grabbhuggene ved denne stasjonen var ikke akkreditert i henhold til volum, men sedimentet viste en uforstyrret overflate og hugget var trolig representativt. Også ved C2-stasjonen var det noe forhøyet organisk innhold som ble klassifisert til tilstandsklasse III: «Moderat», mens de resterende Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 38 av 62

støtteparameterne viste normalt gode verdier. Totalt sett virket HAV-3 å være tilnærmet upåvirket. 4.1.4 Tidligere undersøkelse Plassering av stasjoner ved foregående undersøkelse var svært lik den i inneværende undersøkelse, bortsett fra at i 2017 ble det i tillegg tatt en ekstrastasjon HAV-5 sør for anlegget. I tillegg var faunaanalysen ved to av stasjonene i 2014 gjennomført på grunnlag av ett grabbhugg. Miljøtilstanden ved HAV-1 har gått ned en klassifisering mellom de to undersøkelsene, fra «Meget god» til «God», også ved HAV-4 virket faunaen å være mer påvirket av organisk belastning i 2017 enn i 2014, men ble klassifisert til samme tilstandsklasse. Det har også skjedd endringer i faunasammensetningen ved HAV-2 og HAV-3, men stasjonene virker ikke å være noe mer påvirket i 2017 i forhold til 2014, og disse endringene kan skyldes naturlige skift i bentossamfunnene. Det ble målt forhøyet organisk innhold ved begge undersøkelsene, men det var noe høyere verdier ved begge stasjonene i 2014 enn i 2017, og ved HAV-1 har organisk innhold endret tilstandsklasse fra IV: «Dårlig» til III: «Moderat». Nivåene av fosfor, kobber og sink var lavere ved HAV-1 i 2014 enn i 2017. Sink var også lavere i 2014 enn i 2017 ved HAV-2, mens de resterende parameterne var stabile ved HAV-2 mellom de to undersøkelsene. Totalt sett indikerer sammenligningen at forholdene har forverret seg noe siden 2014 ved HAV-1 og HAV-4, og holdt seg stabile eller forbedret seg noe ved HAV-2 og HAV-3. Det er viktig å se på resultatene i lys av at i 2014 ble undersøkelsen gjennomført i starten av en produksjonssyklus, mens i 2017 ble den gjennomført i slutten av en syklus med høyere produksjon. Det er derfor naturlig at en vil se mer påvirkning i resipienten i undersøkelsen utført i 2017 i forhold til undersøkelsen utført i 2014, og vi antar at bunnen nærmest anlegget fort vil forbedre seg i en brakkleggingsperiode. 4.2 Samlet vurdering Faunaundersøkelsen viste at stasjonen plassert i overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, HAV-1, var under kraftig organisk belastning, da stasjonen var totalt dominert av forurensingsindikerende arter. Stasjonene plassert i overgangssonen falt alle innenfor samme tilstandsklasse (God), men HAV-2 virket å være minst påvirket og HAV-4 virket å være mest påvirket. Faunen ved stasjonen satt i ytterkant av overgangssonen, HAV-3, virket å være tilnærmet upåvirket. De kjemiske analysene viste at hele området hadde forhøyet organisk innhold, mens de resterende støtteparameterne var lave i hele området. Totalt sett indikerer denne C-undersøkelsen at området bærer noe preg av organisk belastning, med både høyt nivå av organisk innhold i sedimentet og innslag av forurensningsindikerende samt forurensingsindikerende og opportunistiske arter ved flere av stasjonene. Grunnet forskjeller i prøvetakingstidspunkt i produksjonssyklusen mellom de to undersøkelsen er da naturlig at resultatet fra 2017 viser en noe mer påvirkning en hva resultatet fra 2014 indikerer. Vi antar at bunnen nærmest anlegget fort vil forbedre seg i en brakkleggingsperiode. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 39 av 62

5 Litteraturliste Bakke et al. (2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport 4548-2002. Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), 1100 1114 Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27:325-349. Carpenter EJ and Capone DJ. 1983. Nitrogen in the marine environment. Stony Brook, Marine Science Research Center. 900p Faganelli J, Malej A, Pezdic J and Malacic V. 1988. C:N:P ratios and stable C isotopic ratios as indicator of sources of organic matter in the Gulf of Trieste (northern Adriatic). Oceanologia Acta 11: 377-382. Fiskeridirektoratet (2017) Fiskeridirektoratets kartløsning, hentet 24.03.2017 fra http://kart.fiskeridir.no/default.aspx?gui=1&lang=2# Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10:142-146. Haugen R, Stokland Ø, Kjerstad I. 2015. C-Undersøkelse for Havsund. Havbrukstjenesten AS. 52 pp. Horton et al. (2016) World Register of Marine Species. Available from http: World Register of Marine Species. Available from http://www.marinespecies.org at VLIZ. Accessed 2016-10-20. doi:10.14284/170 //www.marinespecies.org at VLIZ. Accessed 2016-10-20. doi:10.14284/170 Kjerstad A. 2009. Strømmåling, Havsund Bjugn kommune. Havbrukstjenesten AS. 25 pp. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97:03. 36 s. NS 4764 (1980). Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Standard Norge. NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS-EN ISO 16665 (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitiativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. Standard Norge Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16:229-311. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 40 av 62

Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12:237-255. Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13:131-144. Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport 6475-2013. Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Torrissen O, Hansen P. K., Aure J., Husa V., Andersen S., Strohmeier T., Olsen R.E. (2016) Næringsutslipp fra havbruk nasjonale og regionale perspektiv. Rapport fra Havforskningen, Nr.21-2016. Havforskningsinstituttet, Bergen. ISSN 1893-4536 Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert 2015. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Veileder M-608 (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 41 av 62

Sediment Havsundet 6 Vedlegg Vedlegg 1 - Feltlogg (B-parametere) Kunde Marine Harvest ST Stamfisk AS Lokalitet/P.nr. Havsundet/ 30897 Dato 31.01.2017 Toktleder Arild Kjerstad Prøvetakin g STAR T: 08:30 SLUTT: 11:00 Alt. Personell Odd Helge Tunheim Vær Lettskyet, 8 m/s fra sørøst Sjøtemperatur 5,5 Utsyr ID / Kalibrering Stasjonsnr./nav n Koordinater (WGS84) Grab b: T 1 Sil: T1 Eh: T1 ph: T1 ph-kal: 7,0 Sjø; Eh: 214 ph: 8,1 HAV-1 HAV-2 HAV-3 63 o 47.984 'N / 009 o 26.395 'Ø 63 o 48.074 'N / 009 o 26.799 'Ø 63 o 48.205 'N / 009 o 26.424 'Ø Dybde (meter) 33,1 23 23 Grabbhugg nummer 1 2 3 1 2 3 1 2 3 Antall forsøk 2 1 1 1 2 1 3 2 2 Akkreditert hugg (ja/nei) Ja Ja Volum (cm) 8 9,5 9 9,5 10 10 10 12 11 Antall flasker 1 1 1 1 2 2 ph 7,46 7,78 7,77 Eh (mv) 252 258 256 Farge Lukt Kons Skjellsand 2 2 Sand 1 1 1 1 1 1 1 2 1 Mudder Silt Leire Steinbunn 3 2 1 2 Grus Lys/Grå (0) 0 0 0 0 0 0 0 Brun/Sort (2) Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Noe (2) Sterk (4) Fast (0) 0 0 0 0 0 0 Myk (2) 2 2 2 Løs (4) Merknader / avvik C1/CTD C3 C2 *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 42 av 62

Sediment Havsundet Kunde Marine Harvest ST Stamfisk AS Lokalitet/P.nr. Havsundet/ 30897 Dato 31.01.2017 Toktleder Arild Kjerstad Prøvetakin g START: 08:30 SLUT T: 11:00 Alt. Personell Odd Helge Tunheim Vær Lettskyet, 8 m/s fra sørøst Sjøtemperatur 5,5 Utsyr ID / Kalibrering Stasjonsnr./n avn Koordinater (WGS84) Dybde (meter) Grabb: T 1 Sil: T1 Eh : HAV-4 T 1 63 o 48.091 'N / 009 o 26.385 'Ø ph : T1 ph-kal: 7,0 Sjø; Eh: HAV-5 63 o 47.870'N / 009 o 26.236 'Ø 27 36 Grabbhugg nummer 1 2 3 1 2 3 1 2 3 Antall forsøk 1 1 1 1 1 1 Akkreditert hugg (ja/nei) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Volum (cm) 12 12 13 8 7,5 9 Antall flasker 2 2 1 1 ph 7,85 7,84 Eh (mv) 264 266 Farge Lukt Kons Skjellsand 1 1 1 2 2 2 Sand 2 2 2 1 1 1 Mudder Silt Leire Steinbunn 3 3 3 Grus Lys/Grå (0) 0 0 0 0 0 0 Brun/Sort (2) Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 Noe (2) Sterk (4) Fast (0) 0 0 0 Myk (2) 1 1 1 Løs (4) Merknader / avvik C4 C5 *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: 21 4 ph : 8,1 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 43 av 62

Vedlegg 2 - Analysebevis Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 44 av 62

Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 45 av 62

Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi i stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad. Ettersom Rygg & Norling (2013) konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBIindeksen (Borja et al. 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Gruppe 1 (Forurensingssensitive) - Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker. Gruppe 2 (forurensingsnøytrale) Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere. Gruppe 3 (forurensingstolerante) Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker. Gruppe 4 (Opportunistisk, forurensingstolerant) Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider. Gruppe 5 (Forurensingsindikerende) Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner). Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 46 av 62

V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. (2000) velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene (tabell V3.1). Tabell V3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse 1 Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv 2 Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral 3 Forurensingstolerant Forurensingstolerant 4 Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) 5 Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 47 av 62

Vedlegg 4 - Indeksbeskrivelser V4.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 48 av 62

V4.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002) og NIVA-rapport 4548-2002. Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi; Borja et al. 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013 2015) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 49 av 62

hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V4.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V4.4 Normalisering Ved å regne om alle indekser til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (tabell V.6.1). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre indeksverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 50 av 62

Vedlegg 5 indeks for C1 På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410 (2016), men som tilleggsinformasjon er indekser for stasjonen i anleggssonen likevel beregnet (tabell V5.1). Tabell V5.1 Resultater for HAV-1 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdi som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød r «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 14 14 14,0 17 N 1516 1567 1541,5 3083 NQI1 0,322 0,318 0,320 0,327 0,211 0,219 H' 1,246 0,796 1,021 1,042 0,224 0,228 J 0,327 0,209 0,268 0,255 H'max 3,807 3,807 3,807 4,087 ES100 5,062 3,943 4,503 4,733 0,180 0,189 ISI 5,325 4,641 4,983 5,325 0,257 0,297 NSI 6,845 6,747 6,796 6,795 0,136 0,136 DI 1,131 1,145 1,138 1,138 Tilstandsverdi 0,208 0,202 0,214 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 51 av 62

Vedlegg 6 - Referansetilstander Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (tabell V6.1-V6.3) angir hvilke tilstandsklasser de ulike parameterne tilhører; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410 (2016; tabell V6.4)) ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til Veileder 02:2013 (2015) ved stasjoner utenfor anleggssonen. Tabell V6.1 Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Økologiske tilstandsklasser Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,82-0,90 0,63 0,82 0,49 0,63 0,31 0,49 0 0,31 H 4,8 5,7 3,0 4,8 1,9 3,0 0,9 1,9 0 0,9 ES100 34-50 17 34 10 17 5-10 0-5 ISI 9,6 13 7,5 9,6 6,2 7,5 4,5-6,1 0 4,5 NSI 25 31 20 25 15 20 10-15 0-10 DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V6.2 neqr-basisverdi for hver tilstandsklasse. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse III 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Tabell V6.3 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007, Veileder 02:2013 (2015) og veileder M-608 (2016). Organisk karbon er total organisk karbon (TOC) korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser Dypvann Sediment Parameter Måleenhet I II III IV V Bakgrunn/Svært God God Moderat Dårlig Svært dårlig TOC mg TOC/g <20 20-27 27-34 34-41 >41 6,39-3,55- O2 innhold* mg O2/ l >6,39 4,97-3,55 <2,13 4,97 2,13 O2 metning** % >65 65-50 50-35 35-20 <20 Kobber mg Cu/kg <20 20-84 20-84 85-147 >147 Sink mg Zn/ kg 0-90 91-139 140-750 751-6690 >6690 * Regnet fra ml O 2/L til mg O 2/L hvor omregningsfaktoren til mg O 2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 52 av 62

Tabell V6.4 Vurdering av faunaprøver for prøvestasjon C1 (NS9410 2016). Miljøtilstand Krav 1 - Meget god 2 - God Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 3 - Dårlig 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. 4 - Meget dårlig Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 53 av 62

Vedlegg 7 - Artsliste Artsliste med NSI-verdier all fauna funnet ved lokalitet Havsundet er organisert alfabetisk innenfor hovedgrupper (Tabell V7.1). Tabell V7.1 Artsliste for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA NS I St1 gr1 St1 gr2 St2 gr1 Polychaeta 1 1 Ampharete baltica 6 14 4 Ampharete finmarchica 2 3 Ampharete lindstroemi 2 16 Ampharete octocirrata 1 3 1 Ampharete sp. 1 1 Amphicteis gunneri 3 1 1 2 Amphictene auricoma 2 2 3 6 5 2 2 10 7 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 54 av 62 St2 gr2 St3 gr1 St3 gr2 Amphitrite cirrata 3 2 Anobothrus gracilis 2 1 2 1 2 2 Aonides paucibranchiata 1 6 6 Apistobranchus tullbergi 2 1 Arenicola marina 1 Aricidea catherinae 1 1 2 2 Brada villosa 2 1 4 Branchiomma bombyx 1 Capitella capitata 5 1096 1324 499 36 Caulleriella bioculata 2 2 1 Caulleriella serrata 3 1 Chaetopterus variopedatus 1 1 1 Chaetozone setosa 4 1 1 5 1 1 21 13 Chone duneri 1 2 Chone infundibuliformis 2 1 Cirratulidae 4 1 Cirratulus cirratus 4 4 1 2 13 6 8 6 3 Diplocirrus glaucus 2 12 11 3 5 9 7 22 Eteone flava 4 5 1 7 4 4 4 8 1 Eteone longa 4 4 4 2 Euchone rubrocincta 1 Eumida bahusiensis 1 1 2 Eumida sp. 1 2 2 5 5 1 1 Eupolymnia nesidensis 1 3 3 1 3 Exogone dispar 2 Galathowenia fragilis 1 1 2 St4 gr1 St4 gr2 St5 gr1 St5 gr2

Galathowenia oculata 3 48 48 10 26 72 126 71 251 Glycera alba 2 1 1 2 1 1 4 Glycera lapidum 1 1 1 1 2 6 1 Goniada maculata 2 7 7 1 1 5 6 14 6 Gyptis rosea 2 2 2 1 Harmothoe fragilis 2 2 Heteromastus filiformis 4 15 7 10 2 8 16 23 4 Hydroides norvegicus 1 4 6 16 1 6 Jasmineira sp. 2 21 3 2 4 9 8 1 Lagis koreni 4 1 3 Lipobranchius jeffreysii 1 1 Lumbrineridae 2 2 3 15 13 9 2 1 2 Macrochaeta clavicornis 1 3 2 6 8 7 2 2 Macrochaeta sp. 3 1 1 Malacoceros fuliginosus 5 297 197 1 Maldanidae 2 1 1 Malmgrenia mcintoshi 1 Malmgrenia sp. 1 Melinna elisabethae 2 4 2 13 29 5 3 1 Microphthalmus sp. 1 Myriochele heeri 3 3 3 Nephtys caeca 2 1 Nephtys cirrosa 2 1 Nephtys sp. 2 3 Nereididae 2 8 14 1 4 Nereimyra punctata 4 1 Nothria conchylega 1 1 Notomastus latericeus 1 7 3 2 2 2 2 1 Ophelina acuminata 2 1 3 1 1 Ophryotrocha sp. 4 47 5 5 Owenia borealis 2 2 2 3 1 14 5 8 49 Paradoneis lyra 2 10 15 19 6 21 26 1 21 Paramphinome jeffreysii 3 1 2 1 1 Parexogone hebes 1 1 1 8 1 Pherusa falcata 1 6 4 Pholoe baltica 3 7 6 4 10 2 36 41 Pholoe inornata 3 2 2 1 1 5 3 Phyllodoce mucosa 5 1 1 1 1 1 3 9 Pista cristata 2 4 3 Pista mediterranea 2 2 2 4 4 1 Platynereis dumerilii 3 1 Polycirrus medusa 1 1 5 2 3 Polycirrus norvegicus 4 2 1 6 3 Polycirrus plumosus 2 2 1 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 55 av 62

Praxillella affinis 1 1 Prionospio cirrifera 3 1 34 19 20 21 37 22 35 9 Prionospio fallax 2 57 29 3 11 12 9 Protodorvillea kefersteini 4 1 1 3 3 Pseudopolydora paucibranchiata 4 42 16 2 2 16 28 83 163 Rhodine gracilior 1 8 9 1 4 1 1 1 28 Sabellidae 2 1 1 Scalibregma inflatum 3 3 3 1 1 2 Scoletoma fragilis 2 1 Scoloplos armiger 3 2 2 74 84 16 26 64 120 189 74 Sige fusigera 3 1 Sosane sulcata 1 1 1 1 Sphaerodorum gracilis 2 2 1 Sphaerosyllis hystrix 1 3 1 2 7 3 1 Spio limicola 121 16 1 1 5 2 154 149 Spionidae 3 5 3 1 Spiophanes kroyeri 3 1 2 4 2 4 Spirobranchus triqueter 3 Sthenelais limicola 1 1 Streblosoma bairdi 2 1 Syllis armillaris 2 2 Syllis cornuta 3 7 29 11 11 26 5 15 13 Syllis sp. 2 1 1 Terebellides cf. stroemii 2 1 1 Tharyx killariensis 2 1 2 3 5 7 Trichobranchus roseus 1 4 2 10 14 8 2 2 Tubificoides sp. 58 28 1 3 Abra nitida 3 1 Acanthocardia echinata 2 1 Arctica islandica 3 3 1 1 1 Astarte elliptica 1 1 2 1 5 Astarte montagui 1 2 1 2 Chamelea striatula 1 2 2 Corbula gibba 4 4 1 1 1 1 2 1 Crenella decussata 1 1 Dosinia lupinus 3 7 3 1 1 Fabulina fabula 4 Gari fervensis 1 2 Hiatella arctica 1 2 Kelliella miliaris 3 2 Kurtiella bidentata 4 1 1 Lucinoma borealis 1 6 4 2 Lyonsia norwegica 1 Modiolus modiolus 1 6 5 1 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 56 av 62

Mysia undata 2 1 Mytilus edulis 4 1 Nucula sulcata 2 1 Nuculana minuta 1 1 Palliolum striatum 4 1 Parvicardium minimum 1 7 1 Parvicardium pinnulatum 3 1 2 5 1 1 Phaxas pellucidus 2 4 2 1 Tellimya ferruginosa 2 1 Thracia convexa 1 5 1 Thracia sp. 2 3 8 1 3 Thyasira flexuosa 3 97 22 22 18 24 6 116 134 Thyasira gouldi 4 1 2 2 Thyasira sarsi 4 1 1 1 1 Timoclea ovata 1 1 4 2 4 1 1 Aporrhais pespelecani 1 Ariadnaria borealis 1 Cylichna cylindracea 2 3 1 2 9 Eulimidae 1 2 Euspira montagui 2 1 1 1 Euspira nitida 2 1 2 2 Hermania sp. 2 4 1 2 2 3 Philinidae 2 1 1 1 2 1 Retusa truncatula 2 1 Retusa umbilicata 4 5 2 4 1 Rissoidae 1 Trivia arctica 1 Turritella communis 2 1 Leptochiton arcticus 2 1 Leptochiton asellus 1 1 24 33 19 12 1 Stenosemus albus 6 12 2 1 Caudofoveata 2 2 1 2 6 Ampelisca sp. 1 1 1 Aora typica 3 Atylus vedlomensis 1 1 1 Cheirocratus sp. 1 1 1 Harpinia sp. 3 1 2 1 2 Iphimedia minuta 1 Diastylis goodsiri 1 Eudorella truncatula 2 1 Anapagurus laevis 1 1 Caridea 1 Galathea intermedia 2 Liocarcinus pusillus 1 2 1 2 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 57 av 62

Pagurus bernhardus 2 1 Isopoda 1 1 Philomedes globosus 1 4 23 Asteroidea 3 1 2 Amphilepis norvegica 2 2 Amphipholis squamata 1 2 17 Ophiura sp. 2 1 1 1 1 1 Regularia 1 1 Echinocyamus pusillus 1 2 3 1 1 Labidoplax buskii 2 1 1 1 5 3 2 5 Leptopentacta elongata 2 2 5 5 Leptosynapta bergensis 1 1 1 5 2 3 Leptosynapta decaria 1 3 2 3 Pseudothyone raphanus 1 6 Ascidiacea 1 1 Molgulidae 4 3 3 13 4 Actiniaria 1 1 1 Cerianthus lloydii 3 5 Edwardsiidae 2 14 8 1 3 3 7 Paraedwardsia arenaria 3 4 2 2 2 Nemertea 3 5 3 2 2 7 1 2 1 Cerebratulus sp. 3 1 2 4 1 Phoronis muelleri 2 2 5 13 Turbellaria 1 1 Phascolion strombus strombus 2 1 2 3 1 2 Ubestemt 1 1 Cirriformia tentaculata 2 Petta pusilla 1 Idotea neglecta 1 2 Callianassa subterranea 1 Tonicella marmorea 2 Polititapes rhomboides 2 1 Oenopota sp. 1 2 Iothia fulva 1 3 Raphitoma sp. 1 Exogoninae 1 Raphitoma aequalis 1 Onchidoridae 12 Stenothoidae 1 Nemertea sp. 2 3 4 2 Hyas carctatus 1 Nematoda x x x x x Gobiidae 1 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 58 av 62

Vedlegg 8 CTD rådata Rådata fra CTD-undersøkelsen ved er presentert fra overflaten til like over bunnen ved HAV-1 (Tabell V8.1). Tabell V8.1 CTD data fra Havsundet Salinitet (ppt) Temperatur ( C) O2 (%) O2 (mg/l) Dybde (m) Tid 32,38 5,02 83,11 8,55 1,02 11:30:15 32,39 5,024 83,06 8,55 1,95 11:30:17 32,4 5,027 82,97 8,54 2,19 11:30:19 32,38 5,026 82,12 8,45 2,54 11:30:21 32,39 5,032 81,4 8,37 4,32 11:30:23 32,39 5,031 81,26 8,36 6,52 11:30:25 32,37 5,049 80,74 8,3 8,7 11:30:27 32,39 5,05 80,52 8,28 10,75 11:30:29 32,42 5,095 80,38 8,26 12,97 11:30:31 32,47 5,233 80,28 8,21 15,24 11:30:33 32,55 5,386 80,2 8,17 17,5 11:30:35 32,68 5,623 80,32 8,13 19,78 11:30:37 32,94 5,819 80,53 8,1 21,76 11:30:39 33,01 6,112 80,83 8,07 23,51 11:30:41 33,53 6,302 81,09 8,03 25,49 11:30:43 33,65 6,413 80,97 7,99 27,61 11:30:45 33,89 6,528 80,92 7,95 29,52 11:30:47 33,94 6,64 81,08 7,94 31,23 11:30:49 34,06 6,76 81,17 7,92 32,55 11:30:51 34,19 6,866 80,82 7,86 33,04 11:30:53 34,26 6,933 80,67 7,83 34,45 11:30:55 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 59 av 62

Vedlegg 9 Bilder av sediment Det ble tatt bilder av sedimentet fra hver stasjon etter at grabben ble tømt i plastbaljen, men før vask (figur V9.1 V9.5). Det ble ikke tatt bilder av ett av grabbhuggene ved HAV-2, HAV-4 og HAV-5. Figur V9.1 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.2 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 60 av 62

Figur V9.3 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.4 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 61 av 62

Figur V9.5 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 62 av 62