FV. 582 CARL KONOWS GATE OG FV. 280 FYLLINGSVEIEN Sykkelfelt langs Fv. 582 og fortau langs Fv. 280 Figur 1: Illustrasjonsbilde Laksevåg (Google Earth) Laksevåg. Gnr. 154 m.fl., sykkelfelt Carl Konows gate, Gyldenpris - Damsgård Nesttun Mai 2015
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Eksisterende situasjon... 4 Vannforsyning... 4 Spillvann... 4 Overvann... 5 2.3.1 Nedslagsfelt... 6 2.3.2 Dimensjonering av overvannsmengder... 7 3 Planlagte løsninger... 8 Vannforsyning... 8 Spillvannsha ndtering... 8 Overvann... 8 Flomveger... 9 Tiltak i VA-rammeplan... 9 4 Kommunal overtagelse... 10 5 Konklusjon... 10 6 Vedlegg... 11 7 Figurer... 11 2
1 Innledning Denne VA-rammeplanen er utarbeidet som et supplement til omra dereguleringsplan 63270000 Carl Konows gate, Gyldenpris - Damsga rd i henhold til punkt 18 i bestemmelser og retningslinjer til Bergens kommuneplans arealdel. Rammeplanen beskriver eksisterende og prinsipielle løsninger for vannforsyning, spillvannha ndtering samt løsninger for lokal ha ndtering av overvann. VA-etaten skal gi uttalelse til VA-rammeplanen som vil være styringsredskap for den senere detaljprosjektering og byggesaksbehandling. Planomra det følger Fyllingsveien og Carl Konows gate. Innenfor planomra det er det et godt etablert vegnett og omra det er utbygd med boliger og andre næringsbygg. Hovedforma let med planen er a etablere sykkelfelt med fortau langs Carl Konows gate og fortau i Fyllingsveien. Planomra det er om lag 41 dekar og ligger i Lakseva g bydel. 3
2 Eksisterende situasjon Oversikt over eksisterende vann-, spillvann- og overvannsledninger vises i tegning C01. Vannforsyning Lengst sør i Fyllingsveien ga r en kommunal vannledning med diameter 150mm. Denne strekker seg fra Hamrehjørnet og nedover Fyllingsveien. Videre følger den vegen ned i Alle en og ned mot Damsga rdsveien. I Carl Konows gate ga r en kommunal vannledning med diameter 225. Dimensjonen øker til 250mm ved kryss til Tverrveien. Fra Michael Krohns gate og videre østover har vannledningen diameter 400mm. I Damsga rdsveien, pa gnr/bnr 158/100 (Damsga rdsveien 110) ligger en pumpestasjon for vannforsyning. Denne berøres ikke av tiltaket. Spillvann Spillvannsledninger ligger i og langs eksisterende veg. Flere steder krysser ledningene veg. Det er flere eldre utslippspunkt og overløp til Puddefjorden fra planomra det. Spillvann fra Fyllingsveien føres videre ned mot Damsga rdsveien, og antas a pumpes til Holen avløpsrenseanlegg. Spillvann fra omra det sør og nord for Carl Konows gate og Gyldenpris antas ogsa a pumpes til Holen avløpsrenseanlegg. I omra det eksisterer det flere eldre ledninger og utløp, og det antas at enkelte av disse fortsatt har utløp til Puddefjorden. Figur 2: Utsnitt fra Bergen kommunes kart over kommunal avløpsrensing. Innenfor planomra det er det to mindre pumpestasjon for kommunalt avløp. Den ene ligger i Alle en, nordvest for Fyllingsveien, pa gnr/bnr 154/273. Den andre ligger i Damsga rdsveien, pa gnr/bnr 158/100 (Damsga rdsveien 110). Pumpestasjonene berøres ikke av tiltaket. 4
Overvann Det eksisterer et system for ha ndtering av overvann innenfor planomra det. Systemet baserer seg pa den tradisjonelle utformingen av urban overvannsha ndtering hvor overvannet ledes bort i lukkede systemer. Eksisterende overvannsløsning besta r av sandfang plassert i enkelte lokale lavpunkt, og sandfang plassert i kantstein til fortau. Overvann antas a ledes til Puddefjorden via overvannsledning eller via felles ledning/utløp med spillvann. Overvann fra lengst sørvest i planomra det, ved Hamrehjørnet, kobles til en 1000mm overvannsledning, og vannet ledes ut i Kirkebukten. I nordlige del av Fyllingsveien er det ikke registrert noen overvannsledning i kart fra Vann- og avløpsetaten. Det antas derfor at overvann ledes til sluk langs vegen og at overvann ledes ut i Puddefjorden via spillvannsledning. Pa Gyldenpris er flere sluk tilkoblet spillvannsledninger. Noen sluk er tilkoblet egne overvannsledninger og vann ledes ut i Puddefjorden via disse. Det renner en bekk i Gyldenprisomra det som ga r i lukket løsning gjennom utbygget omra de. Bekken starter i Skitnedalen. Punkt for start pa overvannsledning er markert med oransje sirkel pa Figur 3. Overvannsledningen er av størrelse 800mm og har utløp nord for Michael Krohns gate. Bekken er en naturlig flomveg i omra det. Ellers vil vannet følge dagens veg ned mot Puddefjorden, som vist i vedlegg B01. 5
Figur 3: Utsnitt fra NVE s kart over elvenett. Sirkel markerer hvor vannet går i ledning. 2.3.1 Nedslagsfelt Det er gjort en beregning av nedslagsfelt som fører vann inn mot planomra det. Nedslagsfeltet er dermed betydelig større enn planomra det, og har en total størrelse pa 532 dekar. Nedslagsfeltets størrelse kommer hovedsakelig fra planomra dets sørside, der terrenget skra ner ned mot 6
planomra det fra fjellet. Nedslagsfeltet er delt inn i to omra der basert pa kartstudie og plassering av eksisterende drenering og avskjærende flater. Kart over nedslagsfeltene vises i vedlegg A01. 2.3.2 Dimensjonering av overvannsmengder For a kunne kartlegge endringene denne planen medfører, ma eksisterende nedbørsmengder dimensjoneres. Nedslagsfeltet er delt opp i to delfelt, A og B. Innenfor felt A besta r sørligste del av omra det av fjellomra de med skog og lyng. Resterende besta r av godt etablert og utbygget omra der, med mange bygninger og veger. Felt B er et utbygget omra de, med mange boliger og vegareal. Vannmengdene er beregnet med utgangspunkt i den rasjonelle formel Q = C i A der C: avrenningskoeffisient i: nedbørintensitet (fra IVF-kurve for Bergen sentrum) A: nedbørsfeltets areal Avrenningskoeffisienten bestemmes ut ifra andelen tette flater i nedslagsfeltet, og er i dette tilfellet vurdert a besta av ca. 50% tette flater. Nedbørsintensitet hentes fra IVF-kurve 50485 Bergen Sentrum og er et tall for gjennomsnittlig intensitet gitt en viss varighet pa dimensjonerende regnskyll. Varigheten settes lik konsentrasjonstiden for nedbør som faller lengst fra feltets lavpunkt. IVF-diagrammet besta r av flere kurver avhengig av gjentaksintervaller. Planomra det defineres som et lukket by- /sentrumsomra de og benytter 50 a rs gjentaksintervall. FELT A B Areal (ha) 46,8 5,4 C (avrenningskoeffisient) 0,62 0,7 H1(laveste punkt) 13 27 H2(høyeste punkt) 275 129 L (lengde) 1300 670 Fall ( ) 220 152 Tk (konsentrasjonstid) 20 10 i (nedbørsintensitet) 140 190 = = Q (l/s) 4193 718 I dagens situasjon vil nedslagsfeltet totalt generere ca. 4900 l/s ved et dimensjonerende regnskyll med 50 a rs returperiode. Beregningene i viser vannmengder for verst tenkelig situasjon og fremkommer derfor som relativt høye tall. 7
3 Planlagte løsninger Som en av hovedrutene i sykkelstrategien for Bergen, skal det etableres sykkelfelt med fortau i Carl Konows gate, tilrettelagt for effektiv transportsykling. I Fyllingsveien etableres fortau langs eksisterende veg. De foresla tte nye vegløsningene medfører sma konsekvenser for eksisterende vann- og avløpsledninger da nye løsninger stort sett etableres innenfor dagens trafikkareal. Eksisterende avrenningssystemer og flomveier blir enten oppdimensjonert eller videreført. Vannforsyning Tiltaket besta r i utvidelse av eksisterende vegareal. Eksisterende vannledninger vil ikke komme i konflikt med tiltaket, og det foresla s a videreføre eksisterende system i planforslaget. Spillvannsha ndtering Eksisterende spillvannsledninger vil ikke komme i konflikt med tiltaket. Det foresla s a videreføre eksisterende spillvannssystem i planforslaget. Pumpestasjonene pa i Alle en og i Damsga rdsveien skal ikke berøres av tiltaket. Overvann I planomra det er det to store overvannsledninger. Langs Fyllingsveien ga r en OV1000 ledning som har utløp i Kirkebukten. Pa Gyldenpris ledes bekk fra Skitnedalen inn pa en OV800 ledning. Bekken a pnes igjen et stykke før den igjen ledes inn i en OV800 ledning under Carl Konows gate. Nedslagsfeltets størrelse forblir uendret. Nedbørintensitet er hentet fra IVF-kurve 50485 Bergen Sentrum, og planomra det defineres som et lukket by-/sentrumsomra de med 50 a rs gjentaksintervall. FELT A B Areal (ha) 46,8 5,4 C (avrenningskoeffisient) 0,62 0,7 H1(laveste punkt) 13 27 H2(høyeste punkt) 275 129 L (lengde) 1300 670 Fall ( ) 220 152 Tk (konsentrasjonstid) 20 10 i (nedbørsintensitet) 140 190 Klimafaktor 1,2 1,2 = = Q (l/s) 5031 861 8
Ved en 50 a rs flom medtatt klimafaktor pa 1,2, vil en kunne oppna dimensjonerende avrenningsmengde pa totalt ca. 5900 l/s. Denne økningen kommer i hovedsak av de antatte klimaendringene, og ikke selve tiltaket. Tiltaket vil i seg selv medfører etablering av flere tette flater innenfor planomra det, ved at fortau anlegges der det i dag eksisterer hager eller annet grøntareal. Samtidig vil enkelte av dagens asfalterte flater bli opparbeidet som grøntomra der i planforslaget. Endring i avrenning er beregnet for flatene som fa r endret egenskap som følge av tiltaket. FØR ETTER Areal (ha) 0,29 0,25 C (avrenningskoeffisient) 0,4 0,85 Tk (konsentrasjonstid) 10 10 i (nedbørsintensitet) 190 190 Klimafaktor 1,2 = = Q (l/s) 21 39 Q (l/s) med klimafaktor 47 Beregningen viser en marginal økning i avrenning som følge av selve tiltaket, selv na r en tar hensyn til fremtidig nedbørsøkning. Økningen er henholdsvis pa 18 l/s uten hensyn til nedbørsøkning, og 26 l/s med hensyn til fremtidig nedbørsøkning. Ved utbedring og utvidelse av veg, vil det være nødvendig med gode dreneringsløsninger. Vegdrenering kan opparbeides som lukket drenering og tilkobles eksisterende ledninger, forutsatt at vannet renses gjennom sandfang eller infiltrasjonsgrøft før utslipp til Puddefjorden. Flomveger Ved store nedbørsmengder har det flere ganger blitt registrert at store mengder vann samler seg ved bensinstasjonen (Esso) i Carl Konows gate/kringsja veien. Nye tiltak i planen vil ikke stenge eksisterende flomveger. Ved flom og oppstuvinger i sandfang og grøfter vil vannet renne ut i vegen. Tiltak i VA-rammeplan Planlagt tiltak medfører etablering av ny mur pa nordsiden av Carl Konows gate ved Esso. Det antas at planlagt mur vil komme i konflikt med eksisterende overvannsledning (OVK 900 K) som krysser under vegen, og ledningen ma flyttes. Ved flytting av overvannsledning skal det etableres nye tilkoblingspunkt for overvann fra Esso. Dette skal sikre at en i fremtiden unnga r problemer med oppstuvinger ved Esso. 9
Omfang av planlagte tiltak er vist i tegning C01. Under beskrives hovedtrekkene i hvert tiltak. Tiltak T1 T2 T3 Beskrivelse Flytting og utbedring av system for overvann Etablering av infiltrasjons sandfang langs veg Eksisterende vegdrenering flyttes/tilpasses ny veg 4 Kommunal overtagelse Det er ikke planlagt nye ledninger for kommunal overtakelse. Statens vegvesen eier, drifter og vedlikeholder overvannssystem for vegdrenering. 5 Konklusjon Innenfor planomra det er det i dag store mengder overvann. Disse kommer hovedsakelig fra fjellomra dene i sør. Planlagt tiltak fører til marginal økning i avrenning. Det vil allikevel forventes økning i vannavrenning som følge av klimaendring. 10
6 Vedlegg A01 Nedslagsfelt B01 Avrenningsmønster og flomveger C01 Oversiktskart eksisterende VA-ledninger og planlagte tiltak 7 Figurer Figur 1: Illustrasjonsbilde Lakseva g (Google Earth) Figur 2: Utsnitt fra Bergen kommunes kart over kommunal avløpsrensing. Figur 3: Utsnitt fra NVE s kart over elvenett. 11