Lærerveiledning Passer for: Varighet: CSI: Østfold Løs drapssaken! 9. -10. trinn 90 minutter CSI: Østfold Løs drapssaken! er et skoleprogram der dere skal bistå i etterforskingen av et drap. Kriminalteknikere har undersøkt åstedet og gjort en rekke beslag som må undersøkes. CSI: Østfold trenger deres hjelp for å løse saken. På laboratoriet vårt skal dere blant annet sammenligne fingeravtrykk og gjøre kjemiske analyser av ukjente stoffer. Resultatene dere finner kan være med på å løse saken. Skoleprogrammet er tredelt: Briefing og generell info Aktivitet parvis på stasjoner Oppsummering fra alle stasjonene og konklusjon Det beste er at elever og lærere er forberedt når de kommer på INSPIRIA science center. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om skoleprogrammet, og det er derfor fint om den blir lest i god tid før besøket. Vi ønsker at lærerne skal få en best mulig opplevelse og læringsutbytte av å ta med klasser til senteret. Vi oppfordrer lærerne til aktivt å ta del i opplegget sammen med elevene. Skoletilbudet til INSPIRIA science center er ment å være en integrert del av opplæringen. Ved å utføre for- og etterarbeid til programmet vil elevenes læringsutbytte økes, og lærerne vil kunne benytte aktivitetene som et verktøy til å nå konkrete mål i kunnskapsløftet. 1
Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet: Forskerspiren Formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger Fenomener og stoffer vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet Undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper Undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Forarbeid Før besøket på INSPIRIA science center bør elevene ha utført enkelte aktiviteter og ha kjennskap til noen begreper knyttet til skoleprogrammet. Nedenfor følger aktivitetene og begrepene. Aktiviteter 1. Labvettregler Det er viktig at elevene har kjennskap til vanlige labvettregler. Klassen bør lese gjennom labvettreglene nedenfor før besøket. Diskuter viktigheten av hver enkelt regel i fellesskap i klassen. 1. Beskrivelse av forsøket (laboratorieprotokoll) skal leses grundig og følges helt nøyaktig, og arbeidet skal utføres med forsiktighet. 2. Vernebriller og labfrakk skal brukes under alle forsøk. 3. Det skal være rent og ryddig på arbeidsplassen. 4. Ved koking i reagensrør skal åpningen vendes bort fra folk. Det kan støtkoke og gi sprut. 5. Har du fått sprut i øyet så skal øyet spyles lenge med vann. Eventuelt konsultasjon av lege. 2
6. Smak aldri på noe. Ikke spis eller drikk på laboratoriet selv om kjemikalier ikke er til stede. 7. Ikke ta i kjemikalier med hendene. Hvis du rører stoffer, vask hendene med såpe og vann. 8. Ved bruk av gassbrenner: Tenn fyrstikken og hold den inntil åpningen før du skrur på gassen. Ellers vil uforbrent gass komme ut i rommet. Slokk flammen ved å skru av gassen. Pass på håret og klærne så de ikke tar fyr. 9. Oppdager du brann, slokk den. 2. Fingeravtrykk Det er fint om dere har litt trening i å kjenne igjen fingeravtrykk før besøket. La alle se på sine egne fingre. Vi har tre hovedtyper av fingeravtrykk: Bue Slynge Virvel Hvilken hovedtype har du? Noen kan også ha små arr (små tverrstriper) i fingeravtrykkene sine. Sammenlign avtrykket ditt med en annen i klassen. Hvis dere vil, kan dere lage fingeravtrykk av alle i klassen. (Velg fingre selv, bli enige) Del et A4 ark i passe størrelse Gni fingrene mot hodebunnen eller pannen først, fordi der er det fett som gjør at fingeren setter tydelige avtrykk. Rull fingeren oppå arket. (Pass på at ikke bare tuppen av fingeren blir trykket ned, men hele fingertuppen.) Dryss kakaopulver over arket Blås av overflødig pulver over en søppelbøtte/vask. Avtrykket må lamineres (bruk gjerne blank teip). Skriv navn og hvilken finger på arket, og heng det opp i klasserommet. Det kan være vanskelig å få et godt avtrykk, så prøv gjerne flere ganger. Kanskje dere kan lage deres egen kriminalgåte? 3
Begreper Åsted er stedet der forbrytelsen har skjedd. Beslag kan være en gjenstand man tror kan ha tilknytning til en sak. Når beslaget viser seg å være med på å felle en gjerningsmann kalles det bevis. Alibi er et bevis for at en person har oppholdt seg et annet sted under forbrytelsen. Motiv er en begrunnelse på hvorfor man begår den kriminelle handlingen. DNA er vårt unike arvemateriale. Alle mennesker har ulikt DNA, med unntak av eneggede tvillinger. DNA finnes i alle levende celler i kroppen. Etterarbeid Aktiviteter 1. Gjør forsøk på nytt og skriv rapport Ta opp tråden fra besøket og snakk mer om forsøkene. Læreren kan ved forespørsel få tilsendt beskrivelsen på forsøkene, slik at forsøket kan gjøres med hele klassen. Skriv rapport. 2. Refleksjonsnotat Ønsker man ikke å skrive rapport, kan det å skrive et refleksjonsnotat være et godt alternativ. Dette gjøres for at elevene skal tenke gjennom hva de har lært og opplevd. Bruk gjerne vårt forslag til refleksjonsnotat eller lag deres eget. Har elevene tatt bilder kan de også legges inn i notatet. Se kopieringsmal sist i lærerveiledningen. 3. Lær mer om DNA I skoleprogrammet så sender vi inn DNA-prøver til rettsmedisinsk institutt. Vedlagt følger to svært gode linker for å lære dere mer om DNA. (Tid på hver lenke: ca. 5-10 minutter) Hvordan er DNA et bygd opp? http://www.viten.no/?arvemateriale Hvordan gjør man en DNA-analyse? http://www.viten.no/?dnakrim 4. Rettssystemet i Norge Sjekk ut Norges domstoler sine skolesider på nett: Siden inneholder blant annet oppgaver, quiz og forslag til rollespill: http://www.domstol.no 4
Bakgrunnsinformasjon til lærer: Selv om saken er oppkonstruert, kan den fremstå som ekte. Vi ønsker at opplysninger om saken ikke fortelles videre til andre klasser på skolen. Dette for å hindre at noen som kommer på besøk vet hvem gjerningspersonen er. Skolen vil som oftest få tilsendt løsningen på drapet etter at aktuelle trinn fra skolen har vært på besøk hos oss. Vi håper at vi kan være med på å lage noen «knagger» for deg og elevene når man skal gjøre liknende forsøk tilbake i skolen. Noen av forsøkene elevene skal gjøre er direkte knyttet opp til kriminalteknikk, mens andre forsøk er oppkonstruert for å dekke kompetansemål. Nedenfor følger forsøkene som gjøres; Velger dere å skrive rapport fra noen av forsøkene som etterarbeid, kan det være lurt å ta bilder underveis som dere kan bruke. Ha derfor med kamera. Beskrivelse av forsøkene kan fås ved forespørsel. NB: Noen av forsøkene trenger spesialutstyr som er vanskelig å få tak i. Her er en oversikt over hvilke forsøk som skal gjøres: Fingeravtrykk: Pensling med svart eller hvitt pulver. Elevene sammenligner avtrykk med de involverte i saken. Pulveret fester seg i fettsporene (aminosyrene) fra fingrene. Forprøving av blod: Tilsetting av LVC-reagens (en spesialløsning) vil fremkalle en lilla farge hvis det er blod. Løsningen reagerer med jernet i blodet. Vi tilsetter hydrogenperoksid som katalysator for å fremskynde reaksjonen. Tilsetter man bare hydrogenperoksid vil blodet bruse på grunn av frigjøring av oksygen. Forprøving av glukose: Gjennom å bruke påvisningsreaksjonen med Fehlings væske vil glukose, som er et monosakkarid, danne et oransjerødt bunnfall. Fehlings væske inneholder bl.a. toverdig kobber (Cu 2+ ). Cu 2+ reagerer med monosakkarider og reduseres til Cu2O (enverdig kobber, Cu + ), som er oransjerødt. Ulike ioneformer av kobber gir ulik farge. Forprøving av narkotika: Vi forutsetter at all narkotika inneholder stivelse (noe som i virkeligheten ikke stemmer) og sjekker om et ukjent pulver reagerer med jod-løsning. Stivelse er egentlig en blanding av to polysakkarider: Amylose og amylopektin. Begge to er oppbygd av lange kjeder av glukosemolekyler hektet sammen. 5
Amylopektin er et greinet molekyl, mens amylose er en lang, enkel kjede som danner en spiral. Jodmolekylene i jodløsningen binder seg med svake bindinger inn i amylose-spiralen, slik at det dannes et kompleks med en mørk blåaktig farge. Mikroskopering: Hårstrå og «narkotika» undersøkes i mikroskop og elevene sammenligner med ferdige preparater. Blodtypebestemmelse: Elevene skal bestemme blodtypene til to blodprøver gjennom å tilsette antistoffer. Metallanalyse: Ved å ta flammeprøver av ulike metaller vil elevene observere at ulike metaller avgir ulike farger. Når vi varmer opp ulike stoffer så tilføres atomet energi slik at elektronene hopper til et skall lenger fra kjernen som har mer energi. Etter en brøkdel av et sekund hopper elektronet tilbake til det skallet det kom fra. Den energien det elektronet da har til overs avgir den i form av elektromagnetisk stråling/lys. Kromatografi: Elevene skal sammenligne ulike kulepenner ved bruk av papirkromatografi. Blekk fra penner vil trekke oppover et filterpapir med ulik hastighet og avgi ulike fargepigmenter. Bruk av indikator: Vi forutsetter at giftstoffer har svært lav ph og ved å bruke en indikator (thymolblått) skal elevene undersøke innholdet av to tomme glass. Litteratur om kriminalteknikk: Kriminalteknikk av Jørn Lier Horst, Gyldendal, ISBN: 9788205378711. Lettlest bok med mange bilder Lenker: www.kriminalteknikk.no God og fyldig side på norsk www.crime-scene-investigator.net - Artikkelsamling om kriminalteknikk, engelsk 6
Kopieringsmal Etterarbeid 2. Refleksjonsnotat Refleksjonsnotat CSI: Østfold Løs drapssaken! Navn; Skole; Klassetrinn; Dato; 1. Gi en kort beskrivelse av programmet; 2. Hva var hensikten med stasjonen du jobbet på? 3. Hva er de 3 viktigste tingene du har lært? 4. Er kunnskapen nyttig å ha med seg videre i livet? 7