Hvilke velferdsindikatorer skal brukes i ulike anleggskonsepter for lakseoppdrett? Tekmar 2017, Trondheim v. Kristoffer Vale Nielsen / Chris Noble
Fishwell - FHF prosjekt nr 901157 Nofima HI VI NU UoS FHF Styringsgr. Observatør Chris Noble Jelena Kolarevic Bjørn- Steinar Sæther Åsa M. Espmark Bjørn Roth Kjell Ø. Midling David Izquierdo- Gomez Jonatan Nilsson Lars H. Stien Tore Kristiansen Thomas Torgersen Frode Oppedal Ole Folkedal Malthe Hvas Daniel Wright Kristine Gismervik Kristian Ellingsen Kristoffer V. Nielsen Cecilie M. Mejdell Martin H. Iversen James F. Turnbull Kjell Maroni Berit Seljestokken, Grieg Seafood Bjarne B.Johansen, Nordlaks Lene Høgset, Fishguard Olai Einen, Cermaq Solveig Gaasø, Marine Harvest Martin Føre Ketil Rykhus
Fishwell Håndbok Håndbok Del A Fiskevelferd og oppdrettslaks, kunnskap og teoretisk bakgrunn Del B Bruk av operative velferdsindikatorer for ulike oppdretts- og produksjonssystem Del C Bruk av operative velferdsindikatorer i forbindelse med ulike håndteringsprosedyrer 3
Velferdsindikatorer Vi kan ikke kommunisere med fisk, og få en generell forståelse av hvordan den har det. Imidlertid, antar en at dyr har god velferd, når deres velferdsbehov er oppfylt. Velferdsindikatorer (VI) er alle målinger eller observasjoner som gir informasjon om graden av oppfyllelse av dyr sine velferdsbehov. En god velferdsindikator er: Relevant i forhold til fisken og oppdrettssituasjonen Brukervennlig i praksis på anlegget Pålitelig gode og reproduserbare resultater VI er kan enten være: Direkte dyrebasert indikatorer, basert på observasjoner av og på dyret (-ene) Indirekte ressurs- eller miljøbaserte indikatorer, basert på miljø eller ressurser som dyret eksponeres for. 4
Indirekte vs. direkte VI Direkte/dyrebasert VI - Adferd Indirekte/miljøbasert VI - Oksygen Dybde (m) Flo Fjære Oksygenmetning (%) Gispende laks ved vannflaten Tid (timer) Utenfor merden Tid (timer) Innenfor merden Vigen et al., 2010 5
Operasjonelle velferdsindikatorer Mange VI er er godt egnet for vurdering av fiskevelferd i laboratoriet og i kontrollerte studier, men ikke alle er enkle å bruke ute på oppdrettsanlegget. Operative velferdsindikatorer (OVI er) er velferdsindikatorer som er egnet til bruk i praktisk oppdrett OVI er må måle velferd, må være repeterbare og sammenlignbare, og lett å måle på et oppdrettsanlegg. OVI er bør gi en rask indikasjon på velferdstatus slik at oppdretteren får god tid til å handle om en velferdstrussel dukker opp. OVI er som må bli sendt til et sentralt laboratorium for evaluering kalles laboratoriebaserte velferdsindikatorer (LABVI er) 6
Hvilke VI er er mest egnet for ulike oppdrettssystem og håndteringsprosedyrer ca. 50 VI er er vurdert i FISHWELL håndboken 7
Gjennomstrømmingsanlegg Foto: Brede Sollid Brandal, Nofima Sjømerder Foto: Chris Noble, Nofima Resirkuleringssystem (RAS) Foto: Jelena Kolarevic, Nofima Nedsenkede sjømerder Foto: Frode Oppedal,HI Lakselusskjørt Foto: Lars H. Stien, HI Semi-lukkede anlegg Foto: AkvaDesign Snorkelmerder Foto: Jan Erik Fosseidengen, HI 06/12/2017 8
Forskjell mellom ulike oppdrettssystemer Gjennomstrømmingsanlegg vs. RAS Mer fokus på vannkvalitet i RAS Gjennomstrømmingsanlegg Resirkuleringsanlegg
Anbefalte velferdsindikatorer for bruk i ulike produksjonssystemer som er omtalt i del B i håndboken Miljøbaserte OVI er Gruppebaserte OVI er Individbaserte OVI er Type system GS-system RAS Produksjonssystem OVI Temperatur Saltholdighet Oksygen Total gass trykk CO 2 ph og alkalinitet Total ammonium nitrogen (TAN) Nitritt og Nitrat Turbiditet og suspendert tørrstoff (TSS) Vannhastighet Lys Biomasse, tetthet Dødelighet Atferd Avtagende ekko Appetitt Vekst Sykdom og helse Avmagret fisk Overflate aktivitet Lakselus Gjellebleking og -status Kondisjonsmål Kondisjonsfaktor HSI CSI Fôr i tarm Grad av avmagring Grad av kjønnsmodning Smoltifiseringsgrad Ryggraddeformiteter Finneskade og -status Skjelltap og hudstatus Snute- og kjeveskade Slim Øyeblødninger og -status Gjellelokk deformiteter Sjømerder Sjømerder med skjørt Nedsenkede merder Snorkelmerder SLA
Hva med nye/fremtidige oppdrettssystemer? Større enheter og kanskje mer eksponerte lokaliteter utfordrer fisken på nye måter Ta utgangspunkt i kjente og velprøvde velferdsindikatorer Jo mindre du vet, jo bredere bør du teste Mål: plukke ut få og mest relevante velferdsindikatorer Ocean Farming AS NSK Ship design Hauge Aqua/Kreativ Side Astafjord Ocean Salmon
Hvordan skal vi måle fiskevelferden i fremtiden? Det pågår en «rivende» teknologisk utvikling rettet mot bedre måter å måle velferd hos fisk. Maskinsyn Akustikkbasert overvåking av adferd Telemetri Håndholdt måleutstyr for analyser som nå utføres på laboratorium edna Genomikk Proteomikk Metabolomikk Maskinlæring, O.S.V. Biosort.no ifarm Acoustic tags & receivers
Oppsummering I Fishwell håndboken har vi samle en verktøykasse av egnede OVI-er og LABVI-er for lakseoppdrett MEN: Noen VIer er tidkrevende å få svar på siden de vanskelig kan analyseres på anlegget og prøver må sendes til laboratorium. Noen VIer har den ulempen at en må ta opp fisken for å undersøke den dette kan påvirke resultatet av undersøkelsen og er velferdsmessig betenkelig, og er i tillegg arbeidskrevende. Vi trenger: Bedre forståelse av fiskens biologi og de utfordringene den blir utsatt for i oppdrett Flere muligheter for passiv og sanntids overvåking av velferdsindikatorer. Dette fordrer: Økt tverrfaglig samarbeide, biologi/teknologi, for å identifisere aktuelle biologiske og miljømessige faktorer og etablere egnede målemetoder. 13
Takk for oppmerksomheten! 14