Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Like dokumenter
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN UKE TEMA MÅL INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING Høsten Bestemme sammen

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Rettferdig handel pensum i skolen

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2013/2014 Læreverk: Midgard Lærer: Anne Marte Urdal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan i naturfag - 4. klasse

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Årsplan i samfunnsfag 7. trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

Uke Emne Kompetansemål L06 VÅGSBYGD SKOLE. Årsplan i samfunnsfag. Klasse 5.trinn.

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Årsplan i samfunnsfag 7. trinn

gjere greie for sentrale trekk ved tidsepoken mellomalder i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler

Samfunnsfag. Grunnleggende ferdigheter I samfunnsfag

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

Årsplan Samfunnsfag

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 7. årstrinn

Oppgaver/Aktiviteter/lærestoff (Hvordan sjekke måloppnåelse) Undersøk påstanden: Elever blir kjørt til skolen fordi de har lang vei.

Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 7. årstrinn Hanna Guldhaug og Ulla Heli

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i Samfunnsfag 5. trinn Elin Øyri, Ole Marius Jakobsen

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Mange av temaene kobles mot. Bli kjent Vennskap Klasseregler Skoleregler Friminutt Mobbing Familier Før og nå. Du store verden

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN Laudal skole

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring.

Årsplan Samfunnsfag 6.trinn 2017/18 -

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: MIDGARD MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSFORM VURDERING

Fag: Samfunnsfag Trinn: 6. Tema: Bestemme sammen Tidsperiode; Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Delmål Aktivitet for å oppnå målet

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

Mal lokallæreplan ved Froland skole. Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Utforskeren 2. Historie 3. Geografi 4.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Måned Emne Kritisk tenkning. Lære å lære

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 1. TRINN

Grunnleggende ferdigheter

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

LOKAL LÆREPLAN. FAG: Samfunnsfag. Klasse: 6. trinn. Skule: Gol skule Revidert: Haust Gol skule. Tema: KAP 1: SAMFUNN MED OG UTAN DEMOKRATI

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 7. TRINN

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

LOKAL LÆREPLAN VJS FAG: Naturfag 8. klasse Lærer: Ari Anttila

Årsplan 2015/16 Samfunnsfag, 6. trinn

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

Naturfag barnetrinn 1-2

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

Årsplan Samfunnsfag 5.trinn

Samfunnsfag årsplan for 6.klasse Kaldfjord skole.

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN

Grunnleggende ferdigheter

Årsplan 2016/17 Samfunnsfag, 6. trinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

SMART knyttet til kompetansemål i fag

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Årsplan i samfunnsfag for 6 trinn

i Årsplan Samfunnsfag

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 7. TRINN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

Fag: Samfunnsfag Skoleåret: Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 35- Bli kjent i ny bok/ nytt verk.

Transkript:

SAMFUNNSFAG Muntlige ferdigheter Gjennom SikkSakk Europa får elevene trening i å kunne forstå, beskrive, sammenlikne og analysere kilder og problemstillinger ved å bruke fakta, teorier, definisjoner i innlegg, presentasjoner og meiningsytringer. I programmet får elevene øvet opp ferdigheter i å lytte til, vurdere, gi respons på og videreutvikle innspill fra andre. Elevene får mulighet til å lytte til og uttrykke meninger i enkle munnlege tekster. Elevene blir trent i til å utvikle fagrelevante og fagspesifikke tankerekker med presis bruk av fagbegrep. Å kunne skrive Programmet øver elevene opp til å kunne uttrykke, grunngi og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftlig. Det innebærer også å sammenlikne og drøfte årsaker og sammenhenger. Videre tar programmet sikte på å utvikle elevenes ferdigheter i å bruke kilder og hypoteser, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglige undersøkinger skriftlig. Eleven får gjennom programmet trening i å vurdere egne tekster. Det legges opp til å trene elevene i å formulere enkle faktasetninger og konkrete spørsmål. Å kunne lese Programmet trener elevene til å utforske, tolke og reflektere over faglige tekster for å forstå eget og Europeiske samfunn. Elevene trenes opp til å kunne behandle og bruke informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller og kart, og å gjøre målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og bevisste valg av kilder. Gjennom programmet skal elevene trene på å tolke og vurdere relevansen av ulike tekster på Internett. Elevene skal også gjøre egne informasjonssøk, sammenligne informasjon fra ulike kilder og kritisk vurdere relevans, troverdighet og formål. Å kunne regne Elevene skal lære å hente inn, arbeide med og vurdere talltilfang om statistikk, og å framstille dette i tabeller, grafer og figurer. I SikkSakk Europa skal elevene bruke, sammenligne, analysere og presentere statistisk talmateriale. Elevene skal gjennomføre undersøkinger med telling og regning, bruke enkle databaser og kritisk tolke talmaterialet som de finner. Programmet legger opp til at elevene skal lære å bruke målestokk, regne med tid og bruke regning til å forvalte pengebruk og økonomi. Elevene arbeider med datamateriale som illustrerer variasjon ved hjelp av statistiske mål. Digitale ferdigheter SikkSakk Europa legger opp til at elevene skal øves i å bruke digitale ressurser til å utforske nettsider, søke etter informasjon, utøve kildekritikk og velge ut relevant informasjon om naturressurser i Europa. Elevene får videre trening i å bruke digitale presentasjons- og samarbeidsverktøy til å utarbeide, presentere og publisere multimediale produkt. Gjennom programmet legges det opp til at elevene skal kunne bruke digitale verktøy og medium for å tilegne seg faglig kunnskap, uttrykke egen kompetanse og forsterke det faglige budskapet.

Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider med mål frå andre hovudområde. Hovudområdet handlar om korleis ein byggjer opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjerrigheit, undring og skapande aktivitetar. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt. Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. Geografi Hovudområdet omfattar lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda, og skal stimulere til forståing av korleis og kvifor dei påverkar kvarandre. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt, saman med refleksjon omkring berekraftig utvikling. Geografi handlar òg om å bruke kart og gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart gjennomføre og presentere undersøkingar som krev teljing og rekning, ved å bruke informasjon frå tabellar og diagram finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Bruke atlas, hente ut informasjon fra papirbaserte temakart og digitale karttjenester og plassere nabokommunene, fylka i Norge, de tradisjonelle samiske områda og de største landa i verda på kart forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bustad og levevis sammenlikne likskaper og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdeler beskrive hvordan produksjon og forbruk kan øydelegge økosystem og forurense jord, vatn og luft, og drøfte hvordan dette kan hindres og repareres beskrive hvordan Norge bruker ressurser fra andre steder i verda. I SikkSakk Europa blir elvene bedre kjent med eget lokalsamfunn og andre land i Europa. Faktaspørsmål utfordrer elevenes kunnskap om land og andre lands ressurser. SikkSakk spillet viser hvordan hendelser lokalt, nasjonalt og internasjonalt kan innvirke på en lokal bedrift. Elevene lager sitt eget miljøregnskap.

NATURFAG Muntlige ferdigheter Trenes i dette programmet ved å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Elevene lærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklare. Elevene skal kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere sin forståelse med sine medelever. Å kunne skrive Gjennom bruk av ulike tekstsjangere skal elevene lære å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder på en hensiktsmessig måte. Programmet legger opp til at elevene skal beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og teknologiske utviklingsprosesser. Elevene skal planlegge, bearbeide og presentere tekster med naturfaglige begreper, figurer og symboler. Elevene skal lære å bruke enkle uttrykksformer med naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Å kunne lese Elevene skal forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom arbeid med de naturfaglige tekstene som ligger til programmet. Programmet legger opp til at elevene skal kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster fra bøker, aviser og digitale kilder. Programmet utvikler elevens leseferdighet gjennom la eleven lete etter og finne uttrykt informasjon i enkle tekster med ulike fagbegreper, symboler, figurer, tabeller. Programmet stiller krav til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet og vurdere kildenes relevans. Å kunne regne Elevene skal innhente tallmateriale for å fremstille dette for andre elever. Dette innebærer at elevene bruker begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Videre skal elevene lære seg å sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av resultater og framstillinger. Programmet utvikler elvens regneferdigheter ved å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering. Elevene skal videre gjøres i stand til selv å velge mer avanserte metoder og vurderinger i sin faglige argumentasjon. Digitale ferdigheter Programmet legger vekt på at elevene skal bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne studier. Elevene skal også bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Elevene skal gjennom programmet gjøres i stand til å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon. I SakkSakk Europa lager elevene søylediagram over utslipp i en bestemt periode.

Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. Teknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene. planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper for mekaniske overføringer planlegge, lage og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, og reklamere for ferdig framstilt produkt beskrive livsløpet til et produkt og diskutere i hvilken grad produktet er forenelig med bærekraftig utvikling

Mat og helse Muntlige ferdigheter Elevene får øvet opp muntlige ferdigheter ved å gjøre greie for smake, lukter og estetikk. Videre får elevene prøvd seg i å presentere sin egenproduserte matrett. Videre får elevene øvelse i å gjøre greie for praktiske problemer og formulere spørsmål, og til det å argumentere og kommunisere ideer utviklet gjennom programmet i samtale med andre. Skriftlige ferdigheter Elevene får øvet opp sine skriftlige ferdigheter ved å gjøre skriftlige refleksjoner for smak, lukt og estetikk knyttet til oppgaven hvor elevene lager sin egen fiskerett. Videre får skal elevene skriftlig formulere oppskrifter og refleksjoner. Å kunne lese Elevene blir øvet i å granske, tolke og reflektere over faglige tekster med individuell vanskelighetsgrad. I programmet handler det om å kunne samle, sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre tekster og vurdere relevansen til tekstene. Å kunne regne Elevene får øvelse med regning gjennom praktisk arbeid med oppskrifter. Elevene må også kunne gjøre rede for og vurdere nærings- og energiinnhold og sammenligne priser på varer. Digitale ferdigheter Elevene skal søke etter informasjon, sammenligne og vurdere næringsinnhold og presentere sine resultater med bruk av digitale verktøy..

Mat og livsstil Hovedområdet mat og livsstil handler om å utvikle ferdigheter og motivasjon til og velge en helsefremmende livsstil. Å sette sammen ernæringsmessig trygg og god mat i samsvar med tilrådinger for et sunt kosthold fra helsemyndighetene er et viktig grunnlag for opplæringen innenfor hovedområdet. Det blir lagt vekt på at maten skal være variert, innbydende og velsmakende. Refleksjon rundt sammenhengen mellom mat, livsstil og helse er viktig. Mat og forbruk Hovedområdet mat og forbruk handler om å bli kjent med ulike matvarer, varemerking og produksjon, og om mennesket som kritisk og ansvarlig forbruker. Det skal legges vekt på å utvikle ferdigheter og motivasjon, slik at en kan velge en livsstil som tar hensyn til mennesker og miljø. Entreprenørskap som skapende prosess, fra idé til ferdig produkt, hører med i dette hovedområdet. Mat og kultur Innenfor hovedområdet mat og kultur er måltidsskikker til hverdag, høytid og fest og kunnskap om norsk tradisjonsmat og mat i ulike kulturer og religioner sentrale emner. Maten skal være innbydende. Både tilvirking og presentasjon av mat er knyttet til teknologi og design. Lage trygg og ernæringsmessig god mat. Samtale om tilrådingene for et sunt kosthold fra helsemyndighetene, og gi eksempler på sammenhengen mellom kosthold, helse og livsstil finne oppskrifter i ulike kilder følge og lage egne oppskrifter Vurdere, velge og handle miljøbevisst Utvikle, lage og presentere eit produkt Samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs