Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter mentale brannmerker på de unge. Til alle tider har elever karakterisert skolen som kjedelig. Vi hører og leser det daglig, og vi minnes egen skolegang. Et grunnleggende krav til skolen er at den kan tilby barn og ungdom en tid som er meningsfylt og som oppfattes som nyttig. Kanskje trodde elever for noen tiår siden på budskapet fra de voksne om at de fikk bruk for det de lærte når de ble voksne? Moderne forhandlingsbarn stiller seg ikke stilltiende i lange års venteposisjon for mening og nytte. En nylig publisert forskningsrapport viste at rundt 50 prosent av elevene mente skolen var uten mening. Slike tall krever handling. Den andre dagen Den andre dagen er en metafor hentet fra egen skole i Nord- Norge der vi gikk på skolen annenhver dag; en dag skole - en dag fri. Denne dagen gjorde at selv en lite relevant skole framsto som forholdsvis god. Den andre dagen
ga kraft og styrke til å holde ut. Men samtidig som vi hadde fri fra skolen, fikk vi adgang til rike læringskilder i arbeidslivet og i lokalkulturen. Den andre dagen var spennende og livsnær. Og den levde sitt eget liv, også midt i skoledagen. Å tegne flodhester mens oteren lekte i fjæra nedenfor var ikke lett. Eller å konsentrere seg om det refleksive pronomen når vi så at pappa og naboene ute på fjorden noen hundre meter unna venta på løyet mellom sørvestbrottene for å berge båten trygt opp i den kvite rullesteinsfjæra. Før konkurrerte den andre dagen med skolen om de unges oppmerksomhet. I dag okkuperer skolen så godt som hele det mentale rommet. Det er til og med overveid at skoletida skal utvides enda mer. Dette setter enorme krav om å gi elevene gode og varme opplevelser og livserfaringer. Det nærmer seg fort en situasjon der man ser et enten-eller: Enten gis de unge den andre dagen tilbake, ellers så mister skolen fullstendig sin betydning og legitimitet. Et gjennomgående problem i dagens skole er at de unge mister kontakten med fellesskapet i det virkelige livet. Skolen har lukket mange av de portene som før sto åpne til arbeidsliv og kulturliv. Skoletida var kortere og den ga fri når de hektiske arbeidssesongene krevde det. Det var akseptert at barna skulle hjelpe til på gården eller på fiskebruket når dette kreves. I dag har skolen blitt en tidstjuv. Den har stjålet ungdommens tid til å delta i arbeidet sammen med foreldre og andre voksne. 2 av 6
Den nye andre dagen Kanskje rommet den gamle ordningen med veksling mellom skole og livet kimen til en ny og meningsgivende skole? Å gi barn fri annenhver dag hører imidlertid fortida til. Det er dessuten direkte farlig. Men inspirasjon fra fortida er bra for å bygge seg ny vei i framtida. Vi må derfor finne vår tids andre dag. Noen lærere og skoler klarer å skape meningsfylte skoledager for de unge, på tross av ressursmangel og svak pedagogikkforståelse i det politiske feltet. Men jevnt over? Den andre dagen er svak og skjør og tjener mest som spesialpedagogisk støtteordning. Jeg diskuterte den andre dagens plass med en gruppe elever i videregående skole i Stockholm. En av guttene pekte på ullmössan han alltid hadde på seg i timene og sa: Det her er restene av min andre dag. Ikke rart at de unge tviholder på ulluene og capsene. Men mulighetene finnes. Enormt mye ubrukt læringsrom ligger klart til bruk. Prosjekter som Inn på tunet har fanget visjonen om den nye andre dagen. Men det er veldig langt igjen. Det er langt igjen til at handas kunnskap likestilles med hodets kunnskap. Selv om samfunnet skriker etter praktisk kompetente folk! Selv om ungdommene i stigende grad søker seg til yrkesfaglige linjer! Aristoteles forsto betydningen av likeverdige, men ulike kunnskapsformer. Han ville nok sperret opp øynene i forbauselse om han gjestet dagens skole. 3 av 6
Ingen vei tilbake Det er ingen vei tilbake nå. Skolebrente elever krever handling. Meningsløshet gjør skoleårene lange og tunge for mange. Kan det til og med tenkes at mangel på meningsfylte, nyttige og deltakende handlingsfelt er en viktig forklaring til at elevene ikke godt nok tilegner seg grunnleggende kunnskaper i matematikk og morsmål? Kan mer undervisning i tradisjonell form i disse fagene faktisk gjøre galt verre, i dobbelt forstand, ved at den hindrer meningsfylt faglig læring i tillegg til at den innvirker negativt på de unges selvbilde og selvfølelse? Hva med kunnskapsløftet? Hva betyr det forresten, å løfte kunnskaper? Metaforen løft gir bud om at kunnskapene skal opp i høyden, opp i det luftige abstrakte. Men varige og viktige kunnskaper som man bærer med seg hele livet, må gjenkjennes og prøves ut i erfaringsfeltet, og de må gå nedover i dypet av følelser, ned i viljens rom og ned til de innerste troskammer. Som å støpe lys; veken dyppes og trekkes opp igjen. Lag på lag størkner og lyset tar gradvis form og det brenner lenge. Var det ikke noe mer med dette kjempedyre løftet enn at lille Norge skal løfte kontekstløse faktakunnskaper så høgt at vi kan se Pisaundersøkelser og finnlenderne rett i øynene? Uten at den andre dagen får en sentral plass i det nye løftet, er jeg redd at gruppen skolebrente elever øker og at skolene vil fortsette å brenne. Det er alvor nå. Nye grep må tas 4 av 6
mens det er tid. Kilde: Rita og Tom Tiller: Den andre dagen - det nye læringsrommet. Høyskoleforlaget. Kristiansand. 5 av 6
6 av 6