7.1 Arbeidsprogram 7.1.1 Sosial- og bustadpolitikk Saksframstilling: All tekst unntatt pkt 1 og 2 er ny i forhold til dagens program, der et slikt kapittel mangler. Pkt 1 og 2 er hentet fra dagens program kap Samfunnslønn. Vi legger til grunn at disse punktene bør stå i begge kapitlene. Det foreligger ingen endringsforslag eller dissenser til dette programkapitlet. MDG vil arbeida for. Utjamning og samfunnsløn 1. ei sterkt progressiv og felles skattetrapp for løns-, kapital- og alle andre slags inntekter; ei sterkt progressiv skattetrapp på formue; minstefrådrag på 2G i inntektskatt og 30G i formueskatt. 2. å utgreie ei ordning med samfunnsløn, der samfunnsløna blir lik minstefrådraget på skatten, eller 2G. Ei samfunnsløn vil heilt eller delvis erstatta i ei rekke trygde-, stønadsog stipendordningar, samtidig som alle kan gjera krav på ho på visse vilkår Eit ubyråkratisk og fleksibelt trygdesystem 3. å styrka fyrstelina i NAV kraftig, slik at færrast mogleg saker må sirkulera i systemet før vedtak 4. at det vert sett ned eit utval som ser på andre løysingar enn dagens for alderstrygd, der ein m.a. vurderer løysingar som flat trygd for alle, og også ser på alternative finansieringsordningar, men uansett finn løysingar som ikkje slår urimeleg ut for dei som har betalt inn til og elles innretta seg etter gjeldande trygdeordning 5. å opna for uføretrygding i mindre brøkar enn 50 % Inkluderande arbeidsliv 6. at høg alder åleine ikkje skal vera lovleg grunn for oppseiing 7. at offentleg sektor skal tilby meir fleksible arbeidstider og stillingstypar 8. at ein arbeidstakar skal kunna ta fri i opp til 12 månader med utbetaling tilsvarande 85 % av dagpengar, dersom det finst ein arbeidslaus som kan vera vikar i perioden. 9. reduksjon i den generelle arbeidstiden, ved reduksjon av normalarbeidstiden, ved forhandling mellom partene i arbeidslivet, gjennom seniorpolitikk, senket pensjonsalder, utvidelse av AFP ordningen, og økt adgang til foreldrepermisjon. 10. reduksjon i bruken av ufrivillig deltid og midlertidig arbeid, blant annet ved å innskjerpe håndhevelsen av arbeidsmiljøloven.
11. at arbeidsgjevarar som tilset funksjonsnedsette utan vidare skal få økonomiske og tekniske ressursar for tilpassing av arbeidsplassen 12. å gjera ordninga med funksjonsassistanse permanent Rusreform 13. å oppretta tverrfaglege mottaks- og oppfylgingssenter for personar med rusmiddelproblem, i tilknyting til dei distriktspsykiatriske sentra 14. at varig bustad til rusmiddelavhengige skal vera ein del av behandlingsopplegget, og finansierast av mottaks- og oppfylgingssentra Rimeleg bustad for alle 15. at NAV skal stilla depositum i staden for sosial garanti 16. at kommunale eller ikkje-kommersielle utleigebustader skal utgjera 25 % av nybygginga 17. ei kraftig auke i råmene til Husbanken for å nå dette målet 18. at Husbanken i større grad skal medfinansiera kommunale oppkjøp av husvære i storbyområda 19. at Husbanken berre skal gje lån til oppføring og kjøp av utprega nøkterne bustader 20. radikal forenkling av bygningsdelen av og teknisk forskrift til Plan- og bygningslova, for å gjera det mogleg å byggja enkelt, miljøvenleg og billeg, og leggja til rette for meir sjølvbygging 21. at retten til rentefrådrag i skatten blir avgrensa slik at ein berre får frådrag for lån opp til 20G. Dette vil hindre at utsikter til rentefrådrag kan verke med til å drive bustadprisane i vêret. Vern mot gjeldsslaveri 22. stramare regulering av utlånsvilkåra til private bankar og bustadselskap. Ingen er tente med at folk får meir lån enn dei kan makta å betala ned. 23. eit fast tak for rentesats på forbrukslån, definert i høve til styringsrenta i Noregs Bank
7.1.2 Justispolitikk Saksframstilling: All tekst er ny i forhold til dagens program, der et slikt kapittel mangler. Det foreligger endringsforslag / dissens på 2 punkter i denne innstillingen. MDG vil arbeide for. 1. En liberal kriminalpolitikk som legger medmenneskelighet, omsorg og ansvar til grunn. 2. Å motarbeide kriminalitet og vold ved å bygge et samfunn og et miljø som folk føler ansvar for og tilhørighet i. Vi vil arbeide for å fjerne årsaker til kriminalitet, slik som vanskelig oppvekst dårlige sosiale forhold ulik fordeling av godene livsfiendtlige samfunnsforhold Endringsforslag (MDG Troms): Tilføye delpunkt: medisinske og psykologiske forhold Begrunnelse: Medisinske og psykologiske forhold kan være en vesentlig grunn til at blant annet vold i hjemmet skjer. Andre kriminelle handlinger kan også komme av mindre positive psykiatriske diagnoser, eksempelvis psykopati. 3. At alle som er rammet av kriminalitet får medisinsk, psykologisk og juridisk bistand etter behov. Dette skal også gjelde pårørende. De som har lidd økonomiske tap må få eventuell erstatning garantert og forskuttert av det offentlige etter rettskraftig dom. 4. Lokalbaserte politi- og lensmannskontorer som har kjennskap til og engasjerer seg i nærmiljøet. Politiet må være synlige på en minst mulig fremmedgjørende måte. 5. At private selskaper ikke skal brukes til å utføre offentlige sikkerhetsoppgaver. Private aktører skal ikke legitimeres som maktutøvere på lik linje med politiet. 6. Å styrke innsatsen mot svindel, skattesnyteri, hvitvasking av penger og annen økonomisk kriminalitet. Svarte formuer må kunne inndras til fordel for fellesskapet. 7. Å styrke innsatsen mot alle former for miljøkriminalitet. 8. Å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner. Krisesentre for så vel menn som kvinner må sikres nødvendige midler. Etterforskningskompetansen hos politiet må styrkes når det gjelder voldtekts- og incestsaker, så vel som voldsutøvelse i familie og nærmiljø. 9. Et sterkt offentlig støtteapparat for kvinner og menn som havner i prostitusjon. Personer som har vært utsatt for menneskehandel må få den bistand og beskyttelse de har behov for, deres søknader om oppholdstillatelse bør behandles uavhengig av om de anmelder saken eller ikke. 10. En human narkotikapolitikk. Vi vil avkriminalisere bruk av illegale rusmidler så vel som besittelse av mindre kvanta til eget bruk. Vi ønsker derimot fortsatt at innføring og salg av narkotika skal være straffbart. 11. Å utrede effekten av eventuelt å etablere offentlig kontrollerte omsetningskanaler (apotek) for narkotika, som for eksempel finnes i dag i Portugal. I tilknytning til dette skal det tilbys hjelp til for eksempel avrusning for kjøperen.
Endringsforslag (Ole A Seifert), helt ny tekst i dette punktet: 11. En større differensiering mellom de ulike rusmidlene som i dag er forbudt, og en regulert legalisering av cannabis. Med restriksjoner, som utsalgssteder og aldersgrense, kan det føres kontroll på omsetningen og det vil gjøre det vanskeligere for unge å få tak i rusmiddelet. En regulert legalisering vil også gjøre det mulig å skattlegge cannabisen og få det bort fra det svarte pengemarkedet, slik at dagens kriminelle virksomhet med smugling og ulovlig omsetning vil avta. Hjemmedyrking til personlig bruk bør inkluderes i ordningen. 12. At lovbrytere raskt skal gis mulighet til å gjøre opp for seg. Vinningsforbrytelser og hærverk bør i de fleste tilfeller kunne rettes opp gjennom bøter og samfunnstjeneste. MDG ønsker dessuten å utvide bruken av konfliktråd. 13. At juryordningen, om den skal opprettholdes, innbefatter at man på generell basis må ha en skriftlig begrunnelse når de aviser en dom. 14. Å minimere bruken av fengsel, innføre elektronisk fotlenke som reaksjonsmåte, og øke bruken av samfunnstjeneste. 15. At personer under 18 år ikke må settes i fengsel, men få annen type tilsyn. 16. At regelen om at ingen skal holdes i forvaring i mer enn fire timer uten siktelse må innskjerpes. Ingen skal holdes mer enn ett døgn i glattcelle. 17. Sterkt å begrense bruk av isolasjon. Sikkerhetsceller må kun brukes i få timer, og i et avklart tidsrom. Melding til fengselsstyret må skje innen ett døgn. Andre tiltak enn isolasjon må i større grad tas i bruk. 18. Å styrke rettsstillingen til mennesker innlagt på psykiatriske institusjoner. 19. Å begrense og kontrollere overvåking av det sivile samfunn, spesielt i det offentlige rom. 20. Å hindre sensur av internett og andre datanettverk, med unntak av ulovlig materiale som for eksempel barneporno. Datatilsynet må styrkes. Dissens fra landsstyret: Landsstyret er delt i synet på teksten i kursiv. 3 av 6 ønsker denne teksten, tre å utelate den. 21. Mer offentlig kontroll og innsyn i PSTs og andre overvåkende organers virksomhet. Bare når strafferammen er over et visst nivå skal inngripende overvåkingsmetoder, som kommunikasjonsavlytting, kunne brukes. 22. At i saker der det har vært benyttet inngripende overvåking (slik som kommunikasjonsavlytting), skal de som har blitt overvåket bli underrettet om dette senest tre år etter at overvåkingen er avsluttet. Underretning er ikke nødvendig i saker der det reises tiltale. 23. At intensiv spaning lovreguleres på linje med andre inngripende overvåkingsmetoder. Norske myndigheter må underrettes dersom utenlandske spanere opererer på norsk territorium 24. At betingelsene for gjenopptakelse av straffesaker gjøres mer tydelige, og for lovfestet rett til gjenopptakelse i saker hvor det er funnet nye DNA-spor. 25. At et prosjekt tilsvarende The Innocence Project i USA, som har avdekket at opp til 5 % av de innsatte kan være uskyldige, blir etablert i offentlig regi i Norge.
7.1.3 Landbrukspolitikk Saksframstilling: Her er mye av teksten hentet fra dagens program (ingenting er kuttet derifra). Ny tekst står i kursiv. Kapittelet heter Økologisk landbruk i dagens program, vi legger til grunn at denne tittelen videreføres. Det foreligger ingen endringsforslag eller dissenser til dette programkapitlet. MDG vil arbeide for. 1. Nordisk selvforsyning med korn, poteter, frilandsfrukt og -grønnsaker, melk, kjøtt og egg, inkludert selvforsyning med fôr, gjødsel, såfrø og energi til landbruket. 2. Styrket vern av dyrket og dyrkbar jord, både ved skjerpet handheving av jordloven og ved aktivt vern etter modell fra naturvernet. Støtten til ny- og gjendyrking av matjord må styrkes innen rammene av klimahensyn og naturmangfoldsloven. 3. Et forenklet tilskuddsregime i landbruket, som medfører at et årsverk gir om lag samme inntekt som et årsverk i andre yrker uten krav om høyere utdanning. 4. At det eneste direkte driftstilskuddet blir basert på et poengsystem som gjør at tilskuddet øker med 1) avstand til markedet, 2) vanskelige klima-, jord- eller terrengvilkår, 3) hensyn til økologi og dyrevelferd og 4) mer bruk av arbeid framfor innkjøpt utstyr. Bruk som er godt stilte eller som nedprioriterer målsettingene i ordninga vil få lite eller ingen tilskudd. For disse må inntektsmålet i utgangspunktet sikres gjennom markedsreguleringer og et evt styrket importvern. 5. En fortsatt politisk prisregulering på matvarer, basert på forhandlinger mellom produsentene sine samvirkeorganisasjoner og staten. 6. Reduserte konsesjonsgrenser i den konvensjonelle fjørfe- og svineproduksjonen. 7. Avvikling av fritaket fra CO 2 -avgift på drivstoff i primærnæringene. 8. Avvikling av omsettelige melkekvoter. Kvotene skal følge utøveren og tilbakeføres til staten når de går ut av bruk. 9. Forbud mot dumpingsalg av matvarer i grossist- og butikkleddet. 10. At staten i samarbeid med kommunene gjeninnfører beredskapslagring av matkorn for minst ett års forbruk. 11. Å utvikle gjødselproduksjon basert på kloakkslam, til erstatning for kunstgjødsel. Det delstatlige selskapet Yara har her et spesielt ansvar. 12. Styrking av Debio som kontrollorgan for økologisk virksomhet; gratis økologikontroller; økologisk sertifisering for tekstilproduksjon. 13. At staten ikke skal involvere seg i «opplysningskontorene» for kjøtt og andre animalske
produkter, men etablere et næringsuavhengig opplysningskontor for mat og helse, som også tar hensyn til dyr og miljø. 14. En utvidet merkeforskrift for animalske marvarer, der det går tydeleg fram hvilke forhold produksjonsdyrene har levd under. 15. Å oppheve forbudet mot dyrking av industriell hamp. 16. Flere kolonihager og skolehager. 17. Fri prissetting på landbrukseiendommer; varig bo- og driveplikt i konsesjonsloven; frysing av dagens arealgrenser for konsesjon; avvikling av odelsloven. 18. Å innføre/utbrede regelverk for økologisk skogbruk, med vekt på bevaring av biomangfold og landskapsverdier, energibruk og forbud mot giftsprøyting og kunstgjødsel; å endre tilskuddsordningene i tråd med dette. 19. Innføring av strengere miljøkriterier ved tildeling av byggeløyve og tilskudd til skogsveger.
7.1.4 Utenrikspolitikk Saksframstilling: Her er mye av teksten hentet fra dagens program (noe er endret og en del tilføyd). Vi legger til grunn at teksten fordeles slik: A: Sikkerhet og samarbeid, som blir et helt nytt kapittel i arbeidsprogrammet. B: Utvikling på egne vilkår, som erstatter eksisterende kapittel 14 med samme navn. C: Seks punkt om internasjonal klima- og energipolitikk, som foreslås tatt inn som endringer/tillegg til kap 4 (Energi) og 5 (Ut av oljealderen) i gjeldende arbeidsprogram. Dette selv om kap 4 og 5 som sådan ikke er oppe til revisjon, fordi noen elementer i utenrikspolitikken bør plasseres der. Det foreligger 4 endringsforslag/dissenser til denne innstillingen. Disse står i kursiv. MDG vil arbeide for. A. Sikkerhet og samarbeid Miljøpartiet De Grønne vil arbeide for: 1) At norske styrker trekkes ut av Afghanistan og at norsk statlig støtte til det sittende regimet avsluttes. 2) At Norge gjennom diplomatiske kanaler øver press på Israel, USA og arabiske land for å løse Palestinakonflikten; at Norge ikke selger krigsmateriell til eller kjøper slikt materiell fra Israel. 3) At Norge benytter klimatilpasningstiltak til forebygging av voldelig konflikt og ikkevoldelig løsning av eksisterende voldelige konflikter. 4) a) Et nordisk heimevernssamarbeid som et alternativ til NATO og EUs militære samarbeid. Dette må ikke være et samarbeid på NATO og EUs premisser, men utelukkende for lokalt territorielt forsvar og deltakelse i FN-operasjoner. Prinsippet som legges til grunn må være nærhet til det som skal forsvares. Heimevernet må ikke brukes som vervingsarena for bidrag til internasjonale operasjoner i NATO og EUs regi, slik tilfellet er i dag. b) At NATO ikke skal brukes til offensiv krigføring, men begrense seg til forsvar av medlemslandenes territorium. Foruten forsvar av eget eller allierte lands territorium skal norske styrker bare brukes i militære operasjoner som skjer under FN-mandat. [Her og under punkt 7 velger landsstyret å sette fram to alternativ uten egen innstilling. Velger landsmøtet 4 a) blir det naturlig å ta 7a) opp til avstemning; velges derimot 4b) blir det naturlig i stedet å ta opp 7b).] 5) At det norske forsvaret tilpasses det totale trusselbildet, og dermed gjøres relevant for eksempelvis miljøtrusler.
6) Totalforbud mot atomvåpen, alle former for radioaktiv ammunisjon, kjemiske og bakteriologiske våpen og alle slags masseødeleggelsesvåpen. 7) a) Å avslutte dagens norske kommersielle krigsmaterielleksport og omlegge til en begrenset produksjon av defensivt innrettet krigsmateriell i Norge. Dette materiellet skal kun produseres for eget bruk og for bruk i nordisk heimevernssamarbeid eller i operasjoner under mandat fra FN. b) At Norge bare skal produsere og eksportere krigsmateriell til bruk for eget eller allierte lands forsvar, eller til bruk i FN-operasjoner. 8) Rett til totalnekting av militærtjeneste på ethvert grunnlag. Denne retten må også gjelde i krigssituasjoner. 9) Rett til å nekte å betale skatt til militære formål. [Landsstyret er delt i synet på dette punktet. Tre medlemmer vil innstille på at det vedtas og tre på at det avvises.] 10) En FN-reform som bidrar til en mer rettferdig maktbalanse med tanke på kriterier som kultur og religion, og at prosessene i FN-systemet blir mer åpne og gjennomsiktige. 11) At flere av funksjonene til Verdensbanken flyttes eller legges ned, eksempelvis er ikke Verdensbanken den rette institusjon til å forvalte klimafondene. 12) Å styrke internasjonale spilleregler for miljø, bærekraft, etikk, rettferdighet og bærekraftig utvikling i alle Norges internasjonale relasjoner. 13) Å erstatte EØS-avtalen med en eller flere demokratisk jevnbyrdige handelsavtaler. 14) En mye større grad av folkeopplysning om de prosesser og den politikk som foregår i EU i dag, slik at det kan bli en reell mulighet for påvirkningsarbeid rettet mot EU i forkant av viktige direktiver og for å kunne påvirke EUs retning. 15) Å støtte opp om EUs sivile freds- og politistyrker, men ikke EUs utvikling av egen militær kapasitet. B. Utvikling på egne vilkår. 1) At norsk bistandsarbeid bygges på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Norsk bistand skal ikke bidra til å gjøre land bistandsavhengige. 2) At norsk bistand bygger på prinsippet om likeverdighet. 3) At all norsk bistand er mottakerorientert og lokalt forankret. Det underliggende prinsippet må være at bistand baseres på mottakers selvdefinerte behov. Dette innebærer at det er klart definert hvem som er mottaker i det enkelte land og at behovene ellers er i tråd med grønne grunnprinsipper - lokal bærekraft, lave klimagassutslipp, økt klimatilpasning, sosial rettferdighet og ikkevoldelig forebygging og løsning av konflikter.
4) At en betydelig del av norske bistandsmidler rettes mot økt landbruksproduktivitet og bedre vanntilgang med økologiske metoder og lokal kontroll. 5) At norsk bistand har stor fokus på utdannelse, at det i tillegg fokuseres på menneskerettigheter, likestilling, å motarbeide diskriminering av kvinner og av minoriteter og på å styrke barns rettigheter. 6) At Norge bruker en betydelig del av Oljefondet på utviklingstiltak, og at det bør underlegges langt strengere etiske regler enn i dag. 7) Jordreformer til fordel for jordløse, småbønder og lokale fellesskaper; lokal eller nasjonal kontroll over jord, vann, såvarer og teknologi. 8) Økologisk landbruk som strategi for å sikre matjord, vann, biomangfold og lokal selvråderett; forbud mot GMO i landbruket; nei til patentrettigheter på blant annet planter, dyr, gener. 9) Etablering av en «verdenstjeneste» for økt kulturforståelse, brobygging og fellesskap. Dette som del av vår utviklingspolitikk. 10) At nulltoleranse for korrupsjon er overordnet mål i alt norsk bistandsarbeid. 11) At norsk bistand skal være basert på god landkunnskap. 12) At utviklingshjelp heller kanaliseres gjennom FN enn Verdensbanken og IMF. 13) At fattige land får tilgang til våre patenter for lokal produksjon og salg og markedsføring bilateralt til andre fattige land. 14) At Norge ikke skal anerkjenne patent på levende organismer 15) At retten til mat og matsuverenitet, og FN-konvensjonen om biologisk mangfold, skal ligge til grunn for alle handelsavtaler. Sekundært ønsker vi mat og landbruk ut av WTO. 16) At uland får beskytte deler av sine markeder der dette er nødvendig, med selvbestemte tollgrenser, spesielt innen mat og nystartede industrier. 17) At stat og kommuner stiller krav til sine leverandører om at varer og tjenester produseres i samsvar med grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter. 18) At Norge blir verdens første Fairtrade-stat. 19) Strengere regulering av internasjonal finansøkonomi gjennom målretta skattlegging; særlig fokus på spekulasjon med valuta, verdipapir, og skatteundragelser. Internasjonal klima- og energipolitikk 1) En ny global klimaavtale med sanksjonsmuligheter, der alle land er med, og der et tak på samlede globale utslipp som innebærer global klimanøytralitet i 2050 ligger til grunn; at hovedfokus for utslippsreduksjonene blir på for eksempelvis de 10 000 største globale punktutslippene og tilhørende konsern/stater, med oversiktlige og reelle nedtrappinsplaner
finansiert i fellesskap. [Erstatter nåværende kap. 4, punkt 2] 2) Et nordisk samarbeid om klimanøytral selvforsyning med energi. Det må skje gjennom ikke-kommersielle avtaler, og det må legges stor vekt på energiøkonomisering. [Erstatter nåværende kap. 4, punkt 4] Endringsforslag (MDG Troms), utvida første setning: Et nordisk og europeisk samarbeid om klimanøytral selvforsyning med energi, uten bruk av kjernekraft. Begrunnelse: Norge og Norden er integrert i dagens europeiske energiproduksjon og -marked, hvor Norge har mange kabler til kontinentet. Videre er det viktig at man har et europeisk perspektiv, hvor vi har et internasjonal mål om å avskaffe kjernekraft og erstatte dette med alternative energikilder og energiøkonomisering. 3) Raskest mulig nedtrapping av eksisterende petroleumsvirksomhet på norsk sokkel; at statlige selskaper pålegges å følge opp dette også utenlands, herunder å trekke seg fra de verste påbegynte prosjektene, som for eksempel tjæresandproduksjonen i Canada. [Erstatter nåværende kap. 5, punkt 2] 4) At «oljefondet» omdisponeres til forskning og investeringer innen grønn energi, infrastruktur og næringsliv samt forebygging av klimaskader i Norge, og tilsvarende i de landene som er minst utviklet og verst rammet av klimaendringene. [Erstatter nåværende kap. 5, punkt 7] 5) At det inngås en internasjonal avtale om varig vern av Arktis mot fremtidig utvinning av fossilt brensel og forurensende og skadelige produkter. At all aktivitet i arktis foregår på bærekraftige prinsipper og med stor hensyntagen til miljøet som helhet. Arktis må bli en ikkemilitarisert, atomfri sone. [Nytt punkt i kapitel 5] 6) At Norge skal ta initiativ overfor andre land i Arktis til å etablere en internasjonal konvensjon som regulerer urbefolkningers rettigheter til ressurser i dette området. [Nytt punkt i kapitel 5]