Beiting i utmark Beitedyrstatistikk Problemstillinger for beitedyreier Problemstillinger for grunneier Tilsyn på beite regler Organsisert beitebruk regler RMP - SMIL
Antall beitedyr i Vestfold Endring fra 2000 til 2011 Antall dyr Antall bruk Dyr 2011 Bruk 2011 Gjennomsnitt lig antall dyr pr bruk Ammekuer +50 % - 27 % 2800 128 22 Melkekuer -24 % - 52 % 2500 81 31 Sau + 37 % - 4 % 3800 125 30 Hest og Geit - - - -
Beitedyreier Dyrevelferden Dyras næringsbehov Tilsyn med dyra Antall dyr på området Hvor lenge kan de beite Når skal de beite Ekstra arbeid Attraktive beiteplanter
Arealene Tilstand på områdene Allerede etablert beiting Mer eller mindre gjengrodde beiter (krattryddere) Mekanisk rydding før eller etter begynt beiting Gjerding Hvilken type gjerding Hva slags dyr skal gå der Hvem tar seg av dette Lengde på beiteperioden Når bør det beites Beitetrykk
Dyr på utmarksbeite Tilsyn av sau minst 1 gang pr uke om det ikke er noe spesielt Storfe på utmarksbeite skal ha tilsyn minimum 2 ganger pr uke. Hyppigere ved behov vurderes ut fra forholdene på beite Organsisert beitebruk 2 ganger pr. uke Dyra skal være reine og tørre Husk parasittbekjempelse inn- og utvortes
Beitepool Dyreeiere Grunneiere Urealistiske forventninger hos begge parter mtp. godtgjørelse Idealisme Hvilke raser/ dyreslag egner seg
Beiteavtale - momentliste Beitearealet Hus Redskap Vannkilde Annet areal (veier m.m) Varighet Oppsigelse/oppsigelsesfrist Dyretall Stell av beitet Miljøplan Tilsyn til dyra Ansvar for gjerding Tilsyn med gjerder Skader på dyra Vanningsopplegg Opprydding Økonomi Konflikthandtering
Organisert beitebruk Best mulig utnyttelse av beite i utmark Minimum 8 uker (produksjonstilskudd 5 uker) Redusere tap gjennom organisert tilsyn/sanking m.m. Nye lag: Minst 5 medlemmer Minimum 300 småfeenheter (1 storfe = 10 småfeenheter) Ordinært tilskudd til drift (ikke i Vestfold) Tilskudd til investeringer og ymse tiltak (SMIL)
Tilskudd Produksjonstilskudd Tilskudd til dyra Tilskudd til dyr på beite Tilskudd til dyr på utmarksbeite Tilskudd til innmarksarealene Evt. økologisk tilskudd Regionale miljøtiltak Dyr i skjærgården Kulturminner Verdifull kulturmark Innmarksbeite
Beiting i utmark Hvilke(t) dyreslag er mest egnet til formålet Storfe (ungdyr/kjøttfe) Sau Geit Hest Forarbeid Gjerding Rydding (mekanisk) Fórtilgang 1. år Mer mekanisk rydding Senere ved opparbeidet beite beitepress Når skal det beites? Vann Tilsyn Allmenn ferdsel
Norges Bondelag 2005-02-09 LEIEKONTRAKT FOR BEITEAREAL Mellom:... fødselsnr.:... adresse:... heretter kalt leier og... heretter kalt eier er i dag inngått leieavtale om leie av jord på eiendommen: gnr..., bnr...i...kommune på følgende vilkår: 1 LEIEFORHOLDETS OMFANG Eier leier ut følgende arealer: Totalt antall dekar: hvorav.. dekar er innmark. I tillegg til leie av jord skal leietaker også disponere.... Det vises til vedlagte kart hvor arealene er nedtegnet. 2 LEIESUM Leiesummen utgjør: kr...,- pr. år. Eier har rett til å regulere leiesummen, jfr. 9. 1
Leien forfaller forskuddsvis den.. Beløpet overføres til eiers konto nr.:... Det stilles bankgaranti for et beløp stort kr.. til sikkerhet for oppfyllelse av denne kontrakt. Arealtilskuddet for beiteområdet tilfaller leier etter gjeldende regelverk. 3 LEIEFORHOLDETS TILTREDELSE Leieforholdet tiltres den:... 4 LEIETAKERS BRUK AV AREALENE Arealene må kun benyttes til beitedyr. Det er avtalt følgende min. og maks. antall dyr leier kan ha på beite. Dersom dyreantallet fører til alvorlige skader på beitet, kan eier eller leier forlange at dyretallet reduseres. Dette gir rett til justering av leien i forhold til dyrereduksjonen. Tilsvarende gjelder om beitet viser seg å tåle flere dyr enn avtalt. Leier har adgang til å lagre utstyr m.v. som er en del av leiers egen virksomhet. For øvrig vises til naboloven og helsetjenesteloven Arealene må ikke brukes på en måte som er til ulempe og sjenanse for naboer, ved støy (motorcross,snøscooter og lignende), lukt m.v. Avfall av ekstraordinært omfang (plast o.l) må bringes bort av leietaker for egen regning og må ikke under noen omstendighet graves ned på eiendommen. Planering, nedhugging av trær og kantvegetasjon eller andre ikke ubetydelige inngrep på eiendommen må ikke foretas uten eiers samtykke og eventuelt samtykke fra landbruksmyndighetene der dette er påkrevet. Arealene inngår/ inngår ikke i leiers eventuelle jaktrettigheter i området. Det skal/bør etableres og gjennomføres miljøplan for området. Leier må oppfylle gjeldende gjerdeholdsbestemmelser. Leier har alt ansvar for dyr på beite som forårsaker skader på tredjemann. Det vises til gjerde- og beiteloven. 5 LEIERS VEDLIKEHOLDSPLIKT 2
Det påhviler leier å holde alle arealer i hevd etter jordlovens bestemmelser. Vedlikeholdsplikten omfatter jordsmonn, gjerdehold, åpne og lukkede grøfter, forhindre erosjon m.v. Leier plikter å behandle de leide arealene med tilbørlig aktsomhet, og blir erstatningspliktig for all skade som skyldes ham selv eller folk i hans tjeneste, faste eller tilfeldige. Den erstatningsplikt leietaker har, omfatter også enhver utgift som følger med utryddelse av floghavre dersom eiendommen var fri for det på tidspunktet for leiers overtakelse. Oppfyller ikke leietaker denne forpliktelsen, er eier berettiget til å la vedlikeholdsarbeidet utføre for leietakers regning. 6 LEIEFORHOLDETS VARIGHET Leieforholdet varer til den Leieren har rett til å fornye kontrakten i ytterligere.. år, men skal da gi utleier skriftlig varsel om dette minst 6 måneder før leieperiodens opphør. Leier har ikke rett til fornyelse, hvis eier selv - eller hans familie - skal disponere arealene til egen virksomhet. 7 OPPSIGELSE AV LEIEFORHOLDET Partene har adgang til oppsigelse av leieforholdet under følgende forhold: Dersom eier eller leier dør kan leieforholdet sies opp. Dersom leier slutter med dyrehold kan leieforholdet sies opp. I forbindelse med skifte på eiersiden (salg, generasjonsoverdragelse) kan leieforholdet sies opp. Oppsigelse av leieforholdet etter denne bestemmelse må gjøres skriftlig. Kontrakten gjelder deretter i ett år fra førstkommende 1.januar etter at oppsigelsen er mottatt. 8 LEIEFORHOLDETS OPPHØR Leier skal ved leieforholdets opphør tilbakelevere de leide arealene i forsvarlig vedlikeholdt stand. Jorda skal framstå og være i tilnærmet samme stand som på overtakelsestidspunktet. Spesielt hva gjelder gjerder som er oppsatt på overtakelsestidspunktet og gjerder som leier setter opp er det avtalt følgende i forbindelse med leieforholdets opphør:.. 3
. Investeringer og utbedringer av ikke ubetydelig grad som leietaker i samråd med eier har foretatt på eiendommen må eier kompensere for ved leieforholdets opphør. Dette gjelder for eksempel grøfting, planering og lignende. Utover dette kan leier ikke påføre eier kostnader ved investeringer på eiendommen. 9 LEIETAKERS AVTALEBRUDD Leietaker kan ikke sette frem motkrav på utleier med mindre motkravet er erkjent av ham eller er rettskraftig avgjort ved dom eller forlik. Ved for sen betaling av leie eller tilleggsytelser som foran nevnt, beregnes 1% rente pr. påbegynt måned. Gjør leieren ellers noe vesentlig brudd på leieavtalen, kan utleier heve avtalen med øyeblikkelig virkning, og leieren plikter da å stille arealene til utleiers disposisjon. En leietaker som misligholder avtalen, plikter å betale leie for den tid som måtte være igjen av leietiden med fradrag av det som utleier måtte få inn ved ny utleie Bankgarantien nevnt i 2 gjelder også for ethvert ansvar som leier pådrar seg i henhold til kontrakten. 10 LEIEREGULERING Leiesummen skal reguleres i forhold til kornprisene (bygg)og areal- og kulturlandskapstillegget. Leieprisen reguleres hver gang prisen på korn (bygg) og areal- og kulturlandskapstilskuddet har steget/sunket med mer enn 15%. 11 OVERDRAGELSE AV LEIERETTEN Leietaker har ikke rett til, uten utleiers forutgående skriftlige samtykke, å overdra denne kontrakt til en annen person, selskap eller institusjon. Videreleie kan ikke skje uten utleiers forutgående skriftlige samtykke. Utleier skal ha anledning til å godkjenne videreleiekontrakten i sin helhet før skriftlig samtykke eventuelt gis. 12 TINGLYSING Nærværende kontrakt kan tinglyses. Leier bærer alle omkostninger i forbindelse med kontraktens opprettelse og tinglysingen av denne. 4
13 SÆRLIGE BESTEMMELSER Nærværende leiekontrakt er utstedt i to eksemplarer, ett til hver av partene. Vestfold, den Som eier: Som leietaker: 5
6
Beiteavtaleforslag Bakgrunnen for dette prosjektet, er den realitet at det i Vestfoldlandbruket er en del areal som det i dag er ulønnsomt å dyrke korn på. En undersøkelse i slutten av 90-årene, slo fast at avlingsnivået og arronderingen på inn til 100 000 dekar, 25 % av kornarealet, var så ugunstig at det ikke var lønnsom produksjon. Dette vil etter hvert føre til gjengroing av disse arealene, hvis en ikke kan finne mer lønnsom bruk. Kjøttfe-produksjonen i Vestfold er økende. Mange av disse produsentene har lite egnet beiteareal og kan være aktuelle leiere av slike arealer. Fylkesmannens Landbruksavdeling (FLMA) ved Olav Sandlund, BIFF Vestfold ved Terje Sviland og grunneier Olav Bjørnli tatt initiativ til å utvikle et opplegg rundt utleie og formidling av utleie av slike areal. Til å utrede et slikt opplegg har FLMA engasjert GRØNN PARTNER AS. Det skal utarbeides et notat som beskriver elementer det er viktig å tenke på både for utleier og innleier. Advokatkontoret til Norges Bondelag vil utarbeide et forslag til leieavtale. I neste omgang kan det være aktuelt å etablere ekspertise på å vurdere verdien av slikt areal i forbindelse med leieavtaler. Momentliste til beitearealavtale; Momentlista er utarbeidet for at eier og leier skal kunne diskutere hvilke problemstillinger som er aktuelle for dem, og bruke de elementer som er aktuelle i den avtalen som blir skrevet. Hva innbefatter avtalen. Beiteareal Hvilket areal går med i avtalen. Dette bør tegnes inn på kart og eller beskrives i tekst. Fordeling mellom innmark og utmark må fastlegges, da dette er av betydning for økonomien i avtalen. Hus Skal hus disponeres av leier må det beskrives. Det må avtales hva huset skal brukes til. Husets tekniske standard må dokumenteres før leien begynner, og det må avtales i hvilken standard de skal leveres tilbake. Redskap Redskap/traktor må beskrives hvis den skal disponeres av leier.
Vannkilde Tilgang på vannkilder må avtales. Annet areal Areal, veier og annen infrastruktur som skal brukes av leier utenfor innhegningen (beiteområdet), må beskrives og/eller tegnes inn på kart. Varighet og oppsigelse av avtale. Varighet Det bør søkes å etablere langsiktige avtaler. Varigheten bør være minst 5 år, og helst er avtaler på 10 år å foretrekke både for eier og leier. Dette er begrunnet i at det i de fleste tilfellene må til en del investeringer til i gjerding og vanntilførsel. Det kan også være aktuelt med bygningstekniske investeringer. For dyreeier er det stor fordel at det er stabile forhold for dyr og tilsyn. Oppsigelse For eier og leier kan det tenkes situasjoner hvor det er umulig å fortsette leieforholdet, som for eksempel opphør av dyrehold eller at eiendommen selges til nye eiere. Andre faktorer som kan aksepteres som oppsigelsesgrunner avtales mellom eier og leier i avtalen. Oppsigelsesfrist Hvis avtalen sies opp ut fra de grunner som er nevnt ovenfor, foreslår jeg at den må sies opp skriftlig før 31.12 og at oppsigelsen vil ha gyldighet fra 01.01 et år etter. Ansvarsforhold eier /leier Dyretall Antall dyr på beite skal bestemmes i avtalen. Det bør settes et minimums/maksimumstall. Tilsier erfaringene gjennom året at det bør
korrigeres og partene er enige om det, fører det til korrigeringer i leien som er omtalt i avsnittet om økonomi. Stell av beite Hvis ikke annet er avtalt, har leier ansvar for stell og gjødsling av beitet. Miljøplan Det bør etableres og gjennomføres miljøplan på området. Det er jo et krav for å få A-K tillegg og vil gi grunnlag for å holde jorda i hevd. Tilsynsansvar dyr Leier bør ha avsvar for tilsyn med dyrene gjennom sesongen. Hvis eier skal ha tilsyn, må det avtales hvilke konsekvenser det får hvis det oppstår skade på dyrene eller at dyrene påfører andre skade. Gjerdeansvar Det må avtales hvem som har ansvar for gjerding rundt arealet, og hvordan det skal gjerdes. Skal det gjerdes med et enkelt elektrisk gjerde eller skal det gjerdes med annet gjerdemateriale? Det kan tenkes at eier har hele ansvaret både for det praktiske arbeidet og økonomi - eller at hele eller deler utføres av leier. Dette må avklares i avtalen. Det finnes midler over jordbruksavtalen til gjerdeprosjekter. Tilsynsansvar gjerder Leier har tilsyn med, og ansvar for, gjerdene gjennom sesongen. Skader Skader som beitedyrene utøver er leier sitt ansvar. Vanningsopplegg Det kan være aktuelt med ledningsopplegg og vann-nipler, eller drikkekar og annet vanningsutstyr. Det er naturlig at leier har ansvar for vanningsopplegg til dyrene. Opprydding Opprydding av gjerder etter at avtalen har opphørt er avhengig av hvem som har satt opp gjerdet. Det må avtales hvem som rydde opp etter leietidens utløp. Har eier bekostet og satt opp gjerdet, vil det være naturlig at leier leverer gjerdet tilbake i samme forfatning som det var ved leietidens start. Har leier stått for gjerdingen praktisk og økonomisk, kan det være naturlig at leier tar ned, og med seg, gjerdet - eller at eier kjøper det hvis han har interesse for det. Dette bør avtales i leieavtalen.
Økonomi Verdivurdering Verdien av et slikt leieforhold er avhengig av en rekke forhold. Beitets kvalitet, kostnad med vanntilgang, gjerdekostnad, og enkeltheten med tilsyn. Varigheten av leieforholdet er også av betydning. Kan en fordele kostnadene ved gjerding, vann osv over 10 år fram for 5 år, har det sjølsagt betydning for leien. Dyretallsregulering Er det blitt avtalt at det skal være et visst antall dyr (maks-min tall) på beite. Viser det seg at dyreantallet fører til alvorlig skader på beitet, kan eier eller leier forlange at dyretallet reduseres. Dette medfører at leien reduseres i forhold til dyrereduksjonen. Dyretallsregulering Er eier og leier enige i at beitet tåler flere dyr enn avtalt, kan det økes og leieprisen økes tilsvarende. Arealtilskuddet Arealtilskuddet for beiteområdet tilfaller i følge lovverket jordleieren. Prisregulering Prisregulering i leieperioden må avtales. Prisreguleringen kan bygge på ulike elementer. Konsumprisutviklingen er brukt i mange sammenhenger, men her er den lite aktuell. Det er slik at alternativet for eier ofte er å produsere korn på arealet, og da er det flere elementer det er naturlig å ta hensyn. De to enkle faktorene til er utvikling i kornprisen(bygg), og variasjonene i areal- og kulturlandskapstillegget. Disse avtales ved hvert jordbruksoppgjør. Jeg vil foreslå at det foretas en regulering av leieprisen når byggprisen og areal- og kulturlandskapstilskuddet har steget med 15 %. Eksempel: Leieprisen for et areal er avtalt til kr. 10.000 fra 01.01.2005, og jordbruksavtalen gir følgende utvikling:
2005: Byggpris +1 % A-K tilskudd +3 % 2006: Byggpris +1 % A-K tilskudd +4 % 2007: Byggpris + 0 % A-K tilskudd + 3 % 2008: Byggpris + 0 % A-K tillegg + 4 % % Sum +16 Fra 01.01.2009 vil da leien bli 10 000+ 16% = 11 600 Andre faktorer Konfliktløsning Angående konfliktløsning rundt en slik avtale, kan en tenke flere løsninger. Den tradisjonelle måten med at hver av partene oppnevner en representant, og at sorenskriveren oppnevner en tredje person, fører til løsning. Imidlertid er dette ofte en dyr prosess. Jeg ser for meg at det kan være aktuelt å utdanne en person i GRØNN PARTNER, som kan bistå i å skrive leieavtaler og verdsette slike arealer. Vedkommende kunne også ha en funksjon i å løse konflikter rundt avtaler.
KOMMENTAR: Denne oversikten er utarbeidet etter diskusjoner med aktører i landbruket, både på utleiesiden eller er dyreeiere. Det vil være ulike interesser på en del felt i denne sammenheng men det er klokt når en går inn i et så langt leieforhold at de fleste konfliktelementer er diskutert på forhånd. Noen av områdene er det vanskelig å finne enkle løsninger på. Oppsigelse og oppsigelsestid er et slikt felt. Det er innlysende at hvis dyreholdet opphører, skal det gis mulighet til å si opp leieforholdet. Likeledes er det naturlig at et eierskifte gir den samme mulighet. Generelle situasjoner ut over dette er ikke kommet fram i de diskusjoner jeg har hatt med aktørene. Dyretall og korrigering av det er et felt som nok kan skape interessekonflikter. Jeg har etter de diskusjonene jeg har hatt valgt å foreslå at det åpnes for korrigeringer i det tallet med følger for leieprisen. Økonomi og prisregulering er også et vanskelig område å gi klare anbefalinger. Prisnivået vil utvikle seg i det markedet som finnes. Regulering over tid kan en tenke seg bare brukt byggpris, men jeg har også valgt å ta hensyn til utviklingen i A-K tillegget. Det er det delte oppfatninger om blant de jeg har diskutert det med. Jeg mener det vil kunne utvikle seg missnøye ned leieforholdet hvis ikke begge disse faktorene blir vektlagt. Det er gjennom en del år utviklet seg slik at kornprisen utvikler seg svakere enn A-K tillegget og det er nok en utvikling som kommer til å fortsette. Konflikt løsning. Det er bestandig et vanskelig tema, men det vil bestandig dukke opp slike situasjoner. Løsninger som er enkle og rimelige vil selvsagt være å foretrekke, derfor har jeg dristet meg til å foreslå en konfliktløsningsopplegg gjennom GRØNN PARTNER. Jeg håper de tanker jeg har diskutert meg fram til gjennom diskusjon med aktuelle aktører i dette markedet tilfredstiller oppdragsgiver. Hvis det er ønsker om korrigering av momentlista er jeg selvsagt villig til det Vennlig hilsen Hans Huseby GRØNN PARTNER AS