Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø Kjersti Botnan Larsen, 25.10.2017
Barnekonvensjonen - Nødvendig med et barnerettighetsperspektiv
Noen aktuelle artikler Art. 28 og 29 Retten til utdanning og utdanningens formål Art. 19 - Rett til frihet fra alle former for vold, inkl. mobbing og andre krenkelser. Art. 30 Minoriteter og urfolk har rett til å bruke sitt eget språk og bevare sin kultur og praktisere sin religion Art. 23 Barn med nedsatt funksjonsevne Art. 24 Rett til nødvendig helsehjelp Art. 16 Retten til privatliv
4 grunnleggende prinsipper: Rett til ikke-diskriminering, art. 2 Rett til liv og utvikling, art. 6 Barnets beste, art. 3 Rett til å bli hørt, art. 12
Retten til å bli hørt 3 poeng 1. Barn har rett til å bli hørt Skal få tilpasset informasjon om retten til å uttale seg, og til å la være. Skal bli hørt på en barnevennlig måte Særlig sårbare barn forutsetter særlig tilrettelegging og bistand, husk art. 2 og 3 2. Gjelder i alle saker som direkte eller indirekte barn. Trenger ikke mene noe om alle sider av saken 3. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Høring av barn er ikke et spørsmål om barnet skal høres, men et spørsmål om: Når skal vi høre barn? Bør være så tidlig som mulig i saksbehandlingen. Hvor skal vi høre barn? Hvordan skal barn høres? Hvem skal snakke med barnet? Hvilken vekt skal vi legge på barnets mening?
Art. 3 «barnets beste» Alle handlinger som berører barn direkte eller indirekte Skal være et grunnleggende hensyn Sammensatt vurdering som må gjøres i hvert enkelt tilfelle Vurdere vekte vise Alle (relevante) sider ved barnets situasjon Fleksibiliteten gjør det mulig å tilpasse innholdet til det enkelte barns situasjon og ny kunnskap om barns utvikling
Hva bør inngå i helhetsvurderingen? Barnets egne meninger Barnets identitet (egenskaper i vid forstand) Kjønnsidentitet, religion, seksuell orientering, nasjonal tilhørighet, kultur Familiemiljø og nære relasjoner Beskyttelse, omsorg, sikkerhet Eks. mot vold, mobbing Sårbarhet Eks sårbar situasjon Helse Retten til utdanning Muligheter for utdanning
Kilder til barnets beste-vurderingen Vurderingen skal være forsvarlig utført og forankret i faglitteratur, forskning og barnets syn. For å undersøke hva som er barnets beste, er det aktuelt å hente inn synspunkter fra: Barnet selv og andre barn (Husk artikkel 12) Foreldrene og andre nærstående Andre som kjenner barnet Fagfolk Vurderingen skal bygge på et verdisyn hvor barn er rettighetsbærere som har krav på respekt for sitt menneskeverd og sin integritet.
Trygge og gode barnehageog skolemiljø - bhgl. og oppll.
Barnehage Barnehageloven 1 barnehagens omsorgsplikt. 2 - barnehagene skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon. 1 og 2 innebærer at barnehagene er forpliktet til å skape trygge og gode barnehagemiljø og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. 3 - barns medvirkning. Fastsetter bl. a. at barna selv skal kunne gi uttrykk for hvordan de har det i barnehagen. Rammeplanen kap. 3 barnehagens formål og innhold - Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap personalet skal: «forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og heldige samspillsmønstre»
Skole: nytt kapittel 9A oversikt Barnekonvensjonen er innarbeidet direkte i kap. 9A Krever et barnerettighetsperspektiv, handling og holdninger Må implementere nye lovkrav Fra papirimplementering til ferdighetsimplementering Endringer i virkeområdet i ny 9A-1 Retten er ikke endret men: noen presiseringer - 9A-2 Nulltoleranse er lovfestet - 9A-3 Krav til systematisk arbeid videreføres - 9A-3 Men lovkravene som det skal sikre at oppfylles endres Fra handlings- og vedtaksplikt til aktivitetsplikt 9A-4 Lovfestet skjerpet aktivitetsplikt om ansatte krenker i 9A-5 Tydeligere/ ny informasjonsplikt - 9A-9 Ny håndhevingsordning. - 9A-6 Saker kan meldes direkte til FM Ordensreglement reguleres i kap. 9A. - 9A-10 og 9A-11
9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.
Bagatelliseringens tid skal være forbi Elevens opplevelse skal anerkjennes og legges til grunn, jf. 9A-2. Må være villig til å se. Handler også om holdninger og barnesyn. Bagatellisering eller manglende anerkjennelse av elevens opplevelse, kan i seg selv være en krenkelse. Kan også gjøre terskelen for at elever forteller om mobbing og andre krenkelser enda høyere. Ansvarsfraskrivelser
9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid (1) Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. (2) Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.
Systematisk arbeid Hva er lovkravene? Operasjonalisere + felles forståelse Ny aktivitetsplikt «Trygt og godt»?, Krenkende ord og handlinger? Virkeområdet? Hva vil det si å «følge med?» Når skal det varsles? Skal sette mål for arbeidet Ha planer og tiltak for å nå målene Kartlegge utfordringer og risiko - Rutiner må endres Ha felles rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp Kontrollere at rutinene blir fulgt. Oversikt over organiseringen av arbeidet ansvar, oppg. og roller De ansatte kjenner til krav og rutiner. Skal implementeres hos de ansatte Behov for kompetanseheving for å oppfylle nye lovkrav?
Aktivitetsplikten Formål: sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen.
Skolens aktivitetsplikt gjelder også om årsaken ligger utenfor skolen, så lenge dette påvirker om eleven har det trygt og godt på skolen
9A-4 Aktivitetsplikten (1) Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. (2) Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. (3) Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. (4) Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. (5) Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. (6) Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. [ ]I
Innholdet i aktivitetsplikten 5 delplikter 1) følge med 2) gripe inn 3) varsle skoleledelsen 4) undersøke all mistanke og kjennskap 5) sette inn tiltak helt til eleven har det trygt og godt Plikt til å høre elever Vurdere elevens beste Dokumentasjonsplikt
Elevens rett til å bli hørt og plikt til å ta hensyn til elevens beste Tatt inn i 9A-4 direkte, men er egentlig overflødig følger av BK art. 3 og 12 og av Grl. 104 Retten til å bli hørt: Gjelder for plikten til å følge med, varsle, undersøke og sette inn tiltak. Må ta stilling til hvilke elever som skal involveres og hvordan involveringen skal skje i det konkrete tilfellet, bl.a. ut fra hvilken delplikt det er snakk om og omstendighetene for øvrig. Gjelder for alle elever, også elever som mistenkes for å krenke andre/ har krenket andre. Elevens beste vurderingen: Barnekomiteen har gitt anvisning på forståelsen av dette
«Alle som arbeider på skolen» Omfatte ansatte og andre som utfører tjeneste eller arbeid for skolen 1. Alle som har en arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier 2. Andre personer som jevnlig oppholder seg på skolen, har kontakt med elevene og yter tjeneste eller arbeid for skolen personer med ansettelsesforhold hos ekstern tjenesteleverandør, f. eks innen renhold, vaktmestertjenester, kantinetjenester, ulike aktivitetsledere og kursholdere i SFO etc. Også frivillige, lærlinger, praksisstudenter mfl. er omfattet av plikten Differensiert ansvar for ulike grupper
Delplikt 1: Alle ansatte skal følge med En plikt for alle ansatte til å følge med på hvordan elevene er med hverandre og hvordan de har det på skolen. Nytt at dette lovfestes, men er neppe en ny plikt. Mistanke eller kunnskap utløser andre plikter En nødvendig aktivitet for å avdekke Skal sikre at ansatte ikke kan unndra seg sitt ansvar i en sak ved å vise til at han/ hun de ikke viste hva som foregikk eller ikke hadde mistanke om at en elev ikke hadde det trygt og godt på skolen. En plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Blikket må være «finmasket» og fange opp alle former for mobbing og andre krenkelser og være bevisst på når og hvor dette kan skje. Elevene er en viktig kilde til informasjon om det er trygt og godt på skolen. Særskilt sårbare elever skjerper ansvaret Følge med- plikten må ses i sammenheng med skolens systematisk arbeid for å forebygge og avdekke om elever ikke har det godt og trygt på skolen, jf. 9A-3.
Delplikt 2: Alle ansatte skal gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig Viderefører plikten til å gripe inn overfor krenkelser «Nødvendig» er tatt ut. «Gripe inn» skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt. Eks slåsskamp Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Grensen mellom det lovlige og det mulige må alltid vurderes Ingen hjemmel i oppll. til bruk av tvang. I det systematiske arbeidet må rektor sørge for at de ansatte kjenner til plikten til å gripe inn, grensene for dette og har kompetanse til å gjøre dette, jf. 10-8.
Delplikt 3: Alle ansatte skal varsle rektor ved mistanke eller kunnskap Individuell varslingsplikt Lav terskel for å varsle - All mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor. Hensikt: gi grunnlaget for at rektor får en overordnet og fullstendig oversikt over hvordan elevene på skolen har det. Å løse saken på rett nivå Hvor raskt det må varsles er en skjønnsmessig vurdering Rektor kan delegere oppgaven, men ikke ansvaret Delegasjonen må ivareta formålet om å gi en overordnet og fullstendig oversikt, samt at informasjonen brukes både til oppfølging av enkeltsaker og inn i det systematiske arbeidet. Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller
Delplikt 4: Skolen skal undersøkelse saken Lav terskel for at undersøkelsesplikten inntrer Når en ansatt varsler rektor om mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det bra. Alltid dersom en elev selv sier fra at det ikke oppleves trygt og godt på skolen Dette har smh. med tiltaksplikten alltid utløses av at en elev sier fra. At elevens opplevelse og mening er viktig må også ses i sammenheng med Grunnloven og barnekonvensjonens forpliktelser om å høre barn. En videre undersøkelsesplikt enn tidligere mer enn tilfeller der en ansatt mistenker eller vet at eleven har blitt utsatt for krenkelser. Avgrenses ikke av årsaken til at eleven ikke opplever å ha det trygt og godt. KD ønsket ikke å knytte lovteksten til begrensede og omstridte mobbe- eller krenkelsesdefinisjoner, og for å markere at skolens plikt går lenger enn å sikre eleven frihet fra krenkelser. Snarest mulig: Når undersøkelsesplikten utløses, skal skolen snarest gjennomføre de nødvendige undersøkelsene.
Hva er de nødvendige undersøkelsene? Skal undersøke hva som ligger bak elevenes opplevelse eller den ansattes mistanke. Handler ikke om å framskaffe og vurdere bevis for eller mot at krenkelser eller mobbing har skjedd. Undersøkelsene må ha som formål å få frem fakta om en situasjon, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevenes omgivelser som påvirker hvordan de opplever skolemiljøet. Skal innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd og om en eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Når undersøkelsen viser at det er elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø, eller i saker der elevene selv har sagt fra, må informasjonen i neste omgang brukes til å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn.
Lovstridig å bagatellisere elevens opplevelse Elevens opplevelse av ikke å ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse aktivitet og plikt til å sette inn tiltak. Forventes at skolen følger opp alle sine elever og alltid anerkjenner deres opplevelse av sitt eget skolemiljø. Skolen skal aldri avvise eller underkjenne en elevs opplevelse av utrygghet eller mistrivsel på skolen. Å erkjenne elevens opplevelse og sette inn tiltak for å bøte på problemet er i samsvar med god pedagogisk praksis og viktig både for enkelteleven, men også skolemiljøet som helhet.
Delplikt 5: Skolen skal sette inn tiltak (Tiltaksplikten) Lav terskel for at tiltaksplikten utløses Eleven må ikke bruke lovens språk Undersøkelser skolen har utført på eget initiativ viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø Skolen skal sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. «skal skolen så langt det finst eigna tiltak» omfatter også en plikt til å: følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø.
«Egnede tiltak»? Skal høre eleven og vurdere elevens beste Hvilke tiltak som skal settes inn må bero på faglig vurdering. Tiltakene må tilpasses den konkrete saken, bl.a. årsaken til problemet og valg av tiltak må bygge på konkrete og faglige skjønnsvurderinger. Trolig sammensatte tiltak Valg av tiltak skal baseres på kunnskap utviklet og anerkjent av kompetente fagmiljøet. Skoleeiers ansvar at de ansatte har denne kompetanse, jf. 10-8 og 13-10. Eleven eller foreldrene kan ikke samtykke til at lovkravene ikke følges, eks. varsling.
Skolen skal evaluere og følge opp saken Har tiltakene som er satt inn har hatt den tilsiktede virkningen? Barn, unge og foreldre bør involveres i evalueringen av tiltakene. Dersom evalueringen viser at barn og unge fortsatt opplever mobbing og andre krenkelser, skal evalueringen føre til at det for eksempel iverksettes andre tiltak eller mer intensive tiltak. Her kan det være aktuelt med tiltak for å rehabilitere miljøet og de som har vært involvert. Tiltak for oppfølging av de involverte vil ofte også innebefatte arbeid i skole- eller klassemiljøet.
Dokumentasjonsplikten To ulike tilnærminger til dokumentasjonskravet: 1. Aktivitetsplan når det settes inn tiltak: 2. Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten (7) Dokumentere det som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (6) Aktivitetsplan over hva som skal gjøres
Skolen skal lage en aktivitetsplan Lovfester minimumskrav til hva skolen må dokumentere Lovfestede krav til innholdet i aktivitetsplanen: 1) Hvilket problemet tiltakene skal løse 2) Hvilke tiltak som skal settes inn 3) Når tiltakene skal gjennomføres 4) Hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene 5) Når tiltakene skal evalueres Aktivitetsplanen behøver ikke å knytte seg til én bestemt elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere. Dokumentasjon på hvordan skolen gjennomfører planen, herunder utfallet av evalueringer og oppfølging, vil være omfattet av dokumentasjonen som kreves etter 9A-4 (7).
Dokumentasjon 2 Skolen skal dokumentere det som blir gjort Hjemmel: 9A-4 (7): Et overordnet dokumentasjonskrav som pålegger skolene å dokumentere arbeid som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten i enkeltsaker Gjelder det arbeidet som gjøres for å sikre at kravene til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak oppfylles. For plikten til å følge med, vil dokumentasjonen i stor grad være knyttet til aktiviteter som omfatter flere elever, grupper eller hele skolen. Hva som dokumenteres og hvordan, må tilpasses den enkelte virksomhet og ikke minst formålet med dokumentasjonen.
Tiltaksplikten løper til eleven igjen har det trygt og godt på skolen og det finnes egnede tiltak. - Skolen må stadig evaluere, korrigere og snakke med elevene
Takk for oppmerksomheten!