PROSJEKTBESKRIVELSE SAMARBEID MELLOM KVINNE- OG BARNEKLINIKKEN VED SYKEHUSET BUSKERUD OG TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF Oppdragsgiver: Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Ansvarlig for dokumentet: Eline Juel Bjørkevik
Innholdsfortegnelse: 1 MANDAT... 2 2 INNLEDNING... 2 3 BAKGRUNN FOR PROSJEKT... 3 3.1 BEGREPSAVKLARINGER... 5 4 SAMARBEIDSPARTNERE... 6 4.1 TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF... 7 4.2 SYKEHUSET BUSKERUD... 8 5 MÅL MED PROSJEKTET... 11 5.1 MANDAT... 11 5.2 TILTAK OG MÅL... 11 5.2.1 Tiltak... 11 5.2.2 Mål... 12 5.3 MÅLGRUPPER... 12 6 ORGANISERING AV PROSJEKTET... 12 6.1 PLANLEGGINGSFASEN... 13 6.2 GJENNOMFØRING... 13 7 FREMDRIFTSPLAN... 14 7.1 TIDSRAMME: 2010-2012... 14 7.2 KOMMUNIKASJON OG INFORMASJON... 15 7.3 OVERFØRINGSVERDI... 15 8 EVALUERING... 15 9 BUDSJETT FOR PROSJEKTPERIODEN 2010-2012... 16 10 REFERANSER... 16 Prosjektdokument EJB 1
1 Mandat Hensikten med prosjektet er å Kartlegge rutiner for tann- og munnstell på Kvinne- og barneklinikken, Sykehuset Buskerud, Vestre Viken HF Kartlegge eksisterende rutiner for henvisning og oppfølging mellom Kvinne- og barneklinikken, Sykehuset Buskerud og kommunehelsetjenesten Etablere rutiner for samarbeid og samhandling, samt henvisnings- og oppfølgingsrutiner mellom Kvinne- og barneklinikken, Sykehuset Buskerud og Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF 2 Innledning Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF har lang erfaring med forpliktende samarbeid med ulike samarbeidspartnere innenfor helsetjenesten i kommunene. Vi ønsker å bruke erfaringer fra samarbeidet med kommunehelsetjenesten til å etablere rutiner for samarbeid og samhandling med spesialisthelsetjenesten ved Sykehuset Buskerud. Ved Akershus Universitetssykehus er det startet et prosjekt hvor hensikten er å drøfte behovet for tannhelsetjenester på sykehus i Norge. Det er Helsedirektoratet som er bestiller og prosjektet er beskrevet som satsningsområde i statsbudsjettet både i 2009 og 2010. Samarbeidet mellom Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF og Sykehuset Buskerud består i dag av narkose- og lystgassbehandling, som gjennomføres på henviste pasienter fra tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF innledet i 2009 forpliktende samarbeid med Lærings- og mestringssenteret ved Sykehuset Buskerud, med undervisning og veiledning av pasienter med Diabetes 2 og ved nyreskolen. St.meld.nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning, Framtidas tannhelsetjenester sier: Det er et stort behov for kunnskapsoppbygging når det gjelder tannhelsetjenester til pasienter på sykehus. Helsemyndighetene sier i handlingsplan, IS-1672 (2009) Habilitering av barn og unge: Barn og unge med behov for langvarige og sammensatte tjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan. Helsetjenesten på alle nivåer har ansvar for å informere om retten til individuell plan. Det er sentralt at tannhelsetjenesten tidlig bidrar med forebyggende tiltak hos barn og unge med høyere risiko for tannsykdommer. Blant annet er det viktig at tannhelsetjenesten bidrar i utarbeidelse av individuell plan. Prosjektdokument EJB 2
Samhandlingsreformen stiller større krav til samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og i reformen står det blant annet: Samhandling er nødvendig for pasienter med sammensatte og omfattende behov. St.meld.nr. 47 (2009), Samhandlingsreformen For å imøtekomme disse føringene, ønsker Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF å kartlegge eksisterende samarbeid og samhandling med kommunehelsetjenesten, og vurdere behovet for etablering av nye samarbeidsrutiner. Prosjektet er planlagt med varighet fra 2010 2012. 3 Bakgrunn for prosjekt Tannhelsetjenester er ikke en del av behandlingstilbudet ved Sykehuset Buskerud. St.meld.nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - Framtidas tannhelsetjenester sier at det er et stort behov for kunnskapsoppbygging når det gjelder tannhelsetjenester til pasienter på sykehus. Utdrag fra meldingen: Fylkeskommunen har ansvar for å drive oppsøkende virksomhet, forebygging og behandling overfor de prioriterte gruppene. Dette forutsetter at tannhelsetjenesten har et godt tverrfaglig samarbeid med andre tjenesteytere både i og utenfor helsetjenesten Pasienter som legges inn på sykehus kan ha problemer med tenner, kjever og munnslimhinne. Noen har en sykdom hvor lidelsen i seg selv eller behandlingen av denne kan få store konsekvenser for pasientens tannhelse Undersøkelser av kreftpasienter på sykehus i Norge viser at orale komplikasjoner som følge av kreftbehandling, var utbredt blant pasientene Orale plager blir sjelden registrert og dokumentert i pasientjournalen Det ligger et potensial i og utforske grenseflatene mellom odontologi og medisin, deriblant sammenhengen mellom tannhelse og den generelle helse Handlingsplan, IS-1672 (2009) Habilitering av barn og unge skriver: Helsedirektoratet mener at tannhelsetjenesten har en utfordring i det å være en organisasjon som samhandler, utveksler informasjon og utvikler seg slik at tannhelsepersonell regnes som relevante samarbeidspartnere i habiliteringsarbeidet Det er sentralt at tannhelsetjenesten tidlig bidrar med forebyggende tiltak hos barn og unge med høyere risiko for tannsykdommer. Blant annet er det viktig at tannhelsetjenesten bidrar i utarbeidelse av individuell plan Prosjektdokument EJB 3
Å ta hånd om tannhelsen til barn og unge med habiliteringsbehov krever samhandling med annet fagpersonell som har kompetanse på medisinske, sosiale og pedagogiske forhold rundt barnet Helsedirektoratet har under arbeidet med handlingsplanen ikke hatt kjennskap til utredninger som har vurdert samarbeidsrutinene mellom tannhelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten eller spesialisthelsetjenesten omkring barn med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelser TAKO - senteret har formidlet til Helsedirektoratet at koordineringen av tannhelsetiltak til barn med funksjonsnedsettelser generelt er for dårlig på landsplan, og at dette i mange tilfeller har hatt negative konsekvenser for de aktuelle barnas og ungdommens generelle og orale helse Det er i tillegg beskrevet et behov for samarbeid i St.meld.nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, rett behandling på rett sted til rett tid: Det er viktig å spisse forebyggingsinnsatsen inn mot områder og med tiltak som gir dokumentert effekt og raskest mulig resultater i forhold til færre sykehusinnleggelser og mindre omfattende behandling. Det må gjennomføres kompetanseoppbygging innen forebyggende helsetjenester, for eksempel innen ernæring og samfunnsmedisin Samhandling er nødvendig for pasienter med sammensatte og omfattende behov Individuell plan er et viktig tiltak for å gi pasienter og brukere koordinerte tjenester Strukturen i helsetjenesten er i for liten grad tilpasset kroniske sykdommer og også fremveksten av de kroniske sykdommene. Helsetjenesten har sterkt fokus på behandling av sykdom og senkomplikasjoner, og lite på å fremme helse og forebygge helseproblemer Både sett i forhold til den enkelte og i forhold til samfunnsøkonomi, vil det beste være at tiltak og ressurser settes inn så tidlig som mulig, slik at sykdom unngås, utsettes eller reduseres For å sikre helhetlig og sammenhengende pasientforløp til beste for den enkelte bruker er det nødvendig med gode og systematiske samhandlingsverktøy og samhandlingsrutiner både mellom tjenestenivåene og innad i de ulike tjenestene Prosjektdokument EJB 4
Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF innkaller alle pasienter det året de fyller tre, til undersøkelse, veiledning og opplæring til egenomsorg. Tannhelsetjenesten har forpliktende samarbeid med helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Samarbeidet omfatter blant annet henvisningsrutiner for pasienter med spesielle behov. Dette gjelder for barn fra før og etter fylte tre år. Det kan være barn med for eksempel kroniske lidelser, akutte sykdommer og multifunksjonshemninger, som bør få et forebyggende tilbud fra tannhelsetjenesten på et tidligere tidspunkt enn tannhelsetjenesten rutinemessig innkaller til første undersøkelse. Ved å samarbeide med Kvinne- og barneklinikken, kan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF sikre rutiner for henvisning og oppfølging av barn og unge med spesielle behov. 3.1 Begrepsavklaringer Samhandling: Samhandling er et uttrykk for helse- og omsorgstjenestens evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. St.meld 47 (2009) Samhandlingsreformen Tverrfaglig samarbeid: Målene for tverrfaglig samarbeid er å sikre kvalitet i arbeidet ved at den samlede faglige kompetanse utnyttes, og å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag på tvers av profesjoner og fag. Å stimulere til faglig utvikling er også et sentralt mål. Veileder 2-98 (1998) Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oral helse: Begrepet oral helse omfatter tilstanden i hele munnhulen og inkluderer dermed andre munnhulelidelser som tannskader, slimhinnelidelser, munnhulekreft osv. Veileder 1-99 Tenner for livet helsefremmende og forebyggende arbeid (1999). Vi har i denne prosjektbeskrivelsen valgt å bruke begrepet oral helse som en samlebetegnelse for munnhelse og tannhelse. Kommunehelsetjenesten: Alle som bor eller oppholder seg i en kommune har rett til å få øyeblikkelig hjelp og annen nødvendig helsehjelp fra kommunen. Informasjon om pasienters rettigheter, IS-1196 (2004) Spesialisthelsetjenesten: Spesialisthelsetjenesten er de helsetjenester som ikke hører til kommunens ansvar. Tjenesten omfatter sykehus og institusjoner innen det psykiske helsevernet samt en rekke andre spesialiserte institusjoner og privat praktiserende spesialister. Informasjon om pasienters rettigheter, IS-1196 (2004) Habilitering: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukernes egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt i samfunnet. Handlingsplan, IS-1692 (2009) Habilitering av barn og unge. Prosjektdokument EJB 5
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering: Alle kommuner og regionale helseforetak skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringstjenesten. Den koordinerende enheten skal sørge for at tjenester til brukeren sees i sammenheng, og at det er kontinuitet i tiltakene over tid, uavhengig av hvem som har ansvaret. Enheten skal bidra til at de forskjellige tjenesteyterne samarbeider ved planlegging og organisering av habiliterings- og rehabliteringstilbudene, og tilrettelegge for brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Koordinerende enhet for habilitering og rehablitering, IS-1530/0108 Individuell plan: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Lov om pasientrettigheter (2004) TAKO senteret: Et landsdekkende kompetansesenter for oral helse ved senter for sjeldne medisinske tilstander (SMT), ved Lovisenberg sykehus. Fritt sykehusvalg: Pasienten har rett til å velge på hvilket sykehus, distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, eller behandlingssted i en slik institusjon, behandlingen skal foretas. Det er en forutsetning at institusjonen eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med et regionalt helseforetak som gir pasienten en slik valgrett. Lov om pasientrettigheter (2004) 4 Samarbeidspartnere Samarbeidspartnere er Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF og Kvinne- og barneklinikken ved Sykehuset Buskerud, Vestre Viken HF. Samarbeidet er rettet mot barne- og habiliteringsavdelingen som er en del av Kvinneog barneklinikken. Prosjektdokument EJB 6
4.1 Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF er organisert som fylkeskommunalt foretak etter kommunelovens kapittel 11. Tannhelsetjenesten ledes av et profesjonelt styre bestående av tre medlemmer valgt av fylkestinget og to valgt blant og av de ansatte. Styret er direkte underlagt fylkestinget. Faglig og administrativ leder er fylkestannlege Berit Binde. Tannhelsetjenesten skal sørge for at fylkets 256 000 innbyggere har tilgjengelige tannhelsetjenester. Organisasjonskart Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF: Fylkestinget Styret for tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Fylkestannlegen Lier, Røyken og Hurum Drammen og Nedre Eiker Lågen Ringerike Hallingdal Kjeveortopedisk klinikk Helsefremmende og forebyggende avd. Fylkeskommunens ansvar for å yte tannhelsetjenester til befolkningen er hjemlet i Lov av 3. juni 1983 nr. 54. Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal i tillegg gi et regelmessig, oppsøkende tilbud til følgende prioriterte grupper: a. Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år b. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon c. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie d. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret e. Andre grupper som det er fattet vedtak om i fylkestinget I loven er forebyggende arbeid prioritert foran behandling. Prosjektdokument EJB 7
Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF er delt inn i 5 distrikter, som hvert ledes av en overtannlege. Det er klinikker i alle kommunene, til sammen 40, med ca 180 ansatte (tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer og renholdere). Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF har en egen avdeling for helsefremmende og forebyggende arbeid. Avdelingen består av en overtannpleier og tre ledende tannpleiere. Avdelingen har ansvar for å initiere og følge opp helsefremmende- og forebyggende arbeid. 4.2 Sykehuset Buskerud Sykehuset Buskerud er en del av Vestre Viken HF. Vestre Viken Helseforetak ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Kongsberg sykehus og Sykehuset Asker og Bærum ble slått sammen til ett Helseforetak. Helseforetaket leverer sykehus- og spesialisthelsetjenester til 443 000 mennesker i 27 kommuner, 21 av disse kommunene er i Buskerud. Sykehuset Buskerud er det eneste sykehuset i Helseforetaket med egen barne- og habiliteringsavdeling, som tilhører Kvinne- og barneklinikken. Helseforetaket Vestre Viken HF er under omorganisering, og navn på klinikker og avdelinger er forventet endret våren 2010. (Som det går frem av organisasjonskartet, finnes det kvinne- og barneavdelinger på to sykehus, men dette er rene føde- og barselavdelinger.) Prosjektdokument EJB 8
Organisasjonskart 01.01.10: Vestre Viken HF, Sykehuset Buskerud Kvinne- og barneklinikken Vestre Viken HF: Buskerud Bærum Ringerike Kongsberg Prosjektdokument EJB 9
Ansvarsområdene til Kvinne- og barneklinikken er gynekologi, føde- og barsel, barn og habilitering. Prosjektet er rettet mot barne- og habiliteringsavdelingen. Barneavdelingen tilbyr utredning, behandling og oppfølging av akutte og kronisk syke barn mellom 0-15 år. Det er i alt 50 senger, og årlig er det innlagt ca 3500 barn. Poliklinikken har ca 6500 konsultasjoner. Det er 123 stillinger knyttet til avdelingen. Foruten leger, sykepleiere, barnepleiere, ernæringsfysiologer og kontorpersonale, har avdelingen førskolelærer og to lærere. Barneavdelingen behandler barn med blant annet infeksjoner, nyoppdaget diabetes, astma, ulike handikap, kreftsykdom, hjertefeil, immunsvikt, kirurgi, psykiske lidelser, ortopediske eller øre nese - hals relaterte problemer. Som et eksempel er det stipulert med 40 nye diabetes type 1 pasienter til Barneavdelingen i 2010. Det er 180 pasienter med diabetes type 1 under oppfølging og behandling. Barn med kreft starter sin behandling på Rikshospitalet, og det er vanlig at de og deres pårørende blir der over tid. De blir deretter overført til barneavdelingen ved Sykehuset Buskerud der de får oppfølgende behandling. Habiliteringsavdelingen er spesialisert på utredning og oppfølging av barn, ungdom og voksne med medfødte, tidlige ervervede og sammensatte funksjonshemninger. Formålet med habiliteringen er å bidra til at pasient og pårørende kan oppnå økt mestring og deltagelse. Det er habiliteringsavdelingen i samarbeid med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunene som utarbeider individuell plan for pasientene. Habiliteringsavdelingen har kontakt med ca 1000 barn, ungdom og voksne til enhver tid. Fagpersonene som arbeider i avdelingen er vernepleier, sykepleier, fysioterapeut, hjelpepleier, sosionom, lege, spesialpedagog og psykolog. Det er 25 ansatte, og de mottar 250 nye henvisninger til utredning hvert år. Habiliterinsavdelingen har samarbeid med hjemkommunene og andre behandlingsinstanser. Det er fritt sykehusvalg, og det medfører at pasientene kan komme fra andre steder i landet enn Buskerud. Prosjektdokument EJB 10
5 Mål med prosjektet 5.1 Mandat Kartlegge rutiner for tann- og munnstell på Kvinne- og barneklinikken ved Sykehuset Buskerud, Vestre Viken HF Kartlegge eksisterende rutiner for henvisning og oppfølging mellom Kvinne- og barneklinikken, Sykehuset Buskerud og kommunehelsetjenesten Etablere rutiner for samarbeid og samhandling, samt henvisnings- og oppfølgingsrutiner mellom Kvinne- og barneklinikken, Sykehuset Buskerud og Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF 5.2 Tiltak og mål Tiltakene skal rette seg mot å forebygge tann- og munnhulesykdommer hos barn med kroniske sykdommer og barn med hyppige eller lange sykehusinnleggelser. Vi ønsker også å bedre forståelsen for viktigheten av god oral helse hos helsepersonell og foresatte for å unngår tilleggsbelastninger. 5.2.1 Tiltak 1. Kartlegge rutiner for tann- og munnstell Dette skal gjøres i form av spørreundersøkelse som skal kartlegge gjeldende rutiner for tann- og munnstell. 2. Kartlegge eksisterende rutiner for henvisning og oppfølging mellom Kvinne- og barneklinikken og kommunehelsetjenesten Hensikten med kartleggingen er å undersøke om Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF kan benytte eksisterende rutiner for henvisning og oppfølging. Dette skal gjøres i form av møter med barne- og habiliteringsavdelingen. 3. Etablere rutiner for henvisning og oppfølging Eventuelt må det etableres nye henvisnings- og oppfølgingsrutiner tilpasset samarbeid med tannhelsetjenesten. Sikre informasjon om henvisnings- og oppfølgingsrutinene til ansatte i Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF og ved Kvinne- og barneklinikken. 4. Etablere rutiner for samarbeid og samhandling Iverksette rutiner for samarbeid og samhandling som gir hensiktsmessig gevinst for involverte parter, pasienter med foresatte, helsepersonell på sykehus, i kommunene og i tannhelsetjenesten Prosjektdokument EJB 11
5.2.2 Mål Ved prosjektslutt skal barn og unge som ligger på avdelingen mer enn 7 dager ha egen rutine for tann- og munnstell, utarbeidet etter gjeldende prosedyrer barn og unge som har ligget på sykehus i mer enn 14 dager, eller oftere enn 2 ganger pr år, ha henvisning til tannhelsetjenesten på hjemstedet barn og unge med kronisk sykdom eller hyppige sykehusinnleggelser ikke ha mer karies enn gjennomsnittet for sitt årskull tannhelsetjenesten ha tilpasset rutiner for oppfølging av barn og unge med kronisk sykdom eller hyppige sykehusinnleggelser tannhelsetjenesten ha forpliktende samarbeid med Kvinne- og barneklinikken tannhelsetjenesten ha samarbeidsavtale med avdelingene og avtale om jevnlige samarbeidsmøter tannhelsetjenesten ha samarbeid om undervisning og veiledning for helsepersonell og pasienter med foresatte samhandlingsrutiner være implementert i daglig drift på Kvinne- og barneklinikken og i tannhelsetjenesten 5.3 Målgrupper Helsepersonell ved Kvinne- og barneklinikken er bindeleddet mellom pasienter, sykehus, kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten. Etablering av samarbeidsrutiner, samt prosedyrer for henvisning- og oppfølging kan bidra til at god oral helse opprettholdes. Pasienter med foresatte må få veiledning og opplæring til egenomsorg for å ivareta oral helse og unngå tilleggsplager. Tannhelsepersonellet følger opp pasientene etter vedtatte oppfølgingsplaner for å ivareta oral helse. 6 Organisering av prosjektet Prosjektdokument EJB 12
6.1 Planleggingsfasen I planleggingsfasen har det vært forberedelsesmøter mellom Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF og Kvinne- og barneklinikken, og foreløpig kartlegging viser: mangel på samarbeid mellom Kvinne- og barneklinikken og Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF at tannhelse har lite fokus at det mangler henvisningsrutiner for pasientgrupper med spesielle behov for oppfølging av den orale helse at det er utarbeidet henvisningsrutiner til helsestasjonstjenesten, men ikke til tannhelsetjenesten at ernæringsfysiologer og lærere ved pasientskolen vil være naturlige samarbeidspartnere 6.2 Gjennomføring Styringsgruppe: Fylkestannlege Berit Binde og overtannpleier Eva Rydgren Krona. Prosjektleder: Tannpleier Eline Juel Bjørkevik. Arbeidstid til prosjekt er stipulert til 40 % stilling. Prosjektet vil i praksis bestå av styringsgruppe, avdelingsledere for henholdsvis barneklinikken og habiliteringsklinikken og prosjektleder. Andre samarbeidspartnere vil delta ved behov. Styringsgruppen skal i forberedelsesfasen: godkjenne prosjektbeskrivelsen godkjenne budsjettet fastlegge rutiner for rapportering Styringsgruppen skal under gjennomføringen av prosjektet: følge opp fremdrift, ressursbruk og kvalitet i prosjektet kontrollere prosjektet i henhold til fremdriftsplan godkjenne endringer og planer støtte prosjektansvarlig gjennom prosjektfasen Styringsgruppen skal ved avslutning av prosjektet: godkjenne prosjektrapport legge frem forslag til videreføring Prosjektdokument EJB 13
Prosjektleder skal før prosjektstart: lage prosjektbeskrivelse lage budsjett foreslå fremdriftsplan Prosjektleder skal under gjennomføringen av prosjektet: gjennomføre prosjektet etter prosjektbeskrivelse og vedtak i styringsgruppen rapportere fremdrift og ressursbruk rapportere avvik foreslå nødvendige endringer underveis Prosjektleder skal ved avslutning av prosjektet: utarbeide prosjektrapport informere om prosjektresultat og prosjekterfaringer foreslå implementering og videreføring av tiltak 7 Fremdriftsplan 7.1 Tidsramme: 2010-2012 Innen dato: Arbeidsoppgaver: Ansvarlig: Ferdig dato: 15.03.10 Prosjektbeskrivelse, søknad om Prosjektleder tilskudd ferdigstilt 31.03.10 Opprettet samarbeid med Prosjektleder representanter fra sykehuset 30.04.10 Prosjektbeskrivelse lagt frem for Fylkestannlegen styret i foretaket 30.06.10 Utarbeidet spørreundersøkelse for å Prosjektleder kartlegge rutiner for tann- og munnstell 30.06.10 Informasjon gitt til sykehuspersonell og tannhelsepersonell Fylkestannlegen og prosjektleder 31.08.10 Kartlagt av eksisterende rutiner for Prosjektleder samhandling 30.09.10 Gjennomført spørreundersøkelse Prosjektleder 30.09.10 Bearbeidet resultat av rutiner for Prosjektleder henvisning og oppfølging 31.10.10 Presentert resultat av eksisterende Prosjektleder rutiner for henvinsing og oppfølging for styringsgruppe 30.12.10 Bearbeidet resultat av Prosjektleder spørreundersøkelse 31.01.11 Presentert resultat av Prosjektleder Prosjektdokument EJB 14
spørreundersøkelse for styringsgruppe 31.03.11 Utarbeidet og godkjent samarbeidsavtaler på bakgrunn av kartleggingsresultater 31.03.11 Etablert henvisning- og oppfølgingsrutiner på bakgrunn av kartleggingsresultater 31.03.11 Eventuelt opprettet nye rutiner for tann- og munnstell på bakgrunn av kartleggingsresultater 30.06.11 Eventuelt gjennomført undervisning og veiledning til helsepersonell på bakgrunn av kartlegging Hele prosjektperioden måned Møter med styringsgruppe hver 2 Hele prosjektperioden underveis Informere samarbeidspartnere Hele prosjekt- Evaluering underveis Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Styringsgruppe og prosjektleder perioden 31.03.12 Sluttevaluering Prosjektleder 31.05.12 Rapport Prosjektleder 7.2 Kommunikasjon og informasjon Informasjon om prosjektet til ansatte i tannhelsetjenesten på aktuelle møter. Informasjon på tannhelsetjenestens nettsider og internavis, Bjørnetanna. Til Helseforetaket informeres det på møter og kurs, på nettsider og i Magasin for Vestre Viken HF. 7.3 Overføringsverdi I St.meld.nr. 35 er det etterspurt et tettere samarbeid mellom tannhelsetjenesten og sykehusene i Norge. Ved at Tannhelstjenesten i Buskerud FKF og Sykehuset Buskerud innleder forpliktende samarbeid med fokus på samarbeid, henvisnings- og oppfølgingsrutiner, håper vi disse samhandlingstiltakene vil kunne ha overføringsverdi til andre fylkeskommuner og Helseforetak. 8 Evaluering Prosjektet skal evalueres fortløpende i prosjektperioden og etter prosjektavslutning. Prosjektet vurderes i henhold til konkret målbeskrivelse. Prosjektdokument EJB 15
Evalueringen etter avsluttet prosjekt skal måle: måloppnåelse for prosjektet hvilke faktorer fremmet eller hindret måloppnåelse effekt av innsats hvordan har resultatene blitt mulige vurdere overføringsverdi 9 Budsjett for prosjektperioden 2010-2012 Datateknisk utstyr 20 000 Kurs- og møteutgifter 40 000 Informasjons- og undervisningsmateriell 20 000 Reiseutgifter 10 000 Lønn ink. sosiale utgifter, 40 % stilling 440 000 Sum 530 000 10 Referanser Lov om tannhelsetjenesten (3. juni 1983 nr.54) St.meld.nr. 35, Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning, Framtidas tannhelsetjenester (Helse og omsorgsdepartementet 2006-2007) St.meld.nr. 47, Samhandlingsreformen, rett behandling på rett sted til rett tid (Helse og omsorgsdepartementet 2008-2009) Handlingsplan, IS-1692, Habilitering av barn og unge (Helsedirektoratet 2009) Veileder 1-99, Tenner for livet helsefremmende og forebyggende arbeid (Statens helsetilsyn 1999) Veileder 2-98, Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (Statens helsetilsyn 1998) Pasientrettighetsloven, Lov om pasientrettigheter (Helse og omsorgsdepartementet 2004) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, IS-1530 (Sosial- og helsedirektoratet 2008) Informasjon om pasienters rettigheter, IS-1196 (Sosial og helsedirektoratet 2004) Prosjektdokument EJB 16