Innkalling for Formannskapet. Saksliste

Birkenes kommune Møtedato: Onsdag 06.05.2015 Møtested: Himmelsyna Møtetid: 15:30-16:30 Innkalling for Formannskapet Saksnr Tittel Saksliste 017/15 Godkjenning av møteprotokoll 18.03.2015 og 24.03.2015 018/15 Meldinger 019/15 Utbyttepolitikk og viljeserklæring Agder energi 020/15 Søknad Kommunal- og moderniseringsdepartementets utlysning: 021/15 Hovedplan vann og avløp 022/15 Høydebasseng Natveitåsen plassering og oppstart 023/15 Årsmelding 2014-kontrollutvalget i Birkenes 024/15 Årsberetning 2014 i Birkenes kommune 025/15 Årsregnskap i Birkenes kommune 2014 Eventuelt Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 15:00 og på www.birkenes.kommune.no/politikk Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon 37 28 15 00. Birkeland, 28.04.2015 Arild Windsland ordfører Gro Anita Trøan rådmann

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 017/15 Formannskapet PS 06.05.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K1-033 15/1079 Godkjenning av møteprotokoll 18.03.2015 og 24.03.2015 Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollene av 18.03. og 24.03.2015 godkjennes.

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 018/15 Formannskapet PS 06.05.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K1-033 15/1079 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. 0T Saksnummer Tittel 1 Notat med hovedtall mars> 2 Notat med hovedtall økonomi januar og februar 2015

Birkenes kommune Servicesenter Dok. ref. 15/720-3, jp. 2015005984 Saksbehandler: LIDA Dato: 13.04.2015 Notat med hovedtall mars Formålet med denne rapporten er å gi informasjon på et tidlig tidspunkt, og vise bevegelsene på de store budsjettpostene. Rapporten forklarer ikke alle avvikene, men tar for seg hovedtall pr. mars med vekt på det som ligger på Fellesområder(1A*). Gjeldende driftsinntekter- og kostnader (1B*), er det kun personalkostnadene som er kommentert i denne rapporten. Øvrige driftskostnader kommenteres nærmere i tertialrapportene og årsberetningen etter innspill fra avdelingene og tjenestesjefene. Netto resultat pr. tjenesteområde og totale pr. mars (bokført pr. 13.04.2015): Avvik hittil i år Budsjett inkl endringe r 2015 Regnskap Budsjett Avvik i Regnskap Budsjett Avvi Regnskap pr. mars pr. mars NOK hitt i år hitt i år k i % 2014 Teknisk 4 592 3 684 908 11 399 9 942 1 457 115 35 122 37 896 Ressurssenter 727 2 057-1 329 4 529 6 029-1 501 75 23 168 20 468 Skole og barnehage 10 048 9 942 107 33 803 29 271 4 533 115 112 938 116 066 Helse og velferd 5 404 6 365-960 18 231 19 728-1 497 92 75 909 77 450 Servicesenter 1 573 2 354-781 5 701 7 134-1 433 80 24 961 19 300 Kirken 311 311 0 932 932 0 100 4 021 3 823 Fellesområder -35 180-33 623-1 557-80 024-79 694-330 100-276 119-275 052 Mer/ mindreforbruk -12 524-8 912-3 612-5 429-6 658 1 229 82 0 0 Regnskapsmessig er det et totalt merforbruk i forhold til budsjett på kr 1,2 mill. hittil i år. Hovedsakelig ligger avviket innen skole og barnehage der det er periodiseringsavvik på både kostnads og inntektssiden. Frie inntekter pr mars: Postboks 115 Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: 4795 Birkeland 37 28 15 00 postmottak@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no 964 965 870 Side 1 av 5

Birkenes kommune Servicesenter Regnskap pr mars Budsjett pr mars Avvik Budsjett inkl. endringer 2014 Frie inntekter pr mars** -78 237-78 599 362-286 068 Regnskapsmessig har frie inntekter et negativt avvik på kr 0,4 mill. pr. mars. Underliggende er det inntektsført eiendomsskatt på verker og bruk for hele første halvår; det gir et avvik i positiv retning på kr 1,4 mill. Videre er det mottatt lavere skatte- og rammeinntekter enn budsjettert med kr 0,7 mill. Kommunen har hatt en noe høyere skattevekst enn resten av landet hittil. Dette kan påvirke inntektsutjevningen. Birkenes har heller ikke motatt like høye andre statlige tilskudd som budsjettert pr mars. Dette gir et negativt avvik på kr 1 mill. Netto finans pr mars: Regnskap pr mars Budsjett pr mars Avvik Budsjett inkl. endringer 2014 Netto finans pr mars*** -1 787-1 095-691 9 950 Netto finans har totalt et positiv avvik på kr 0,7 mill.. Det positive avviket skyldes høyere avkastning på finansielle verdipapirer med kr 1,5 mill. Netto rentekostnader har derimot et negativt avvik på kr 0,9 mill.dette antas å være periodiseringsavvik. Den første årsprognosen vil bli utarbeidet ved rapportering av 1.tertial. Postboks 115 Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: 4795 Birkeland 37 28 15 00 postmottak@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no 964 965 870 Side 2 av 5

Birkenes kommune Servicesenter Utvikling i likviditet: 70 000,00 Utvikling i likviditet 60 000,00 50 000,00 40 000,00 30 000,00 20 000,00 Sum likvide midler Netto likvide midler fratrukket bundne midler 10 000,00 - (10 000,00) (20 000,00) Blå linje markerer penger i banken. Rød linje er fratrukket bundne midler som skattetrekk, ubrukte lånemidler og bundne fond. Pr mars er det kr 20,1 mill. i banken når det er justert for bundne midler. I mars har kommunen tatt opp lån til investeringsprosjekter på totalt kr 24,3 mill. Det påvirker likviditeten positivt. *1A er det rapporteringsskjemaet som tar for seg frie inntekter, finans og disponeringer, 1B er det rapporteringsskjemaet som tar for seg driftsinntekter og driftskostnader på de ulike tjenesteområdene. **Frie inntekter består av skatt, rammetilskudd, konsesjonsavgift, integreringstilskudd og andre statlige tilskudd. ***Netto finans består av renteinntekter, renteutgifter, avdrag på lån, avkastning på finansielle instrumenter og utbytte. Utviklingen i personalkostnader t.o.m. mars: Postboks 115 Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: 4795 Birkeland 37 28 15 00 postmottak@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no 964 965 870 Side 3 av 5

Birkenes kommune Servicesenter 25 000 Lønnskostnader inklusiv sosiale kostnader, sykelønnsrefusjoner og innsparingskrav 20 000 15 000 10 000 Regnskap Budsjett Gjennomsnittlig budsjett 5 000 0 apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mars Grafen over viser utvikling i personalkostndene siste 12 måneder. Personalkostnadene har totalt et positivt avvik pr mars. Det er premieavviket som gjør utslag med nedgang i desember måned. Mars 2015 Postboks 115 Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: 4795 Birkeland 37 28 15 00 postmottak@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no 964 965 870 Side 4 av 5

Birkenes kommune Servicesenter 9 000 Personalkostnad og budsjett pr område 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 Regnskap Budsjett 2 000 1 000 0 Teknisk Ressurssenter Skole og barnehage Helse og velferd Servicesenter De fleste områdene ligge litt under budsjettet i mars. På Servicesenteret skyldes det positive avviket budsjettjustering av de siste lønnsjusteringene i 2014 som ikke er foretatt ennå med kr 0,7 mill. i budsjettet for mars Skole og barnehage ligger litt over budsjett også i mars. Noe av dette skyldes planer om innsparinger som kommer senere i år og kostnader som vil bli dekket av inntekter. Det arbeides med å få full oversikt. Øvrige driftsinntekter- og kostnader blir ikke kommentert i denne rapporten, men fremkommer nærmere i tertialrapportene og årsberetningen. Lisa Dahl Controller Postboks 115 Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: 4795 Birkeland 37 28 15 00 postmottak@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no 964 965 870 Side 5 av 5

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 019/15 Formannskapet PS 06.05.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lisa Dahl K1-255, K2 - S 06/108 Utbyttepolitikk og viljeserklæring Agder energi Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Birkenes kommune går inn for arbeidsutvalget sin anbefalte utbyttemodell for Agder energi. a. Beregnet av fjorårets GRS resultat b. Gulv på 400 mill. c. 60 % utbytte av overskytende resultat d. 3 års syklus 2. Birkenes kommune gir ordfører fullmakt til å signere ny viljeserklæringen på eiermøte 11/5 2015 i tråd med anbefaling fra arbeidsutvalget. Punkt 1.1 i Viljeserklæringen: a. Partene bekrefter ved underskrift på denne avtale sin vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet dersom slikt salg vil kunne føre til at Partenes samlede aksjeinnehav i Selskapet reduseres til 50 % eller mindre. b. Eventuelt salg i strid med Viljeserklæringen skal søkes løst ved Aksjonæravtalens bestemmelser om bruk av forkjøpsrett eller samlet salg av partenes aksjer i selskapet, jf. Viljeserklæringen punkt 1.2 c. Tre års tidshorisont (fra juni 2015 - juni 2018) d. Ved ekstraordinære situasjoner kan eierskapet tas opp til vurdering også innenfor en periode med gjeldene viljeserklæring. 0T anbefalig utbyttepolitikk fra 2015 anbefaling ny viljeserklæring viljeserklaering_agder_energi_eierkommuner_2015_18

Referat_Eiermøtet_20februar2015 Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Utbyttepolitikk Arbeidsutvalget har siden våren 2013 hatt videre utbyttepolitikk og Agdereiernes viljeserklæring på dagsorden. I eiermøte 20.02.2015 var disse sakene hovedpunkter på agendaen, og AU la fram sine anbefalinger for kommunene. Fornyelse av viljeserklæringen Arbeidsutvalget anbefaler videre at Agdereierne inngår ny viljeserklæring med 3 års tidshorisont, gjeldene fra juni 2015 da den nåværende erklæringen løper ut. Det foreligger i følge arbeidsutvalget ingen særskilte situasjoner som skulle tilsi behov for kortere tidshorisont. Forslag til ny viljeserklæring sendes til kommunene for behandling - og skal legges fram for signering under eiermøtet 11. mai. Bakgrunn: Birkenes kommune har eierandeler på 1,26% i Agder energi. Se vedlegg. Vurdering: Utbyttemodell: Den nye utbyttepolitikken med et gulv på 400 mill. vil medføre en reduksjon av utbyttet som kan forventes til Birkenes kommune, tidligere var dette på 500 mill. Ved et resultat på kr 800 mill. vil dette si ca 6 % nedgang eller ca kr 0,5 mill. i inntekter. Forventningene til inntekter bør imidlertid nedjusteres i forhold til tidligere(ref. vedlegg), det er viktig at Agder energi har muligheten til å foreta nødvendige investeringer. Den nye modellen som anbefales legger resultatet fra året før til grunn for beregning av utbyttet. Dette vil helt klart gi en mer forutsigbar økonomi for kommunen når den skal budsjettere inntektene for neste år.

Viljeserklæring: Et eventuelt nedsalg fra Agderkommunenes side vil høyst sannsynlig redusere verdien av selskapet. Så lenge de andre aksjonærene har forkjøpsrett er det heller ikke sikkert at man oppnår en gunstig pris for aksjene. Disse elementene gjør at det er i Birkenes kommunes interesse at Agderkommunenes innflytelse beholdes, for å opprettholde innflytelse og verdien på selskapet også i fremtiden. Birkenes har historisk hatt svært gode inntekter fra Agder energi og kan fortsatt forvente det i en god periode fremover med referanse til verdi vurderingen som er foretatt. Kommunen må innkassere svært god pris ved et eventuelt salg for å kompensere for bortfalte inntekter av avkastning. Anbefaling Administrasjonen anbefaler at formannskapet vedtar arbeidsutvalgets anbefalinger.

UTBYTTEPOLITIKK FOR AGDER ENERGI Arbeidsutvalgets anbefaling

PROSESS EIERSKAPS- KONFERANSE FORMANNSKAP EIERMØTE RÅDMANN AU ARBEIDSPROS ESS AU SELSKAPET ANSATTE STATKRAFT RÅDGIVERE ANBEFALING TIL EIERMØTE EIERMØTE LOKALE BESLUTNINGE R KOMMUNENE EIERMØTE AVTALER EIERMØTE SEPTEMBER OKTOBER JANUAR 20. FEBRUAR MARS APRIL 11. MAI 2015

OVERORDNEDE PRINSIPPER Utbyttepolitikken er veiledende Hvert år skal styret gjøre en kvalitativ vurdering før de kan foreslå utbyttenivå Utbytte vedtas av generalforsamlingen Utbyttepolitikken er et svært viktig signal ovenfor: Finansmarkedet ledelse og ansatte eierne (kommunene og Statkraft). Presentert av Bjørn Ropstad under eiermøte 20.2.2015: https://vimeo.com/120282973

AKSJONÆRAVTALEN MED STATKRAFT, PARAGRAF 4.2 - UTBYTTE OG UTTAK Minimum 50% av overskudd Forsvarlig ift investeringsplaner og kapitalisering Bestemmes av styremedlemmene utpekt av Agder-aksjonærene (enstemmig) «Statkraft vil sørge for at medlemmer utpekt av Statkraft i nevnte organer innretter sin stemmegivning i samsvar med dette» Pålegger med andre ord Agdereierne et særskilt ansvar i forhold til forsvarlighet http://www.agdereierne.no/avtaleverk/

GRUNNER FOR AT AGDER ENERGI KAN HA HØYERE UTBYTTER ENN ANDRE ENERGISELSKAP Markedsendringer: Reduserte strømpriser, men: Høyere eurokurs Redusert rente Bedriftsspesifikke positive forhold: Installasjon av ny produksjonskapasitet Opphør av gamle industriavtaler Reduserte driftskostnader Avhendelse av tapsvirksomheter Resultatforbedringer i LOS og Venture God inngående balanse (fyllingsgrad i magasinene) 31 desember 2014 - Område 1: 73,9% mot median 68,6% + mye snø i fjellet Kilde. Roy Mersland/Handelshøyskolen ved UiA. Se foredraget her: https://vimeo.com/120282596#at=2

VIKTIGE FORHOLD SOM TALER FOR Å JUSTERE FORVENTNINGENE TIL UTBYTTE DE KOMMENDE ÅRENE Generelt lave kraftinvesteringer siste 30+ år Lovpålagte ekstraordinære investeringer Gode sikringskontrakter opphører Økt gjeldsnivå i selskapet Svært usikre prisbaner fremover Finansmarkedet etterspør mer «eierstøtte» Generelt fall i avkastning på aktiva Bankinnskudd på 2% Selskapet er mindre verdt nå enn før 19 mrd vs 22 mrd for noen år tilbake Kilde. Roy Mersland/Handelshøyskolen ved UiA. Se foredraget her: https://vimeo.com/120282596#at=2

ARBEIDSUTVALGETS ANBEFALING Gulv + % Beregnet fra fjorårets GRS-resultat Treårs syklus (som tidligere) Politikken skal signalisere at kommunene er langsiktige eiere som støtter selskapets strategi Utbyttet beregnes på grunnlag av foregående års resultat, for mer forutsigbarhet både i selskapet og for eierne. Presentert av Bjørn Ropstad under eiermøte 20.2.2015: https://vimeo.com/120282973

ARBEIDSUTVALGETS ANBEFALTE MODELL FOR UTBYTTEBEREGNING VIDERE 400 millioner + 60% av overskytende overskudd

HOVEDARGUMENTENE - Kommunene vil være langsiktige, med krevende eiere - Agder Energi er i en situasjon som muliggjør fortsatt høye utbytter - Høy utbytteandel sikrer fortsatt fokus på effektivisering og gode investeringsbeslutninger - Selskapets kapitalsituasjon skal til en hver tid overvåkes og være under kontroll - Ekstraordinære hendelser, engangsvirkninger, gevinster eller egenkapitalføringer kan påvirke de årlige vurderingene - Justeringen i utbyttegulvet signaliserer ansvarlighet i forhold til markedsendringer og ekstraordinært høye investeringer de kommende årene - Høye investeringer gir økt inntjening i fremtiden. Presentert av Bjørn Ropstad under eiermøte 20.2.2015: https://vimeo.com/120282973

FORSLAG TIL VEDTAK... kommune går inn for arbeidsutvalget sin anbefalt utbyttemodell.

VILJESERKLÆRING OM EIERSKAP I AGDER ENERGI Arbeidsutvalgets anbefaling

PROSESS EIERSKAPS- KONFERANSE FORMANNSKAP EIERMØTE RÅDMANN AU ARBEIDSPROS ESS AU SELSKAPET ANSATTE STATKRAFT RÅDGIVERE ANBEFALING TIL EIERMØTE EIERMØTE LOKALE BESLUTNINGE R KOMMUNENE EIERMØTE AVTALER EIERMØTE SEPTEMBER OKTOBER JANUAR 20. FEBRUAR MARS APRIL 11. MAI 2015

VILJESERKLÆRINGEN, BAKGRUNN Opprinnelig fredningstid utløp 1. juli 2005 Våren 2005 inngikk Agder-kommunene Viljeserklæringen som sa at ingen kommuner vil selge sine aksjer dersom det fører til at Agdereierne sitter igjen som minoritetseier Den første viljeserklæringen varte frem til juli 2008, og var i praksis en forlengelse av fredningstiden med tre år 30. april 2008 fornyet Agder-kommunene viljeserklæringen for fem nye år (Søgne kommune og Valle kommune valgte tre år) I 2013 ble viljeserklæringen forlenget med 1 + 1 år på grunn av sonderingssamtaler som pågikk med eierne i Skagerak Energi Nåværende viljeserklæring utløper 1. juli 2015. Kilde: Caroline Lund, Lund&Co: https://vimeo.com/120282975

BEHOV FOR EN FORNYET VILJESERKLÆRING Begrunnelsen for Viljeserklæringen er fremdeles til stede: - Å unngå salg av aksjer som medfører at Agder-kommunene ikke kontrollerer mer enn 50 % av aksjene i Agder Energi. 1) Et slikt salg vil redusere Agder-kommunenes innflytelse på utbytteutdelingen. 2) Et slikt salg vil gi Statkraft rett til å utpeke et flertall i styret. 3) Et slikt salg vil kunne redusere verdien av den gjenværende minoritetspost. Kilde: Caroline Lund, Lund&Co: https://vimeo.com/120282975

VILJESERKLÆRINGEN, AVTALEN Punkt 1.1 i Viljeserklæringen: Partene bekrefter ved underskrift på denne avtale sin vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet dersom slikt salg vil kunne føre til at Partenes samlede aksjeinnehav i Selskapet reduseres til 50 % eller mindre. Eventuelt salg i strid med Viljeserklæringen skal søkes løst ved Aksjonæravtalens bestemmelser om bruk av forkjøpsrett eller samlet salg av partenes aksjer i selskapet, jf. Viljeserklæringen punkt 1.2 Kilde: Caroline Lund, Lund&Co: https://vimeo.com/120282975

NY VILJESERKLÆRING Arbeidsutvalgets anbefaling AU anbefaler at Agdereierne inngår en ny viljeserklæring med tre års tidshorisont (fra juni 2015 - juni 2018) Det foreligger ikke særskilte situasjoner som tilsier behov for kortere tidshorisont Ved ekstraordinære situasjoner kan eierskapet tas opp til vurdering også innenfor en periode med gjeldene viljeserklæring Avtalen signeres i eiermøte 11. mai 2015.

FORSLAG TIL VEDTAK... kommune gir ordfører fullmakt til å signere ny viljeserklæringen på eiermøte 11/5 2015 i trå med anbefaling fra arbeidsutvalget.

1 AVTALE mellom AGDER KOMMUNENE som angitt i bilag 1 ( Partene ) vedrørende Partenes salg av aksjer i AGDER ENERGI AS org.nr. 981 952 324 ( Selskapet ) 0. BAKGRUNN OG FORMÅL 0.1 Partene inngikk den 26.10.01 en avtale vedrørende samordning av regional innflytelse som majoritetsaksjonær i Selskapet ( Samordningsavtalen ). Samordningsavtalen regulerer blant annet Partenes anledning til salg av aksjer i Selskapet. Samordningsavtalen bestemmer blant annet at Partene ikke kan selge eller på annen måte overdra eller forplikte seg til å overdra aksjer i Selskapet frem til den 01.07.05 ( Fredningstiden ) med mindre slikt salg har tilslutning fra minst 85 % av Partene i henhold til deres eierandeler i Selskapet. Partene inngikk den 30.04.08 en avtale om forlengelse av Fredningstiden ( Viljeserklæringen ) for en periode av nye 8 år (for Valle kommune og Søgne kommune, 6 år) regnet fra utløpet av Fredningstiden. Den 06.05.13 ble viljeserklæringen forlenget for nye to år (1+1 år) frem til 01.07.15. 0.2 Samordningsavtalen knytter seg til en aksjonæravtale ( Aksjonæravtalen ) som Partene hadde inngått med Statkraft Holding AS ( Statkraft ) den 26.09.01. Forholdet mellom Partenes Samordningsavtale og Aksjonæravtalen som Partene inngikk med Statkraft, er i Aksjonæravtalens punkt 3.2 uttrykt som følger: Statkraft bekrefter sin aksept av den samordning mellom Agder Aksjonærene som følger av Samordningsavtalen. Statkraft bekrefter også at man fra sak til sak aksepterer Agder Aksjonærenes adgang til samordning ved stemmegivning etc. utover det som følger av Samordningsavtalen. Det er imidlertid enighet om at Samordningsavtalen ikke uten Statkrafts aksept skal endres på en slik måte at det legges restriksjoner på Agder Aksjonærenes adgang til å selge aksjer i Selskapet utover det som nå følger av Samordningsavtalen og Aksjonæravtalen (f.eks. ved at kravet til tilslutning fra Agder Aksjonærene for å kunne starte forhandlinger om salg/selge aksjer økes i forhold til det som følger av Samordningsavtalen). Hvis slik avtale likevel skulle bli inngått, skal salg likevel kunne avtales og gjennomføres innenfor Samordningsavtalens og Aksjonæravtalens nåværende ramme uten

2 at noen form for krav kan rettes mot Statkraft og/eller de selgende Agder Aksjonærer. 0.3 Ved utløpet av Fredningstiden i Viljeserklæringen punkt 1.3, er det på det rene at samtlige av Partene ikke ønsker å selge noen av sine aksjer i Selskapet. Bakgrunnen er at. partene har et felles ønske om at Partene skal unngå å komme i en minoritetsposisjon. Dersom Partene selger noen av aksjene i Selskapet, vil det være egne til å svekke Partenes mulighet til å opprettholde den majoritetsposisjon Partene samlet har i Selskapet. 0.4 På denne bakgrunn ønsker Partene under tilbørlig hensyntagen til de forpliktelser som allerede følger av Aksjonæravtalen og Samordningsavtalen å skape notoritet om sin vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet. 1. VILJESERKLÆRING VEDRØRENDE SALG ETTER UTLØPET AV DEN FORLENGEDE FREDNINGSTIDEN 1.1 Partene bekrefter ved underskrift på denne avtale sin vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet. 1.2 Partene bekrefter videre for det tilfellet at noen av Partene likevel skulle ønske å selge aksjer i Selskapet, i fellesskap å legge forholdene til rette for at denne eventualiteten enten blir løst ved (i) bruk av forkjøpsrett (Aksjonæravtalens punkt 10.4), eller (ii) et samlet salg av Partenes aksjer i Selskapet (Aksjonæravtalens punkt 10.1) 1.3 Denne viljeserklæringen har gyldighet for en periode av 3 år fra 01.0715. Perioden forlenges til 01.0718. 2. MANGLENDE SANKSJONER VED BRUDD PÅ VILJESERKLÆRINGEN 2.1 Partene er innforstått med at brudd på viljeserklæringen uttrykt i punkt 1 ovenfor av hensyn til de forpliktelser som allerede følger av Samordningsavtalen og Aksjonæravtalen, ikke kan sanksjoneres i form av krav rettet mot Statkraft og/eller den/de aktuelle parter i salgstransaksjonen. 2.2 Dog presiseres at den avtalte forutsetning i Samordningsavtalens 6 om at salg krever tilslutning fra minst 30 % av Partene i henhold til deres eierandeler i Selskapet fortsatt gjelder. Dersom et salg blir gjennomført i strid med denne bestemmelsen vil dette fortsatt eksponere så vel Statkraft som den de selgende parter for sanksjoner (Samordningsavtalens 10).

3 3. VOLDGIFT Tvister om gyldigheten av avtalen og enhver annen tvist foran som måtte oppstå i forbindelse med avtalen, avgjøres etter norsk lov ved voldgift i overensstemmelse med Lov om voldgift. Dersom Partene ikke blir enige om voldgiftsrettens sammensetning, oppnevnes alle av førstelagmann i Agder lagmannsrett. oo0oo Kristiansand, den 11. mai 2015 Arendal kommune Birkenes kommune Bygland kommune Bykle kommune Evje og Hornnes kommune Gjerstad kommune Grimstad kommune Iveland kommune Lillesand kommune Risør kommune Tvedestrand kommune Valle kommune Vegårshei kommune Åmli kommune

4 Kristiansand kommune Mandal kommune Vennesla kommune Farsund kommune Flekkefjord kommune Froland kommune Søgne kommune Lyngdal kommune Kvinesdal kommune Songdalen kommune Lindesnes kommune Marnardal kommune Sirdal kommune Audnedal kommune Hægebostad kommune Åseral kommune

Referat fra eiermøte Fredag 20. Februar 2015 kl. 10.00 15.00 Sted: Quality Hotel & Resort Kristiansand Til stede: 64 deltakere som representerte 28 av 30 kommuner, Agder Energi, styret, gjester og sekretariatet (deltakere oppført på sirkulerende liste ved henvendelse til sekretariatet). Møteleder: Ordfører Bjørn Ropstad (leder av AU) Eiermøtet var innkalt og gjennomført med følgende program: 1. Velkommen, sirkulasjon av deltakerliste 2. Resultat etter 2014 og investeringsprioriteringer, ved Agder Energi 3. Verdivurdering av Agder Energi, ved Ynge Walle, Pareto 4. Utsiktene framover, Tom Nysted Agder Energi 5. Utbyttepolitikk - Utbyttepolitikk og eierstyring, ved Roy Mersland (UiA) - Arbeidsutvalgets anbefaling til kommunene, Bjørn Ropstad AU - Ordskifte 6. Fornyelse av viljeserklæring - Forslag til ny viljeserklæring. Gjennomgang ved advokat Caroline Lund - Arbeidsutvalgets anbefaling til kommunene, ved leder av AU - Ordskifte 7. Agder Energi og det europeiske kraftmarkedet - "Norge som Europas billigste batteri, ved Ånund Killingtveit, NTNU - "Agder Energi og Europa, ved Edvard Lauen, Agder Energi 8. Eventuelt Oppsummering av møtet Konserndirektør økonomi, finans og risiko, Pernille K. Gulowsen fra Agder Energi fikk ved inngangen til møte ordet og presenterte konsernets resultater etter q4 2014, og investeringsplaner videre. AE leverte i 2014 et resultat stort kr. 834 millioner kroner etter skatt. Se innlegget her. I de videre planene er pålagte investeringer innen nett, AMS og damforsterkninger samt vannkraftproduksjon øverst på prioriteringslistene. AE vil i årene som ligger foran finansiere en større andel av investeringer gjennom låneopptak og følgelig vil finansmarkedets ratinger av selskapet bli stadig viktigere. Se innlegget her. Pareto, ved Yngve Walle presenterte eiermøte for den siste verdivurderingen av selskapet. Pareto anslår verdien av Agder Energi p.t. å ligge i størrelsesområdet 17,2

19,5 mrd. kroner. Det er vannkraftverkene som står for majoriteten av verdiene i AE, og prisbanene inn i framtiden er den vesentligste faktoren for vurdering av verdien på selskapet. I følge Pareto, er Agder Energi blant kraftselskapene i Norge som har gitt størst avkastning til sine eiere de siste 10 årene. Se innlegget her. Konsernsjef Tom Nysted trakk i sitt innlegg sammen linjene fra internasjonale megatrender og utviklingen innenfor kraftbransjen i Europa og Agder Energi spesielt. AE har en strategisk viktig posisjon i forhold til det Kontinentet, og jobber hver dag mot målet om å bli et ledende energiselskap i Norge. Nysted erkjente at fremdriften i forhold til strukturendringer i norsk energisektor går med lavere tempo enn hva han tidligere trodde, men at endringer allikevel kommer. Han kommenterte også i sitt innlegg Produktivitetskommisjonens nylig framlagte rapport, og kritiserte kommisjonen for å bygge flere av sine konklusjoner om energibransjen og dens eiere på gamle tall og sviktende grunnlag. Se innlegget i sin helhet her. Arbeidsutvalget har siden våren 2013 hatt videre utbyttepolitikk og Agdereiernes viljeserklæring på dagsorden. I eiermøte 20.2 var disse sakene hovedpunkter på agendaen, og AU la fram sine anbefalinger for kommunene. Professor Roy Mersland ved Handelshøyskolen/UiA gav eiermøtet et grundig innblikk i de mange faktorer som til sammen danner utgangspunkt for en bærekraftig utbyttepolitikk videre. Mersland anbefaler kommunene å fastholde høye utbytteforventninger til Agder Energi, men samtidig å gi selskapet og omverden et signal om vilje til å bidra fra eiersiden med ekstra kapital i en periode med ekstraordinært store investeringsbehov. Se innlegget i sin helhet her. Forslag til ny modell for utbytteberegning Arbeidsutvalgets forslag til ny utbyttepolitikk vil gi Agder Energi mer penger til investeringer i tiden som kommer. Modellen som ble presentert av Bjørn Ropstad består av et gulv på kr. 400 millioner kroner + 60% av overskytende overskudd. I tillegg foreslås det at utbyttet beregnes på grunnlag av foregående års resultat, slik at eierne vil få betydelig mer forutsigbarhet med tanke på budsjettering av inntekter (dette vil for eksempel bety at resultatet etter 2014 i tillegg til å være beregningsgrunnlag for utbytte i 2015, også vil være det for 2016). Bjørn Robstad fremhever at dette forslaget viser at kommunene vil være langsiktige, men krevende eiere, og at et høyt utbytte vil sikre fortsatt fokus på effektivisering og gode investeringsbeslutninger i Agder Energi. Han minnet også eiermøtet på at selskapets kommende investeringer vil gi økt inntjening i framtiden. Se innlegget i sin helhet her. Forslag til utbyttepolitikk skal nå behandles i alle eierkommunene før det foretas en formell beslutning under eiermøtet 11. mai. Fornyelse av viljeserklæringen Arbeidsutvalget anbefaler videre at Agdereierne inngår ny viljeserklæring med 3 års tidshorisont, gjeldene fra juni 2015 da den nåværende erklæringen løper ut. Det foreligger i følge arbeidsutvalget ingen særskilte situasjoner som skulle tilsi behov for kortere tidshorisont. Forslag til ny viljeserklæring sendes til kommunene for behandling - og skal legges fram for signering under eiermøtet 11. mai. AU hadde engasjert advokat Caroline Lund fra Lund&Co til å fremlegge bakgrunnen for viljeserklæringen i eiermøte. Se innlegget her.

Ordskifte Det ble invitert til å stille spørsmål og gi innspill underveis i møtet. Følgende representanter hadde ordet i løpet av samlingen: Jon Rolf Næss (Bykle kommune), Arild Windsland (Birkenes kommune) og Tarald Myrum (Valle kommune). I sitt innlegg tok Jon Rolf Næss sterkt til orde for at Agder Energi må prioritere vedlikehold og driftssikkerhet slik at det store antallet utfall av strøm i øvre Setesdal ikke fortsetter. Dette skaper betydelige utfordringer lokalt, bla for næringsdrivende med store automatiserte driftsanlegg. Tom Nysted orienterte om selskapets fokus på vedlikehold og bruk av nye teknologier for å overvåke og inspisere linjetraseer. Nysted beklaget det store antall utfall den siste tiden, men kunne også vise til at nedetiden pr utfall var redusert siden foregående år. Arild Windsland fokuserte i sitt innlegg på viktigheten av politisk arbeid for en proaktiv nasjonal energipolitikk i retning av større verdiskaping i regionen. Se ordskiftet i sin helhet her. Til siste del av møte var professor Ånund Killingtveit ved NTNU og konserndirektør kraftforvaltning Edvard Lausen i Agder Energi invitert til å løfte perspektivene ut mot Europa, og drøfte Agder Energi sine muligheter inn i framtiden. Begge fremhever verdien av kabelutvikling både med tanke på foretnigsmessige potensialer og leveringssikkerhet, både i Norge og på kontinentet. Med de naturgitte forutsetningene Norge har med stor magasinkapasitet - ikke minst i Sør-Norge, ligger det her betydelige muligheter og oppgaver for Agder Energi. Se innlegget til Killingtveit her, og Edvard Lauen her. Presentasjoner Alle presentasjoner som ble benyttet i møtet kan lastes ned fra www.agdereierne.no/presentasjoner. Nyhetsbrev Det utarbeides et nyhetsbrev i etterkant av eiermøtet. Her speiles de sentrale konklusjonene som ble trukket i møtet på en oversiktlig måte. Nyhetsbrevet distribueres via kommunenes postmottak og er tiltenkt samtlige representanter i kommunestyrene på Agder. Dato for neste eiermøte er fastsatt til 11. mai 2015. Kristiansand, 25.02.2015 Bjørn Ropstad leder arbeidsutvalget Rune Røiseland (referat) sekretariatet

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Formannskapet PS 06.05.2015 030/15 Kommunestyret PS 12.05.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Halvor Nes K2 - U01, K3 - &13 14/653 Søknad Kommunal- og moderniseringsdepartementets utlysning: Utviklingsprogram for byregioner fase 2 Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret anbefaler at Birkenes kommune sammen med de øvrige kommunene i Knutepunkt Sørlandet søker om deltakelse i fase 2 av Kommunal- og moderniseringsdepartementets utviklingsprogram for byregioner. 2. I henhold til utlysningens krav, tar kommunestyret til etterretning at den felles søknaden fremmes av Kristiansand kommune. 0T 2015 04 21 KMD2 søknad Link til andre dokumenter Saksopplysninger/bakgrunn: Kommunene i Knutepunkt Sørlandet har i 2014 deltatt i Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) utviklingsprogram for byregioner fase 1. Programmets formål er å bidra til økt kunnskap om samspill mellom by og omland, og styrke regional vekstkraft med sikte på utvikling i regionen som helhet. Gjennom prosjektet har det blitt utviklet, forankret og vedtatt en felles Strategisk næringsplan for

Kristiansandsregionen og oppfølgende handlingsplaner for hver kommune. Prosjektdeltakelsen var også grunnlag for omfattende forankringsarbeid i kommunene og blant regionens øvrige næringsaktører. Dette har ført til sterk eierskap til planen hos bidragsyterne og har på denne måten bidratt til å styrke næringssamarbeidet i Kristiansandsregionen. I februar 2015 lyste KMD ut inntil 91,5 millioner kroner til fase 2 av utviklingsprogrammet for byregioner for perioden 2015-2017. Formålet med fase 2 er at deltakerne skal komme fram til og iverksette lokalt forankrete strategier og tiltak innenfor et tema/samfunnsområde med utgangspunkt i det økonomiske samspillet mellom byen og omlandet for å fremme økonomisk vekst i regionen. Knutepunktets kommuner kan således søke om støtte for implementering av strategisk næringsplan og fellestiltak i handlingsplanene. Disse ble utarbeidet på bakgrunn av tema som skal fremme det økonomiske samspille og veksten i regionen. Det vil legges vekt på næringssamarbeidet mellom kommunene, samt samarbeidet med regionens øvrige næringsaktører. Anbefaling Det anbefales at Birkenes kommune sammen med de øvrige Knutepunktkommunene søker om deltagelse i fase 2 av utviklingsprogram for Byregioner.

Søknad om tilskudd fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets utviklingsprogram for byregioner (link til utlysningen) Kort beskrivelse Kommunene i Kristiansandsregionen har gjennom en felles strategisk næringsplan etablert et fundament for langsiktig næringsutvikling i byregionen. Det er også utarbeidet handlingsplaner i alle kommuner som omfatter fellestiltak og tiltak for hver kommune. Gjennom fase 2 i utviklingsprogrammet skal det etableres nødvendige arenaer for samarbeid mellom kommunene og andre næringsaktører i regionen. Dette er grunnlaget for å realisere strategiens mål og videre iverksettelse av fellestiltak. Prosjektbeskrivelse Kommunene i Kristiansandregionen har gjennom fase 1 av utviklingsprogram for byregioner utviklet, forankret og vedtatt en felles strategisk næringsplan. Strategiens overordnede mål er høy vekst i verdiskaping per innbygger sammenlignet med øvrige storbyregioner. Gjennom deltakelse i fase 2 skal det utvikles gode samhandlingsmodeller for effektiv implementering av strategien. Dette innebærer koordinering av tiltak mellom kommunene, og utvikling av samarbeidet mellom kommunene og andre regionale aktører. Modellene skal være dynamiske og fasilitere læringsoverføring på tvers av organisasjoner. Kunnskapsinnhenting om lokale forutsetninger er viktig for effektiv implementering av fellestiltak og langsiktig verdiskapningsvekst per innbygger. Grundig koordinering er spesielt viktig fordi den nye strategien og handlingsplanene tematisk favner bredere enn tidligere næringsarbeid. Prosjektet vil bestå av prosess- og samarbeidsorienterte aktiviteter. Prosjektpartnerne skal etablere et nettverk for kommunenes næringsrådgivere. Nettverket skal ha ansvar for oppfølging av strategisk næringsplan og koordinering av samarbeidet mellom kommunene og eksterne partnere. Denne organiseringen vil styrke den regionale ledelsen og dermed følge opp samfunnsanalysens anbefaling. Prosjektledelsen deles, som i fase 1, mellom prosjektlederen og prosesslederen hos Kristiansand kommune. Knutepunkt Sørlandet vil bidra med prosjektkoordinering. Overgangen fra fase 1 til fase 2 vil markeres med et regionalt oppstartsseminar for å sikre overføring av opparbeidede erfaringer. Gjennom næringsseminarer for samarbeidskommunens rådmenn, og løpende orientering av politisk ledelse, skal næringssamarbeidet forankres i administrativ og politisk toppledelse. Det vil utvikles og gjennomføres et eget seminaropplegg for eksterne partnere. Dette vil være utgangspunktet for oppfølging av tiltak som eksterne aktører har fått ansvar for. Til sammen vil næringsnettverket, rådmannsseminarer og seminarer for eksterne danne grunnlaget for implementering av fellestiltak i henhold til strategisk næringsplan. Denne brede forankringen av regionens nye næringsstrategi skal bidra til langsiktig og bærekraftig verdiskapning i Kristiansandsregionen. Prosjektet skal initiere tversektorielt samspill mellom kommunene, næringsliv, akademia og utviklingsaktører. Grunnlaget for strategiens satsningsområder er samfunnsanalysens utfordringsbilde. Analysen peker på behovet for å styrke kompetanse, innovasjon, storbyregionens attraktivitet og internasjonal konkurranseevne. For å møte identifiserte utfordringer skal regionens kommuner og næringsaktører gjennom prosjektet samarbeide om en rekke fellestiltak. Kommunene har samlet seg om følgende fellestiltak som er nærmere spesifisert under «aktiviteter»: (1) KOMPETANSE a. Kompetanseregion Kristiansand b. Inkluderende og næringsnær læring c. Forbygge barn og unges frafall fra utdanning og arbeidsliv d. Regionalt samarbeid med universitetet - 1 -

(2) INNOVASJON a. Identifisere nye bruksområder for teknologi og kompetanse b. Bygge gründerkultur og utnytte virkemiddelapparatet bedre (3) ATTRAKTIV STORBYREGION a. Regionalt reiselivssamarbeid (4) INTERNASJONAL KONKURRANSEEVNE a. Ta i bruk Europakontoret for hele Kristiansandsregionen b. Åpne Kristiansands internasjonale nettverk for deltakelse fra knutepunktkommuner Deltakelse i det nasjonale nettverket vil sette prosjektdeltakerne i stand til å lære av andre regioner, og å benytte beste tilgjengelige kompetanse i næringssamarbeidet. Samarbeidskommunene skal gjennom prosjektet begynne et arbeid for økt innovasjon i offentlig sektor. Her vil det legges spesielt vekt på framtidige krav til og rammer for kommunene, samt hvordan disse kan møtes på en innovativ måte. Distriktssenterets nasjonale nettverk vil også for denne delen av prosjektet være en viktig arena for inspirasjon og kunnskapsdeling. Som i programmets første fase skal kompetansenettverket brukes aktivt av alle partnerkommuner. I slutten av prosjektet skal det gjennomføres en ekstern evaluering av prosjektets aktiviteter og samarbeidsformer. Prosjektet skal evalueres opp mot samfunnsanalysens anbefalinger og forventninger fra oppstartssamlingen. Utledet fra dette skal det utarbeides konkrete anbefalinger for næringssamarbeidet utover prosjektperioden. Denne evalueringen og anbefalinger vil være tema for et regionalt sluttseminar. Prosjektet skal skape et sterkt regionalt partnerskap mellom deltakerkommunene og eksterne partnere. Prosjektpartnerne vil med utgangspunkt i regionens nye næringsstrategi komme fram til gode samhandlingsmodeller for næringsarbeidet. Dette skal sette en samlet region i stand til å iverksette lokalt forankrete fellestiltak for næringsutvikling. Slik skal prosjektet bidra til bedre vekstmuligheter for næringslivet i Kristiansandregionen og muliggjøre sterkere vekst i verdiskaping, sysselsetting og befolkning. Bakgrunn Kristiansandsregionen (kommunene Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla) utgjør ett naturlig felles bo-, arbeids- og servicemarked. Regionen kjennetegnes av korte avstander mellom kommunesentrene. Dette fører til høy mobilitet blant regionens innbyggere og næringsliv. Det er samtidig store forskjell mellom kommunene i forhold til størrelse, ressurstilgang, sosiale forhold, og næringsstruktur. Gjennom utviklingsprogrammets fase 1 har byregionens syv kommuner utviklet en felles strategisk næringsplan, og tilhørende handlingsplaner på kommunenivå. Strategiens mål er at næringssamarbeidet bidrar til at Kristiansandsregionen har høy verdiskapingsvekst per innbygger sammenlignet med øvrige storbyregioner. Handlingsplanene for hver kommune operasjonaliserer strategien. Ved å utvikle kommunale handlingsplaner bygget på en felles strategi har partnerkommunene tatt høyde for lokale prioriteringer og ressurssituasjoner. Handlingsplanene er utviklet etter felles mal og inneholder både tiltak for den enkelte kommunen og fellestiltak for alle eller noen kommuner. Anbefalinger fra samfunnsanalysen gjennomført i fase 1 ligger til grunn for tiltakene. Samfunnsanalysen bestod av en utredning av utfordringsbildet (vedlegg til strategisk næringsplan) og en grundig metaanalyse av økonomisk samspill mellom by og omland i Kristiansandsregionen. Metaanalysen sammenfattet aktuelle analyser av strukturen og utviklingen av regionens næringsliv, påvirkbare drivkrefter for vekst og verdiskaping, og samspillet mellom regionens aktører. For hver av strategiens satsingsområder (kompetanse, innovasjon, attraktiv storbyregion, internasjonal konkurranseevne) kommer analysen fram til følgende utfordringsbilde for regionen: - 2 -

(1) KOMPETANSE: Agder og Kristiansandsregionen står ovenfor betydelige kompetanseutfordringer. Det er lav forskningsaktivitet og lavt formelt kompetansenivå i landsdelens arbeidsstyrke. (2) INNOVASJON: Nyskapningsevnen i Kristansandsregionen er god og har omfattende og godt utviklede samhandlingsressurser innenfor visse regionale delsystemer. Regionen ligger imidlertid under landsgjennomsnittet når det gjelder innovasjonsaktivitet og har lavere FoU-utgifter per innbygger. Det er også en utfordring at finans- og investeringsmiljø for tidligfaseinvesteringer og såkornkapital er med svakt utbygd sammenlignet med de øvrige storbyene. (3) ATTRAKTIV STORBYREGION: I perioden 2000-2012 har Kristiansandsregionen hatt høy vekst i verdiskapning per innbygger, en høyere befolkningsvekst enn ellers i landet og en sterk arbeidsplassvekst. Samtidig har regionen en relativt lav sysselsettingsandel og større levekårsutfordringer enn de andre storbyregioner. (4) INTERNASJONAL KONKURRANSEEVNE: Regionens prosess- og oljeteknologiindustri er internasjonalt rettet. I 2010 var Sørlandet Norges største eksportregion av bearbeidede varer. Verdiskapingsveksten har vært sterk for eksporterende bedrifter, og var samlet høyst av alle storbyregionene i samme periode. Samtidig er mye av eksporten knyttet opp til oljeteknologiindustrien, noe som gjør regionen sårbar ved konjunkturendringer. Basert på det helhetlige analysearbeidet og næringsstrategien gir metaanalysen konkrete anbefalinger for oppfølgingen av strategiens satsingsområder. Disse er inngått i kommunenes handlingsplanarbeid og ligger til grunn for fellestiltakene. Gjennom fase 2 skal det nå utvikles gode, effektive og dynamiske modeller for implementeringen av fellestiltakene. Dette krever koordinering og kunnskap om både særegenhetene og fellestrekkene i kommunene. Prosjektmål (1) Hovedmål for prosjektet er å tilrettelegge for effektiv implementering av den strategiske næringsplanen for Kristiansandsregionen. Dette skal føre til at kommunenes næringsarbeid bidrar til vekst i verdiskaping, sysselsetting og befolkning (verdiskapingsvekst per innbygger) på nivå med de øvrige storbyregioner i Norge. (2.1) Delmål 1: Gjennom gode samhandlingsprosesser skal prosjektpartnerne komme fram til modeller for langsiktig samarbeid, oppfølging av strategien, samt samspillet mellom kommunene, Knutepunkt Sørlandet og andre regionale aktører (næringsliv, FoU/akademia). (2.2) Delmål2: Det skal etableres et næringsnettverk mellom kommunene som skal eie og koordinere strategien og dens oppfølging. (2.3) Delmål 3: Arbeidet med strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen går fra strategi og planlegging til implementering av fellestiltak, koordinert i næringsnettverket og tilpasset de enkelte kommunene. (3) Måloppnåelse: Oppnåelse av målene vil evalueres som del av prosjektet bearbeides av prosjektpartnerne under sluttseminaret. Utvikling av modeller for langsiktig samarbeid, etablering av næringsnettverket samt implementering av fellestiltak kan måles direkte. Det overordnede målet om vekst i verdiskaping, sysselsetting og befolking på nivå med landets øvrige storbyer vil ikke kunne måles i prosjektperioden. Oppnåelsen av målene vil sette prosjektpartnerne i en betydelig styrket posisjon for framtidig næringsutvikling. Kristiansandsregionens rolle for regional næringsutvikling vil bli styrket og prosjektet bidra til programmets overordnede mål. - 3 -

Forankring I forbindelse med fase 1 av programmet ble strategisk næringsplan vedtatt i alle kommune- og bystyrer i de syv partnerkommunene. Videre har kommunene utarbeidet egne handlingsplaner som er vedtatt i respektive kommune- og bystyrer. Prosessen fram mot vedtak i begge saker var preget av bred involvering av berørte parter fra privat og offentlig sektor. Den strategiske næringsplanen ble utarbeidet i henhold til Knutepunkt Sørlandets Strategisk Handlingsplan 2014-2017. Den strategiske næringsplanen bygger videre på følgende regionale planer: Regionplan Agder 2020, Regional plan for Kristiansandsregionen 2011-2050 og har blitt brukt i arbeidet med ny Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030. I regionens planarbeid er det lagt stor vekt på å sikre sammenheng mellom regionale og kommunale planer. Prosjektorganisering Knutepunkt Sørlandet er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Organisasjonsstrukturen til Knutepunkt Sørlandet legges til grunn og prosjektorganiseringen fra fase 1 videreføres. Knutepunktets rådmannsutvalg vil være prosjektets styringsgruppe. Rådmannsutvalget vil orientere Knutepunkt Sørlandets styre, som består av ordførerne i de syv kommunene. I prosjektet ligger opprettelsen av et nettverk for næringsrådgiverne i regionen. Nettverket vil være prosjektgruppen og skal ledes av prosjektlederen, som har god erfaring fra ledelsen av prosjektets fase 1. Prosjektleder er næringsrådgiver i Kristiansand kommune. Kristiansand søker på vegne av regionens syv kommuner, og etter oppdrag fra rådmannsutvalget. I tillegg til prosjektlederen vil en prosessleder inngå i prosjektledelsen. Dette har vist seg å øke prosjektkvaliteten betydelig gjennom fase 1, og ikke minst ifm det nasjonale nettverket. Prosessledelsen for hele prosjektet utføres av den interne prosesslederen som har deltatt i distriktssenterets kunnskapsheving i fase 1. For enkelte, avgrensede aktiviteter vil det være naturlig å engasjere en ekstern prosessleder. Prosjektledelsen dekkes gjennom prosjektet. Næringsrådgivere i alle partnerkommuner bidrar med egeninnsats i form av arbeidstimer. De vil ha overordnet ansvar for sin kommunes handlingsplan, og vil gjennom nettverkets koordineringsarbeid ta ansvar for enkelte fellestiltak. For å kunne motta midler gjennom prosjektets fase 2 må kommunene bidra med en egenandel i kroner, eller arbeidsinnsats. Det kan bli relevant å benytte seg av ekstern kompetanse i prosjektets evalueringsfase. Samarbeidspartnere (1) Prosjektpartnere: Partnere i prosjektet vil være kommunene Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Dette partnerskapet har et sterkt fotfeste gjennom det interkommunale samarbeidet Knutepunkt Sørlandet. (2) Eksterne samarbeidspartnere: I forbindelse med utarbeidelsen av handlingsplaner for oppfølging av strategisk næringsplan har ulike aktører utenfor kommunene fått ansvar for oppfølging av enkelte tiltak. Aktørene har bekreftet oppfølgingsansvar i forkant av vedtaksprosessen. Som grunnlag for implementering av tiltak vil det utvikles samarbeidsrutiner med eksterne aktører. Samarbeidspartnere utenfor kommunene er både store næringsaktører, næringsforeninger, klynger samt aktører fra FoU/akademia. (3) Finansieringsmuligheter: Knutepunkt Sørlandet vil støtte prosjektet gjennom egeninnsats i form av midler og arbeidstimer. I de enkelte fellestiltak vil kommunene og eksterne partnere bidra med både arbeidsinnsats og egen midler. - 4 -

Aktiviteter (1) Etablering av næringsnettverk for kommunene: Nettverket skal eie regionens felles næringsstrategi, og koordinere oppfølging og implementering. Gjennom prosjektet vil det utvikles en samarbeidsmodell for nettverket som inneholder oppfølgingsansvar, rapporteringsrutiner og som tydeliggjør forholdet mellom nettverket, kommunene og Knutepunkt Sørlandet. Denne grundige prosessen skal sikre oppfølgingen av og eierskapet til næringsstrategien på sikt. Nettverket skal også bidra til utviklingen av regionale arenaer for samarbeid med andre næringsutviklingsaktører i regionen (f.eks. næringsforeninger, universitetet, europakontoret, destinasjonsselskapet), se (5). (2) Politisk og administrativ integrert næringsarbeid: Rådmennene i samarbeidskommunene har uttrykt et tydelig ønske om å bli enda tettere involvert i næringsarbeidet, noe som underbygges av samfunnsanalysen. Gjennom fase 2 skal det gjennomføres næringsseminarer for rådmenn der enkelte tiltak prioriteres og arbeidsprogrammet for næringsnettverket utarbeides. Konseptet for seminarene utvikles i begynnelsen av prosjektet. Knutepunktets styre (ordførerne) vil orienteres jevnlig om prosjektets framgang. Utover dette vil kommunenes politiske fagutvalg orienteres av kommunenes respektive medlemmer i næringsnettverket. (3) Prosjektledelse: Prosjektlederen har ansvaret for gjennomføring av prosjektet i tråd med søknaden. Videre ligger koordineringsansvar, ledelse og administrasjon av næringsnettverket hos prosjektlederen. Knutepunktet vil i tillegg støtte koordineringen mellom kommune gjennom etablerte fora. Prosesslederen inngår i prosjektledelsen og er ansvarlig for prosessledelsen av hele prosjektet, samt overføring av kunnskap fra distriktssenterets nettverk til byregionens kommuner. (4) Oppstartsseminar: Prosjektpartnerne og eksterne samarbeidspartnerne som har vært involvert i fase 1 samles for et seminar der lærdom av samarbeidet så langt og forventninger til fase 2 skal drøftes. Dette vil være grunnlaget for det videre samarbeidet mellom kommunene og regionale næringsaktører i operasjonaliseringen av næringsstrategien gjennom fase 2, se (5). Som i utviklingsprogrammets læringsnettverk kan det være hensiktsmessig å bruke ekstern prosesskompetanse. (5) Regionalt samarbeid: Med utgangspunkt i det gode samarbeidet gjennom fase 1, og basert på funnene i oppstartsseminaret, vil det utvikles et seminarkonsept med eksterne parter (næringslivet, FoU/akademia). Disse skal gjennomføres jevnlig gjennom prosjektperioden og ses i sammenheng med kommunale budsjettprosesser for å sikre reell påvirkning av implementeringsarbeidet. (6) Implementering av strategiens satsingsområder: Fellestiltakene i handlingsplanene for strategisk næringsplan representerer en ny arbeidsmåte. Implementering av felles tiltak krever styrket innsats fra alle kommuner for å utvikle erfaringer og rutiner rundt denne nye arbeidsformen. Felles fokus på næringsutvikling vil være spesielt verdifullt i en periode med lavkonjunktur i viktige deler av regionens næringsliv. Det krever også at det hentes inn lokal kunnskap i de respektive kommunene slik at implementeringen skjer effektivt og tilpasset nærmiljøet. Spesifikt gjelder det følgende fellestiltak: (6.1) Kompetanseregionen Kristiansand, dette tiltaket er delt mellom en tjenesteutviklingsdel og en profileringsdel. Tjenesteutvikling: utarbeide en helhetlig og langsiktig strategi for å rekruttere, integrere og beholde kompetent arbeidskraft i Kristiansandsregionen i samarbeid med næringsliv, akademia og andre partnere. Private og offentlige tjenester for tilflyttere skal systematisk koordineres, og det skal utvikles et konsept for profesjonelt velkomstapparat for arbeidsinnvandrere. Profilering og vertskap: styrke synlighet og profilere Kristiansandsregionen som teknologi- og kompetanseregion i samarbeid med byregionens viktige kompetanseaktører. - 5 -

(6.2) Inkluderende og næringsnær læring: Pågående prosjekter for kompetanseutvikling skal koordineres med det strategiske næringsarbeidet. Dette gjelder spesielt prosjektene (a) inkluderende læringsmiljø, (b) forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand, (c) samhandling mellom næringsliv og utdanning for næringsnær barnehage og skole. (6.3) Forbygge barn og unges frafall fra utdanning og arbeidsliv: Tverrsektoriell erfaringsutveksling mellom kommunene for gjensidig læring om forebygging av frafall fra utdanning og arbeidsliv. Kartlegging av eksisterende tiltak samt vurdering av samarbeidsmuligheter. (6.4) Regionalt samarbeid med universitetet: Bedre profilering av universitetets studietilbud i alle kommuner. Vedtatte tiltak i Kristiansands handlingsplan Universitetsbyen skal utvides til andre kommuner. (6.5) Identifisere nye bruksområder for teknologi og kompetanse: Kristiansandsregionen skal posisjoneres som foregangsregion for kompetanse- og teknologiutvikling innen tre-næring (SmartSkog) og fornybar energi (CleanTech). Kristiansandsregionens kompetansemiljøer innenfor velferdsteknologi og ehelse skal posisjoneres nasjonalt (6.6) Bygge gründerkultur og utnytte virkemiddelapparatet bedre Målrettet innsats for å bedre utnytte Etablerersenter Vest-Agder i alle kommuner Bedre utnyttelse av Agders innovasjonssystem gjennom bedre samordning (regionavdelinger til Norges forskningsråd og Innovasjon Norge har oppfølgingsansvar) Etablering av årlige entreprenørskapsdager, samle og synliggjøre eksisterende initiativ (6.7) Regionalt reiselivssamarbeid Destinasjonsselskapet tar oppfølgingsansvar for satsingen på vertskapsfunksjon i omlandskommunene (6.8) Ta i bruk Europakontoret for hele Kristiansandsregionen & Åpne Kristiansands internasjonale nettverk for deltakelse fra knutepunktkommuner Synliggjøring av og kunnskapsheving om europakontorets tjenester (7) Innovasjon i offentlig sektor: I samarbeid med KS Agder og innovasjonsselskapet Innoventus skal det utvikles og gjennomføres en seminarrekke om innovasjon i offentlig sektor. Her skal det legges vekt på hvordan innovasjonsfremmende verktøy kan overføres fra privat til offentlig sektor. Kunnskapen skal brukes for utvikle gode konsepter for å bygge «framtidens kommuner» som møter kommende behov og krav til offentlig tjenesteyting. (8) Evaluering av regionalt samarbeid: I slutten av prosjektet skal det utarbeides en analyse av næringssamarbeidet i regionen, og utviklingen av dette i prosjektfasen. Det skal tas utgangspunkt i svakheter og potensialer som ble identifisert i samfunnsanalysen gjennom fase 1. Funnene skal sammenfattes i en rapport med praktiske, konkrete anbefalinger for videreføring og ytterlig forbedring av samarbeidet etter prosjektets slutt. (9) Nettverksarbeid og kunnskapsdeling: Deltagelse i de nasjonale nettverksarkssamlingene i regi av distriktssenteret har gjennom fase 1 vist seg å være svært nyttig, både for kontakt med programmets andre prosjekter og for kunnskapsheving fra faglige innlegg. Dette skal videreføres i fase 2 og prosjektgruppen skal utbygge den gode bilaterale kontakten til andre regioner. Erfaringsutvekslingen med Listerregionen har vært viktig, ikke minst i et større regionalutviklingsperspektiv. Den gode kontakten med søkerkonsortiet ledet av Tromsø vil videreutvikles gjennom programmets fase 2. KS storbynettverket for næring, der både Tromsø og Kristiansand deltar, vil være en viktig arena for å dele kunnskapen tilegnet gjennom byenes prosjekter og programmets nettverkssamlinger. (10) Sluttseminar: I slutten av prosjektet arrangeres en avsluttende samling av partnerkommunene og andre samarbeidspartnere i Kristiansandsregionen. Formålet med dette er å samle aktørene som har vært involvert for å evaluere måloppnåelse i prosjektet i lys av funn fra den eksterne evalueringen (8). Det vil også drøftes - 6 -

videreføringen av samarbeidet etter prosjektperioden. Her kan det være hensiktsmessig å bruke ekstern prosesskompetanse. Målgrupper Gjennom prosjektet skal samarbeidspartneres arbeid organiseres mest mulig effektivt. Derfor er partnerkommunene, deres politiske og administrative ledelse, og eksterne samarbeidspartnere prosjektets primære målgrupper. Prosjektet skal på sikt komme regionens bedrifter, sysselsatte og innbyggere til gode i henhold til målet om økt verdiskaping per innbygger. Resultat (1) Regionalt partnerskap: Det er etablert et næringsnettverk for næringssamarbeid mellom kommunene i Kristiansandsregionen. For å sikre effektiv og slagkraftig oppfølging av strategisk næringsplan også etter prosjektfasen, er det utviklet gode samhandlingsprosesser og modeller for samarbeid mellom kommunene og Knutepunkt Sørlandet. Basert på dette er det utviklet arenaer for samarbeid med andre regionale næringsaktører. Prosjektet har lagt grunnlaget for dette gjennom næringsnettverkets arbeid samt tematiske seminarer med tversektoriell deltakelse. (2) Nasjonalt nettverk: Distriktssenterets nettverk tilfører regionen kunnskap om samspillet mellom by og omland, og hvordan byregionene utnytter sitt utviklingspotensial. Kristiansand er en av landets storbyer og utvikling i byregionen bidrar til vekst og verdiskaping for Sørlandet. Forskningsresultater og praktisk erfaring fra programmets nettverk vil sådan komme hele landsdelen til gode. (3)Evaluering av næringssamarbeidet: Det er utarbeidet en rapport med praktiske, konkrete anbefalinger for videreføring og ytterlig forbedring av samarbeidet etter prosjektets slutt. Dette sikrer at merverdien av prosjektets fase 1 og 2 overføres utover prosjektperioden, og vil legge viktige premisser for framtidig næringssamarbeid i Kristiansandsregionen. Denne eksterne, kunnskaps- og erfaringsbaserte evalueringen er grunnlag for kontinuerlig forbedring av samhandling mellom byen og omlandet, og dermed for det overordnede regionale vekstmålet. (4)Koordinert næringsarbeid: Kommunene i Kristiansandsregionen har tatt i bruk den felles strategiske næringsplanen og handlingsplaner. Partnerkommunene har tatt sterkt eierskap til felles strategi, og implementerer satsingene rutinert i næringsarbeidet i den enkelte kommunen. Handlingsplanene tilpasses utfordringsbilder som er i kontinuerlig endring, og er en integrert del av kommunenes handlingsprogramarbeid. (5) Implementering av fellestiltak fra handlingsplanene: Implementeringen av fellestiltakene nevnt under aktiviteter pkt. (6) er igangsatt. Effekter Et sterkt interessefellesskap og felles forståelse for regionens utfordringsbilde/utviklingspotensial er grunnlag for effektiv og samordnet implementering av regionens felles næringsstrategi. Et næringsnettverk med tydelig ledelse, ansvarsfordeling og gode samhandlingsmodeller er grunnlag for helhetlig, strategisk og langsiktig næringssamarbeid i Kristiansandsregionen. Basert på felles kunnskap, strategi og koordinerte handlingsplaner skal byregionens ressurser tas i bruk for å løse ut det næringsmessige potensialet. Nettverkssamarbeidet med andre prosjektgrupper fører til stadig kvalitetssikring og kunnskapsdeling og er avgjørende for at både prosjektet og programmet som helhet lykkes. I tillegg vil ekstern evaluering og prosessledelse tilføre prosjektet viktige refleksjonsmomenter, øke kvaliteten og minimere risikoen for å ikke nå prosjektets mål. En effektiv implementering av felles næringsstrategi er grunnlag for bedre vekstmuligheter for næringslivet i Kristiansandsregionen, og vil muliggjøre sterkere vekst i verdiskaping, sysselsetting og befolkning. Disse effekter fremmer vekst i byregionen og styrker Kristiansandsregionens rolle nasjonalt. - 7 -

Tidsplan År Kvartal Aktivitet (nummerert iht. aktivitetsplanen) Politisk forankring i alle kommuner 2. Oppstart (1) Næringsnettverket etablert: organisasjonsstruktur, oppfølgingsansvar for første delaktiviteter fordelt og koordinert (9) Distriktssenterets oppstartskonferanse 2015 2016 3. 4. 1. 2. (4) Regionalt oppstartsseminar (5) Seminar med eksterne parter (7) Innovasjon i offentlig sektor: utvikling av seminaropplegg (1) Næringsnettverket: samarbeidsmodell (1) Næringsnettverket: samarbeidsmodell (2) Rådmenns næringsseminar (7) Innovasjon i offentlig sektor: utvikling av seminaropplegg (1) Næringsnettverket: samarbeidsmodell, koordinering (5) Seminar med eksterne parter (7) Innovasjon i offentlig sektor: Seminar (1) Næringsnettverket: samarbeidsmodell, koordinering (2) Rådmenns næringsseminar (9) Distriktssenterets nettverk 3. (7) Innovasjon i offentlig sektor: seminar 4. (2) Felles formannskapsmøte 2017 1. 2. 3. 4. (5) Seminar med eksterne parter (7) Innovasjon i offentlig sektor: seminar (2) Rådmenns næringsseminar (9) Distriktssenterets nettverk (7) Innovasjon i offentlig sektor: seminar (8) Evaluering av regionalt samarbeid (8) Evaluering av regionalt samarbeid (10) Regionalt sluttseminar Gjennomgående (1) Næringsnettverk: koordinering og prioritering av næringsarbeidet (3) Prosjektledelse (6) Implementering av strategiens satsingsområder - 8 -

Kostnadsplan Aktivitet Budsjettpost 2015 2016 2017 SUM 3 Prosjektledelse 400 000 400 000 400 000 1 200 000 1 Næringsnettverk: prosess, samarbeid 150 000 150 000 100 000 400 000 6 handlingsplanens satsinger Kompetanse 300 000 350 000 250 000 900 000 Innovasjon 250 000 250 000 250 000 750 000 Attraktiv storbyregion 250 000 200 000 200 000 650 000 Internasjonal konkurranseevne 150 000 150 000 150 000 450 000 7 Innovasjon i offentlig sektor 200 000 200 000 200 000 600 000 8 Ekstern rådgiving, evaluering 50 000 100 000 200 000 350 000 4,10 regionale seminarer (start slutt) 50 000 0 50 000 100 000 2 forankring, rådmannseminar 50 000 50 000 50 000 150 000 5 regionalt samarbeid, eksterne 50 000 50 000 50 000 150 000 9 Nettverk: kunnskapsdeling 100 000 100 000 100 000 300 000 SUM 2 000 000 2 000 000 2 000 000 6 000 000 Finansieringsplan Budsjettpost 2015 2016 2017 SUM Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 000 000 1 000 000 1 000 000 3 000 000 Egenkapital søkerkommuner prosjekter 300 000 300 000 300 000 900 000 Egeninnsats søkerkommuner 500 000 500 000 500 000 1 500 000 Egenkapital Knutepunkt Sørlandet Egeninnsats Knutepunkt Sørlandet 150 000 150 000 150 000 450 000 50 000 50 000 50 000 150 000 SUM 2 000 000 2 000 000 2 000 000 6 000 000 Finansieringsplanen omfatter egenfinansiering og egeninnsats i form av arbeidstid fra deltakerkommunene og det interkommunale samarbeidet i tillegg til støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. - 9 -

Vedleggsliste Vedtak og saksutredning i formannskap fra samtlige kommuner i søkerregionen, etterleveres innen 1.6. Forklaring av politisk forankring av søknaden Prosjektplanen Tidsplan Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen Vedlegg til Strategisk Næringsplan for Kristiansandsregionen Kommunenes handlingsplaner Metaanalyse av økonomisk samspill mellom by og omland i Kristiansandsregionen - Oxford Research - 10 -

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Tjenesteutvalget PS 17.03.2015 021/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 034/15 Kommunestyret PS 12.05.2015 015/15 Formannskapet PS 18.03.2015 017/15 Formannskapet PS 24.03.2015 021/15 Formannskapet PS 06.05.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kjell L. Andersen K1-250, K3 - &40 13/3774 Hovedplan vann og avløp Administrasjonens forslag til vedtak: Forslag til hovedplan legges til grunn for utvikling av vann- og avløpsanlegg på Birkeland. Planen gjelder for perioden 2015 2026 og oppdateres etter behov fortrinnsvis i forbindelse med budsjett og økonomiplan. 0T Hovedplan vann og avløp sammendrag 20150301 Tjenesteutvalget - 020/15 Tjen - behandling: Teknisk sjef Halvor Nes informerte og besvarte spørsmål Enstemmig, 8 stemmer for administrasjonens forslag. Tjen - vedtak: Forslag til hovedplan legges til grunn for utvikling av vann- og avløpsanlegg på Birkeland. Planen gjelder for perioden 2015 2026 og oppdateres etter behov fortrinnsvis i forbindelse med budsjett og økonomiplan.

Formannskapet - 015/15 FM - behandling: Teknisk sjef Halvor Nes og rådmann Gro Anita Trøan informerte. Forslag fra ordfører: Saken utsettes pga sen utsendelse og informasjon om behandling i formannskapet. Saken behandles i ekstra formannskapsmøte tirsdag 24.03.2015 kl 17:00. Enstemmig, 9 stemmer for ordførers forslag. FM - vedtak: Saken utsettes pga sen utsendelse og informasjon om behandling i formannskapet. Saken behandles i ekstra formannskapsmøte tirsdag 24.03.2015 kl 17:00. Formannskapet - 017/15 FM - behandling: Audun Bergvik fra Aprova AS, teknisk sjef Halvor Nes og rådmann Gro Anita Trøan informerte og besvarte spøsmål. Forslag fra ordfører: Saken utsettes og tas opp til behandling i møte 6. mai 6 stemmer for og 1 stemme mot utsettelsesforslaget. FM - vedtak: Saken utsettes og tas opp til behandling i møte 6. mai Kommunestyret - 021/15 KS - behandling: Forslag fra ordfører: Saken utsettes til møte 12.05.2015. Kommunestyret innkalles til informasjonsmøte i forkant av møte 12.05.2015. Enstemmig, 20 stemmer for utsettelsesforslaget.

KS - vedtak: Forslag fra ordfører: Saken utsettes til møte 12.05.2015. Kommunestyret innkalles til informasjonsmøte i forkant av møte 12.05.2015. Enstemmig, 20 stemmer for utsettelsesforslaget. Saksopplysninger: Planen gir en god oversikt og et presist bilde på de investeringer som må gjøres de nærmeste årene. Nye felt til bolig og industri krever «større dimensjoner og volum, samt høyere trykk». Det hele må sees i sammenheng med at våre rør og anlegg er «gamle» og modne for utskifting og fornying. I tillegg til slitasjen på rør og anlegg, har vi for liten kapasitet på vannforsyningen. Sikkerhetsvolum i nåværende basseng er kritisk lavt og levering til de høyeste boliger må forbedres. Det er sannsynlig at plan vil bli endret dette pga. nye behov og krav. Vi legger derfor opp til en årlig revisjon og behandling av planen. Bakgrunn Planen er utarbeidet av Aprova AS, samme firma som vi har rammeavtale med. Arbeidet er gjort i samarbeid med de ansatte på teknisk drift. Planen har vært et savn særlig de siste årene på grunn av veksten over flere år.. Vurdering Utviklinga og bosetting på Birkeland har vært i vekst de siste tiår. Våre hovedanlegg vannverk, renseanlegg og ledningsanlegg er fra -70/-80 tallet og bærer preg av det. Vi har fornyet noe de siste årene, men takten og volumet må økes. Økningen av bl.a bassengvolumet er nødvendig for å bedre sikkerheten ved brann eller ledningsbrudd. Sanering av ledninger er

nødvendig for å redusere lekkasjer og redusere «aldringen». Vårt vannverk stod ferdig 1979 og leverer vann med høy kvalitet. Mengden er tilfredsstillende, bortsett fra «den tørre sommer». Da går produksjonen for fullt restriksjoner må innføres. Forbedret kapasitet og bassengvolum vil bli realisert de nærmeste årene. Vårt renseanlegg er fra 1983 og kan vise til svært gode resultater mht fosforfjerning. Driftsoperatørene gjør en flott jobb! Men kravet til fjerning av organisk stoff oppfylles ikke. Renseprosessen og betydelig innlekk er sannsynlige årsaker. Tiltakene i planen finansieres gjennom gebyrinntekten og selvkostberegningen legges til grunn for fastsettelsen av gebyrene. Foreslåtte tiltak vil gi en gebyrøking på 400 kr tilsvarende ca 6% fram til 2018 Anbefaling Vedlagte hovedplan legges til grunn for utviklinga av vann og avløps anlegg på Birkeland. Planen gjelder for perioden 2015 2026. For perioden 2015 2018 er planen konkret og foreslår tiltak for oppgradering av vann og avløpsanleggene. Summen av investeringene i denne perioden er beregnet til ca 28 mio NOK. Gebyrendringen i denne periode vil bli ca 6%.

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Birkenes kommune 01.03.2015

Forord Birkenes kommune har sammen med Aprova AS utarbeidet hovedplan for vann og avløp for Birkeland. Kjell Leon Andersen fra Birkenes kommune har vært prosjektansvarlig. Tor-Albert Oveland har vært oppdragsansvarlig hos Aprova AS, og har sammen med Audun Bergvik i Aprova utarbeidet plandokumentene. Arbeidet med hovedplanen startet i februar 2014. I tillegg til dette sammendraget er det utarbeidet delrapporter for vannforsyning og avløp. Tiltaksplan med gebyrberegninger og sammendragsrapport skal revideres årlig i forbindelse med budsjettarbeidet. Innhold Mål og hensikt med hovedplan... 3 Hovedmål for vannforsyning og avløp... 3 Felles arbeidsmål for vann og avløp... 3 Arbeidsmål vannforsyning... 4 Arbeidsmål avløp... 4 Vannmiljø... 4 Vannforsyningen i dag... 5 Avløpshåndteringen i dag... 6 Avvik mellom målsettinger og dagens tilstand... 7 Vannforsyning... 7 Avløp... 7 Tiltak... 8 Felles investeringstiltak vann og avløp... 8 Investeringstiltak vannforsyning... 9 Investeringstiltak avløp... 9 Driftstiltak vann og avløp... 9 Engesland... 9 Gebyrutvikling... 10 2

Mål og hensikt med hovedplan Hovedplan for vannforsyning og avløp skal: Formulere hovedmål og arbeidsmål for vannforsyning og avløp. Klarlegge dagens status og tilstand på anleggene i kommunen. Komme fram til aktuelle tiltak. Utforme en handlingsplan for planperioden. Kostnader forbundet med kommunalt vann og avløp skal dekkes av forbrukerne etter selvkostprinsippet. I gebyrgrunnlaget inngår kapitalkostnader knyttet til nye investeringer, og kostnader knyttet til drift og vedlikehold. Hovedmål for vannforsyning og avløp De kommunale vann- og avløpsanleggene skal ha nok kapasitet og være driftssikre slik at de ikke gir unødvendige ulemper for abonnentene. De kommunale vann- og avløpsanleggene skal forvaltes kostnadseffektivt. Det kommunale drikkevannet skal ha god kvalitet. Forurensingsutslipp fra avløpsanleggene i kommunen skal begrenses slik at vannkvalitet i resipienter holdes på et bærekraftig nivå. Felles arbeidsmål for vann og avløp Plan, drift og vedlikehold Kommunen skal ha kunnskap om tilstand og kvalitet på ledningsnettet, og et system for å dokumentere vedlikehold. Det skal være et utskiftningstempo for ledningsnett, vannbehandlingsanlegg og renseanlegg som sikrer at teknisk standard opprettholdes eller heves. Hovedtyngden av aktivitetene innen drift og vedlikehold skal være forebyggende og planlagt vedlikehold. Kommunen skal ha effektive system for informasjon og dialog med abonnenter / publikum. Det skal foreligge digitalt ledningskart som holdes oppdatert. Det skal være et operativt og oppdatert driftsovervåkningssystem for vann og avløpsanlegg i kommunen. Kommunen skal kunne foreta simuleringer av ledningsnettet på vann og avløp. Effektivitet Det skal foreligge faste rutiner for årsrapportering. Kommunen skal styrke kompetansen innen vann og avløp både i planstaben og i drifts- og anleggsseksjonen. Vann- og avløpskompetanse samt langsiktige planer innenfor VA skal formidles til plan- og byggesaksavdeling. Behandlingsanlegg, renseanlegg og transportsystem med tilhørende utstyr skal ha et vedlikehold som sikrer funksjonelle og effektive driftsforhold. Ledningsnettet bygges ut i takt med utbygging av nye byggeområder. Kostnadsfordeling mellom utbygger og kommunen fastsettes ved utbyggingsavtaler. Det skal være faglig kompetent beredskapsvakt på vann og avløp, slik at uforutsette hendelser håndteres raskt og på rett måte. Økonomi Gebyrene holdes så lave som mulig innenfor rammene definert av hensynet til kapasitet, sikkerhet og miljø, samt abonnentenes krav til kvalitet og service. Birkenes kommune - Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 3

Arbeidsmål vannforsyning Arbeidsmål avløp Kvalitet Birkenes kommune skal levere drikkevann som tilfredsstiller kvalitetskravene i drikkevannsforskriften. Vannkvaliteten på nettet skal kontrolleres regelmessig med prøvetaking etter et oppsatt prøvetakingsprogram. Kapasitet Fram mot 2040 skal lekkasjene i ledningsnettet reduseres fra dagens nivå på 37% ned til 18%. Vanntrykk hos abonnenter (ved avstikk kommunal ledning) holdes på akseptabelt nivå (3-7 bar) under vanlige forsyningsforhold. Vannkrevende industri skal, etter særskilt avtale, få nok vann i de utpekte industriområder. Vannmålere skal kreves for alle nye abonnenter. Hagevanning kan tillates i den utstrekning vannforsyningssystemet har kapasitet. Kommunen skal ha oversikt over tilgjengelig kapasitet i nettet. Nye boligområder skal ha uttak for brannvann med kapasitet 20 l/s. Nye industriområder skal ha brannvannskapasitet på 50 l/s. Brannvannsuttak skal ikke forringe drikkevannskvaliteten. Sikkerhet Brudd på ledninger skal ikke gi avbrudd i forsyningen for store områder med mer enn 500 personer (tosidig forsyning). Avstenging av hovedledninger skal ved brudd starte senest 2 timer etter at melding om brudd er mottatt. Beredskapsvakt tilpasses dette. Ingen planlagte avbrudd i vannforsyningen skal vare mer enn 12 timer. Ved uforutsette stopp i vannforsyningen, ledningsbrudd eller lignende, skal forsyningen gjenopprettes innen 8 timer. Dersom ikke dette er mulig, skal kommunen sørge for at berørte abonnenter får vann til mat og drikke. Nødstrømsanlegg på vannbehandlingsanlegget skal sikre levering av vann tilsvarende middeldøgn. Systemet skal ha nødvendig reservevolum i bassenger til å forsyne i 36 timer (1,5 døgn) med uttak tilsvarende middeldøgn ved brudd på hovedledninger og havari i hovedanlegg. Det skal foreligge en operativ sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i kommunen. Denne skal inneholde rutiner for krisevannforsyning. Det skal utarbeides et opplegg for å gi befolkningen vann til matlaging og drikke ved en alvorlig kildeforurensning. Kvalitet Kommunens anlegg skal ha en kvalitet som gjør at Forurensingsforskriftens krav overholdes. Kommunen skal ha oversikt over alle olje- og fettutskillere, og utarbeide rutiner for saksbehandling og tilsyn. Kommunen skal ha oversikt over alle industripåslipp, og ved behov utarbeide påslippsavtaler. Informasjon i kommunens arkiver om private utslipp skal digitaliseres. Kommunen skal informere abonnentene om hva som er lovlige og ulovlige påslipp på nettet. Kapasitet Som hovedprinsipp skal det velges åpne løsninger for overvann fremfor lukkede systemer. Kommunen skal utarbeide dimensjoneringskriterier for overvanns- og avløpssystem som tar hensyn til klimaendringer og forventet økt nedbørintensitet. Nye utbyggingsområder skal ikke føre til økte problemer med flom og utvasking i nedstrøms vassdrag. Det skal ikke være felles system for spillvann og overvann i Birkenes kommune. Avløpsnettet skal være uten lekkasjer og feilkoblinger. Pumpestasjonene skal ha en standard og utforming som gir funksjonell og sikker drift, og som ivaretar helse, miljø og sikkerhet for driftspersonell. Kommunen skal ha oversikt over alle overløp på avløpsnettet, og et system for å registrere eller beregne driftstid for utslipp fra overløp. Vannmiljø Tilstanden i alle vannforekomster skal være så nær opp til naturtilstanden som mulig. For vannforekomster skal tilstanden være god eller bedre, målt etter EUs vanndirektiv. Vannforekomster som i dag ikke er påvirket av menneskelig aktivitet skal opprettholde naturtilstand, det vil si svært god. Det skal ikke være synlige forurensingsutslipp, verken fra kommunale eller private avløpsanlegg, til noen vannforekomst. 4

Vannforsyningen i dag Birkeland har et godt grunnvann fra løsmassene på Flakk. Vannet pumpes fra brønnene til behandlingsanlegget hvor det luftes og tilsettes lut for å øke ph. Fra behandlingsanlegget går vannet til basseng og ut på nettet. Bassenget på Tømmeråsen fungerer som buffer med volum 1 000 m 3. Ca 2 800 personer er tilknyttet Birkeland vannverk. Vannforbruket er mellom 300 000 og 500 000 m 3 /år. I et typisk døgn brukes omtrent 1 000 m 3 (1 mill liter) vann. Figuren under viser årsforbruk fra 1999 til 2013. Mellom 30 og 40% av vannet forsvinner i lekkasjer. Ledningsnettet har en utstrekning på rundt 28 km. Nettet består hovedsakelig av PVC-ledninger, nærmere 70%. Nærmere 60% av nettet er lagt før 1980. 70% av PVC-ledningene er lagt før 1980. PVCledninger fra 1970-tallet er mer utsatt for brudd enn øvrige ledningsmaterialer. Grunnvannsbrønner Flakk Behandlingsanlegg Høydebasseng Tømmeråsen 1000 m 3 Birkenes kommune - Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 5

Avløpshåndteringen i dag Nøkkeltall for avløpshåndteringen: Ca 2 800 pe (personekvivalenter) er tilknyttet i dag. Renseanlegget er dimensjonert for 4000 pe. 7 pumpestasjoner. 24,5 km spillvannsledninger. 12 km overvannsledninger. Spillvannsledningene består av nærmere 80% PVCledninger, se figur under. Det er tidvis høy innlekking av grunnvann og regnvann (fremmedvann) til spillvannsledningene. Rundt 30% av vannet som kommer til renseanlegget er fremmedvann. Tilrenningen til renseanlegget varierer sterkt, se figur under. Normalt ligger tilrenningen på 10-15 000 m 3 pr måned. På høsten og i snøsmeltingen på våren kan tilrenningen til renseanlegg komme opp i 30 000 m 3. PS Kommunehuset Renseanlegg Flakk Flakk PS Flakksvann Flakk PS Ospekollen Flakk PS Øvre Birkeland Flakk PS Tøane PS Mollestad Flakk Flakk 6

Avvik mellom målsettinger og dagens tilstand Vannforsyning Avvik mellom mål og tilstand er knyttet til følgende: Avløp Avvik mellom mål og tilstand er knyttet til følgende: Sikkerhetsvolum i basseng Bassengkapasiteten i Birkeland er for lav. Ved utfall av behandlingsanlegget på sommerstid vil bassenget på Tømmeråsen være tomt i løpet av 4-5 timer. Ved normalt forbruk er bassengreserven på ca 11 timer. Sammenlignet med andre kommuner er dette svært lavt. Renseanlegg Dagens renseanlegg for avløp er over 30 år gammelt. Det må foretas en omfattende opprusting av anlegget for å komme opp til dagens krav til standard. Det forventes også at det vil komme krav om sekundærrensing innen 10-12 år ut fra økning i tilknytning. Dette vil medføre store kostnader knyttet til utvidelse av renseprosessen. Fremmedvann Det er for høy andel fremmedvann (grunnvann og regnvann) som kommer inn i avløpsnettet, trolig er over 30% av den årlige vannmengden i spillvannsledningene fremmedvann. Reduksjon av fremmedvann oppnås ved å gjøre punktutbedringer, og å skifte ut dårlig ledningsanlegg. Dessverre er det også mye innlekking på forholdsvis nye anlegg. Tap av vann Lekkasjenivået er for høyt. Av 100 liter produsert vann forsvinner mellom 30 og 40 liter i lekkasjer. På årsbasis utgjør dette nærmere 130 mill liter. Kapasitet sommerstid Det er problemer med å opprettholde akseptabelt vanntrykk og kapasitet i vanningsperioder. Overvannshåndtering Enkelte steder ledes regnvann bevisst inn på spillvannsnettet i perioder med flomfare. Dette fører til økte kostnader for rensing, og økt kloakkutslipp i vassdrag. Behandlingsanlegg Dagens renseanlegg bærer preg av å være over 30 år gammelt. Det må foretas opprusting av anlegget, spesielt prosessutstyr, for å komme opp til dagens krav til standard. Økte utfordringer for håndtering av overvann vil komme på grunn av klimaendringene. Det må påregnes kostnader for å takle større mengder nedbør i tiden framover. Birkenes kommune - Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 7

Tiltak Oversikten under viser forslag til årlige investeringer fram mot 2018, med kostnadsanslag. Tiltak 2015 2016 2017 2018 Totalsum Saneringsplan 200 000 200 000 400 000 VA nett mot Tveide 6 500 000 6 500 000 Utskifting 350 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 5 150 000 Tiltak vedr Bufjell 700 000 1 600 000 2 300 000 Ledningsdatabase 200 000 200 000 200 000 200 000 800 000 Forprosjekt driftskontroll 200 000 200 000 Høydebasseng Natveitåsen 7 400 000 2 000 000 9 400 000 Reservevannløsning 100 000 1 000 000 1 100 000 Forprosjekt vannbehandlingsanlegg 300 000 300 000 Strakstiltak vannbehandling og høydebasseng 250 000 250 000 Lekkasjesøking 100 000 100 000 100 000 300 000 Forprosjekt renseanlegg avløp 100 000 100 000 200 000 Plan overvannshåndtering 50 000 200 000 250 000 Miljørisikovurdering 75 000 75 000 Engesland 150 000 1 000 000 1 150 000 Totalsum 15 725 000 7 650 000 3 100 000 1 900 000 28 375 000 Felles investeringstiltak vann og avløp VA til Tveide næringspark I forbindelse med ny gang- og sykkelvei skal det legges ledningsanlegg mot Tveide næringspark. Vannledningen skal ha nok kapasitet for brannvann. Dimensjonen på vannledningen må også være tilstrekkelig til å eventuelt kunne kobles mot nettet i Lillesand på sikt. Avløpsledninger tas med i samme grøft. Sanering - utskifting av ledningsanlegg Det er nødvendig å skifte ut gammelt ledningsanlegg. Det settes derfor av et årlig beløp til utskifting. Saneringsplan for vann og avløp skal utarbeides for å finne rett omfang, lokalisering og takt på utskiftingsarbeidet. For vannforsyningen vil utskiftingsarbeidet være et ledd i å redusere lekkasjer. Deler av nettet består av PVC-ledninger fra 1970-tallet. Erfaringer fra andre kommuner viser at det er hyppigere brudd på disse ledningene enn andre. Utskifting av spillvannsledninger vil resultere i mindre innlekking i ledningene, og er et sentralt element i å redusere vannmengder til renseanlegget. Tiltak ved utbygging av Bufjell boligområde Vannforsyningen må forsterkes for å oppfylle brannvannskrav til det nye boligområdet. Avløpsledninger skal legges fram til det nye området. Driftskontroll Forprosjekt for driftskontroll skal utarbeides for se på muligheter for å rasjonalisere dagens løsning. Ledningsdatabase Det er svært viktig at ledningsanlegg blir godt dokumentert under anleggsarbeidet, ettersom det meste av VA-installasjoner er nedgravd. Kommunen har allerede gjort et godt arbeid med å hente fram informasjon om eksisterende anlegg, men det gjenstår fortsatt mye. Derfor skal det settes av årlige midler for å forbedre datakvaliteten. 8

Investeringstiltak vannforsyning Investeringstiltak avløp Nytt høydebasseng Natveitåsen Dagens bassengvolum på 1000 m 3 bør økes til 2 500 m 3 for å komme opp på en standard tilsvarende andre kommuner. Det er fornuftig å spre bassengvolumet på minst to basseng, og la disse ligge et stykke fra hverandre. På den måten vil leveringssikkerheten ved brudd øke. Nytt basseng bør bygges i Natveitåsen. Reservevannløsning Det er behov for å se på reserveløsning for dagens grunnvannsbrønner slik at vannforsyningen kan opprettholdes. Dersom grunnvannsbrønnene faller ut kan det hentes vann ved å koble inn vannforsyningen som 3B Fibreglass benytter. Det er sett på muligheten for to reservebrønner nord for behandlingsanlegget. Dette skal utdypes nærmere i et eget studie framover. Sannsynlig tiltak vil være å koble inn de nye brønnene, og la disse sammen med løsningen fra 3B Fibreglass utgjøre reservevannløsningen. Opprusting av vannbehandlingsanlegget Det må påregnes en større investering på vannbehandlings-anlegget for å komme opp til dagens krav til kvalitet. Det skal utarbeides et forprosjekt skal foreslå tiltak og kostnadsomfang. Noen mindre strakstiltak på behandlingsanlegget er nødvendig, og skal tas uavhengig av forprosjektet. Opprusting høydebasseng Tømmeråsen Det er nødvendig med noe opprusting av armatur i ventilkammeret i bassenget. Lekkasjesøking Det tas sikte på å redusere lekkasjene gradvis fra dagens nivå på 37% til 18% i 2040. Dette er viktig ut fra flere hensyn: Risiko for inntrenging av kloakk reduseres. Kapasitetsøkende tiltak kan utsettes. Vannføringsavhengige driftskostnader til pumping og vannbehandling reduseres. Det skal settes av et årlig beløp til lokalisering av lekkasjer. Renseanlegg Ombygging av renseanlegget skal vurderes i et forprosjekt som vil starte i 2015. Dagens anlegg er gammelt, og det vil også bli skjerpede rensekrav i tiden fram mot 2020. Dette vil med all sannsynlighet føre til omfattende investeringer knyttet til rensing om5-8 år. Overvannshåndtering Det vil komme hyppigere og større mengder nedbør i tiden framover. Det foreslås derfor følgende tiltak: Utarbeidelse av kommunale retningslinjer for overvannshåndtering. Kartlegging av kritiske punkt i overvannssystemet rundt Birkeland. Utarbeidelse av tiltaksplan for overvannshåndteringen. Arbeidet vil resultere i en tiltakspakke med tilhørende kostnader. Miljørisikovurdering Dette er krav fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i forbindelse med utslippstillatelse for avløp. Arbeidet omfatter å utføre risikovurdering, plan for risikohåndtering og å utarbeide beredskapsplan. Driftstiltak vann og avløp Følgende drifts- og plantiltak er foreslått: Tilbakeslagssikring vannforsyning. Kontroll av vann- og trykkmålere på nettet. Innmåling og kontroll av reduksjonsventiler vil være prioritert arbeid for vannverket i Birkeland. Lekkasjeovervåkning av vannforsyningssoner. Utarbeide norm for pumpestasjoner. Holde kontroll med industripåslipp. Installere mengdemålere i avløpspumpestasjoner. Digitalisering av rørleggerarkiv. System for informasjon og dialog med abonnenter/publikum. Kontinuerlig arbeid med sikkerhet og beredskap. Engesland Hovedplanarbeidet har omfattet Birkeland. Fra kommunens personell er det opplyst at det også vil være nødvendig å gjøre tiltak på Engesland. Blant annet skal vannforsyningen forbedres. Det er anslått et investeringsbehov på 1.15 mill kr. Birkenes kommune - Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 9

Gebyrutvikling Sum for investeringstiltakene på Birkeland i perioden 2015 2018 (tall i 1000 kr): Vannforsyning Avløp Totalt 19 200 8 025 27 225 Total investering i perioden vil være om lag 19.2 mill kr på vannforsyning, og 8 mill kr på avløp. Til sammen utgjør dette ca 27.2 mill kr. Utskifting og vedlikehold utgjør ca 1/3 av den totale investeringen. Vedtatte gebyr for 2015 er: Gebyr inkl mva Vannforsyning Avløp Abonnementsgebyr kr/abonnent Forbruksgebyr kr/m³ 808 738 12 18 Gebyrene i Birkenes er lavere enn i de omliggende kommunene. De foreslåtte tiltakene medfører en forsiktig økning i gebyrnivået framover. Ettersom gebyrnivået skal følge selvkostprinsippet må det forventes noe variasjoner på nivået, ettersom man korrigerer prognoser mot faktisk påløpt. Birkenes kommune har i samarbeid med Momentum Selvkost AS utarbeidet en selvkostmodell slik at gebyreffekt av de foreslåtte tiltakene kan beregnes. Prognosert gebyrutvikling fram mot 2018 er vist i figurene til høyre. Her er også tiltak vedrørende Engesland vannverk tatt inn. For en typisk abonnent, "normalhusholdning", forutsettes det 150 m 3 årsforbruk. Samlet årsgebyr for en normalhusholdning er kr 6 046,- inkl mva i 2015. Fram mot 2018 økes det samlede gebyret til kr 6 444,- inkl mva, en økning på om lag 4%. 10

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 019/15 Tjenesteutvalget PS 17.03.2015 022/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 035/15 Kommunestyret PS 12.05.2015 016/15 Formannskapet PS 18.03.2015 018/15 Formannskapet PS 24.03.2015 022/15 Formannskapet PS 06.05.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kjell L. Andersen K2 - L81 15/460 Høydebasseng Natveitåsen plassering og oppstart Administrasjonens forslag til vedtak: I tråd med hovedplan for Vann og avløp 2015 2026 etableres nytt høydebasseng i Natveitåsen, og investeringsprosjektet igangsettes med en totalramme på kr 9,4 MNOK. Forutsetninger: 1. I vedtatt budsjett /ØP 2015-2018 er rammen fordelt slik: kr 7,4 mill i 2015 og kr 2 mill i 2016. 2. Prosjektet finansieres med gebyrinntekter innenfor selvkostområdet vann og avløp i tråd med budsjett og ØP 2015-2018. 3. Forprosjekt datert 1.mars 2015 legges til grunn for videre prosess for etablering av høydebassenget. 4. Eksisterende rammeavtale benyttes for nødvendig bistand i prosjektet. 5. Administrasjonen utarbeider grunnlag for utsending av anbudsdokumenter i løpet av juni 2015 og fremforhandler avtale for lokalisering basert på anbefaling i forprosjekt. 6. Forventet drifts-start av nytt høydebasseng er mars 2016. 0T Forprosjekt basseng Natveitåsen 20150301 Forprosjekt høydebasseng Natveitåsen

Tjenesteutvalget - 019/15 Tjen - behandling: Teknisk sjef informerte. Høyre v/leder Gunnar Høygilt foreslo at saken ble utsatt og redegjorde for utsettelsesforslaget. 5 stemmer mot og 4 stemmer for utsettelsesforslaget. Enstemmig 9 stemmer for administrajonens forslag. Tjen - vedtak: I tråd med hovedplan for Vann og avløp 2015 2026 etableres nytt høydebasseng i Natveitåsen, og investeringsprosjektet igangsettes med en totalramme på kr 9,4 MNOK. Forutsetninger: 1. I vedtatt budsjett /ØP 2015-2018 er rammen fordelt slik: kr 7,4 mill i 2015 og kr 2 mill i 2016. 2. Prosjektet finansieres med gebyrinntekter innenfor selvkostområdet vann og avløp i tråd med budsjett og ØP 2015-2018. 3. Forprosjekt datert 1.mars 2015 legges til grunn for videre prosess for etablering av høydebassenget. 4. Eksisterende rammeavtale benyttes for nødvendig bistand i prosjektet. 5. Administrasjonen utarbeider grunnlag for utsending av anbudsdokumenter i løpet av juni 2015 og fremforhandler avtale for lokalisering basert på anbefaling i forprosjekt. 6. Forventet drifts-start av nytt høydebasseng er mars 2016. Formannskapet - 016/15 FM - behandling: Teknisk sjef Halvor Nes og rådmann Gro Anita Trøan informerte. Forslag fra ordfører: Saken utsettes pga sen utsendelse og informasjon om behandling i formannskapet. Saken behandles i ekstra formannskapsmøte tirsdag 24.03.2015 kl 17:00. Enstemmig, 9 stemmer for ordførers forslag. FM - vedtak: Saken utsettes pga sen utsendelse og informasjon om behandling i formannskapet. Saken behandles i ekstra formannskapsmøte tirsdag 24.03.2015 kl 17:00.

Formannskapet - 018/15 FM - behandling: Audun Bergvik fra Aprova AS, teknisk sjef Halvor Nes og rådmann Gro Anita Trøan informerte og besvarte spøsmål. Forslag fra ordfører: Saken utsettes og tas opp til behandling i møte 6. mai 6 stemmer for og 1 stemme mot utsettelsesforslaget. FM - vedtak: Saken utsettes. Saken tas opp til behandling i møte 6. mai Kommunestyret - 022/15 KS - behandling: Saken utsettes til møte 12.05.2015. Kommunstyret inkalles til informasjonsmøte i forkant av møte 12.05.2015. Enstemmig, 20 stemmer for utsettelsesforslaget. KS - vedtak: Saken utsettes til møte 12.05.2015. Kommunestyret innkalles til informasjonsmøte i forkant av møte 12.05.2015. Link til andre dokumenter Bakgrunn: Høydebasseng i Natveitåsen har vært under planlegging siden oppstart av Natveitåsen boligområde. Det har vært lagt ulike forutsetninger til grunn for utforming og lokalisering og det har vært jobbet

med ulike grunnlag for finansiering av høydebassenget. Birkenes kommune har i 2014/2015 utarbeidet ny hovedplan for vann og avløp for perioden 2015 2026. Planen gir en helhetlig vurdering og oversikt over videre utvikling og behov for tiltak i vann og avløpsnettet for å ivareta gjeldende krav og leveringssikkerheten til abonnentene. Høydebasseng i Natveitåsen har inngått i vurderingene knyttet til hovedplanen. Saksopplysninger: Vurderinger i arbeid med hovedplan for vann og avløp 2015 2026 viser at det er et påtrengende behov for større høydebasseng volum på Birkeland. Vi har blant annet for liten sikkerhet i forsyningen, hvor vi er nede på 1/3 part av «kravet». Vi har i dag en bassengreserve på 11 timer ved normalt bruk dersom behandlingsanlegget/tilførselen skulle falle ut. På sommerstid vil bassenget være tomt ila 4-5 timer. Dette ansees som kritisk lavt. Dette gjelder sikkerhet og reservevann «når krisen inntreffer»; ved brann, tørke og ledningsbrudd. Det framheves at vi har ansvaret for å forsyne 4 av de største bedriftene med sprinkelvann. Den ene bedriften har et tankanlegg på ca. 300m3 propan som er sprinklet. Bare dette anlegg krever en leveranse på ca. 85 l/s. Kapasiteten på vannverket alene er ca. 50 l/s. Det er utarbeidet eget forprosjekt for høydebassenget som viser forutsetninger og anbefalinger for aktuell løsning. Det vises i sin helhet til forprosjektrapport som beskriver anlegget med beregnet kostnadsramme på 9,4 MNOK. Nytt høydebasseng er et tiltak for å forbedre og utvikle vannforsyninga for hele Birkeland. Av flere hensyn er det anbefalt at bassenget lokaliseres i Natveitåsen området. Det er imidlertid ikke slik at behov for høydebassenget er knyttet spesielt til utvikling av Natveitåsen boligområde eller Tveide næringspark. Det er dermed ikke riktig å belaste disse områdene med deler av kostnaden. Høydebassenget finansieres i sin helhet innenfor selvkostområdet vann og avløp med utgangspunkt i gjeldende gebyrsatser. Høydebassenget er et av flere tiltak som er beskrevet gjennomført fram til 2018. Totalkostnaden for denne perioden er beregnet til 28,3 MNOK. Gebyrvirkningen innebærer en beregnet økning på ca. 400 NOK frem til 2018 for en normalhusholdning. Endringen tilsvarer om lag 6 %. For øvrig vises til «Hovedplan for vann og avløp» om gebyrvirkninger. Forprosjektet beskriver tre alternativer for plassering av høydebassenget. Anbefalt lokalisering er alternativ C. Dette vil gi en enkel atkomst i forhold til hovedinfrastruktur. En slipper atkomst gjennom boligområde. Plasseringen er også fordelaktig i forhold til tilknytning av ledningsnettet som kommer i ny gang- og sykkelveg langs Fv 402. Alternativ C er ikke tatt med i tidligere reguleringsprosesser. Arealet er avsatt til LNF-område i gjeldende kommuneplan. Det er gjort en henvendelse med informasjon til aktuell grunneiere om den aktuelle lokaliseringen. Det vil i det videre måtte gjennomføres en endelig avklaring av bruk av arealet. Dette vil inkludere avtale med grunneier og avklaring av arealstatus i forhold til gjeldende plan (kommuneplan).

Anbefaling Vedlagte forprosjekt datert 1.mars 2015, legges til grunn for bygging av nytt høydebasseng i Natveitåsen. Det arbeides videre med lokalisering i alternativ C. Budsjettrammen er kr 9,4 MNOK og dekkes i sin helhet innenfor selvkostområdet med gjeldende gebyrsatser. I gjeldende budsjett og økonomiplan er rammen fordelt slik: kr 7,4 mill i 2015 og kr 2 mill i 2016.

BIRKENES KOMMUNE HØYDEBASSENG NATVEITÅSEN FORPROSJEKT 01.03.2015

Aprova AS Teknologiveien 1 4846 Arendal Telefon: 400 01 099 NO 995 156 954 MVA Oppdragsgiver: Birkenes kommune Oppdrag: Høydebasseng Natveitåsen Oppdrag nummer: 1199 Rapportnavn: Forprosjekt Status: Overlevert kommunen Dato: 01.03.2015 Nøkkelord: Høydebasseng Arkiv (filnavn): O:\1199\08_Rapport_notat\1199 Forprosjekt basseng Natveitåsen.docx Oppdragsansvarlig: Tor-Albert Oveland Skrevet av: Tor Albert Oveland Kvalitetskontroll: Audun Bergvik

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Målsetning... 4 1.3 Definisjoner... 4 2 Bassengvolum... 5 3 Lokalisering... 6 3.1 Premisser... 6 3.2 Alternativer... 8 3.2.1 Alternativ A... 9 3.2.2 Alternativ B... 9 3.2.3 Alternativ C... 9 3.3 Anbefalt plassering... 10 4 Tomt og atkomstvei... 12 5 Ledningsanlegg... 13 5.1 Trase og forsyningsprinsipp... 13 5.2 Ledningsdimensjonering... 15 5.3 Ledninger utvendig ved basseng... 15 6 Funksjon... 16 6.1 Bassengutforming... 16 6.2 Gjennomstrømmingsbasseng eller sidebasseng?... 16 6.3 Prinsippløsning armatur i betjeningshus... 17 6.4 Styring av bassengnivå... 18 7 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø... 19 8 Kostnadsoverslag... 20 8.1 Investeringskostnad... 20 8.2 Kostnader til drift og vedlikehold... 20 9 Entrepriseform og -oppdeling... 21 10 Framdrift og videre arbeid... 22 Side FIGURLISTE Figur 1 Oversiktskart vannforsyning Birkeland, med område for nytt basseng Natveitåsen.... 6 Figur 2 Aktuell høydemessig plassering for nytt basseng Natveitåsen.... 7 Figur 3 Alternative plasseringer for nytt basseng Natveitåsen.... 8 Figur 4 Anbefalt plassering for nytt basseng Natveitåsen.... 10 Figur 5 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra øst.... 11 Figur 6 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra nord.... 11 Figur 7 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra sørøst.... 11 Figur 8 Bassengplassering Natveitåsen.... 12 Figur 9 Ledningstrase mot nytt basseng. Nye ledninger vist med rød strek.... 13 Figur 10 Ledninger og trykksoneinndeling etter utbygging.... 14 Figur 11 Ledningsanlegg utvendig basseng... 15 Figur 12 Prinsippløsning betjeningshus / ventilkammer... 17 Figur 13 Prinsipp for styring av basseng Natveitåsen, fylling av bassenget... 18 Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Et vannverk skal levere vann kontinuerlig og ha stor sikkerhet med hensyn til både kvalitet og leveringsbrudd. Kvalitet sikres ved et behandlingsanlegg. Leveringsbrudd kan oppstå ved brudd på hovedtilførsel, havari i pumper eller stopp på grunn av vedlikehold. Høydebasseng er det element i systemet som benyttes til å gi en stabil forsyning for alle tenkbare uhell i hovedsystemet. Ved å plassere bassengene riktig, vil de også gi en stabilisering av trykket i nettet. 1.2 Målsetning Målsetningen med denne rapporten er å fastlegge premisser for den videre prosjekteringen av høydebasseng. Foreslåtte tiltak er kostnadsberegnet. 1.3 Definisjoner Høydebasseng: Betjeningshus: Ventilkammer: Nettmodell: Lukket lagringsanlegg for drikkevann med ett eller flere kammer, plassert i en tilstrekkelig høyde til at vannet tilføres forsyningsområdet ved hjelp av tyngdekraft. Selvstendig del av bassenget som inneholder rør, ventiler og annen armatur, prøve-, kontroll- og overvåkningsutstyr, og som kan gi adgang til vannkammer gjennom dør eller luke. Betjeningshus og ventilkammer brukes om hverandre og betyr det samme i denne sammenhengen. Edb-modell av vannforsyningsnettet. Birkenes kommune har en nettmodell i programmet Epanet. Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 5 2 BASSENGVOLUM Birkeland vannverk har ett høydebasseng, Tømmeråsen, med volum 1 000 m 3. I hovedplan for vannforsyning er det lagt opp til en utvidelse av bassengvolumet til totalt ca 3 300 m 3. Utvidelse av bassengvolum vil være nødvendig for å komme opp på et akseptabelt nivå med hensyn til sikkerhet i den kommunale vannforsyningen. Det er fornuftig å spre bassengvolumet på minst to basseng, og la disse ligge et stykke fra hverandre. På den måten vil leveringssikkerheten ved brudd øke. Samtidig er det rimeligere kostnadsmessig å bygge få, store basseng framfor flere små. Det er valgt å legge til grunn 2 framtidige hovedbasseng. Ett basseng plassert ved Natveitåsen boligfelt, samt utvidelse av Tømmeråsen-bassenget. For å komme opp på et nivå med 36 timers reserve i 2016 er det nødvendig å utvide det totale bassengvolumet i nettet med ca 1 500 m 3. Bassengvolumet i Natveitåsen skal være 1 500 m 3. Det er tidligere pekt på følgende premisser for HB Natveitåsen: - Bassenget legges på et nivå som samvirker mot HB Tømmeråsen - Atkomst til bassenget fra boligfeltet - Tilknytning av ledninger til boligfelt og til ledning mot Tveide næringspark. Bassenget på Natveitåsen fører til at det nye boligområdet får en bedre sikkerhet i vannleveransen, og ettersom ledningsanlegget i ny G/S-vei vil ha god kapasitet, vil det være mulig å levere vann tilbake mot Birkeland sentrum fra dette bassenget. Dette fører til at færre abonnenter blir berørt ved brudd i nettet. Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 6 3 LOKALISERING 3.1 Premisser Figuren under viser oversiktskart over nettet. Behandlingsanlegg Grunnvannsbrønner Flakk Høydebasseng Tømmeråsen 1000 m 3 Nytt høydebasseng Natveitåsen 1500 m 3 Figur 1 Oversiktskart vannforsyning Birkeland, med område for nytt basseng Natveitåsen Bassengnivået i HB Natveitåsen skal samvirke mot HB Tømmeråsen, som ligger på ca kote 130. For å transportere vann fra Tømmeråsen til Natveitåsen bør det nye bassenget derfor ligge med vannspeil på kote 127-128. Volum skal være ca 1 500 m 3, med høyde 5-6 m gir dette radius ca 10 m ved bruk av sirkulært basseng. Disse forutsetningene gjør at planert tomt må være på kote 120-122. Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 7 Figuren under viser hvilke områder som har tilstrekkelig høyde (planeringshøyde ca kote 120). Kote 120 Figur 2 Aktuell høydemessig plassering for nytt basseng Natveitåsen Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 8 3.2 Alternativer Nedenfor er vist tre alternative plasseringer av bassenget, med ledningsanlegg vist med rød strek. Trykkøker Natveitåsen Høytrykksone B A C Figur 3 Alternative plasseringer for nytt basseng Natveitåsen Alternativ A ligger til grunn i tidligere forprosjekt. De to andre alternativene er kommet fram gjennom arbeidet med hovedplanen og nærmere studie av området i dette forprosjektet. Erfaringsvis vil det være hensiktsmessig å lokalisere ledningsanlegg langs, eller i veier. Dette fører til at man båndlegger mindre areal. I Natveitåsen er det store områder som vil bygges ut videre. Det foreligger imidlertid ikke noen detaljplaner ennå. I områder hvor det på sikt kan bli boligbygging bør det ikke bygges vei og VA før detaljregulering er utført. Reguleringsprosessen tar gjerne 8-12 mnd. Dette vil i så fall føre til at bassengbygging tidligst kan starte i 2016 dersom man må foreta regulering av området. Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 9 3.2.1 Alternativ A Alternativ A ligger utenfor aktuelt område for boligbygging. Trase for ledningsanlegget går imidlertid gjennom eksisterende område, og i høytrykksone. Dette fører til at det må legges ny vannledning parallelt med deler av eksisterende VA-anlegg. Ny ledning kobles til 160 mm ledning som har trykk som HB Tømmeråsen (mellomtrykksone kote 125-130). Det forutsettes borehull fra bassenget og ned til fylkesveien, noe som er mer kostbart enn tradisjonell grøft. 3.2.2 Alternativ B Alternativ B ligger nord for plassering A. Her er det tanker om et framtidig delfelt. Det vil være vanskelig å få plassert basseng og veianlegg for bassenget uten at det foreligger detaljregulering. Samtidig vil nok denne plasseringen gi det mest visuelt eksponerte bassenget, og bryte litt med den framtidige omliggende bebyggelsen. 3.2.3 Alternativ C Alternativ C ligger utenfor mulig boligområde, og vil være den plasseringen som er minst eksponert for innsyn fra boligfeltet. Det går i dag en sti / traktorvei opp til bassengplasseringen. Stien er tydelig i bruk som turvei. Atkomstveien til bassenget vil øke framkommeligheten for denne turveien. Ved bassengtomta må eksisterende stier knyttes inn mot atkomstveien. Anleggsområdet vil ligge lenger vekk fra bebyggelse enn de øvrige alternativene, noe som anses som en stor fordel med tanke på sikkerheten. Dette alternativet vil også ligge nærmest vannledningen som kommer i gang- og sykkelveien langs Fv. 402, alternativet er derfor det beste med tanke på forsyning tilbake mot Birkeland i en reservesituasjon hvor behandlingsanlegget er satt ut av drift. Videre gir bassenget med denne plasseringen bedre stabilitet i trykket mot Tveide, og eventuelt videre mot Lillesand dersom ledningsnettet en gang blir koblet sammen. Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 10 Oppsummering av vurderingen av de tre alternativene: Alternativ Ledningstrase [m] Veiatkomst [m] Kommentar A 750 120 Veiatkomst fra boligfelt på eksisterende sti. Borehull for vannledning mot fylkesveien. Komplisert ledningsanlegg internt i Natveitåsen, muligens rimeligere med borehull mot eksisterende mellomtrykksone i Natveitåsen. B 880 200 Annen grunneier enn tomt A og C. Atkomst fra samlevei Natveitåsen. Vei i jomfruelig terreng. Mulig utbyggingsområde på sikt, vei og ledningsanlegg nå vil gi føringer og begrensninger for senere utbyggingsplaner. C 780 200 Enkelt veiatkomst på eksisterende slepe / sti, fra samlevei Natveitåsen. Kort vei fra samleveien til bassenget. Ligger i et område som er mindre aktuelt for boligbygging. Minst eksponert for boligfeltet. Godt skjermet mht anleggsarbeidet. Hydraulisk sett det beste alternativet ettersom det ligger nærmest vannledningen som kommer i Fv. 402 3.3 Anbefalt plassering Det anbefales å gå videre med alternativ C, vist i figuren under. Figur 4 Anbefalt plassering for nytt basseng Natveitåsen Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 11 Eksempel på utforming er vist i figurene under. Figur 5 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra øst Figur 6 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra nord Figur 7 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra sørøst Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 12 4 TOMT OG ATKOMSTVEI Figur 8 Bassengplassering Natveitåsen Nødvendig planert areal for bassengtomta vil være ca 1 daa. Det er kjørt en enkel beregning av sprengningsomfanget for plasseringen. Det er i størrelsesorden 3-4 000 m 3 masse som må tas bort for planering av bassengtomta. Dersom bassengkonstruksjonen tillater det kan det tilbakefylles mot veggen som vender inn mot terrenget. Visuell inspeksjon av bassenget utvendig blir i så fall noe vanskeligere. Eksisterende traktorvei som opprustes til atkomstvei. Enkelte steder er stigningen i dag over 20% (1:5), det må derfor gjøres noen tilpasninger for å slake ut traseen noe. Det settes av plass til parkering og snuhammer oppe ved bassenget. Dette vil også brukes til riggplass under bygging. Veien til bassenget gruses, og skråninger jordkles med renskemasser fra anlegget. Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 13 5 LEDNINGSANLEGG 5.1 Trase og forsyningsprinsipp Basseng knyttes til nettet med ny ledning som vist i figuren under. Tilknytning til eksisterende nett. Tilpasning mot høytrykksone / trykkøker. Ledningsanlegg i ny atkomstvei til basseng. Vann til/fra basseng Ny ledning legges langs eksisterende samlevei. Tilknytning til framtidig ledning i G/S-vei Figur 9 Ledningstrase mot nytt basseng. Nye ledninger vist med rød strek Det foreslås å kjøre bassengtrykket mot barnehagen. Dette gir lavere trykk rett ved barnehagen, men mer stabilt trykk, og bedre brannvannskapasitet. Løsningen fører til at trykkøkeren kan kobles til ledningen som kommer fra bassenget via barnehagen. Det må gjøres noen tilpasninger på høytrykksledningen ut fra trykkøkeren, noe som innebærer ca 30 m ledningsanlegg. Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 14 Figuren under viser forslag til trykksoneinndeling etter innkobling av bassenget. Lilla ledninger representerer høytrykksone, forsynt fra dagens trykkøker i Natveitåsen. Framtidig felt knyttes til høytrykksone. Høytrykksone Figur 10 Ledninger og trykksoneinndeling etter utbygging Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 15 5.2 Ledningsdimensjonering Valg av dimensjon er gjort ut fra følgende hensyn: - Bassenget skal kunne levere tilbake mot Birkeland sentrum ved utfall av vannproduksjon / Tømmeråsen HB. - Brannvannsbehov i Natveitåsen og mot Tveide næringspark. Ved å legge minimum 200 mm innvendig diameter på hovedledning fra basseng inn mot eksisterende felt på Natveitåsen vil det være mulig å transportere opp mot 50 l/s, som er brannvannskrav for næring og blokkbebyggelse. Det interne nettet på Natveitåsen som allerede er lagt, er ikke tilstrekkelig til å ta så store vannføringer. Det er viktig å ha god kapasitet på det nye nettet, slik at man ikke utelukker framtidig konsentrert bebyggelse med brannvannskrav 50 l/s. Dersom konsentrert bebyggelse er aktuelt i det framtidige feltet vis a vis barnehagen, må det påregnes å etablere ytterligere en trykkøker for å oppnå kapasitetsbehovet. I G/S-vei fra Birkeland mot Tveide skal det legges ledning med innvendig diameter Di = 250 mm. 5.3 Ledninger utvendig ved basseng Figuren under viser forslag til prinsipp for ledningsanlegg utvendig. VL 225 PVC Vann til Natveitåsen VL 280 PVC Vann til/fra basseng, knyttes til ledning i G/S-vei 300 DV Overløp, føres til bekk 160 PVC, fra sluk i ventilkammer, føres til bekk Figur 11 Ledningsanlegg utvendig basseng Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 16 6 FUNKSJON 6.1 Bassengutforming Det tas utgangspunkt i et sirkulært basseng, med fyllingshøyde ca 5 m. Med volum 1 500 m 3 vil dette tilsi en diameter på ca 20 m. Tatt i betraktning at det er flere basseng i nettet, og at bassenget ikke er større, vil det ikke være nødvendig å utruste det med flere kammer. 6.2 Gjennomstrømmingsbasseng eller sidebasseng? Sidebasseng kjennetegnes ved at det er en felles ledning for innløp og utløp basseng. Bassenget fungerer som buffer-volum i nettet. Ved lavt forbruk går vann inn i bassenget, ved høyt forbruk går vann ut. Gjennomstrømmingsbasseng har separate ledninger for innløp og utløp. Alt vann som forbrukes nedstrøms bassenget har vært gjennom bassenget. For å holde nede oppholdstiden i sidebasseng er det viktig å la vannstanden svinge en del. Dette kan styres med reguleringsventiler lokalt i bassenget, eller ute på nettet. Dersom det er nødvendig med langt ledningsnett opp til bassenget, vil det være dyrere å bygge gjennomstrømmingsbasseng enn sidebasseng, ettersom det kreves to ledninger for å få til gjennomstrømming. HB Natveitåsen skal samvirke med HB Tømmeråsen. Ettersom det ikke er reduksjons- eller styringskummer på strekningen mellom bassengene, er det nødvendig med motorventil i bassenget som stenger når bassenget er fullt. For å få utskifting i bassenget, er det mest gunstig å stenge nettet i boligfeltet på Natveitåsen, slik at boligfeltet forsynes fra bassenget. Dette fører til at bassenget i utgangspunktet fungerer som gjennomstrømmingsbasseng. I sommersituasjonen, hvor det er tidvis høyt forbruk, kan nettet stå åpent, slik at kapasiteten og trykkstabiliteten blir bedre. Bassenget vil da fungere som sidebasseng. Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 17 6.3 Prinsippløsning armatur i betjeningshus Forslag til prinsipp-arrangement er vist i figuren under. Til Natveitåsen Fra / til Fv. 402 og Tveide Vannmåler, to-veis Overløp / tapping Føres til terreng Motorstyrt ventil M Tilbakeslagsventil Sluseventil Betjeningshus Overløp Tømmeledning Utløp Innløp Bassengvolum Figur 12 Prinsippløsning betjeningshus / ventilkammer Det føres to ledninger til bassenget. I normalsituasjonen fylles bassenget fra den framtidige ledningen som skal gå langs G/S-veien ved FV402. Utløp fra bassenget går til Natveitåsen. Dette vil føre til god utskifting av vannet i bassenget. Ved fylling går vannet gjennom vannmåler, gjennom motorventil og tilbakeslagsventil, og inn i bassenget. Tilbakeslagsventilene sørger for at det er dedikerte linjer for innløp og utløp i bassengtanken. Den viktigste funksjonen er imidlertid å sikre at vannet blir nødt til å gå via bassenget før det går ut igjen. Utløp fra bassenget går i egen ledning gjennom tilbakeslagsventil og vannmåler ut på nettet. Da kan det gå til Natveitåsen, eller tilbake mot FV402. Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 18 Ved å vinkle innløpet noe vil vannstrømmen sette bevegelse i vannet som er i bassenget. 6.4 Styring av bassengnivå Bassenget vil være fullt ved kotenivå 127-128. Ved fullt basseng stenger motorventil på innløp. Ved lavt nivå basseng åpner ventilen. Motorventil HB Tømmeråsen HB Natveitåsen Figur 13 Prinsipp for styring av basseng Natveitåsen, fylling av bassenget Ventilen i HB Natveitåsen settes opp til trinnvis styring, slik at det unngås kraftige vannføringsvariasjoner. Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 19 7 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ Byggherren (kommunen) vil utarbeide SHA-plan med risikoanalyse før videre prosjektering. Noen momenter som vektlegges: Det skal ikke være utvendig adkomst opp på tak. Luke ned i basseng skal være innvendig i betjeningshus. Dør inn i bassengvegg for sikker adkomst inn i bassenget ved rengjøring. Det vil også være sikrere adkomstvei inn i basseng under bygging. Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 20 8 KOSTNADSOVERSLAG 8.1 Investeringskostnad Det er kalkulert kostnader for prefabrikkert, sirkulært basseng med ett kammer. Kostnadskalkylene er basert på kostnadsnivå fra tilsvarende anlegg, og har en nøyaktighet på ± 20 %. Finansieringskostnader og grunnerverv er ikke inkludert. Budsjettkostnad bassengbygg: Budsjettkostnad grunnarbeid, vei og ledningsanlegg: Sum budsjettkostnad: 5,0 mill kr 4,4 mill kr 9,4 mill kr 8.2 Kostnader til drift og vedlikehold Høydebasseng er i utgangspunktet et element i vannforsyningen som krever lite tilsyn og vedlikehold. Normalt vil det være tilstrekkelig med månedlig tilsyn, supplert med en årlig inspeksjon av tilstand. Det skal gå flere år mellom hver gang vedlikeholdsarbeider må utføres. Ut over tilsynskostnadene vil det påløpe kostnader til lys, varme og avfukting/ventilasjon. Disse kostnadene er svært små. Videre kommer kostnader til veivedlikehold og snøbrøyting. Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 21 9 ENTREPRISEFORM OG -OPPDELING Aktuelle entrepriseformer ved bygging av basseng er: Totalentreprise Hele prosjektutførelsen og detaljprosjekteringen settes bort til entreprenør. Eventuelt kan deler av prosjektet holdes utenfor (for eksempel utrustning i ventilkammer) og utføres etter en annen entrepriseform. Forutsetningen for totalentreprise er imidlertid at det er gjennomført et forprosjekt som omfatter utforming av tekniske løsninger. Delte entrepriser Byggherren har ansvar for prosjekteringen, enten i egenregi eller ved engasjement av rådgiver. Det innhentes separate tilbud for ulike deler av arbeidet, gjerne delt på fag. Ofte tillegges en av entreprenørene koordineringsansvaret mot de andre entreprenørene. Prosjektorganiseringen består av både prosjektleder og byggeleder. Byggherrestyrte sideentrepriser Dette er en organisering som er svært lik delte entrepriser, men har en enda større oppsplitting av underentrepriser og leveranser enn for tradisjonelle delte entrepriser. Prosjekt- og byggeledelsen samles ofte i en funksjon ved denne entrepriseformen. Det er mulig å velge å dele byggingen av bassenget opp i en, to eller tre entrepriser. Dersom prosjektet gjennomføres med en eller to entrepriser vil det være mindre aktuelt med totalentreprise. Fordelen med totalentreprise vil i dette prosjektet være at byggherren får en fast pris og tidsramme ved kontraktskriving. En av ulempene ved en totalentreprise kan være at entreprenøren legger inn en betydelig sum i tilbudet for ikke utført prosjektering, slik at totalkostnadene blir høyere enn ved delte entrepriser. Dersom det ikke velges totalentreprise vurderes følgende oppdeling som mest aktuell: Grunnarbeid: Bygg: Maskin og elektro: Entreprise for grunnarbeid vil naturlig bestå av: - Adkomstvei - Ledningsanlegg - Utsprenging og planering av byggegrop - Tilbakefylling rundt basseng, opparbeiding av uteareal rundt basseng Bygg-entreprisen består av bygningsmessige arbeider i forbindelse med bassenget og betjeningshus. Denne entreprisen inneholder leveranse og montering av rør- og ventilarrangement i betjeningshus, samt el- og automatikk-utrustning. Denne oppdelingen er gunstig både med hensyn til fagsammensetning og framdrift. Arbeidet kan organiseres både som delte entrepriser og som byggherrestyrte sideentrepriser. Det mest vanlige er å benytte byggherrestyrte sideentrepriser. Birkenes kommune Aprova AS

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 22 10 FRAMDRIFT OG VIDERE ARBEID Bassengbyggingen vil ikke føre til vesentlig redusert kapasitet i nettet. I perioden hvor bassenget tetthetsprøves må det fylles og tappes noen ganger. Ved høyt forbruk i nettet ved vanning kan det derfor ta lang tid å fylle bassenget. Dette gjør at man bør holde tetthetsprøvingen utenfor sommersesongen. Ut fra dette foreslås følgende framdrift: Mars 2015 Vedtak om bygging Forhandling med grunneier, avklaring byggesak April 2015 Oppstart detaljprosjektering Juni 2015 Utsending anbudsdokument August 2015 Kontrakt med entreprenør August 2015 Start grunnarbeid Oktober 2015 Start bygningsmessige arbeider Januar 2016 Basseng klart til drift Mai 2016 Utvendige arbeider ferdig Figur 14 Framdriftsplan for bassengbyggingen Bassenget vil dermed stå klart for forsyning på nyåret 2016. Ferdigstilling og oppussing bør gjøres utover våren 2016. Anlegget vil dermed være sluttført før sommeren 2016. Det påregnes at grunnarbeidet for vei og bassengtomt tas først, og at man deretter jobber parallelt med bygging av basseng og ledningsanlegg. Ledningsanlegg fra bassengtomt til eksisterende nett på Natveitåsen må prioriteres, til slutt tas ledningsanlegg fra bassenget ned mot fylkesveien. Birkenes kommune Aprova AS

Fra: Tor Albert Oveland <tao@aprova.no> Sendt: 1. mars 2015 17:50 Til: Halvor Nes; Kjell Leon Andersen Emne: Forprosjekt høydebasseng Natveitåsen Vedlegg: Forprosjekt basseng Natveitåsen 20150301.pdf Hei, her er forprosjektrapporten. Gi tilbakemelding dersom noe skal utdypes mer, eller rettes på. Med vennlig hilsen Tor-Albert Oveland APROVA AS Telefon 416 32 360 Teknologiveien 1, 4846 Arendal

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 023/15 Formannskapet PS 06.05.2015 031/15 Kommunestyret PS 12.05.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lisa Dahl K1-216, K3 - &17 12/150 Årsmelding 2014-kontrollutvalget i Birkenes Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune godkjenner «Årsmelding 2014-kontrollutvalget i Birkenes kommune» som den foreligger 0T MLD sak nr. 4-15 Kontrollutvalgets årsmelding 2014 - Birkenes docx Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Birkenes kommune - kontrollutvalget behandlet i møte 24.02.2015 sak 4/15. Følgende vedtak ble fattet: Vedtak i Birkenes kommune - kontrollutvalget Forslag til «Årsmelding 2014 - kontrollutvalget i Birkenes kommune» godkjennes som den foreligger.

Bakgrunn Lov om kommuner og fylkeskommuner 77 6. «Kontrollutvalget skal rapportere resultatene av sitt arbeid til kommunestyret eller fylkestinget. Før en sak rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget skal den ha vært forelagt administrasjonssjefen til uttalelse.»

Birkenes kommune Kontrollutvalget Birkenes kommune v/kommunestyret Vår ref. 15/183-4 004 /JENSAL Dato 27.02.2015 MELDING OM POLITISK VEDTAK: ÅRSMELDING 2014 - KONTROLLUTVALGET I BIRKENES KOMMUNE Birkenes kommune - kontrollutvalget behandlet i møte 24.02.2015 sak 4/15. Følgende vedtak ble fattet: Vedtak i Birkenes kommune - kontrollutvalget Forslag til «Årsmelding 2014 - kontrollutvalget i Birkenes kommune» godkjennes som den foreligger. Innstilling til kommunestyret: Kommunestyret godkjenner «Årsmelding 2014 - kontrollutvalget i Birkenes kommune» som den foreligger. Vi ber om at saken går til videre behandling i kommunestyret med kontrollutvalgets innstilling. Med hilsen Alexander Etsy Jensen sekretær for kontrollutvalget Vedlegg: Melding om vedtak sak nr. 4/15 Årsmelding 2014 - Kontrollutvalget i Birkenes kommune Kopi: Birkenes kommune v/ordfører og Rådmann Arendal Revisjonsdistrikt IKS Temark Postboks 4 3833 BØ Telefon 91 82 75 45 E-post: Internett: Foretaksregisteret: Bankkonto: postmottak@temark.no www.temark.no 987 993 766 5083 05 41508

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato Administrasjonsutvalget PS 024/15 Tjenesteutvalget PS 05.05.2015 024/15 Formannskapet PS 06.05.2015 032/15 Kommunestyret PS 12.05.2015 018/15 Eldrerådet PS 04.05.2015 Råd for funksjonshemmede PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lisa Dahl K1-210 15/880 Årsberetning 2014 i Birkenes kommune Administrasjonens forslag til vedtak: Årsberetning 2014 for Birkenes kommune godkjennes og brukes som grunnlag i arbeidet med økonomiplanen for 2016-2019. 0T Årsberetning Birkenes kommune 2014 Tertialrapport Birkenes- gjeld fra Gabler - 3 tertial 2014 Avkastningsrapport 3. tertial 2014 KOSTRA ananlyse Regnskapsåret 2014 - revisors oppsummering Bakgrunn: Forskrift om årsregnskap og årsberetninger for kommuner og fylkeskommuner:

«10. Regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.»

Birkenes kommune Gjeldsrapport 3. tertial 2014

Gjeldsporteføljen 2

Nøkkeltall 31.12.2014 31.12.2013 Lån (L) 375,0 391,1 Rentekompensasjonsordninger 41,5 Netto rentebærende gjeld 333,5 Antall lån 28 34 Utestående finansielle instrumenter 96,0 96,0 Gjennomsnittlig kredittmargin i forhold til NIBOR (Estimat) 0,20 % 0,19 % Finansielle instrumenters andel av total gjeld 25,6 % 24,5 % Påløpte renter hittil i år 12,4 11,6 Periodens rente 3,2 % 3,1 % Gjenværende løpetid til forfall (gj.snitt) 22,3 23,2 25% < Andel lån med justering av rente innenfor 12 måneder < 50% 48,2 % 43,9 % Finansieringsforfall innenfor 12 måneder 12,3 % 0,0 % Største lånegiver Kommunalbanken Kommunalbanken Største lånegivers andel av total gjeld 61,7 % 60,8 % Enkeltlån 25,2 % 25,0 % Ubenyttende finansieringsfullmakter (MNOK) 14,8 14,8 Eiendelenes vektede løpetid 2 < Durasjon i normalporteføljen < 5 ** 2,29 2,02 Durasjon for et enkelt instrument 5,40 6,18 Per 31.12 var kommunens lånevolum MNOK 375,0 Porteføljen bestod per utgangen av året av 28 lån Kommunen har to derivatavtaler med Nordea på et samlet volum av MNOK 96,0 Gjennomsnittlig løpetid til forfall var 22,3 ved utgangen av 2014 Andel lånevolum med flytende rente var 48,2 % Durasjon i gjeldsporteføljen var 2,29 3

Resultat 31.12.2014 Budsjett 2014 Rentekostnader - periodisert (MNOK) 12,4 14,0 Rentekostnader (%) 3,2 % 3,7 % Faktisk Referanse Periodisert rentekostnad per utgangen av året var 3,2%, budsjettert rentekostnad er 3,7 % Referanserenten er på 2,8 %. Referanserenten har tilsvarende renteforfallsstruktur som kommunens referanseportefølje Sammenlignet med referanseindeks 3,2 % 2,8 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % Faktisk - periodisert 1,0 % Referanse 0,5 % 0,0 % 31.10.2012 31.10.2013 31.10.2014 Grafen viser utvikling i periodisert rentekostnad, målt mot samme referanserente som i tabellen ovenfor. Historisk rentekostnad avviker fra referanserenten grunnet rentebytteavtaler og fastrentelån inngått på tidspunkt hvor rentenivået var høyere enn dagens rentenivå. Over tid vil faktisk rentekostnad nærme seg referanserenten. 4

Prognose rentekostnader 2014 2015 2016 2017 2018 Basis scenario 12,4 11,4 10,0 10,5 11,5 Budsjett 14,0 10,6 11,0 10,1 10,2 Høyt scenario 12,4 13,4 14,3 15,8 17,7 Lavt scenario 12,4 11,3 9,9 10,1 10,7 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Basis scenario Høyt scenario Lavt scenario Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 Tabellen og grafen viser renteprognoser for Birkenes kommune for budsjettperioden 2014-2018 Det er tatt utgangspunkt i avledede fremtidige renter fra rentekurven per 31.12, samt budsjetterte avdrag og låneopptak for Birkenes, for å utarbeide en prognose over kommunens rentekostnader frem til 2018 Det er utledet prognoser for tre ulike rentescenario, hvor basis scenario er det mest sannsynlige utfallet Ut i fra dette ser vi at rentekostnadsprognosen er noenlunde tilsvarende som budsjett for budsjettperioden 2015 2018. 5

Rentebindingsforfall 100% 80% 60% 40% 20% Referanse Faktisk portefølje 0% < 3 mnd >= 3 mnd < 1 >= 1 år < 2 år >= 2 år < 3 år >= 3 år < 4 år >= 4 år < 5 år >= 6 år < 7 år >= 7 år < 8 år >= 8 år < 9 år >= 9 år < 10 år år >= 10 år < 11 år >= 11 år < 12 år > <= Virkelig Referanse Virkelig% Norm% 31.12.2014 31.03.2015 134,7 93,7 35,9% 25,0% 31.03.2015 31.12.2015 46,0 12,3% 31.12.2015 31.12.2016 0,0 28,1 0,0% 7,5% 31.12.2016 31.12.2017 0,0 28,1 0,0% 7,5% 31.12.2017 31.12.2018 29,0 28,1 7,7% 7,5% 31.12.2018 31.12.2019 23,8 28,1 6,4% 7,5% 31.12.2019 31.12.2020 29,0 28,1 7,7% 7,5% 31.12.2020 31.12.2021 50,0 28,1 13,3% 7,5% 31.12.2021 31.12.2022 0,0 28,1 0,0% 7,5% 31.12.2022 31.12.2023 62,6 28,1 16,7% 7,5% 31.12.2023 31.12.2024 0,0 28,1 0,0% 7,5% Søylediagrammet viser oversikt renteforfallsstruktur for gjeldsporteføljen, samt referanseporteføljens renteforfallsstruktur. Grafen og tabellen viser at man ligger noenlunde på strategi, med en noe høyere flytende andel lån enn strategien tilsier 31.12.2024 31.12.2025 0,0 28,1 0,0% 7,5% Total volum: 375,0 375,0 100,0% 100,0% 6

Aktiviteter hittil i år Långiver Dato Beløp Rente Forfall Kommentar Husbanken 31.03.2014 6 446 573 Nedbetaling av 6 Husbanklån, i tillegg til ekstraordinært avdrag på 1 Husbanklån. Resterende minimumsavdrag for 2013. Husbanken 25.04.2014 4 920 000 Opptak av nytt startlån KLP 10.12.2014 23 842 750 2,20 % Rentebinding 5 år Birkenes nedbetalte 6 Husbanklån, og et ekstraordinært avdrag, i mars på et samlet volum på MNOK 6,4. Dette var resterende minimumsavdrag for 2013. I april ble det tatt opp et nytt startlån på MNOK 4,9 I desember ble renten på et KLP-lån med saldo MNOK 23,8 bundet i 5 år 7

Finansreglement Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 2 og 5 år. Durasjon på gjeldsporteføljen var på 2,29 per 31.12. Gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % og maksimalt 75 % (lån med rentebinding 1 år frem i tid og over). Kommunen hadde et volum på 51,8% med fast rente per 31.12. 8

Markedsutvikling 9

Rentekurven faller med fallende oljepris og forventing om lavere økonomisk vekst Fall i lange renter Kraftig fall i lange renter gjennom sommeren og høsten Korte renter inntil 1 år er tilnærmet gjennom 2014 Lange renter har falt inntil 1,6% Internasjonale vekstutsikter Oljepris har falt kraftig fra november 2014 og har halvert seg siden inngangen til 2014. Brentoljen noteres medio januar til 48 dollar/fat. Den norske kronens verdi har svekket seg gjennom året. Siden inngangen til året 2014, har svekkelsen vært om lag 7,8 % Den europeiske sentralbanken reduserte styringsrenten i desember og vurderer å øke pengemengden kraftig Norske renter faller på denne bakgrunn 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 Rentekurven gjennom 2014 02.01.2014 31.12.2014 3 m 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 10

Forventning til rentedannelse Korte renter ble notert til om lag 3,25% i november 2011. En foreløpig bunn rundt 1,45% er notert rundt årsskiftet. Rentefallet i 2014 har vært om lag 0,25%. Norges Bank forventer lave renter frem til 2017. Høy usikkerhet om den økonomiske utvikling i våre nærområder og et kraftig fall i oljeprisen har bidratt til at sentralbanken reduserte styringsrenten med 0,25 % i siste tertial. Markedet forventer ytterligere reduksjon i styringsrenten i løpet av 1. halvår 2015. FRA-markedet for korte kontrakter forventer inntil 0,50% reduksjon i styringsrenten de neste 6 månedene. 11

Finansiering Prisen norske kommuner betaler for korte og mellomlange lån (kredittkostnad) har falt noe gjennom siste tertial, men prisen varierer med usikre markeder. Kommunale låntakere etterspør i stor utstrekning, kreditter fra 5 til 10 års løpetid. bp (0,01%) 80 70 60 50 40 30 20 10 0-10 -20 mar.06 Kredittkostnad kommuner okt.06 mai.07 des.07 jul.08 feb.09 sep.09 apr.10 nov.10 jun.11 jan.12 aug.12 mar.13 okt.13 mai.14 des.14-30 3m 5 år 10 år 12

Birkenes kommune Avkastningsrapport 3. tertial 2014

Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag... Aktivaallokering mot strategi Stressing av porteføljen.. Avkastning totalporteføljen og enkeltmandater.... Porteføljeoversikt totalporteføljen. Avkastningsoversikt I..... Avkastningsoversikt II.. 3 9 14 15 16 17 18 19 2

Markedsutvikling 3

Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i 2014, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer uten valutasikring fått spesielt god avkastning. MSCI World i lokal valuta ga en avkastning på 9,4 % i 2014, mens indeksen i NOK ga en avkastning på 28,8 % i samme periode. På tross av uro i Ukraina, sanksjoner mot Russland, IS fremgang i Syria og Irak, svake veksttall i Euro-sonen og nedtrapping av de kvantitative lettelsene i USA har 2014 vært et særdeles rolig aksjeår. Kvartalsvis avkastning på Oslo Børs og internasjonale aksjemarkeder, målt i NOK 25,0 % 20,0 % MSCI US MSCI Japan FTSE 100 UK MSCI World 15,0 % MSCI Europe MSCI Emerging Markets 10,0 % OSEBX 5,0 % 0,0 % -5,0 % Det norske aksjemarkedet var et av de beste aksjemarkedene frem til sommeren, men opplevde en massiv nedgang som følge av fall i oljeprisen i andre halvdel av året. De store norske energiselskapene falt betydelig i verdi som følge av lavere oljepris, samtidig som annen norsk eksportnæring økte sin inntjening som følge av svekket kronekurs. På tross av at oljeprisen er mer enn halvert, har den norske børsen levert positiv avkastning i 2014. OSEBX leverte en avkastning i 2014 på 5,6 %. -10,0 % 140 120 100 80 60 40 1. kvartal 2014 2. kvartal 2014 3. kvartal 2014 4. kvartal 2014 Utvikling i oljepirs Oljepris, USD De globale aksjemarkedene (MSCI World) økte med 9,4% i 2014. USA og Tyskland leverte god avkastning på henholdsvis 11,4% (S&P500) og 8,1% (DAX). Storbritannias aksjemarked endte med negativ avkastning på 0,5%. 20 0 jan. 10 apr. 10 jul. 10 okt. 10 jan. 11 apr. 11 jul. 11 okt. 11 jan. 12 apr. 12 jul. 12 okt. 12 jan. 13 apr. 13 jul. 13 okt. 13 jan. 14 apr. 14 jul. 14 okt. 14 4