Om antibiotika Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim
Disposisjson Resistensproblemet Generelle prinsipper for antibiotikabehandling Virkningsmekanismer Den Nasjonale Antibiotikaveilederen for primærhelsetjenesten Valg av antibiotika ved de forskjellige infeksjoner Interaksjoner
BBC News 19.05.16
Kilde BBC News 19.05.16: The review says the situation will get only worse with 10 million people predicted to die every year from resistant infections by 2050. The analysis was based on scenarios modelled by researchers Rand Europe and auditors KPMG. They found that drug resistant E. coli, malaria and tuberculosis (TB) would have the biggest impact.
Hva er resistens? En mye brukt klinisk definisjon er å anse en bakteriestamme som resistent når den tolererer en antibiotikakonsentrasjon som er høyere enn det som er oppnåelig på infeksjonsstedet og med stor risiko for terapisvikt.
Resistens mot bakterier DREPER!! I følge: European Centre for Disease Control and Prevention/European Medicines Agency. The bacterial challenge: time to react. Technical report. 2009. www.ecdc.europa.eu/en/publications/publications/0909_ter_the_bacterial_challenge_ Så dør 25.000 mennesker hvert år bare i Europa som en direkte konsekvens av resistens utvikling! Time to react?
Fra video: Antibiotikadagen 18.11.2014
Resistensmekanismer Produksjon av enzymer som inaktiverer legemidlet Betalaktamaser, karbapenemaser Acetyltransferaser Kinaser Endring av bindingssetet Aminoglykosider, makrolider, penicilliner Nedsatt opptak inn i cellen Tetracykliner Endring av enzym Dihydrofolatreduktase (trimetoprim) Transposons og/eller plasmider Multiresistens New Dehli NMD-1
NORM NORM-VET Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway 2014
NORM 2014 High-level resistance / Salg av erytromycin 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 14 12 10 8 6 4 2 0
Hva kan pk/pd/mic-konseptet lære oss? Etter prof.dr.med Rolf Walstad, St. Olavs Hospital
Farmakokinetikk: Hva kroppen gjør med legemiddelet. Farmakodynamikk: Hva legemiddelet gjør med kroppen
Farmakokinetikk/dynamikk Forutsetning: Antibiotikakonsentrasjonen på infeksjonsstedet må være tilstrekkelig høy og/eller vedvarende slik at bakteriene drepes eller hemmes i sin vekst. DOSE DOSEINTERVALL ELIMINASJONEN (Halveringstid) MiC (Minste hemmende kons.; SIRsystemet) Etter prof.dr.med Rolf Walstad, St. Olavs Hospital..
01.08.2016 3
Farmakodynamiske poeng 8 Post-Antibiotisk Effekt (PAE) BAKTERIEDRAP * Tidsavhengig * Konsentrasjonsavhengig Etter prof.dr.med Rolf Walstad, St. Olavs Hospital
Log kons C max C max /MIC AUC/MIC MIC T>MIC C min D D Etter prof.dr.med Rolf Walstad, St. Olavs Hospital
Post-Antibiotisk Effekt (PAE) 9 Aminoglycosider: LANG Beta-lactamer: KORT Etter prof.dr.med Rolf Walstad, St. Olavs Hospital
Drapshastighet: Konsentrasjonsavhengig 10 Etter prof.dr.med Rolf Walstad, St. Olavs Hospital
Drapshastighet: Tidsavhengig 12 Etter prof.dr.med Rolf Walstad, St. Olavs Hospital
OPPSUMMERING EFFEKT 21 Konsentrasjonsavhengig bakteriedrap: Aminoglykosider: C max/mic>10 Kvinoloner: Ciprofloxacin Cmax/MIC>10 Tidsavhengig bakteriedrap: Penicilliner Cefalosporiner Makrolider Tetracykliner/Doxycyklin Kritisk verdi: T>MIC> 50% av doseintervallet
DOSERINGSFORSLAG 23 BETA-LAKTAM ANTIBIOTIKA: Kort PAE og tidsavhengig beksteriedrap Doseintervallet: T>MIC : 50 % Dosen: 5-10 x MIC Ikke målbart i serum etter 3 6 timer
Virkningsmekanismer Baktericide midler Forårsaker bakteriell celledød Eks. beta-laktamer Bakteriostatiske midler Interferer med bakteriens evne til replikasjon uten å drepe Eks. tetracykliner
Hemming av protein-syntese Aminoglykosider Makrolider/klindamycin Tetracykliner Kloramfenikol Linezolid Hemming av cellemembransyntese Konazoler soppmidler Virkningsmekanismer av antibiotika Hemming av nukleinsyresyntese Sulfonamider Trimetoprim Kinoloner Hemming av celleveggsyntese Betalaktamer(Penicilliner) Glykopeptider (Vankomycin) Med tillatelse Merethe Brevik-Andersen, SLV
Penicillin eller makrolider????? Clin. Microbiol. Rev. October 2004 vol. 17 no. 4 697-728 Transmission electron micrograph of M. pneumoniae-infected hamster tracheal ring, demonstrating the close association of the attachment structure to the epithelium (arrow). Chlamydia trachomatis is an obligate intracellular pathogen that resides within a specialized vacuole and has a biphasic developmental cycle. An infectious, but metabolically inactive, elementary body (EB) is taken up by mucosal epithelial cells. 48-72 hours www.nature.com Mykoplasmer er bakterier uten cellevegg og flere typer av bakterien er kjent for å gi sykdom hos mennesker. Vanligst er Mycoplasma pneumoniae som gir øvre og nedre luftveisinfeksjoner, men kan i sjeldne tilfeller forårsake meningoencefalitt. www.fhi.no
Hovedbudskap: Når skal man ta sin penicillin?? Andreas Westin et al. Nr. 24 17. desember 2009 Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:2610-2 Penicillin dreper bakterier selv ved lave konsentrasjoner Den reduserte absorpsjonen ved inntak av penicillin sammen med mat har liten klinisk relevans Man bør gå bort fra anbefalingen om å ta penicillin utenom måltider og heller legge vekt på god etterlevelse og gjennomføring av kurer *************** DVS ta den når det passer, med eller uten mat, men med jevne mellomrom og 4 ganger pr døgn, pga halverinsgtid og tidsavhengig bakteridrap
Pradaxa, Xarelto, Eliquis ABC transporters P-glycoptotein = ABCB1
Probenecid
Antibiotikabruk i Europa 2010 European Surveillance of Antimicrobial Consumption (ESAC):
Sammenheng mellom penicillinbruk og resistens 31
Andel av smalspektret penicillin i ulike land i verden
Prevalens av erytromycinresistens hos pneumokokker blodkulturer i Norge 2000-2006 NORM 2006
FRA NORM 2009
Prevalens av erytromycinresistens hos pneumokokker i blodkulturer i Norge 2000-2009 Fra NORM 2009
Prevalens av erytromycinresistens hos pneumokokker i blodkulturer i Norge 2000-2012
Veilederen omtaler alle mest aktuelle infeksjoner i primærhelsetjenesten Samt egne kapitler om barn, gravide, ammende og sykehjem
Antibiotikaforskrivning i norsk allmennpraksis Anbefalingene som angis er hentet fra Antibiotika i allmennpraksis, Statens Helsetilsyn 2000 med endringer i revisjon som er utgitt, 2008 og 2012 (ASP/Hdir). 92% av all antibiotika forskrives utenfor sykehus (allmennpraksis, legevakt, sykehjem, tannleger etc) 60% av all antibiotika forskrives ved luftveisinfeksjoner i Norge, disse behandles nesten totalt i allmennpraksis.
Hva er en vent-og-se resept? Vent-og-se resept er et middel som kan brukes dersom det er tvil om pasienten bør ha antibiotika eller ikke Pasienten skal vente et bestemt antall dager med å hente medisin på apoteket for å se om tilstanden bedres spontant Overlater deler av ansvaret for å utløse resepten til pasienten selv. Bør en slik resept ha begrensning på 2 uker?
Luftveisinfeksjoner
Hud- og øyesykdommer og kroniske inflammatoriske hudsykdommer
Urinveisinfeksjoner
Ukomplisert akutt cystitt er en cystitt av under en ukes varighet hos en ellers frisk, ikke-gravid kvinne uten kompliserende forhold i urinveiene. Disse kvinnene utgjør 95 % av alle pasienter med urinveisinfeksjon i allmennpraksis. Smertefull, hyppig vannlating, press over blæra gir 90-95 % sannsynlighet for UVI, iflg Guay DR, Drugs 2008, 68 Telemarkstudien,Grude et al.,scand J Prim. H.C. 2005: 184 urinprøver, 140 hadde oppvekst, 112 E.coli, 94 % sensitive for Mecillinam/Selexid 97 % sensitive for nitrofurantoin/furadantin 88% sensitive for trimetoprim 5-15% Staf. Saprofyticus, som også er sensitiv for overforstående AB Pseudomonas, Klebsiella og Proteus sjeldne i allmennpraksis!
Ukomplisert akutt cystitt Uristix (Telemarkstudien av Grude et al.) Leukocytter var til liten hjelp Positiv nitritt stor prediktiv verdi. Empirisk behandling kan i gangsettes ved de 3 kjernesymptomer, egentlig er ikke urinstix nødvendig heller. (Guay et al., Drugs 2005) (Stamm WE,NEJM,1993) Urindyrkning er kun nødvendig hvis man ikke blir bra Dette vil spare mange ressurser i mange ledd!
Genitale infeksjoner Gravide og ammende Azitromycin 1 g som engangsdose A eller Amoksicillin 500 mg x 3 i 7 dager A Gastrointestinale infeksjoner
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2146 8
BMJ. 2013 Oct 4;347:f5762. doi: 10.1136/bmj.f5762. Efficacy of anti-inflammatory or antibiotic treatment in patients with noncomplicated acute bronchitis and discoloured sputum: randomised placebo controlled trial. Llor C, Moragas A, Bayona C, Morros R, Pera H, Plana-Ripoll O, Cots JM, Miravitlles M. Department of General Pathology. University Rovira i Virgili, Primary Care Centre Jaume I, c Felip Pedrell, 45-47 43005 Tarragona, Spain. OBJECTIVE: To evaluate the efficacy of oral anti-inflammatory or antibiotic treatment compared with placebo in the resolution of cough in patients with uncomplicated acute bronchitis and discoloured sputum. RESULTS: 416 participants were randomised (136 to ibuprofen, 137 to antibiotic, and 143 to placebo)
Hvor lenge varer hoste?? Signe Flottorp, kommentar i Tidsskriftet: angående hoste: En artig studie fra Annals of Family Medicine (2013) viser at det er dårlig samsvar mellom folks forventninger om hvor lenge hoste vil vare ved akutt sykdom, og den faktiske varigheten av hosten i et naturlig forløp. Forfatterne mener at dette kan føre til overforbruk av helsetjenester og av antibiotika. http://annfammed.org/content/11/1/5.full I litteraturen varte hosten i gjennomsnitt 18 dager, mens pasientene forventet at akutt hoste varer 5-7 dager eller 7-9 dager avhengig av scenario. Studien er gjort i USA, men min erfaring er at også mange norske pasienter har urealistiske forventninger mht hvor raskt man bør bli kvitt plagsomme symptomer ved luftveisinfeksjoner. Dokumentasjon av naturlig forløp av sykdom er viktig kunnskap som kan bidra til å justere våre forventninger. Virus angrep: http://www.youtube.com/watch?v=rpj0emegshq
Studie fra USA viser: Diagnoseslurv øker antibiotikaforbruket Journalene til 500 pasienter som ble behandlet med antibiotika på sykehus ble gjennomgått av fire spesialister i indremedisin og infeksjonsmedisin samt farmasøytisk ekspertise 292 hadde riktig diagnose = 58 % - Men 38 % fikk feil AB ut fra retningslinjer 156 hadde feil diagnose = 31 % 52 hadde usikker diagnose = 10 % I gruppen med gal eller usikker diagnose fant man ingen indikasjon for antibiotika hos 198 av 208 pasienter!
Og ellers sier jo Morten Lindbæk og Jon-Arne Røttingen til Dagbladet 19.11.2015: Infeksjoner i øvre luftveier vil i utgangspunktet gå over av seg selv uten bruk av antibiotika. Halsbetennelse trenger normalt ikke antibiotika. Ørebetennelse det er solid kunnskap om at vanlig ørebetennelse ikke trenger antibiotika. Barnet blir ikke fortere frisk og andre medikamenter kan gi smertelindring. Bihulebetennelse trenger ikke antibiotika, skyll med saltvann og bruk nesespray tidlig. Akutt bronkitt skyldes som oftest virus og antibiotika virker ikke En del urinveisinfeksjoner bør få en vent og se -resept. Som bare brukes ved langvarige plager. Så det kan jo vi referere, men brosjyren må være i pakt med veilederen synes jeg.
Konklusion Total antibiotika i Norge øker Bredspektrede antibiotika øker mest Resistens øker, men er foreløpig liten Kjenn lokale resistensforhold Bruk gammeldagse antibiotika Overvåking av antibiotikabruk og antibiotikaresistens er nødvendig Hold fast på den Skandinaviske terapitradisjon og, vi bør forbedre oss Berild D, Haug JB. Tidsskr Nor Legeforen. 2008; 128:2335-9. Berild D, Lindbæk M. Tidsskr Nor Legeforen. 2010; 130:2010. 55
Mangler vi retningslinjer? - eller er det etterlevelsen som er problemet? Statens helsetilsyn 2001 Helse Vest 2005 Aker/SAB-2006 Helse Nord 2009 St. Olav 2009 Primærhelsetjenesten -2008/2012 56
Never give up 01.08.2016 Avd. for klinisk farmakologi www.stolav.no/farma