Grov flistalle til sau og storfe Mål WP1: Utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov treflis til storfe og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd.
Flisblandinger 2,5 cm flis 2,5 cm +torv 5 cm flis 5 cm +torv Halm
Hansen, I., Jørgensen, G.H.M., Lind, V. & Uhlig, C. 2012. Woodchip bedding for sheep in Northern Norway. Small Ruminant Research (subm.).
Registreringer sau Synkronisert liggeatferd Reinhetsgrad Dyrehelse o o o Helse Halthet Snyltere Tallekvalitet o o o Tørrstoff Temperatur Muggsopp S10 Halm S5 S9 2,5 cm flis S4 S8 5 cm flis Fôrbrett S3 S7 5 cm flis + 20 % torv S2 S6 2,5 cm flis + 20 % torv S1 2,5 cm flis 5 cm flis + 20 % torv 2,5 cm flis + 20 % torv Halm 5 cm flis Figur 3. Bingefordeling og flisblandinger i sauefjøset, Bioforsk Nord Tjøtta, vinteren 2009.
Tallens temperaturdynamikk datalogger 0 cm 10 cm 20 cm 30 cm 40 cm
Synkronisert liggeatferd hos sau
Tabell 2. «Reinhetsgrad» målt som total reinhetsscore for søyer innen talletype, i snitt for dagene 18.12.08, 25.02.09 og 23.03.09 (mean ±SEM, der 0=rein, 6=møkkete). Forskjellige bokstaver indikerer signifikant forskjell på 5 % nivå. Talletype Reinhetsgrad (total score pr dyr, der 0=rein, 6= møkkete) ±SEM Signifikante forskjeller Liten flis 1,44 0,141 ab Stor flis 1,47 0,137 a Liten flis med torv 1,24 0,111 ab Stor flis med torv 1,52 0,191 a Halm 0,70 0,123 b
Tørrstoff Figur 9. Tørrstoffprosent i sauetallen innen hver behandling (gj.sn ±SEM). Forskjellige bokstaver indikerer signifikant forskjell (P<0.05).
Parasittbelastning Figur 11. Parasittbelastning vist som antall rundorm-egg per gram (gj.sn±se) i avføring hos sau innen behandling.
Muggsoppanalyser Resultatene fra muggsoppanalyser tatt ved oppstart og avslutning av forsøket. Målt i kolonidannende enheter per gram (KDE/g). Røde tall indikerer forekomster nær/over antatte helseskadelige verdier i talle. Prøvemateriale Ved innsett: Muggsopp (KDE/g) Penicillium spp (KDE/g) Gjærsopp (KDE/g) Liten flis 490.000 60.000 820.000 Stor flis 14.000 640 27.000 Torv 100.000 36.000 310.000 Halm 110.000 1000 1.300.000 Ved avslutning: Liten flis 1.700.000 410.000 Stor flis 310.000 15.000 210.000 Torv 51.000 48.000 Halm 1.400.000 4.800.000 Talleblanding: Liten flis 820.000 Liten flis med torv 550.000 55.000 Halm 82.000
Hansen, I., Lind, V., Jørgensen, G.H.M. & Uhlig, C. 2012. Cleanliness and milk quality of dairy cows on woodchip bedding, J. Agric. Sci. Techn.(subm.).
Registreringer storfe Synkronisert liggeatferd Reinhetsgrad Dyrehelse K1 Tallekvalitet o o o Tørrstoff Temperatur Muggsopp 5 cm flis + 20 % torv 2 kjøttfe K2 5 cm flis 2 kjøttfe Fôrbrett K3 2,5 cm flis + 20 % torv 2 kjøttfe K4 2,5 cm flis 2 kjøttfe A B Figur 3. Bingefordeling og flisblandinger i storfefjøset, Bioforsk Nord Tjøtta, vinteren 2009. Feltbesetning A: ytre Helgeland Feltbesetning B: indre Helgeland
Resultater kjøttfe Ingen signifikant forskjell i sykron liggeatferd eller reinhetsgrad mellom behandlinger Jo våtere flistalle, desto skitnere dyr (r p =0,67, p<0,001) Mest flis nødvendig i bingen med 2,5 cm flis (K4) Ingen varmgang i noen av talleblandingene Svært dårlig tallekvalitet på belastede arealer (eteareal) Forsøket avsluttet seks uker før planlagt grunnet dyrevelferdsmessige hensyn
Resultater mjølkekyr Besetn. A Besetn. B P-verdi Årsavdrått (snitt 2009-2010) 6.658 8.100 Celletall/ml 150.000 <100.000 Bakterietall/ml 50-60.000 50-60.000 Tørrstoff råflis (%) 63 57 Ns Tørrstoff flistalle (%) 27 28 Ns Skittenhetsgrad (maks 12 p) 7,78 6,0 <0,001 Klauvhelse Mye merkn. Få merkn.
Temperaturutvikling
Aktivitetsmålinger i besetning B Figur 13. Gjennomsnittlig liggetid og antall steg per ku og døgn. Verdier for liggetid leses av på Y-akse til venstre og verdier for antall steg leses av på Y-akse til høyre.
Drifting av flistalle til sau og storfe Størrelsen på flisa og innblanding av torv har liten innvirkning på tallekvalitet og dyrevelferd Et vanninnhold på maks 30 % er trolig nødvendig for at flisa skal ha en tilstrekkelig absorberingsevne. Dette minimerer også flisforbruket For storfe er det nødvendig at flisarealet kun benyttes som hvileareal, etearealet må ha gjødseloppsamling. Fôring av sauen ute vil avlaste tallearealet og redusere mengden treflis som må benyttes Benytt grovfôr med relativt høgt tørrstoffinnhold. Flisforbruket øker med økende vanninnhold i fôret Lufting/vending av tallen er en fordel for å øke oksygentilgangen og den mikrobielle aktiviteten, men varmgang i tallen er vanskelig å oppnå mens dyra går på/belaster tallen. Varmgang i flistallen er heller ikke nødvendig for å sikre god dyrevelferd. God dyrevelferd sikres ved å etterfylle flis ofte, men små mengder av gangen, slik at dyra alltid har en tørr og rein liggeplass. Dette vil være den mest aktuelle måten å drifte flistallen på under norske forhold. Grunnen under tallen bør være drenerende Bruk av treflisbasert talle krever håndtering av forholdsvis store mengder flis. Dette forutsetter mulighet for mekanisk håndtering, som f.eks. gjennom bruk av traktor eller frontlaster Arealkrav (minimum) per dyr på flistalle: sau 1,5 m 2 ; kjøttfe kviger: 6,5 m 2 ; mjølkekyr: 7,5 m 2 odd-arild.finnes@bioforsk.no
Dette er god dyrevelferd!