Støy i arealplanlegging Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 /2012 Svein Klausen, seniorrådgiver
Hvem og hva er Miljødirektoratet? forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen og Karen Waagø, Miljødirektoratet
Miljøpolitiske mål vi jobber for verdifulle kulturlandskap levende hav og kyst livskraftige elver og innsjøer avfall og gjenvinning ren luft og mindre støy Foto: Per Jordhøy
Støy er det lokale miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge
Nasjonale mål for støy Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999 Antall personer utsatt for over 38 dba innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005
Prosent Endring i støyplage (SPI) fra 1999 til 2011 for de støyutsatte i 1999 etter kilde i prosent 0-5 -10-15 -20-25 -30 I alt Vei Jernbane Luftfart Industri Annen næringsvirksomhet
Antall støyutsatte etter kilde 1999 og 2011
Hva kan gjøres for å redusere støyulempene? Det er svært viktig å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemene Virkemiddelet er: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012, med tilhørende veileder TA-2115 Innendørs støy NS 8175
Andre forskrifter og lover som regulerer støy Forurensningsforskriften kapittel 5 - Støy kartlegging, handlingsplaner og tiltaksplaner for eksisterende virksomhet kapittel 24 - Asfaltverk Kapittel 29 Mekanisk overflatebehandling, inkludert skipsverft Kapittel 30 Produksjon av pukk, grus, sand og singel Folkehelseloven
Gjennomgang av hovedområdene i T-1442/2012 Retningslinjen legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet (f.eks ny vei) og planlegging for arealbruk rundt eksisterende støyende virksomhet ( f.eks. nye boliger) Retningslinjen kan deles inn i 3 hovedområder 1) Kommuneplaner 2) Reguleringsplaner 3) Bygg og anleggsvirksomhet
Tabell 1-T-1442/2012 Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Veg L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Bane L den 58 db L 5AF 75 db L den 68 db L 5AF 90 db Flyplass L den 52 db L 5AS 80 db L den 62 db L 5AS 90 db Industri med helkontinuerlig drift Uten impulslyd: L den 55 db Med impulslyd: L den 50 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd: L den 65 db Med impulslyd: L den 60 db L night 55 db L AFmax 80 db Øvrig industri Uten impulslyd: L den 55 db og L evening 50 db Med impulslyd: L den 50 db og L evening 45 db Uten impulslyd: lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db Med impulslyd: lørdag: L den 45 db søndag: L den 40 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd: L den 65 db og L evening 60 db Med impulslyd: L den 60 db og L evening 55 db Uten impulslyd: lørdag: L den 60 db søndag: L den 55 db Med impulslyd: lørdag: L den 55 db søndag: L den 50 db L night 55 db L AFmax 80 db Havner og terminaler Uten impulslyd: L den 55 db Med impulslyd: L den 50 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd: L den 65 db Med impulslyd: L den 60 db L night 55 db L AFmax 80 db Motorsport Skytebaner L den 45 db L 5AF 60 db L den 30 db L AImax 60 db Aktivitet bør ikke foregå Aktivitet bør ikke foregå L den 55 db L 5AF 70 db L den 35 db L AImax 70 db Aktivitet bør ikke foregå Aktivitet bør ikke foregå Vindturbiner L den 45 db - L den 55 db -
Kommentarer til tabell 1- øvrig industri Øvrig industri er tilsvarende støygrensene for kap.24, 29 og 30 i forurensingsforskriften Ekvivalentnivåene i tabell 1 skal beregnes som årsmiddelverdier i tråd med definisjonene av Lden og Lnight. Unntaket er kategorien øvrig industri som på grunn av stor variasjon i driftsmønster skal beregnes som døgnmiddelverdier (verste døgn) Støygrensene for øvrig industri gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og f.eks lossing /lasting av råvarer
Støy bør være en sentral del i kommuneplanens arealdel Kommunene må behandle følgende elementer i sin kommuneplan for å sikre en god forvaltning av støy i sin arealplanlegging Avviksområder Planbestemmelser om støy i kommuneplanen Plankrav Hensynssoner Stille områder Støysonekart Konsekvensutredning
Støysonekart Det er anbefalt at anleggseiere utarbeider støysonekart langs sine kilder, beregningshøyde 4. meter o. t. Prognose 10-20 år frem i tid Støysonekartene vil være til hjelp for kommunene ved arealplanlegging, og for utbyggere og publikum som vil se hvor støy er et problem og derfor må være tema i nye planer
Tabell 3 i T-1442, for reguleringsplaner og byggeplaner Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk L den Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 07 Maksimalt støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk, dag og kveld, kl 7-23 Veg 55 L den 70 L 5AF - Bane 58 L den 75 L 5AF - Flyplass 52 L den 80 L 5AS - Industri, havner og terminaler Uten impulslyd: 55 L den Med impulslyd: 50 L den 45 L night, 60 L 5AF - Motorsport 45 L den Aktivitet bør ikke foregå 60 L 5AF Skytebaner Vindmøller 30 L den Aktivitet bør ikke foregå. 60 L AImax 45 L den - -
Viktige prinsipper for støy i planleggingen Overordnet føringer om støy i kommuneplanen er viktig, særlig for evt. avviksområder. Dette må videreføres og detaljeres i reguleringsplaner. Støyhensyn må være en integrert del av selve plangrepet og planløsningene som fastsettes i reguleringsplanene. Støy må være tidlig plantema. Kommunene må kommunisere klare krav/målsettinger om støy til utbygger/planlegger ved oppstarten av planarbeidet. Støyfaglig utredning må være et redskap for utbygger/planlegger for å optimalisere planene for å oppfylle kommunens krav/målsettinger om støy i størst mulig grad. Når planforslaget oppfyller kommunens krav/målsettinger for støy, konkretiseres kravene som juridisk bindende planbestemmelser.
Hva er en god reguleringsbestemmelse for støy? I reguleringsbestemmelsene er det anledning til å fastsette juridisk bindende krav til støy og tiltak mot støy. Dette kan gis i form av grenseverdier for støy for bebyggelse, utearealer og omgivelser. Det kan stilles krav til planløsninger, tiltak mot støy, restriksjoner for bygging og bruk, mv. Formuleringen Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2012 legges til grunn for planen anbefales ikke Men f.eks. grenseverdiene gitt i tabell 3 i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2012 gjøres gjeldende for planen. Unntak gis for fasader som vender mot Storgata, hvor det tillates overskridelse av grenseverdiene for veitrafikkstøy. Som avbøtende tiltak skal følgende oppfylles.
Avvik fra anbefalingene Sentrumsområder og kollektivknutepunkter I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen minimum stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende.
Eksempler på krav i avvikssoner Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert mekanisk ventilasjon Vinduer i soverom på støyutsatt side og som samtidig er soleksponert, bør ha utvendig solavskjerming. Behov for kjøling må også vurderes Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt
Uteoppholdsarealer Grenseverdiene for uteoppholdsareal må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Defineres i byggteknisk forskrift 8-4 som et areal som etter sin funksjon skal være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper og ha tilstrekkelig størrelse. Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder i forhold til sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning.
Vår anbefaling til størrelse på uteoppholdsareal i revidert veileder TA -2115 sentrumsområder - avvikssoner MUA bør minst være 15 m 2 per boenhet fordelt på felles og privat uteoppholdsareal Minimum bør 6 m 2 være privat uteoppholdsareal per boenhet Takterrasser kan inngå i uteoppholdsarealet
Vår anbefaling til størrelse på uteoppholdsarealet i revidert veileder TA -2115 utenfor avvikssoner Her anbefales det et minste utendørs oppholdsarealer på: Leilighetsbebyggelse minimum 30 m 2 per boenhet Annen bebyggelse minimum 50 m 2 per boenhet I dette arealet skal minimum 6 m 2 være privat utendørs oppholdsareal
Del 3 Bygg og anleggsstøy, ofte det glemte støyproblemet
Del 3 - Bygg og anleggsstøy
Del 3, Bygg og anleggsstøy langvarig arbeider
Bygg- anleggsstøy varsling/informasjon Varsling og dialog med naboskapet Varsling må skje tidlig nok Varslingen skal gi naboskapet mulighet til å forberede seg på arbeidet, og er viktig for å redusere de opplevde ulempene Det er avgjørende at det som blir varslet faktisk blir fulgt opp (arbeidstid, egenkontroll, støysvakt utstyr, tilgjengelig personal, mv)