NO EN Ernæring Ernæringsstudiet gir en fordypning i grunnleggende matvarekunnskap og ernæringsfysiologi, samt i de vitenskapelige, sosiale, samfunnsmessige og helsemessige aspektene av ernæring. Studentene vil lære å anvende kunnskapsbaserte undersøkelser, vitenskapelige metoder og perspektiver for å redegjøre for faktorer som påvirker ernæring, samt å planlegge, gjennomføre, evaluere og rapportere fra undersøkelser av ernæringsfremmende tiltak. Gjennom ernæringsstudiet vil studentene tilegne seg kunnskap om formidling av kostholdsråd til pasienter i helsesektoren, skoleverket til normalbefolkning og hos risikogrupper. Målet for første del av studiet er å tilegne seg grunnleggende kunnskaper i ernæring med spesiell vekt på ernæring, samfunnsmessige aspekter og vitenskapelige arbeidsmetoder. ERNÆRING Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2016 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Bodø Søknadsfrist 15.05.2016 JAN ARNE PETTERSEN Studieprogramansvarlig Faggruppeleder Tlf: +47 75 51 77 26 E-post: jan.a.pettersen@nord.no GISLE PETTERSEN Studieveileder Faggruppeleder Tlf: +47 75 51 77 77 E-post: gisle.i.pettersen@nord.no YRKESMULIGHETER Opptre som veileder i spørsmål om sammenhengen mellom kosthold og helse, både for enkeltpersoner og ulike befolkningsgrupper. Kompetanse som gir mulighet til å jobbe som i ernæring med det formål å fremme folkehelsen og øke kunns...kapen om ernæring og helse Side 1 av 10
hos private og kommunale instanser. Drive med forskning innen ernæring. Rådgiver i næringsmiddelindustri i ernæringsrelaterte spørsmål. Anvende sine kunnskaper i praktisk arbeid med ernæringsspørsmål, nasjonalt og internasjonalt. Kunnskap til å drive formidling av ernæringskunnskaper i grunn og videregående skole. VIDERE UTDANNING Studiet kan inngå i en master i folkehelse og tilsvarende studier OPPTAKSKRAV Studiet bygger på fullført bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang, eller utdanning godkjent som jevngod.som: lærere med relevant fagfordypning i mat og helse, faglærer i ernæring, hel...se- og miljøfag, fysioterapeut, ergoterapeut, kostøkonom, sykepleier, yrkesfaglærer i hotell- og næringsmiddelfag, yrkesfaglærer i helse- og sosialfag, annen relevant høgskole- eller universitetsutdanning. Side 2 av 10
Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Ernæring 1 ER350L 15 SP Obligatoriske emner 30 Studiepoeng Vår 2017 Ernæring 2 ER351L 15 SP Side 3 av 10
Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Ernæringsmessig riktig kosthold spiller en vesentlig rolle både som grunnlag for god helse, og som forebygging og behandling av en rekke sykdommer og helseplager. Ernæring og kosthold er den eneste behandling av matvareallergi og matvarefølsomhet. I studiet vektlegges matvarekunnskap, ernæringslære, teorier om næringsstoffer og deres virkning på kroppen, spesielt sett i sammenheng med forebyggende helsearbeid og kostholdsrelaterte sykdommer. Gjennom hele studiet vektlegges praktisk matlaging for å sikre ferdigheter som grunnlag for å tilberede riktig kost. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Du som gjennomfører dette studiet vil ha bred kunnskap om mat, matens innhold og dens betydning for individ og samfunn ha bred kunnskap om grunnleggende ernæring kjenne kunnskapsgrunnlaget for offisielle kostholdsråd og næringsstoffanbefalinger ha kunnskap om kostanbefalinger, næringsanbefalinger og næringsbehovet til ulike befolkningsgrupper som spedbarn, barn, unge, gravide, ammende, eldre, innvandrere, vegetarianere og idrettsutøvere ha kunnskap om kostanbefalinger, næringsanbefalinger og næringsbehovet til ulike pasientgrupper som pasienter med overvekt, kreftsykdommer, metabolsk syndrom, diabetes type 2, allergi, cøliaki, laktoseintoleranse, barn med spesielle behov som f.eks premature barn, barn med medfødt hjerte sykdom kjenne grunnlaget for kunnskapsbasert ernæringsvitenskap ha kunnskap om prinsippene for moderne epidemiologiske undersøkelser av sammenhengen mellom ernæringsfaktorer, kostholdsfaktorer og sykdom ha kunnskap om hvordan næringsstoffer i et samspill med hormoner regulerer genene i kroppen for på den måten å opprettholde energibalansen Ferdigheter Du som gjennomfører dette studiet vil kunne gi kostholdsråd til individer og ulike befolkningsgrupper forklare og formidle forskningsgrunnlaget for de offisielle kostholdsrådene og næringsstoffanbefalingene forklare hvordan ulike næringsstoffer omsettes og virker i kroppen kunne gjennomføre ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper og hvordan tiltakene er organisert i helsevesenet. Arbeide med kostholdspørsmål i kommune-, arbeide med forebyggende ernæringsarbeid bruke relevante metoder innen i, ernæringsepidemiologi, ernærings og kostholdsforskning arbeide med ernæringsspørsmål nasjonal og internasjonalt Generell kompetanse Du som gjennomfører dette studiet vil kunne bidra til kunnskapsutvikling og kritisk refleksjon innen ernæringsfaget og kunne samarbeide med ulike helseprofesjoner reflektere kritisk rundt egen og andres forskning ha innsikt i hvordan kost og matkultur varierer i samfunnet identifisere og argumentere rundt grunnleggende etiske problemstillinger i nasjonale og internasjonale ernæringsspørsmål reflektere kritisk over egen rolle som rådgiver, både på individ og samfunnsnivå, delta i vitenskapelige debatter innen fagområdet kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet formidle hva som utgjør et helsefremmende kosthold innenfor fagområdet OPPTAKSKRAV Studiet bygger på fullført bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang, eller utdanning godkjent som jevngod. Som: lærere med relevant fagfordypning i mat og helse, faglærer i ernæring, helse- og miljøfag, fysioterapeut, ergoterapeut, kostøkonom, sykepleier, yrkesfaglærer i hotell- og næringsmiddelfag, yrkesfaglærer i helse- og sosialfag, annen relevant høgskole- eller universitetsutdanning. Side 4 av 10
YRKESMULIGHETER Opptre som veileder i spørsmål om sammenhengen mellom kosthold og helse, både for enkeltpersoner og ulike befolkningsgrupper. Kompetanse som gir mulighet til å jobbe som i ernæring med det formål å fremme folkehelsen og øke kunnskapen om ernæring og helse hos private og kommunale instanser. Drive med forskning innen ernæring. Rådgiver i næringsmiddelindustri i ernæringsrelaterte spørsmål. Anvende sine kunnskaper i praktisk arbeid med ernæringsspørsmål, nasjonalt og internasjonalt. Kunnskap til å drive formidling av ernæringskunnskaper i grunn og videregående skole. UTENLANDSOPPHOLD Ikke aktuelt KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Mappe, hjemmeeksamen og skoleeksamen. AVSLUTTENDE EKSAMEN Individuell hjemmeeksamen PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 5 av 10
Emnebeskrivelser (2) Ernæring 1 ER350L Studiet bygger på en grunnleggende forståelse av human ernæring og fysiologi og samspillet mellom mat, livsstil og helse. Fokuset vil spesielt være rettet mot hvordan kostholdet kan påvirke risikoen for utvikling av sykdom, og hvordan mat kan brukes for å fremme god helse. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ERNÆRING 1 ER350L Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag JAN ARNE PETTERSEN Emneansvarlig Faggruppeleder Tlf: +47 75 51 77 26 E-post: jan.a.pettersen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Ha bred kunnskap om mat, matens innhold og dens betydning for individ og samfunn Ha bred kunnskap om grunnleggende ernæring Kjenne kunnskapsgrunnlaget for offisielle kostholdsråd og næringsstoffanbefalinger Ha kunnskap om kostanbefalinger, næringsanbefalinger og næringsbehovet til ulike befolkningsgrupper som spedbarn, barn, unge, gravide, ammende, eldre, innvandrere, vegetarianere og idrettsutøvere Ha kunnskap om kostanbefalinger, næringsanbefalinger og næringsbehovet til ulike grupper som med overvekt, kreftsykdommer, metabolsk syndrom, diabetes type 2, allergi, cøliaki, laktoseintoleranse, barn med spesielle behov som f.eks barn med medfødt hjerte sykdom og barn med ulike spiseproblemer Ferdigheter Gi kostholdsråd til individer og ulike befolkningsgrupper Forklare og formidle forskningsgrunnlaget for de offisielle kostholdsrådene og næringsstoffanbefalingene. Forklare hvordan ulike næringsstoffer omsettes og virker i kroppen Kunne gjennomføre ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper Forklare hvordan ernæringsarbeid er organisert i helsevesenet Forklare samfunnsmessige forhold som påvirker kostholdet Generell kompetanse Bidra til kunnskapsutvikling og kritisk refleksjon innen ernæringsfaget og kunne samarbeide med ulike helseprofesjoner Reflektere kritisk rundt egen og andres forskning Ha innsikt i hvordan kost og matkultur varierer i samfunnet Side 6 av 10
FORKUNNSKAPSKRAV Emnet bygger på fullført bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang, eller utdanning godkjent som jevngod. Aktuelle utdanninger som kan dekke kravet. Lærere med relevant fagfordypning i mat og helse Faglærer i ernæring, helse- og miljøfag Fysioterapeut Ergoterapeut Kostøkonom Sykepleier Yrkesfaglærer i hotell- og næringsmiddelfag Yrkesfaglærer i helse- og sosialfag Annen relevant høgskole- eller universitetsutdanning. UNDERVISNINGSFORM Samlingsbasert med nettstøtte. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning i forelesningssal, kjøkken og på nett, lab arbeid, ekskursjoner, gruppearbeid, selvstudier, ledede seminarer, praktiske, teoretiske oppgaver og diskusjoner PENSUM Bere, E. & Øverby, N. C. (2011). Om mat og ernæring: en introduksjon til hva man bør spise. Kristiansand: Høyskoleforlaget Aune, T. (2007). Næringsmiddeltoksikologi: tilsetningsstoffer, miljøgifter og naturlige toksiner (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pedersen, J. I., Hjartåker, A. & Anderssen, S. (2009). Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal akademisk.. Helsedirektoratet. (2010). Utviklingen i norsk kosthold 2013- kortversjon (IS-1784). Oslo: Helsedirektoratet. http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/publikasjoner/kostholdsunders_kelser/utviklingen_i_norsk_kosthold_2013 kortversjon_698204] Helsedirektoratet. (2012). Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten ( IS-1972). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kosthandboken-veileder-i-erneringsarbeid-i-helse-og-omsorgstjenesten/publikasjoner/is- 1972%20Kosthaandboken_Rev2014.pdf Meld. St. 34 (2012-2013) (2013). Folkehelsemeldingen : God helse felles ansvar. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-34-20122013.html?id=723818 Mattilsynet, Helsedirektoratet & Universitetet i Oslo. (2006). Den store matvaretabellen., http://matportalen.no/matvaretabellen/article/1147732633.29# Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Oslo: Helsdirektoratet Helsedirektoratet. Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet (IS-1219). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen PRAKSIS Ingen VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst). Mappe, teller 30/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Hjemmeeksamen, 1 Uker. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Side 7 av 10
Ernæring 2 ER351L Emnet fokuserer på hvordan en kan fremme god ernæring og helse, og forebygge ernæringsrelaterte helseproblemer på individ-, husholds-, og institusjonsnivå. Studiet skal gjøre kandidatene i stand til å delta i helsefremmende og forebyggende helsearbeid, der det spesielt settes fokus på ulike strategier og tiltak som kan bidra til å fremme sunt kosthold. Forebyggende og helsefremmende arbeid omfatter samfunnets totale innsats for å forbedre folkehelsen. Studentene skal omsette kunnskapen om sammenhenger mellom mat, ernæring, helse og samfunn til teoribaserte tiltak og råd om helsefremmende kosthold tilpasset ulike befolkningsgrupper. Matvaner er en viktig del av identitet og livskvalitet, som er nært knyttet opp til de historiske, kulturelle og sosiologiske aspektene av matproduksjon og -tilgang, distribusjon og forbruk over tid. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ERNÆRING 2 ER351L Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag JAN ARNE PETTERSEN Emneansvarlig Faggruppeleder Tlf: +47 75 51 77 26 E-post: jan.a.pettersen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 8 av 10
LÆRINGSUTBYTTE. Kunnskap Kjenne grunnlaget for kunnskapsbasert ernæringsvitenskap Ha kunnskap om hvordan næringsstoffer i et samspill i kroppen for på den måten å opprettholde energibalansen Har kunnskap om sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse Har kunnskap om de vanligste ernæringsutfordringene i et livsløpsperspektiv hos gravide, ammende, spedbarn, småbarn, ungdom og eldre Har kunnskap om ernæringsutfordringer hos spesielt sårbare grupper i det norske samfunnet Har kunnskap om ulike aspekter ved ernæringsrelaterte livsstilssykdommer som overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og kreft Risikofaktorer Utbredelse Forebygging Har kjennskap til symptomer, sykdomsutvikling og behandling ved ernæringsrelaterte livsstilssykdommer Har kunnskap om hvordan beskrive og utføre utvalgte metoder for vurdering av ernæringsstatus Har kunnskap om hvordan fysisk aktivitet kan brukes i forebyggende helsearbeid Har kunnskap om råvarer og hvordan råvarenes bruk, Matvarenes identitet og kvalitet Ferdigheter Bruke relevante metoder innen i, ernæringsepidemiologi, ernærings og kostholds forskning Arbeide med kostholdspørsmål i kommune-, arbeide med forebyggende ernæringsarbeid Arbeide med ernæringsspørsmål nasjonal og internasjonalt Kan utføre antropometriske målinger på voksne for å forstå betydningen av slike målinger for å vurdere ernæringsstatus ( Gjøre enkle statistiske beregninger og presentere resultatene i en muntlig presentasjon Generell kompetanse Identifisere og argumentere rundt grunnleggende etiske problemstillinger i nasjonale og internasjonale ernæringsspørsmål Reflektere kritisk over egen rolle som rådgiver, både på individ og samfunnsnivå, delta i vitenskapelige debatter innen fagområdet FORKUNNSKAPSKRAV Studiet bygger på fullført bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang, eller utdanning godkjent som jevngod. Aktuelle utdanninger som kan dekke kravet. Lærere med relevant fagfordypning i mat og helse Faglærer i ernæring, helse- og miljøfag Fysioterapeut Ergoterapeut Kostøkonom Sykepleier Yrkesfaglærer i hotell- og næringsmiddelfag Yrkesfaglærer i helse- og sosialfag Og annen relevant høgskole- eller universitetsutdanning UNDERVISNINGSFORM Nett- og samlingsbasert LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning i forelesningssal, kjøkken og på nett, lab arbeid, ekskursjoner, gruppearbeid, selvstudier, ledede seminarer, praktiske, teoretiske oppgaver og diskusjoner Side 9 av 10
PENSUM Bere, E. & Øverby, N. C. (2011). Om mat og ernæring: en introduksjon til hva man bør spise. Kristiansand: Høyskoleforlaget Aune, T. (2007). Næringsmiddeltoksikologi: tilsetningsstoffer, miljøgifter og naturlige toksiner (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pedersen, J. I., Hjartåker, A. & Anderssen, S. (2009). Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal akademisk.. Helsedirektoratet. (2010). Utviklingen i norsk kosthold 2013- kortversjon (IS-1784). Oslo: Helsedirektoratet.http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/publikasjoner/kostholdsunders_kelser/utviklingen_i_norsk_kosthold_2013 kortversjon_69 Helsedirektoratet. (2012). Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten ( IS-1972). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kosthandboken-veileder-i-erneringsarbeid-i-helse-og-omsorgstjenesten/publikasjoner/is- 1972%20Kosthaandboken_Rev2014.pdf Meld. St. 34 (2012-2013) (2013). Folkehelsemeldingen : God helse felles ansvar. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-34-20122013.html?id=723818 Mattilsynet, Helsedirektoratet & Universitetet i Oslo. (2006). Den store matvaretabellen., http://matportalen.no/matvaretabellen/article/1147732633.29# Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Oslo: Helsdirektoratet Helsedirektoratet. Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet (IS-1219). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER ER350L Ernæring 1 VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2016 vår, siste gang 2017 vår). Mappe, teller 30/100 av karakteren (første gang 2016 vår, siste gang 2017 vår). Skoleeksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2016 vår, siste gang 2017 vår). Side 10 av 10