Planprogram for Regional plan for Dovrefjellområdet

Planprogram for Regional plan for Dovrefjellområdet (jf. plan- og bygningslova 8-3) 8 Foto frå www.dovrefjell.no Snøhetta villreinområde Knutshø villreinområde Planprogram Fastsett av Miljødepartementet 02.10.2013

Føreord Planprogrammet (jf. plan- og bygningslova 8-3) er utarbeidd som del av melding om oppstart av arbeidet med rullering av Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet, slik det følgjer av Miljøverndepartementet (MD) sitt godkjenningsbrev, dagsett 08.03.09, og MD sitt bestillingsbrev, dagsett 12.04.07, og plan- og bygningslova. Forslag til planprogram er utarbeidd av ei eiga arbeidsgruppe med følgjande medlemmar: Jon Halvor Midtmageli, Oppland fylkeskommune Hanne Thingstadberget, Hedmark fylkeskommune Tove Gaupset, Sør-Trøndelag fylkeskommune Johnny Loen, Møre og Romsdal fylkeskommune Trond Stensby har vore sekretær for arbeidet. Det er gjennomført møte med berørte kommunar, sekretæren for villreinnemnda, Nasjonalparkstyret for Dovrefjell Sunndalsfjella og representantar for dei respektive fylkesmannsembeta i dei fire fylka.. Planprogrammet har vore på offentleg høyring i perioden 14.06.12 20.09.12. Planprogrammet har sist vore til behandling i Oppland fylkeskommune, (12.03.13) Hedmark fylkeskommune, (05.03.13) Sør-Trøndelag fylkeskommune, (27.02.13) Møre og Romsdal fylkeskommune, (25.02.13. Planprogrammet vart endeleg fastsett av Miljøverndepartementet 02.10.13 Lillehammer, Hamar, Trondheim, Molde, den 20. januar 2014 Trond Stensby prosjektleiar 2

Innhald Føreord... 2 Innhald... 3 Samandrag... 4 1 Mål for planprosessen... 5 1.1 Mål... 5 2 Premissar for planprosessen... 5 2.1 St.meld nr. 21 (2004 2005)... 5 2.2 Rullering av godkjend plan... 5 2.3 Verneområde... 5 2.4 Hjerkinn skytefelt... 6 2.5 Planprosessen etter plan- og bygningslova... 6 2.6 Konsekvensutgreiing krav til prosess... 7 3. Nasjonale rammer for planarbeidet... 7 3.1 Nasjonale mål for ivaretaking av villreinen... 7 3.2 Nasjonale mål for næringsmessig bruk av verneområde... 8 3.3 Bestillingsbrev fra Miljøverndepartementet og seinare tilleggsavklaringar... 8 3.4 Lokal forvaltning oppretting av verneområdestyre... 11 3.6 Plan- og bygningslova... 11 3.7 Vurdering av nasjonale rammer og føringer... 11 4 Fokus for planarbeidet... 12 4.1 Plangrense... 12 4.2 Sonering... 13 4.3 Fokusområde... 13 4.5 Handlingsprogram... 16 4.6 Retningsliner... 16 4.7 Juridisk bindande føresegner... 16 4.9 Oppsummering... 16 5. Kunnskapsinnhenting... 16 5.1 Villrein... 16 5.2 Utbygging... 17 5.3 Næringsutvikling... 17 5.4 Ferdsel... 17 5.5 Hjerkinn PRO... 17 5.6 Samferdsel... 17 5.7 FoU-prosjekt i planområdet... 17 6 Konsekvensvurderingar... 17 7. Organisering... 18 7.1 Prosjekteigar... 18 7.2 Styringsgruppe... 18 7.3 Faggruppe... 19 7.4 Lokale referansegrupper... 19 7.5 Involvering... 19 8 Økonomi... 20 Vedlegg... 21 Framdriftsplan (oppdatert i møte i styringsgruppa 02.12..13)... 21 3

Samandrag På bakgrunn av behandling av Stortingsmelding nr. 21 (2004-2005) har Miljøverndepartementet i brev dagsett 14.05.07 bedt fylkeskommunane om å utarbeide regionale planar for dei nasjonale villreinområda med følgjande målsetting for planarbeidet: Fylkesdelplanen (vår merknad: den regionale planen) skal fastlegge en langsiktig og helhetlig strategi for arealforvaltningen i planområdet. Planen skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder. Miljøverndepartementet stilte i brev, dagsett 05.03.09 om godkjenning av Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet, krav om ei snarleg rullering av planen for fastsetting av grenser for det nasjonale villreinområdet i dei to villreinområda Snøhetta og Knutshø. Planen skal utarbeidast etter kap. III i plan og bygningslova. Planområdet omfattar areal i kommunane Lesja Dovre Folldal Alvdal Tynset Rennebu Oppdal Sunndal Nesset Rauma. Ytre avgrensing av planområdet: Rauma frå E136 (Åndalsnes) til Lesjaskogsvatnet Gudbrandsdalslågen frå Lesjaskogsvatnet til Jore sitt utløp Jore til E136 E 136 til E6 (Dombås) E6 til fylkesveg 29 (Hjerkinn) fylkesveg 29 til riksveg 3 (Alvdal) riksveg 3 til Innset fylkesveg 508 frå Innset til E6 E6 til E70 (Oppdal ) E70 til Vinndøla - Vinndøla til Driva - Driva til fylkesveg 62 (Sunndalsøra) fylkesveg 62 til strandline Sunndalsfjorden strandline Sunndalsfjorden til fylkesveg 62 fylkesveg 62 til fylkesveg 660 (Eidsvåg) starndline langfjorden til fylkesveg 64 (forbi Åfarnes) fylkesveg 64 til strandline Isfjorden strandline Isfjorden til Rauma sitt utløp (Åndalsnes). Det skal leggast til grunn eksisterande og ny kunnskap om m.a. villrein, ferdsel, utbyggingsområde og samfunnsutvikling. I tillegg til kommunane vil FoU-prosjekt og kartleggingsprosjekt i regi av Norsk Villreinsenter vera viktige kunnskapskjelder. I samband med utarbeiding av planen skal det gjerast ei konskevensutgreiing etter plan- og bygningslova 4.2 for følgjande tema: landbruk næringsutvikli ng / lokal økonomi / utbygging lokaldemokrat i og identitet forsvaret friluftsliv kulturminne naturmangfald drift av eksisterande anlegg for kraftproduksjon småkraftverk uttak av mineral og lausmassar samferdsel samfunnstryggle ik. Konsekvensutredningene vil i hovedsak være på et relativt overordnet nivå, i og med at det dette er en regional plan. Oppland fylkeskommune vil engasjere ein planleggar til å utføre arbeidet med planen. Nasjonalparkstyret for Dovrefjell Sunndalsfjella skal vera styringsgruppe, supplert med representasjon frå villreinnemnda. Fylkesmannen får møte- og talerett i styringsgruppa. Det skal etablerast ei bredt samansett faggruppe, og eventuelt lokale referansegrupper. Planen skal vera sluttbehandla i løpet av 1. halvår 2015. 4

1 Mål for planprosessen 1.1 Mål Hovudmålet for planarbeidet er fastsett gjennom Miljøverndepartementets bestillingsbrev (jf. avsnitt 2.3): Fylkesdelplanen (vår merknad: den regionale planen) skal fastlegge en langsiktig og helhetlig strategi for arealforvaltningen i planområdet. Planen skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder. Planarbeidet for Dovrefjellområdet har følgjande delmål: Villreinen i dei to villreinområda Snøhetta og Knutshø skal sikrast tilstrekkelege leveområde for å oppretthalde ein levedyktig bestand, i eit langsiktig perspektiv. I planarbeidet skal ein i tillegg vurdere bruken av operative mål for å ivareta viktige funksjonsområde i villreinområda og den europeiske villreinregionen. Kommunar, grunneigarar og næringsliv skal gis føreutseielege rammer for si utvikling innanfor planområdet. Planen skal sikre ein konsekvent behandling av planforslag innan ulike deler av planområdet. 2 Premissar for planprosessen 2.1 St.meld nr. 21 (2004 2005) På bakgrunn av ein omfattande prosess ble Snøhetta og Knutshø utpekt som eit nasjonale villreinområde i St.meld. nr. 21 (2004-2005): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. 5 Miljøverndepartementet har i brev av 12. april 2007 bedt om at det blir utarbeidd regionale planar (tidlegare kalla fylkesdelplanar) for fjellområde som er utpekt som nasjonale villreinområde. 2.2 Rullering av godkjend plan For Dovrefjellområdet vil planarbeidet gjelde rullering av ein godkjend plan, jf. brev frå Miljøverndepartementet 05.03.09 om godkjenning av Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet. Her skriv departementet m.a. dette: Samlet sett danner fylkesdelplanen med retningslinjer og handlingsplan et godt grunnlag for videre fylkeskommunal og kommunal planlegging og forvaltning, og for statlig oppfølging, under forutsetning av at prosessen med fastlegging av de nasjonale villreinområdene fullføres og nedfelles gjennom en snarlig revisjon av planen. Vidare skriv Miljøverndepartementet i sitt brev: I fylkesdelplanen er det brukt tellende areal, som er grunnlaget for tildeling av jaktkvoter, for avgrensning av villreinens leveområde. I forbindelse med arbeidet med fylkesdelplanen for Dovrefjellområdet bestilte partene en økologisk vurdering av de ytre grenser for villreinens leveområde. Arbeidet ble utført av NINA våren 2007, og rapporten inngår ikke som en del av planen. En videreføring av dette arbeidet vil være vesentlig ved revisjon av planen, og for å kunne kartfeste de nasjonale villreinområdene. 2.3 Verneområde Fleire område innanfor planområdet er verna etter naturmangfaldlova eller viltlova jf. tabell 1. Regional plan kan føreslå endringar i verneforskrifter og forvaltingsplanar for verneområda, men dette må seinare stadfestast i eigne prosessar etter naturmangfaldlova.

Tabell 1. Verneområde etter naturmangfaldlova (nml) eller viltlova (vl) i planområdet for Regional plan for Dovrefjellområdet. Område Lovverk Kommunar Areal km 2 Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark nvll Dovre, Lesja, Nesset, Sunndal, 1699 Oppdal Knutshø landskapsvernområde nvl Tynset, Folldal, Dovre, Oppdal 910 Dalsida landskapsvernområde nvl Lesja, Rauma, Nesset 648 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde nvl Rauma, Nesset, Sunndal 471 Åmotan Grøvudalen landskapsvernområde nvl Sunndal, Oppdal 154 Fokstugu landskapsvernområde nvl Dovre, Lesja 79 Jora landskapsvernområde nvl Lesja 50 Åmotsdalen landskapsvernområde nvl Oppdal 13,4 Romsdalen landskapsvernområde nvl Rauma, Norddal 136 Sandgrovbotn Mardalsbotn vl Rauma, Nesset 142 biotopvernområde Torbudalen biotopvernområde vl Nesset, Sunndal 94 Jutneset landskapsvernområde nvl Nesset 2,063 Stakkengfonna naturreservat nvl Nesset 0,509 Slettsvaet nvl Rauma 1,159 Nordre Snøfjelltjørn naturreservat Nvl Oppdal 2,9 Flåman naturreservat nvl Folldal, Dovre, Oppdal 29 Fokstumyra naturreservat nvl Dovre 17 SUM 4449,031 2.4 Hjerkinn skytefelt Som grunnlag for planarbeidet må sjølve stortingsvedtaket leggast til grunn: Sak: Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelingar på Østlandet - Regionfelt Østlandet. Behandla i Stortinget: 23.03.1999 http://www.stortinget.no/no/saker-ogpublikasjoner/saker/sak/?p=15560 Vedtak 318: «Hjerkinn skytefelt legges ned i samsvar med pkt. 7.2 i St.meld. nr. 11 (1998-99) som ledd i en omfattende plan for utvidet vern av Dovrefjell gjennom Sunndalsfjella nasjonalpark, som forlengelse av Dovrefjell nasjonalpark, og landskapsområder vestover fra Rondane nasjonalpark, jf. Ny landsplan for nasjonalparker i St.meld. nr. 62 (1991-92).» Arbeidet med verneplanen og regional plan må samordnast. Forsvaret sine framtidige behov i området må bli eit premiss for planarbeidet. 2.5 Planprosessen etter planog bygningslova Regional plan for Dovrefjellområdet blir utarbeidd etter plan- og bygningslova kap. III, og ikkje etter sektorlovar. Det betyr at planen skal være resultat av ei politisk avveging mellom ulike sektorinteresser. Fylkestinga i respektive Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommunar vedtek planen. Det politiske nivået i kommunane skal involverast i prosessen. Planprosessen skal være politisk styrt. Fagleg ansvarleg for planprosessen er fylkesrådmannen i respektive Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommunar. Berørte brukarinteresser og partar skal involverast i planprosessen. Planarbeidet med samordnast ift. andre pågåande regionale planprosessar innanfor planområdet. 6

Det bør leggjast til grunn at arealbruk som er avklart i nyleg vedtekne planar eller planar som er i prosess må vidareførast. 2.6 Konsekvensutgreiing krav til prosess Det følgjer av plan- og bygningslova 4-2: For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Dette følgjer også av Forskrift for konsekvensutredninger (KU) 2 a. Saksbehandlingsreglar for KU følgjer av forskrifta kap III, ma. 6 om planprogram og 7 om høyring av planprogram og 9 om innhald og utforming av planforslag eller søknad med KU. 3. Nasjonale rammer for planarbeidet 3.1 Nasjonale mål for ivaretaking av villreinen St.meld. nr.. 21 (2004-2005): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand I St.meld. nr.. 21 (2004-2005) er det å sikre villreinens leveområde satt opp som eit nasjonalt resultatmål. I Stortingsmeldinga signaliserer regjeringa at den vil gje villreinområde som er spesielt viktige for arten si framtid i Norge status som Nasjonale villreinområder. Avgrensing og innhald skal avklarast gjennom regionale planprosessar. Snøhetta villreinområde og Knutshø villreinområde er føreslege som to av ni nasjonale villreinområde. Desse to villreinområda skal saman med Rondane villreinområde og Sølnkletten villreinområde også inngå i ein europeisk villreinregion. Ein tilsvarande region vil bli etablert for Setesdal/Ryfylke, Hardangervidda og Nordfjella. 1. Setesdal-Ryfylke 2. Setesdal Austhei 3. Skaulen Etnefjell 4. Våmur-Roan 5. Brattefjell- Vindeggen 6. Blefjell 7. Hardangervidda 8. Norefjell- Reinsjøfjell 9. Oksenhalvøya 10. Fjellheimen 11. Nordfjella 12. Lærdal-Årdal 13.Vest- Jotunheimen 14. Sunnfjord 15. Førdefjella 16. Svartebotnen 17. Ottadalsområdet 18. Snøhetta 19. Rondane 20. Sølnkletten 21. Tolga Østfjell 22. Forollhogna 23. Knutshø 24. Svalbard Figur 1. Inndeling av villreinområde i Norge 7

St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/ regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-26-2006-2007-/3.html?id=465308 Signala frå tilsvarande stortingsmelding i 2004-2005 blir følgd opp: Regjeringa vil vidareføre arbeidet for å bevare nødvendige leveområde for villrein. Dette inneber blant anna at kunnskapsgrunnlaget om villreinens leveområde vil bli forbetra. Regionale planprosessar skal avklare spørsmål om avgrensning og innhold knyttet til det enkelte område. 3.2 Nasjonale mål for næringsmessig bruk av verneområde Fjellteksten I forbindelse med revidert statsbudsjett 2003 la Miljøverndepartementet fram ei utgreiing om reiselivsmessig utnytting av verneområde, den såkalla fjellteksten. Regjeringa signaliserte her at den vil opne for auka miljøtilpassa turismevirksomhet som ikkje kommer i konflikt med verneformålet i nasjonalparkane. Tiltak innanfor nasjonalparkar og landskapsvernområde i forbindelse med turisme skal sjølvsagt vurderast på same måte enten tiltaket er av kommersiell eller ikkje-kommersiell karakter. Det er tiltakets innverknad i forhold til verneføremålet som skal være avgjerande, ikkje om tiltaket har næringsmessig betydning. St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Her signaliserer regjeringa m.a. at den tek sikte på å utarbeide en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparkar og andre verneområde: Regjeringen mener at vern av natur er en god investering også som potensial for 8 verdiskaping. God forvaltning av verneområdene er en forutsetning for at reiselivet og andre aktører skal kunne ta ut næringspotensialet knyttet til investeringer utenfor områdene, kombinert med bærekraftig aktivitet inne i områdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområde En interdepartemental arbeidsgruppe har lagt fram et forslag til handlingsplan som har vært ute på høring. Rapporten peiker på viktige utfordringar for den framtidige forvaltninga av verneområda. For å løyse desse utfordringane blir det føreslege ei rad med tiltak som m.a. styrka forvaltning, en større grad av adaptiv forvaltning og tiltak retta mot lokalsamfunn, lokale og regionale myndigheiter. Handlingsplanen ligger nå i departementet for behandling. Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi (april 2012) Frå her har vi henta følgjande: «Kombinasjonen av storslått natur og kulturarv i landskapet utgjør et viktig fundament og fortrinn for reiselivsnasjonen Norge. Regjeringen vil forsterke satsingen på natur- og kulturarvbasert reiseliv. Norsk natur er i særklasse og en hovedårsak til at mange velger Norge som reisemål. Potensialet for verdiskaping basert på natur og kultur er derfor stort. Verdensarvområder, fjordlandskapet og andre kulturlandskap langs kysten og innlandet, nasjonalparker og andre naturområder, fugle- og dyrelivet og den arktiske naturen er eksempler på områder som sammen med mat- og bygningskultur representerer store opplevelsesverdier.» 3.3 Bestillingsbrev fra Miljøverndepartementet og seinare tilleggsavklaringar Miljøverndepartementet følgde opp Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) med et bestillingsbrev til fylkeskommunane i

april 2007. I bestillingsbrevet ber departementet om at det blir utarbeidd fylkesdelplanar (vår merknad: regionale planar) for ei heilskapleg forvaltning av fjellområda som er spesielt viktige for villreinen si framtid i Norge. Følgjande villreinområde skal ha status som nasjonale villreinområde: Setesdal Ryfylke, Setesdal Austhei, Hardangervidda, Nordfjella, Ottadalsområdet, Rondane, Sølnkletten, Snøhetta, Knutshø, Forollhogna. Etter ei vurdering av konfliktgrad og behov prioriterte departementet oppstart av planarbeid i 2007 for Hardangervidda, Setesdal Ryfylke-Setesdal Austhei og Rondane-Sølnkletten. Dei fleste nasjonale villreinområda skal også inngå i to "europeiske villreinregioner" som speglar villreinbestandane si innvandringshistorie. Europeisk villreinregion nord skal bestå av områda Rondane, Snøhetta, Knutshø og Sølnkletten. Region sør skal bestå av områda Setesdal Ryfylke, Setesdal Austhei, Hardangervidda og Nordfjella. Ei formell etablering av dei europeiske villreinregionane vil skje i regi av Miljøverndepartementet etter at dei regionale planane for dei nasjonale villreinområda er vedtatt. Etableringa av europeiske villreinregionar vil likevel ikkje innebere endringar i de arealbruksstrategiane og retningslinjene som er nedfelt i dei regionale planane. Som nemnd innleiingsvis seier Miljøverndepartementet i brevet at hovudføremålet med planlegginga er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for forvaltningen av prioriterte fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Planene skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder. Planene skal med andre ord omfatte både bruk og vern. Når det gjelder bruk av fjellområda, blir det vist til regjeringa sitt mål i Soria Moria-erklæringa og St.meld, nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet. Om distrikts- og regionalpolitikken om å utvikle en heilskapleg fjellpolitikk. Departementet legg vekt på at politisk leiing i dei berørte kommunane får plass i planarbeidets styringsgruppe. Det er lagt til grunn at fylkesmennene og de statlege villreinnemndene blir trekt aktivt med i planprosessen. Bestillingsbrevet frå Miljøverndepartementet gir også en del føringar for form og innhald i planen: Planene bør oppfylle følgende kriterier: Tilstrekkelige arealer utenfor villreinens leveområde må inngå i planområdet, slik at det kan foretas en helhetlig og samlet avveining av de ulike brukerinteresser. Det bør utarbeides konkrete strategier for bl.a. avgrensing av fritidsbebyggelse og reiselivsanlegg, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. For å gi klare og entydige rammer for den kommunale arealplanlegging, er det viktig at omfang og lokalisering av framtidig utbygging konkretiseres på kart og i retningslinjer. Det skal legges vekt på å unngå oppsplitting av de nasjonale villreinområdene. Det skal fokuseres på å opprettholde og utbedre mulighetene for vandring og utveksling av villrein mellom tilstøtende 9

nasjonale villreinområder innenfor de europeiske villreinregionene. Det skal avklares omfang og lokalisering av virksomhet og tiltak i influensområdet til de nasjonale villreinområdene. I planvurderingene bør en ta utgangspunkt i eksisterende utbygging og infrastruktur. Potensialet for verdiskaping som ligger i videreutvikling av kulturmiljøer og eksisterende tettsteder/bygdesentra bør vurderes grundig. Det skal kartfestes en klar grense for de nasjonale villreinområdene hvor ny utbygging bør unngås. I tillegg må det gjøres en avgrensning mellom randområdet, der utbygging, ferdsel og annen aktivitet vil kunne påvirke leveområdet direkte, og bygdenære områder, der slik direkte påvirkning er mindre framtredende. Desse føringane, vil når det gjeld t.d. det å konkretisere omfang og lokalisering av framtidig utbygging, føreutsette ei planlegging med et detaljeringsnivå som kommune(del)planer. Det ble derfor bedt om et møte med Miljøverndepartementet bl.a. i forhold til detaljeringsgrad og planavgrensing. På møtet i Miljøverndepartementet 20.08.07 ble det avklart at fylkesdelplanane (regionale planar) ikkje skal fastsette et konkret utbyggingsnivå. Departementet meiner at ein slik detaljeringsgrad først skal skje ved utarbeiding av kommunedelplanar. Fylkesdelplanen skal være ein retningsgjevande og overordna plan. Generelt slo Miljøverndepartementet fast at utforming og innhald i planane må bli til gjennom prosessen. For å sikre einskap og koordinering mellom de ulike fylkesdelplanområda, er det oppretta eit felles forum for arbeidet i de ulike områda. Miljøverndepartementet har i brev av 2. april 2008 føreteke ei presisering i forhold til ivaretaking av villreininteressene i planprosessane. Departementet peikar på at det er fleire aktørar som har interesser når det gjelder villrein, bl.a. villreinutval og grunneigarorganisasjonar, men at det er villreinnemndene som er tildelt ansvaret for å sjå til at nasjonale villreininteresser blir ivareteke og følgd opp på regionalt nivå. Frå 1.1.2008 er det 9 regionale villreinnemnder med geografiske ansvarsområde som samsvarer med planområda for dei utpekte nasjonale villreinområda. Medlemmene er oppnemnd av Direktoratet for naturforvaltning på grunnlag av politisk valde kandidatar frå kommunane. Miljøverndepartementet ber i brevet om at villreinnemndene blir tillagd ei meir overordna rolle enn villreinutval og grunneigarorganisasjonar, og at villreinnemndene får ei sentral rolle i planarbeidet, som tydelig viser at målsettingen om sikring av villreinens leveområder skal ligge til grunn for utviklings- og utbyggingstiltak i planområdet. Friluftsliv Miljøverndepartementet har i brev til Den Norske Turisforening, dagsett 31.12.10, omtalt friluftslivet sin plass i dei regionale planane for dei nasjonale villreinområda. Friluiftslivet er ei allmenn interesse som har si juridiske forankring i allemannsretten. Stortingsmelding nr. 39 (2000 2001) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet fastsett nasjonal mål for friluftslivet. Naturmangfaldlova Miljøverndepartementet har i brev dagsett 11.04.11 presisert at det i arbeidet med dei regionale planane for villreinområda m.a. skal vurdere omsynet til naturvern og naturmangfald. Dette vil i fyrste rekkje gjelde villrein, men også andre artar og naturtypar skal vurderast i område der det blir opna for endringar i arealbruken. MD har i eit vedlegg til brevet gjort klårt korleis denne vurderinga skal gjennomførast, og då særleg vurdering etter miljørettsprinsippa i naturmangfaldlova 8-12, jf. 7. 10

Etter behandling av regional plan Rondane Sølnkletten MD har i brev dagsett 05.07.12, i tilknyting til behandling av Regional plan for Rondane Sølnkletten, komme med faglege råd for planarbeidet. Dette er sagt å også skulle gje gjelde for arbeidet i andre planområdet, og utdjupar føringane lagt i bestillingsbrevet. 3.4 Lokal forvaltning oppretting av verneområdestyre Som det er gjort greie for i kapittel 2.1 er det innanfor planområdet gjennomført ein stor verneplan for Dovrefjell - Sunndalsfjella. Det er no etablert eit eige verneområdestyre med representasjon frå kvar kommune og kvar fylkeskommune, som har areal innanfor verneområda. Vidare er det tilsett to nasjonalparkforvaltarar. Desse er tilsett hjå Fylkesmannen i Oppland, men underlagd nasjonalparkstyret i faglege og forvaltningsmessige spørsmål. 3.6 Plan- og bygningslova Føresegner om regional plan er behandla i plan- og bygningslova kap. III. Regionale planar skal godkjennast av fylkeskommunen, men kan krevjast lagt fram for Miljøverndepartementet til endeleg godkjenning. Regionale planar skal som hovudregel vedtakast av regional planmyndigheit, dvs. fylkestinget. I saker der statlige myndigheiter har vesentlige innvendingar ut frå sine interesser, kan dei be departementet foreta nødvendige endringar. Også kommunar som blir direkte berørt av planen kan krevje at saken bringes inn for departementet. Departementet kan i tillegg på eige initiativ, viss det er nødvendig for å ivareta nasjonale interesser, foreta endringar i ein regional plan. 3.7 Vurdering av nasjonale rammer og føringer Det ligger klåre føringar for planarbeidet i bestillingsbrevet frå Miljøverndepartementet i forhold til å ivareta villreinens leveområde. Departementet legg også betydelig vekt på at brukarsida skal være et sentralt element i planen, og at planane skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder. Bruk og vern omtales i bestillingsbrevet frå departementet som et spørsmål om å finne fram til balanserte løysingar der begge målsettingar kan nås gjennom god planlegging. For Dovrefjellområdet, som i mange andre område, er likevel situasjonen slik at bruk/vern vurderingane i mange tilfeller vil måtte innebere en prioritering mellom bruk og vern. Bakgrunnen for at Miljøverndepartementet har bedt om at det blir utarbeidd fylkesdelplanar (regionale planar) for nasjonale villreinområde, er villreinomsyn, ikkje føringar i regional- eller distriktspolitikken. Dei kriterium for planen si form og innhald som listast opp i bestillingsbrevet frå departementet synest vidare å ta utgangspunkt i villreininteressene, og i liten grad i et utviklingsperspektiv. I brevet frå departementet 02.04.08 blir signala tydeleggjort når det blir sagt at sikring av villreinens leveområder skal ligge til grunn for utviklings- og utbyggingstiltak i planområdet. Det er positivt at Miljøverndepartementet har vald å sikre de nasjonale villreinområda gjennom regionale, politisk styrte planprosessar, og ikkje gjennom alternativ som rikspolitiske retningslinjer eller føresegner. Dei føringane som er lagt for planprosessen tilseier likevel eit bunde mandat for arbeidet. 11

4 Fokus for planarbeidet Hovudfokus i planarbeidet blir å fastsette ei grense for det nasjonale villreinområdet. Dette vil skje med utgangspunkt i det faglege innspelet frå Norsk Villreinsenter / NINA om ei biologisk fundert yttergrense for villreinen sitt leveområde. Hovudtrekka i gjeldande Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet skal såleis vidareførast, men tilpassa den nye grensa for det nasjonale villreinområdet, og ei grense for influensområde (buffersone) rundt villreinområdet. Vidare må planen tilpassast endringar i lovverk og andre rammevilkår. Bruk og vern omfattar mange tema både på brukar- og vernesida, som naturmangfald, kulturminne og kulturmiljø, natur- og kulturlandskap, friluftsliv, jord- og skogbruk, fritidsbusetnad, reiseliv, vegutbygging, kraftutbygging, uttak av mineral og laussmasse osb. I bestillingsbrevet frå Miljøverndepartementet er det understreka: For at planene skal bli tydelige strategiske, gi klare føringer for kommunal planlegging og være grunnlag for bruk av innsigelser, er det et poeng at utvalget av temaer begrenses til det som er relevant for den konkrete situasjonen i hvert planområde. Planarbeidet skal avklare mål for bruk og vern av planområdet. Det er viktig i ei tidleg fase av planarbeidet å få ein oversikt over kva for problemstillingar som er avklåra i gjeldande planar, og kva som er uavklåra eller stridbart. Hovudtema i planen er etter dette: villrein sitt leveområde konfliktar ift. utbygging, konfliktar ift. næringsutvikling, konfliktar ift. ferdsel (motorisert og til fots) konfliktar ift. samferdsel. kulturlandskap- og kulturminne. 4.1 Plangrense Planområdet omfattar areal i kommunane Lesja Dovre Folldal Alvdal Tynset Rennebu Oppdal Sunndal Nesset Rauma Det blir føreslege følgjande ytre avgrensing av planområdet: Rauma frå E136 (Åndalsnes) til Lesjaskogsvatnet Gudbrandsdalslågen frå Lesjaskogsvatnet til Jore sitt utløp Jore til E136 E 136 til E6 (Dombås) E6 til fylkesveg 29 (Hjerkinn) fylkesveg 29 til riksveg 3 (Alvdal) riksveg 3 til Innset fylkesveg 508 frå Innset til E6 E6 til E70 (Oppdal ) E70 til Vinndøla - Vinndøla til Driva - Driva til fylkesveg 62 (Sunndalsøra) fylkesveg 62 til strandline Sunndalsfjorden strandline Sunndalsfjorden til fylkesveg 62 fylkesveg 62 til fylkesveg 660 (Eidsvåg) starndline Langfjorden til fylkesveg 64 (forbi Åfarnes) fylkesveg 64 til strandline Isfjorden strandline Isfjorden til Rauma sitt utløp (Åndalsnes). Der planområdet grenser mot andre vedtekne regionale planar vil det bli lagt samanfallande grense mot desse planområda. Dette gjeld Regional plan for Rondane Sølnkletten, Regional plan for Forollhogna og Regional plan for Ottadalsområdet. 12

Det kan verke lite logisk at yttergrensene er trekt så vidt, sjølv om retningslinene for planen understrekar at planar og tiltak i tettstedar normalt ikkje vil bli vurdert i forhold til planen. Grunnen til at grensene likevel er trekt vidt er for å få eintydige grenser, og å sikre at planen fangar opp alle problemstillingar som kan vera viktige for villreinen sitt leveområde. 4.2 Sonering Eit hovudmål med planarbeidet er å fastsette grenser for det nasjonale villreinområdet og influensområdet som blir liggjande inntil det nasjonale villreinområdet. Bestillingsbrevet frå Miljøverndepartementet seier at det skal avsettast ei sone, i den regionale planen nemnd som det nasjonale villreinområdet, der det ikkje bør skje ny utbygging eller auka aktivitet. Den store utfordringa blir derfor å fastlegge avgrensinga av villreinområdet. Miljøverndepartementet peker likevel i sitt bestillingsbrev på at når ei slik biologisk grense ligg føre, må det foretas en avveining mot andre samfunnsinteresser før det kan kartfestes en klar grense for de nasjonale villreinområdene. Fastsetting av grensa for det nasjonale villreinområdet; i praksis den langsiktige grensa mot utbygging i den regionale planen, vil bli en viktig del av planprosessen og den politiske behandlinga. Sjølv om ny utbygging i villreinområdet ikkje kan påreknast, er det allereie ein eksisterande bruk av området. Her vil det særlig være kanalisering av ferdsel og retningslinjer for forsvarsøvingar det er aktuelt å vurdere i planarbeidet. I bestillingsbrevet la Miljøverndepartementet til grunn at influensområdet ble delt i to soner: 13 1. ei randsone, der utbygging, ferdsel og annen aktivitet vil kunne påverke leveområdet direkte, og 2. ei sone med bygdenære område, der ein i mindre grad vil ha slik direkte påverknad. I influensområdet er det ei rad med ulike brukarinteresser. I forhold til relevans og mest mogleg effektiv ressursbruk, blir det føreslege at planprosessen i forhold til influensområdet prioriterer brukarinteressene hyttebygging, reiselivsutbygging og ferdsel, både motorisert og til fots. Planområdet har fått ei vid grense for å kunne fange opp alle problemstillingar som vedrører villreinområdet, og for å få ei eintydig avgrensing. Det blir såleis ei ytre sone i planområdet, dei bygdenære områda, der arealbruken ikkje vil ha påverknad på villreinområdet. Den regionale planen vil ikkje leggje retningsliner for den kommunale planlegginga i denne sona. Det har vist seg å vera ei utfordring i andre regionale planar å fastsette detaljerte rammer for nye utbyggingsområde. Dette kan også skape utbyggingspress i dei områda som blir vist som nye byggjeområde i den regionale planen. I ein regional plan må dette bli handtert slik at ein viser område der utbygging ikkje kan skje. Elles i planområdet må spørsmål om utbygging avklarast i den einskilde kommuneplan. 4.3 Fokusområde Fokusområde er geografiske område der det er viktig å avklare arealbruken i.f.t. hovudmåla med planen. I tabell 2 er det vist ein oversikt over fokusområde som det er vist til i villreinrapporten. I tabell 3 er det teke inn

andre viktige fokusområde som har vorte trekt fram i samband med høyring av planprogrammet. Status som fokusområde betyr ikkje nødvendigvis vern av det aktuelle område. Tabell 2. Viktige fokusområde NINA-rapport 800 Nr. Namn Funksjon Trugsmål 1 2 E6 og jernbanen over Dovrefjell Torbuhalsen og TOR Budalen 3 Aursjøen 4 Eikesdalen 5 Skytefeltet/Snøheimveg en/stroplsjødalen Tidlegare viktig trekkområde mellom Snøhetta, Rondane og Knutshø. Opphaveleg eit knutepunkt der flokkane kunne vandre fritt mellom aust og vest i Snøhetta, jf. også område ved Reinsvatnet og Osbumagasinet. Aursjømagasinet - tidlegare tre vatn: Aursjøen, Grynningen og Gautsjøen. Vestlege delar av vestområdet med barmarksbeiter. Mykje brukt av reinen gjennom ettersommaren (frå juli-august), og store delar av vinteren. Eit utprega rotasjonstrekk rundt Dovremassiva. Truleg ingen utveksling av rein mellom desse områda som følgje av etablerte trafikkårer/infrastrukturar. Aura- og Litlevassdraget med tilhøyrande veganlegg og kraftliner, samt hyttebygging: Det nest største naturinngrepet i planområdet. Stor vegtrafikk og ferdsel langs turistruta over denne flaskehalsen. Jf. også plassering av Reinsvassbu og ferdsel langs sørsida av Reinsvatnet. Tidlegare trekkvegar i austlege område er neddemt. Vinterbrøyta veg til Kvitkrysset vinterferie/påske. To kraftliner 132 kv/300 kv langs Dalsida. Planar om utbygging av anlegg for vintersport på sørsida av Eikesdalen, frå Finsetlia og oppover: alpinanlegg, skiheisar, infrastruktur, hyttegrender. Ny bruk og ferdsel i samband med at Hjerkinn skytefelt blir attendeført til naturområde. 6 Overgangen mot Soløyfjellet Viktig trekkområde til og frå vinterbeiter på Soløyfjellet / Gråurfjellet. Bruk av veg, hytter, turiststig og merka snøscooterløyper, særleg sein haust og vinter. 7 Leirsjøtelet 8 Bjorli 9 Sæterfjellet 10 Baklihaugen og Søre Dalsida Knutepunkt mellom viktige funksjonsområde aust og vest i Snøhetta villreinområde. Godt beiteområde, mykje nytta av flokkane om hausten. Vestområdet i Snøhetta med delar av reinen sitt vinterbeiteområde. Viktigaste oppvekstområdet for fostringsflokkane på forsommaren. Austlege delar av vestområdet i Snøhetta med viktige vinterbeiter. Fleire merka turiststigar som er mykja nytta som trase mellom Åmotsdalshytta og Grøvudalshytta. Også mykje ferdsel frå Skamsdalen til Leirsjøen og Leirsjøtelet. Alpinsenteret, og Bjorli som ein stor stad for vintersport genererer ferdsel og aktivitet inn i vestområdet. Blir stilt spørsmål ved om utviding av skiferbrota kan påverke villreinen. Veg til skiferbrotet genererer ferdsel. Utfart på ski, vinterbrøyta veg og hyttebygging har gjeve ei merkbar auke i ferdsla. 14

11 Grødalen 12 13 Dalholen - Einunndalen - Fundin sør Orkelsjøen - Unndalen - Hånåbekksetra 14 Elgsjøen - Veslvon 15 Innerdalen 16 Rødalen Trekkveg over Grødalen mot "heimfjellet" nord i Sunndalen. Hovudtrekkområde mellom Knutshøe og Folldalsfjella. Svært viktige funksjonar som beiteområde, kalvingsland, og ikkje minst som knutepunkt for reinstrekka som går både nord-sør og aust-vest.s Svært viktig beiteområde og knutepunkt for reinstrekk nord-sør. Sør for magasinet mot Storinnsjøen, potensielt viktig trekkområde. Potensielt viktig trekkområde mellom sentralområdet og Savalenområdet. Grødalen, med > 300 hytter og ny reguleringsplan, der en bit er tatt ut av planen på grunn av motsdegn grunngjeve med omsyn til villreinen. Sommarope veg med stoppforbod, viktige beite og tidlegare trekk ligg neddemt under Fundin. Tilrettlegging for turisme med vegar og campingplass bandlegg område ved sørenden av Fundin. Omfattande vegnett som genererer mykje trafikk og ferdsel. Vegen Orkelsjøen - Karilægret barriere for reinstrekket over Unndalen. Vegen Orkelsjøen - Hånåbekklægret barriereeffekt på reinstrekk i øvre delen av Orkla. Store hyttekonsentrasjonar ved Orkelsjøen, naust ved Fundin. Vegen Oppdal - Orkelsjøen genererer mykje trafikk / ferdsel. Snøskutertrafikk på vegtraseane vinterstid. Veg til Veslvonlægret med bil- og snøskutertrafikk. Spreidd hyttebusetnad. Veg med biltrafikk potensiell barriere for reinstrekket. 17 Kakelldalen Bukkeflokkar på vår og forsommar, seinare alle typar dyr. Ski og hundeløyper. Fleire vegar brøyta til vinterferie og påske. Grenser inn til fleire hyttefelt. Tabell 3. Andre viktige fokusområde Nr. Namn Funksjon Trugsmål 1 Fjellgardane 2 Gjøra Eit av de 20 nasjonalt utvalde kulturlandskap i jordbruket. Fjellgardene omfatter jordbrukslandskapet i Grøvus nedslagsfelt, dvs. deler av Gjøra, området rundt Åmotan, ytre deler av Linndalen og Grødalen, Hafsåsen, Røymoen og Grøvudalen. Grenser mot leveområde for villrein. Utfordring å oppretthalde kulturlandskapet. Bruk og vern næringsutvikling knytt til verneområda viktig. 3 4 Stig, løype- og turisthyttenettet. Potensielle trekkområde mellom Rondane og Dovrefjell. Infrastruktur knytt til ferdsel både generer og kanaliserer ferdsel. Potensielle trekkområde er ei viktig problemstilling innanfor det europeiske villreinområdet. Det er ulike samanhengar påvist at ferdsel påverkar reinen sin arealbruk.. Tidlegare trekk mellom dei ulike områda i det europeiske villreinområde er hindra av 15

tekniske inngrep og ferdsel. 5 Hjerkinn Kongsvold 6 Sandgrovbotn Randsone og leveområde for villrein Gjennom Sandgrovbotn er det eit viktig trekkområde. 4.5 Handlingsprogram Den regionale planen skal følgjast opp med eit handlingsprogram med tiltak og økonomiske løyvingar for å oppfylle målsettingane i den regionale planen. Handlingsprogrammet skal rullerast kvart år. Handlingsprogrammet består av eit regionalt program og enkeltståande prosjektark. I revisjon av handlingsprogrammet må ein få opp status for framdrift / gjennomføring. Området har ein del tekniske inngrep, og generer ferdsel inn i leveområdet. Bruken av bilvegen i Sandgrovbotn er blitt trekt fram som konfliktfull ift. villreintrekket. iverksatt særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak følgje samtykke». 4.9 Oppsummering Ut frå omfang og målsetting er det vald å gjennomføre eit planarbeid med fokus på følgjande tema: villrein, utbygging, næringsutvikling, ferdsel (motorisert og til fots) samferdsel. kulturlandskap- og kulturminne. Handlingsprogrammet kan innehalde tiltak som gjeld ivaretaking av villrein, og tilrettelegging for nærings- og samfunnsutvikling. 4.6 Retningsliner Det skal utarbeidast retningsliner for arealbruken i dei ulike sonene. Retningslinene er ikkje juridisk bindande for kommunane si planlegging, men gjev overordna styresmakter heimel for å fremme motsegn. Det kan bli aktuelt å føreslå at kommuneplanen skal vise omsynssoner m.t.p. ivaretaking av interessene i villreinområdet. 4.7 Juridisk bindande føresegner Ei slik føresegn kan gje mellombels byggjestopp, og er knytt til plan- og bygningslova 8-5: følgje mot at det blir Avgrensinga er gjort for å konsentrere både kunnskapsinnhenting, konsekvensvurderingar, brukarinvolvering og politiske vedtak om dei mest relevante utfordringane. Planprosessen må identifisere område som er særleg utfordrande for forvaltning av villreinen, og legge eit grunnlag for differensiert forvaltning i tid og rom. 5. Kunnskapsinnhenting 5.1 Villrein Norsk villreinsenter Nord på Hjerkinn har fått i oppdrag frå Direktoratet for naturforvaltning å gjennomføre ei kartlegging og oppdatering av data frå Snøhetta Villreinområde og Knutshø Villreinområde. Det er nedsett ei prosjektgruppe, og NINA v. Per Jordhøy er ansvarleg for utarbeiding av fagrapporten. Rapporten skal ligge føre til 1. april 2012. Det blir lagt til grunn at arbeidet som blir gjort ved Norsk Villreinsenter er 16

tilstrekkelig som kunnskapsgrunnlag for planarbeidet, og at ytterlegare kunnskapsinnhenting ikkje er nødvendig. Vidare må ein leggje vekt på førekomsten av kulturminne som ei viktig kjelde til dokumentasjon av villreinen sin arealbruk. 5.2 Utbygging Det er behov for ei oppdatert framstilling av talet på fritidshus i planområdet. Dette gjeld både eksisterande, byggjegodkjende, og nye område som er regulert eller lagt ut i kommuneplan. Her er bruk av GIS eit verkty for framstilling av utviklinga i byggjeområda. Vidare vil det vera tenleg for planarbeidet å få på plass ein oppdatert oversikt over arealbruksstrategiar i kommunane i planområdet. 5.3 Næringsutvikling Det er behov for å få ein oversikt over regionale næringsstrategiar i ulike delar av planområdet. Likeins er det behov for ei oppdatert framstilling av talet på næringsverksemder i planområdet. Dette gjeld type verksemder, kapasitetar, reell bruk, og godkjende/planlagde utbyggingar. 5.4 Ferdsel Stig- og løypenettet må bli registrert og kartfesta. Dette gjeld både ruter som turistforeiningane ha ansvar for, og andre delar av stig og løypenettet som er etablert og vedlikehalde av aktørar i lokalsamfunna. Innanfor planområdet er kunnskapsgrunnlaget i ferd med å bli oppdatert når det gjeld å identifisere typar, omfang og lokalisering av ulike former for ferdsel og friluftsliv, samt lengde på sesongar. 5.5 Hjerkinn PRO Hjerkinn PRO er namnet på prosjektet som gjeld attendeføring av Hjerkinn skytefelt til sivil bruk. I samband med planlegging av dette arbeidet er det utarbeidd fleire fagrapportar om ulike tema. Desse er tilgjengeleg på: http://www.forsvarsbygg.no/nedlastningss enter/hjerkinn-pro/ 5.6 Samferdsel Det er naudsynt å få fram ein oversikt over trafikkmengder og behov for ny utbygging / opprusting av vegnettet. I tillegg må prosjektet Nasjonale Turistvegar sine satsingar i planområdet omtalast. 5.7 FoU-prosjekt i planområdet Det er etablert eit større FoU-prosjekt innanfor planområdet. FoU-arbeidet er eit samarbeid mellom NINA og Senter for bygdeforsking m.fl. Norsk Villreinsenter er sekretariat. Det er sett fokus på Villrein arealbruk og bestandsutvikling Ferdsel omfang og område Samfunnsutvikling effekter av villreinforvaltninga på samfunnet. Resultat frå FoU-prosjekta vil delvis liggje føre medio 2012. Informasjon er lagt ut på http://www.villrein.no 6 Konsekvensvurderingar I sitt godkjenningsbrev frå 05.03.09 skriv MD: For å følgje opp de nasjonale føringene er det viktig at dette arbeidet videreføres. Neste revisjon av fylkesdelplanen vil utløse krav om planprogram og konsekvensutredning, fordi endringer i planen nødvendigvis vil berøre retningslinjene for utbygging. 17

Dette følgjer også av plan- og bygningslova 4.2 om konsekvensutgreiingar jf. Forskrift om konsekvensutredninger kap. II. Konsekvensutredningene vil i hovedsak være på et relativt overordnet nivå, i og med at det dette er en regional plan. Føremålet med konsekvensutgreiinga er å belyse verknadene av gjennomføringa av planen for relevante miljø- og samfunnsinteresser. Utfordringane i planområdet i dag, og sannsynlegvis også framover, er knytt til influensområdet. Kva for utbygging kan tillatast og i kva for omfang? Arealbruken i sjølve utbyggingsområdet er eit omsyn, den trafikk som dette genererer inn i villreinens leveområde eit anna. Det er derfor behov for, på eit overordna nivå, å sjå på både kva for konsekvensar ulike utbyggingsmønster vil ha for villreinens leveområde, og kva for lokaløkonomiske effektar restriksjonar på utbygging vil ha. Når Snøhetta Villreinområde og Knutshø Villreinområde er utpekt til nasjonalt villreinområde og som del av ein europeisk villreinregion betyr dette i realiteten at signala i fjellteksten om økt bruk i nokon grad må settast til side. Det blir da ei viktig oppgåve i planarbeidet å dokumentere kva for lokaløkonomiske effektar det vil ha å gje desse villreinområda status som nasjonale villreinområde. Det blir føreslege at mogleg utbyggingsmønster og konsekvensane av desse blir vurdert i to trinn; først i kommunale arbeidsgrupper, og deretter for heile området. I konsekvensvurderingane må også avbøtande tiltak bli vurdert, som t.d. kanalisering av ferdsel. Konsekvensar for følgjande interesser må vurderast i samband med planen: landbruk næringsutvikling / lokal økonomi / utbygging lokaldemokrati og identitet forsvaret friluftsliv kulturminne naturmangfald landskap drift av eksisterande anlegg for kraftproduksjon småkraftverk uttak av mineral og lausmassar samferdsel samfunnstryggleik. Naturmangfaldlova 7 fastsett at offentlege vedtak skal vurderast ift. miljørettsprinsippa nedfelt i naturmangfaldlova 8-12. Dette gjeld også planvedtak og konsekvensutgreiingar. 7. Organisering 7.1 Prosjekteigar Prosjekteigarar er Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. Fagleg ansvarleg for planprosessen er fylkesrådmannen i dei respektive fylkeskommunane. Oppland fylkeskommune vil på vegne av alle fylkeskommunane engasjere ein planleggar til å utføre planarbeidet. 7.2 Styringsgruppe MD legg i sitt bestillingsbrev til grunn at politisk leiing i dei kommunane planarbeidet vedkjem skal vera representert i styringsgruppa. Ved utarbeiding av gjeldande plan var Dovrefjellrådet styringsgruppe. Dovrefjellrådet er no avløyst av Nasjonalparkstyret for Dovrefjell Sunndalsfjella. Alle fylkeskommunane er representert her, medan to av kommunane innanfor planområdet, Rennebu og Alvdal, ikkje er med i nasjonalparkstyret. 18

Det vil vera tenleg å nytte nasjonalparkstyret som styringsgruppe fordi dei er representert ved politisk leiing i dei kommunane planen vedkjem, og politisk nivå i fylkeskommunane. MD har i sitt bestillingsbrev lagt til grunn at villreinnemnda skal vera representert i styringsgruppa. MD har vidare presisert at det er viktig med fortløpande samarbeid og dialog med fylkesmannen. Fylkesmannen bør såleis få møte- og talerett i styringsgruppa. Signal frå kommunane Rennebu og Alvdal er at dei kan ivareta sine interesser gjennom konsultasjonar / fortløpande dialog med prosjektleiinga. Alvdal kommune har i tillegg felles plan- og landbrukskontor med Tynset kommune. Styringsgruppa skal sørgje for framdrift, gjere prinsipielle avklaringar og sjå til at planarbeidet blir gjennomført i tråd med planprogrammet og føringane i MD sitt bestillingsbrev av 12.04.07 7.3 Faggruppe Faggruppa skal vera ein ressurs for planleggaren ved å komme med faglege innspel og bidra med kunnskap om planområdet. Samansetninga går fram av tabell 2. Faggruppa treng ikkje samlast i plenum ved kvart møtet, men det kan bli laga eit opplegg med undergrupper etter tema og regionale problemstillingar. Tabell 2. Faggruppe Part Representasjon Merknad Villreinnemnda 2 1 administrativ, 1 politisk vald Villreinutvalet 2 1 administrativ, 1 vald Fylkesmannen 4 Fylkeskommunen 4 Kommunane 11 Administrativ representasjon Næringsinteresser 1 Frå representative næringsorganisasjonar i kvar av dei fire fylka Fjellstyra 1 Ein felles representant for berørte fjellstyre FNF 1 Ein felles representant for FNF i dei fire fylka Sum 26 7.4 Lokale referansegrupper Det er såpass mange berørte partar og interesser i planarbeidet, at det blir vanskeleg for planleggaren å komme i kontakt med alle. Det kan også vera behov for å samordne synspunkt lokalt i den enkelte kommune. Den enkelte kommune kan derfor etter behov opprette lokale referansegrupper. Innspel frå desse kan leggast fram i faggruppa eller direkte til planleggaren. 7.5 Involvering Berørte partar vil bli involvert i ulike fasar av planarbeidet Innspelsfase: Møte med kvar kommune som sørgjer for invitasjon til aktuelle partar. Oppfølgjande møte med aktuelle enkeltpartar. Møte med berørte sektorstyresmakter. Høyringsfase: 19

ein felles ope konferanse om planforslaget i samband med at planen blir lagt ut på høyring. Opne møte i den enkelte kommune med orientering om planen. 8 Økonomi Planarbeidet er finansiert av Miljøverndepartementet. Fylkeskommunen vil dekke utgifter til møte og reise for styringsgruppa. For medlemmane i styringsgruppa som møter i kraft av sine offentlege verv blir det lagt til grunn dei får møtegodtgjersle frå det offentlege organet dei representerer. Dei to medlemmane frå villreinnemnda får likevel møtegodtgjersle frå fylkeskommunen. Det blir engasjert prosjektleiar i 30 % stilling i 2014 og 1. halvår 2015. Etter dette ser ein for seg følgjande utgifter: Art Beløp Prosjektleiing 350.000 Møte 150.000 Reise 50.000 Uføreutsette 100.000 utgifter* Sum 650.000 *: 100.000,- (* grafisk arbeid, mogleg konsulenthonorarar) 20

Vedlegg Framdriftsplan (oppdatert i møte i styringsgruppa 02.12..13) 1. Oppstartfase 2012 Melding og planprogram. 2. Etablering av prosjektorganisasjon 4. kvartal 2013 3. Kunnskapsinnhenting 1. halvår 2014 Prosjektleiar Styringsgruppe Faggruppe Kunnskapsinnhenting Villrein Næring, Utbygging, eksisterande planar Ferdsel Samferdsel Dette skjer gjennom møte med kommunane, villreinutval/-nemnd, møte med lokale og regionale nærings- og brukarinteresser og bruk av FoUrapportar. Kommunane må syte for at aktuelle partar blir involvert i planprosessen. Prosjektleiar må syte for å ha kontakt med partar på regionalt nivå. 4. Utarbeiding av plan m. handlingsdel og konsekvensvurdering Prosjektleiar i samråd med styringsgruppa, faggruppa og etter kontakt med 2. halvår 2014 kommunar og berørte partar og styresmakter. 5. Felles konferanse før høyringsutkastet blir politisk behandla Ultimo 2014/primo 2015 6. Høyring og sluttbehandling Offentleg ettersyn 1. halvår 2015 Behandling i fylkestinga i Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. 7. Planen blir teke i bruk 2. halvår 2015 21