Kulturminnedokumentasjon Fana. Gnr. 42 bnr. 86 m.fl.- Apeltunvegen 1-3 Oktober 2010
Forord Kulturminnedokumentasjon for området Apeltunvegen 1-3 gnr. 42 bnr. 86 m.fl. I forbindelse med regulering av trase for videreføring av bybanen på strekningen Nesttun-Lagunen er det planlagt bybanestopp på naboeiendom bnr. 318 m.fl. I samsvar med Bergen kommunes intensjon om fortetting langs bybanetraseen ønsker Idrettshuset AS å utvikle sin eiendom på bnr. 86 m.fl. I søknad av 21.02.2003 (saknr. 200302160) ble det søkt om oppføring av totalt 33 leiligheter på gnr. 42 bnr. 86, 102 og 318. det ble samtidig søkt om tillatelse til riving av butikk/lagerbygning på bnr. 102 og forsamlingslokale på bnr. 86- Nesttunhallen. Bergen kommune ved etat for byggesak og private planer godkjente søknad om tillatelse til riving ved rammetillatelse av 21.01.2004. Det ble i samme vedtak gitt avslag på nybygg boligblokker. Avslaget på nybygg er begrunnet i kommuneplanens bestemmelser knyttet til plankrav. Rammetillatelsen til riving av Nesttunhallen og butikk/lagerbygning gikk ut etter en varighet på 3 år og ble ikke fornyet. Da utvikling på eiendommen forutsetter riving/ombygging av eksisterende bebyggelse er det ønskelig å få vurdert riving av eksisterende bebyggelse i en tidlig fase av reguleringsarbeidet for eiendommen. Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet på oppdrag fra Idrettshuset AS. Dokumentasjonen er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur AS. Os 08.10.2010. Innhold Innledning... 3 Del 1- Topografi og tidlige historie... 4 Del 2 Ferdselsårer... 7 Del 3 Bebyggelsesstruktur... 9 Del 4 Enkeltobjekt og anlegg... 10 2
Innledning Grunnlag Tegninger av byggene i kulturminnedokumentasjonen er hentet fra Bergen kommunes byggesaksarkiv. Temakart og foto er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur AS der ikkje annet er angitt. I forbindelse med arbeidet er det foretatt befaring i området, samt innhentet informasjon fra ulike skriftlige historiske kilder. Arbeidsområdets avgrensing Området det er utarbeidet kulturminnegrunnlag er eiendommene gnr. 42 bnr. 86, 102 og 318. Området inkluderer også tilkomstveger rundt området. Av vegpartier som inngår i området er Apeltunvegen og Gml. Kyrkjeveg. 3
Del 1- Topografi og tidlige historie Omtaleområde ligger på et mindre høydedrag over Fanavegen, som følger Skjolddalen. Høydedraget stiger videre oppover mot Skjoldhøgda. Fra Apeltunvegen stiger terrenget noe opp mot Nesttunhallen på bnr. 86. Størstedelen av landskapet innenfor omtaleområdet er bearbeidet og preget av bebyggelse og harde flater. Langs utsprengte skjæringer og fyllinger vokser det noe vegetasjon og lauvskog. Berggrunnen i området er i følge berggrunnsgeologisk kart fra NGU bestående av fylitt og glimmerskifer. Løsmassedekket er bestående av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Topografisk kart over området med omtaleområde vist med stiplet omriss. 4
Temakart som viser høydefordelingen i omtaleområdet og omkringliggende områder. 5
Utsnitt av temakart fra kommuneplanens arealdel som viser strandlinje 9800 år før nåtid. Eiendommene tilhørte tidligere gnr. 42 Nesttun. Gården tilhørte i mellomalderen Nonneseter kloster. I 1528 fikk den danske-norske kongen adelsmannen Vincent Lunge, jordegodset til klosteret av Fredrik I. Lunge-slekten hadde gården frem til 1680 da Kirsten Bild solgte godset sitt til Hans Hjort på Stend. Enka til Hans Hjort solgte i 1696 til Johan Jakobsen Vedding. Fra 1520- åra til 1696 var det to bruk. Senere var det bare ett til 1841 da Mikkel Nesttun delte gården mellom to av sønnene. Fra 1840 åra til ca 1870 var det tre huslyder på Nesttun. På slutten av 1800- tallet var det 4 gårdsbruk. Folkeveksten på Nesttun tok for alvor til i 1880- åra da jernbanen kom. Samtidig etablerte Nesttun ullvarefabrikk seg ved elven, og dermed var grunnlaget lagt for det som etter hvert skulle utvikle seg til senteret i Fana. I 1880- åra kom de første forretningene, og folketallet økte raskt frem til 1930. De neste 20 åra var folkemengden nokså stabil, men økte så fra 1950- årene. Utmarken til gården strakte seg fra Skjold i sørvest og til Hop i nordvest. I forbindelse med den raske folkevekstøkningen i Nesttunområdet, ble utparselling av tomter til bolighus og veksten av Nesttun sentrum slutten for en del gårdsbruk i området. Driftsgrunnlaget til gårdene ble kraftig redusert og etter 2. verdenskrig er det lite landbruksdrift igjen i området. Gnr. 42 bnr. 86 ble skilt ut fra gnr. 42 bnr. 82 den 14.juli.1915. 6
Del 2 Ferdselsårer Fanavegen ligger i dag omtrent der den gamle bygdevegen fra Nesttun til Rå gikk. Et lite stykke av kirkevegen (Gml. Kyrkjevegen) fra Fanavegen til Apeltunvegen ligger fremdeles i området. Gml. Kyrkjevegen krysser planområdets sørlige del. Vegen begynner som en sti fra Apeltunvegen og er opprustet til kjøreveg frem til gnr. 42 bnr. 659 og fortsetter som gangveg frem til den møter Skjolddalen/Apeltunvegen. Der er gml. Kyrkjevegen gjort kjørbar i krysningspunktet med Skjolddalen/Apeltunvegen og fortsetter så i egen trase ned mot Fanavegen, like sørvest for gnr. 42 bnr. 136. Både Fanavegen, Apeltunvegen og Gml. Kyrkjevegen følger Historiske veifar. Vest for Fanavegen ligger Osbanens trase. 7
Fanavegen Riksveg 553 med postnr. 5050 Nesttun, 5045Skjoldtun, 5046 Rådal og 5047 Fana. går fra krysset mellom Nesttunvegen og Osvegen (Skjoldskiftet) til krysset mellom Fanafjellsvegen og Titlestadvegen. Navnet vedtatt i 1947. Vegen følger samme trase som den gamle bygdevegen mellom Nesttun og Rå. Gml. Kyrkjeveg Postnr. 5050 Nesttun. Vegen er en blindveg sørvestover fra Apeltunvegen. Navnet ble vedtatt i 1947. Gml. Kyrkjevegen var fra tidligere en forbindelse mellom Nordåsen og Kyrkjebyrkjeland. Fra Kyrkjetangen ble det rodd med båt til Nordåsen, derfra gikk vegen om Apeltun, Slåtthaug og til Kyrkjebyrkjeland. Foto av del av Gml. Kyrkjevegen som fremdeles fungerer som skoleveg. Apeltunvegen Postnr. 5050 Nesttun og 5045 Skjoldtun, Opprinnelig blindveg som i dag er gjennomgående har veifar sørover fra Fanavegen til Apeltun gård. Navnet vedtatt i 1947. Strekningen fra Nesttunhallen bnr. 86 og til møte med Apeltunvegen nordøst for bnr. 102, var tidligere kalt Olderhaug. Vegstrekningen fikk navnet Apeltunvegen i 1948. 8
Del 3 Bebyggelsesstruktur Bebyggelsesstrukturen innenfor omtaleområdet er bestående av et samfunnshus (Nesttunhallen), og butikk/forretningsbygning. Byggene er oppført uavhengig av hverandre og ligger på ulike terrenghøyder. I tilknytning til butikk/forretningsbygg ligger det også et mindre lager/verksted. Det blir i dag drevet begravelsesbyrå på bnr. 102. Tilgrensede bebyggelse er preget av boligbebyggelse med eneboliger og rekkehus. 9
Del 4 Enkeltobjekt og anlegg Nesttunhallen ble oppført i 1918 som et menighets- og samfunnshus. Bygget er oppført i tre på grunnmur. Det er under deler av byggets sørøstlige side kjeller. Under 2. verdenskrig ble Nesttunhallen okkupert av tyskerne og brukt til kasserne. 12. april 1945 ble aksjeselskapet Idrettshuset AS stiftet. Nesttun Ungdomslag ønsket å delta i stiftelsen og overførte sine eiendommer gnr. 42 bnr. 86 og 102 kalt Olderhaug til stiftelsen. Formålet til stiftelsen var oppføring og drift av et moderne idretts- og festivitetslokale i Fana. Nesttunhallen beliggende på bnr. 86 ble i 1946 satt i stand etter krigsårenes forfall og det ble innvilget søknad om å drive kino i bygget. I 1948 ble adressen på bygget og eiendommen med bnr. 86 endret fra Olderhaug til Apeltunvegen 3. I 1952 ble reperasjonsarbeidene på Nesttunhallen betegnet som avsluttet i første omgang og det var foretatt takforbedringer. I 1955 ble det installert varmeanlegg i Nesttunhallen. I 1963 ble Nesdttunhallen stengt for å gjennomgå opprustning til et mer moderne lokale. Hallen ble åpnet igjen et halvt år etterpå og huset ble presentert i en ny og tiltalende skikkelse. Forsamlingssalen var ombygget med 225 sitteplasser ved kinoforestillinger og 260 sitteplasser ved møter. I forbindelse med rivingssøknad fra 2003 skrev Byantikveren i Bergen følgende uttale: Nesttunhallen er trolig oppført i 1918, som menighets- og samfunnshus. I tiårene rundt århundreskiftet blomstret organisasjonslivet i bygdene og en rekke tilsvarende bygninger ble reist på sentrale steder. Sammen med bedehus og ungdomshus utgjorde de viktige møtepunkt for bygdefolket. En funksjon mange av dem har beholdt helt til våre dager, selv om begrepene bygd og bygdefolk ikke lenger har samme klart definerte innhold. De fleste av disse halvoffentlige bygningene fra perioden fulgte etablerte normer for bygningstype og inngår således i typologiske sammenhenger. Flere ble tegnet av anerkjente arkitekter i sin tid. Dessverre er mange av de tilsvarende byggene revet eller sterkt forandret. Også Nesttunhallen er sterkt ombygget, og har mistet mye av sin autentisitet. Hvorvidt det originale interiøret fremdeles finnes under nyere lag er ikke kjent. Nesttunhallen, som samfunnshus, har historisk verdi som formidler av en viktig fase i utviklingen fra bygd til by og som viktig lokalt møtested for organisasjons- og sosiale møter gjennom nesten hundre år. Interiørmessig rommer Nesttunhallen fasiliteter som gjenspeiler en aktiv og variert bruk. Salen som er det mest dominerende rommet i bygget, er oppført med innvendig buet takform. Filmframvisningsrommet er beliggende på loftet og er oppført som et brannsikkert rom, med filmglugger vendt mot filmlerretet på senen. I underetasjen er det lokalisert toalett og lager. Arealet under senen er bygget som et lagerrom med inngang fra byggets framside mot nordøst. Flyfoto fra 17.05 1961 som viser Nesttunhallen før ombygging i 1963 og utplanering av bnr. 102. (Universitetsbibliotekes billedsamling) 10
Foto av Nesttunhallens fasade mot nordøst og inngangspartiet som vender mot sørøst. Foto av den innvendige salen med buet tak, scene og inngang til kjøkken og møterom Foto av innvendig takkonstruksjon på loftet. Lobbyen like innenfor inngangspartiet. 11
Tegning av romløsning i hovedetasjen i forbindelse med ombyggingen i 1963. (Bergen kommunes byggesaksarkiv) Snitt gjennom bygningskroppen. (Bergen kommunes byggesaksarkiv) 12
Nesttunhallens fasade mot nordvest. ( Bergen kommunes byggesaksarkiv) Tegning av inngangspartiet og fasaden mot sørøst. (Bergen kommunes byggesaksarkiv) 13
Konklusjon Nesttunhallen blir i dag brukt som forsamlingshus for aktiviteter og sosialt samvær. Helt siden Nesttunhallen ble oppført i 1918, har bygningen hatt en sentral rolle som møtepunkt og aktivitetshus for beboere i Nesttunområdet og medlemmene i Fana Idrettslag. Nesttunhallen er sterkt ombygd og har mistet en god del av sin opprinnelige karakter. Ombygginger og tilpassinger er blitt gjennomførte i takt med endrede behov og bruk. Nesttunhallen har historisk verdi som samlingspunkt og har vært sentral de senere år som møtested og aktivitetshus i tilknytning til frivillige organisasjoner i Nesttunområdet. Bruken av bygget er imidlertid avtagende. Endrede krav til funksjonalitet medfører at bygget er i ferd med å utspille sin rolle som forsamlingslokale. Dette gjelder også i forhold til de aktiviteter som hallen brukes til i dag. For vel et år siden åpnet nytt kulturhus i Nesttun sentrum som i stor grad har overtatt Nesttunhallens funksjon som møtepunkt og akitvitetshus. Nesttunhallen med tilhørende tomteareal, inngår i dag i område disponert til sentrumsformål. Tomten vil ligge som nærmeste nabo til et stopp på bybanen mellom Bergen sentrum og Lagunen bydelssenter. Denne situasjonen vil medføre en strukturell endring i området rundt Nesttunhallen en endring som vil innebære en vesentlig fortetting med krav til 100% universell tilgjengelighet i bygninger så vel som utearealer. Dette gjør eksisterende bygning lite aktuell å ta vare på. Det anbefales at bygget rives og erstattes med bygg som passer i denne nye sammenhengen. KILDER Fana Bygdebok 4. Gards- og ættesoge Bergen Byleksikon Karl Egil Johannesen, Fana Bygdebok Fanabu og Bymann 1870-1972 Kulturhistorisk vegbok- Hordaland Bergen kommune. Fana Idrettslag 1920-1970 Samtale og omvisning av Arild Takvam Vedlegg: 1. Områdets avgrensing, målestokk 1:1000 2. Topografisk kart, målestokk 1:1000 3. Høydelagskart, målestokk 1:1000 4. Ferdselsårer, målestokk 1:1000 5. Bruk av bygg, målestokk 1:1000 Os/Bergen oktober 2010 ABO Plan & Arkitektur 14