KMVA 8639 Klager AS Ingress: KMVA 8639. Klagenemndas avgjørelse av 7. september 2015 Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx Klagedato: 27. mars 2015. Klagenemnda opphevet etterberegningen. Saken gjelder: 1) Beregning av utgående merverdiavgift 2) Uttak av eiendomsutviklingstjenester i et konsern. Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 2 018 965. Bransje: Eiendomsutviklingstjenester Stikkord: Utgående avgift -uttak av tjenester i eiendomsutviklingsselskaper -ikke bokført omsetning Mval: 11-1 3-22 (2) 3-26 Skatteetaten.no: Utgående merverdiavgift Uttak 1
Innstillingsdato: 10. juli 2015 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT Avgjørelse i møte 7. september 2015 i sak KMVA 8639 Klager AS. Skatt x har avgitt slik I n n s t i l l i n g: Klager AS er registrert i Enhetsregisteret 04.02.1999 og i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 2. termin 2008. Selskapet inngår i en fellesregistrering. A AS, org. nr. xxx, er det innberettede selskapet. Virksomheten er registrert under bransje 68.100/Kjøp og salg av fast eiendom og 41.109/Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers, og har vært frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret for utleie av bygg eller anlegg etter mval. 2-3 siden 2. termin 2008. På bakgrunn av bokettersyn for perioden 2009-2012 fattet Skatt x den 10.02. 2015 vedtak om uttak/etterberegning av utgående avgift med kr 1 550 135 og økt tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr 48 954. Samlet etterberegning utgjør således kr 1 501 181, med tillegg av 20% tilleggsavgift med kr 300 236 og renter med kr 168 594. Skattekontorets vedtak er etter fristforlengelse påklaget i klage av 27.03.2015. Klagen anses fremsatt rettidig. Klagen gjelder skattekontorets skjønnsmessige vedtak om uttak/etterberegning av utgående merverdiavgift knyttet til tjenester utført av selskapets ansatte overfor andre subjekter i konsernet. Skattekontorets skjønnsmessig etterberegning bygger på individuell vurdering av de ansatte som har utført tjenestene for selskapet, og er spesifisert for hver enkelt i vedtaket. Skattekontoret forstår klagen slik at etterberegningen av uttak/utgående avgift inkl. tilleggsavgift er påklaget i sin helhet. Godskrivingen av inngående avgift er ikke påklaget. Påklaget etterberegning fordeler seg som følger: 2
Termin Uttak/utg. mva. 20% tilleggsavgft 4/2009 547 752 107 510 4/2010 414 534 81 035 4/2011 384 622 72 120 4/2012 203 227 39 571 Sum 1 550 135 300 236 Det er beregnet renter etter skattebetalingsloven 11-2 med kr 168 594. Følgende dokumenter er vedlagt oversendelsesbrevet: Dok nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport 23.04.2014 2 Oversendelse av rapport 14.05.2014 3 Varsel om etterberegning 12.05.2014 4 Tilsvar fra klager 13.06.2014 5 Skattekontorets brev 25.06.2014 6 Tilsvar fra klager 05.09.2014 7 Vedtak om etterberegning 10.02.2015 8 Følgebrev til vedtak 10.02.2015 9 Klage 27.03.2015 10 Merknader til innstillingen 25.06.2015 Klagen gjelder Klagen av 27.03.2015 gjelder følgende forhold: Skattekontorets vedtak om skjønnsmessig beregning av uttak og utgående merverdiavgift på selskapets eiendomsutviklingstjenester til juridiske subjekter i konsernet. Sakens faktum Klager AS er en del av B-konsernet. B-konsernets virksomhet er delt i to med eiendom og handel. Eiendomsvirksomheten omfatter utvikling av og investeringer i handels- og øvrige næringseiendommer, samt deltakelse i andre typer eiendomsprosjekter. Virksomheten ble etablert på midten av 1990-tallet og har siden den gang utviklet en rekke prosjekter på C og i D. I tillegg eier og forvalter selskapet, eiendommer i de samme områdene. En del av konsernets aktivitet omfatter deltakelse i eiendomsutvikling- og forvaltning i Eområdet hvor selskapet er medeier i en større portefølje av utviklingseiendom i F og G. Videre er konsernet engasjert innen utvikling og utbygging av handelsparker og handelseiendom i D gjennom selskapet H AS. 3
Konsernets handelsvirksomhet drives gjennom I AB og er særlig konsentrert om å eie og drive dagligvarekjeden «J». Virksomheten ble etablert i 1997 og styres fra hovedkontoret i K og er etablert på de store grensehandeldestinasjonene mellom Norge og Sverige. Konsernet er organisert i en rekke datterselskaper og tilknyttede selskaper (eierandel mellom 20-50 %). Dette er dels eiendomseiende selskaper og dels selskaper relatert til handelsvirksomheten. Eiendomsvirksomheten i konsernet er delt inn i to hovedvirksomhetsområder: eiendomsutvikling og langsiktig eie og forvaltning av eiendom. Klager AS forestår konsernets aktiviteter innenfor eiendomsutvikling. Selskapet har opplyst under kontrollen at de driver med kjøp og salg av eiendommer og eiendomsprosjekter. Klager AS driver med eiendomsutvikling og salg av aksjer i eiendomsutviklingsselskaper (bygge-/eiendomsutviklingsprosjekter). Selskapet ser blant annet på prosjekter som kan være aktuelle for videre utvikling. Ved forespørsel om hva som skjer i prosessen med utvikling av et prosjekt, har selskapet svart følgende: Selskapet har opplyst at ingen prosjekter er like, men at de i hovedsak kan beskrives ved følgende trinn: 1. Prosjektinntak: Prosjektet vurderes med hensyn til reguleringsstatus, mulig utvikling (type disponering, sluttbruker etc.), grov kalkyle, markedsutsikter. 2. Gitt at man etter dette har forventning om å kunne oppnå positive resultater inngås eventuelt avtale med grunneier (kjøp, opsjon, samarbeidsavtale eller lignende). 3. Mulighetsstudie: Videre arbeid med prosjektet; avklaring av eventuell endret regulering med kommunen/myndigheter for øvrig og ytterligere sjekk i markedet til tenkt utvikling av området. Kostnader som pådras i denne perioden aktiveres som del av selskapets varelager. Om det senere viser seg at prosjektet ikke kan gjennomføres og det må skrinlegges, tas kostnadene først skattemessig på det tidspunktet man fatter den beslutningen. 4. Prosjektet legges gjerne i et eget selskap i tidlig fase, enten direkte når man gjør avtale om inntaket, eller når man har gjort mer sonderinger. Den videre utviklingen av prosjektet skjer hovedsakelig i et single purpose selskap, som Klager AS etablerer og eier enten alene eller sammen med andre investorer. Salg av eiendomsprosjekter skjer ved at selskapet selger aksjer (prosjekter) i disse single purpose datterselskapene eller tilknyttede selskaper. 4
Skattekontoret forstår det slik at de ansatte i selskapet har betydelig kompetanse og erfaring innen eiendomsutvikling. Ved spørsmål om hvilke arbeidsoppgaver de ansatte utfører har selskapet svart følgende: Selskapet har opplyst at arbeidsoppgavene til de ansatte i selskapet i hovedsak går ut på overordnet prosjektstyring eller eierstyring av prosjektene, som gjerne utøves blant annet gjennom styreverv i prosjekt-/eiendomsselskapene. Selskapet har videre forklart at de leier inn prosjekterings- og byggeledelse fra eksterne konsulenter eller entreprenører. I de tilfellene der lignende tjenester leveres fra et av de andre selskapene i B-konsernet faktureres dette fra L AS (100 % eid datterselskap av Klager AS). Skattekontoret mener at Klager har omsatt tjenester til datterselskaper eller deleide selskaper og at det ikke er beregnet vederlag for tjenestene. Siden det er et interessefellesskap mellom Klager og mottaker av tjenesten anser Skattekontoret dette som en omsetning, hvor beregningsgrunnlaget for merverdiavgift settes til markedsverdi. Det er vist til mval 3-1, jf. 1-3 og 4-3. Skattekontoret mener at det foreligger avgiftspliktig uttak knyttet for tjenester ytet ovenfor selskaper som har vært fellesregistrert med Klager, jf. mval 3-22 og 3-26. Klageren har ingen vesentlige kommentarer tit det juridiske grunnlaget for etterberegningen, men hevder at skattekontoret har lagt til grunn et uriktig faktum. Vi har også spurt om hvilke prosjekter de ansatte har jobbet med i kontrollperioden (2009-2012), og hvor mye tid som har gått med til de enkelte prosjektene. Selskapet har ikke ført timelister og har heller ikke på annen måte dokumentert de ansattes tidsbruk på annen måte. Selskapet kan derfor ikke i detalj spesifisere hvor mange timer de ansatte har arbeidet på hvert av prosjektene. Skattekontoret har mottatt en oversikt over de prosjektene de ansatte har vært involvert i, i perioden 2009 2012. Oversikten viser både mulighetsstudier (som er aktivert som prosjekter i Klager AS) og prosjekter som er lagt i single purpose selskap (datterselskaper og tilknyttede selskaper). Prosjektoversikten er lagt ved rapporten (vedlegg 1). Eiendomsprosjektene ligger hovedsakelig i Sørøst-Norge og i D. Ut fra oversikten fremkommer det også hvilke av de ansatte som har vært involvert i de ulike prosjektene fra Klager AS sin side. 5
Kostnader knyttet til mulighetsstudiene/prosjekter i Klager AS blir aktivert i balansen som varelager. Det blir ikke ført prosjektregnskap for disse prosjektene før de legges ut i et single purpose eiendomsutviklingsselskap. Verdiskapningen de ansatte har bidratt til i form av tiden de har lagt ned i prosjektene fremgår heller ikke på annen måte av regnskapet. Når et prosjekt overdras til et eget prosjektselskap/eiendomsutviklingsselskap, er det kun verdien av de aktiverte direkte henførbare kostnadene knyttet til prosjektet som blir overført til det nystiftede selskapet, som viderefører prosjektet og utvikler eiendommen før selskapet eller deler av det selges. De ansatte i Klager AS er involvert i og utfører eiendomsutviklingsaktiviteter overfor både heleide datterselskaper og i selskaper hvor andre investorer også er involvert (medeiere). Regelverket Omsetning og utleie av fast eiendom og rettigheter til fast eiendom er unntatt fra mval, jfr. mval 3-11 første ledd. Omsetning ved salg av aksjer er unntatt etter mval. 3-6 bokstav e). Selskaper som inngår i en fellesregistrering anses som ett avgiftssubjekt jf. mval 2-2 tredje ledd. Det skal ikke faktureres med utgående merverdiavgift ved leveranse av varer og tjenester mellom fellesregistrerte selskaper. Den fellesregistrerte enheten kan imidlertid ha plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift etter uttaksreglene i mval. kap 3 del II. Dette vil gjelde når man innenfor fellesregistreringen utvikler fast eiendom for eksempel ved oppføring av bygg eller anlegg i egen regi for senere salg eller utleie jf mval 3-22 og 3-26. Dersom man innenfor fellesregistreringen utfører de samme avgiftspliktige tjenestene på egenregi-prosjektet som man omsetter til selskap utenfor fellesregistreringen, vil avgiftssubjektet (de fellesregistrerte selskapene) ha plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift for arbeidet uført på egenregiprosjektet, jf. mval. 3-22 (2). Uttaksplikten gjelder etter denne bestemmelsen for "tjenester som består i oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider". Administrative gjøremål som regnskapsføring, markedsføring o.l. tjenester som ikke konkret kan henføres til et byggeprosjekt vil ikke være omfattet av uttaksplikten. Bakgrunnen for uttaksbestemmelsen i merverdiavgiftsloven er nøytralitetshensyn. Uttak av en vare eller tjeneste skal ikke gi noen avgiftsmessige fordeler sammenlignet med å kjøpe tjenesten eller varen fra andre næringsdrivende hvor merverdiavgiften er inkludert i vederlaget. 6
Avgiftssubjektet skal beregne og betale merverdiavgift av merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak, jfr. mval 11-1 første ledd. Det vederlaget avgiftssubjektet oppnår for den avgiftspliktige omsetningen, vil være utgangspunktet for hva som er beregningsgrunnlaget for merverdiavgift, jf. mval. 4-1. Dersom det består et interessefellesskap mellom leverandør og mottaker av varer og tjenester, kan imidlertid ikke beregningsgrunnlaget for merverdiavgift settes lavere enn den alminnelige omsetningsverdi, jf. 4-4 første ledd. Ved uttak av varer og tjenester kan heller ikke beregningsgrunnlaget settes lavere enn den alminnelige omsetningsverdien for tilsvarende varer og tjenester, jf. mval 4-9 første ledd. Aksjeselskaper innenfor samme konsern utgjør selvstendige juridiske subjekter. Når ansatte i et juridisk subjekt utfører tjenester / funksjoner for et annet juridisk subjekt utgjør dette en tjenesteleveranse som omfattes av merverdiavgiftsloven. Når det tjenesteytende selskapet mottar vederlag enten på leveransetidspunktet eller på et senere tidspunkt foreligger det omsetning som er omfattet av merverdiavgiftsloven jf mval 1-3 første ledd a) og 3-1. Med mindre de to selskapene er fellesregistrert skal det tjenesteytende selskapet utstede faktura for leveransen og beregne utgående avgift jf. mval 11-1 første ledd. Er de to selskapene fellesregistrert skal den fellesregistrerte enheten beregne uttaksmerverdiavgift hvis tjenestene består i "oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider". Skattekontoret mener, basert på de opplysningene som er kommet frem under bokettersynet, at Klager AS har utført prosjekteringstjenester for datterselskaper og tilknyttede selskaper uten at selskapet har utstedt faktura for vederlag for disse tjenestene. Vederlag for tjenestene må anses opptjent som følge av verdiskapningen i eiendomsselskapene (single purpose selskapene), og Klager AS' realiseres ved salget av aksjeselskaper eller andeler av aksjeselskaper. Etter skattekontorets syn foreligger det en omsetning av prosjektutviklingstjenester jf. mval 1-3. Klager AS skulle etter skattekontorets syn ha beregnet utgående merverdiavgift på tjenestene som må leveres til andre selskaper i konsernet, jf. mval 11-1. Selskapet har ikke foretatt noen fakturering eller beregning av utgående avgift på tjenesteleveranser til eiendomsselskapene i konsernet. På denne bakgrunn mener skattekontoret at selskapets omsetningsoppgaver er "uriktig eller ufullstendig" og at beregningsgrunnlaget for merverdiavgift kan fastsettes ved skjønn jf mval 18-1 første ledd b). Etter mval 4-1 er det i utgangspunktet vederlaget for tjenesten som utgjør beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Selskapet har ikke oppkrevd vederlag for tjenesten 7
på tidspunktet da tjenesteleveransen skjer. Vederlag må likevel anses oppnådd på et senere tidspunkt, da verdien av tjenesteytelsen realiseres gjennom at aksjesalget skjer. Siden selskapet ikke har kunnet dokumentere ved timeoversikter eller på annen måte kunnet sannsynliggjøre de ansattes tidsbruk, vil skattekontoret måtte gjøre en skjønnsmessig vurdering. Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret fattet den 10.02.2015 vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift med tilsammen kr 1 550 135 for inntektsårene 2009 til 2012. Fra dette vedtaket hitsettes: "Skattekontorets vurdering: Ut fra den informasjon skattekontoret fikk fra selskapet under ettersynet ble det lagt til grunn at selskapet hadde følgende arbeidsområder: - Eiendomsutvikling/tomteutvikling - Prosjektkoordinering/Prosjektstyring (av egne og andres selskapers eiendomsutviklingsprosjekter) - Kjøp og salg av aksjer (prosjektselskaper) I tillegg blir det også utført eierstyring og administrativt arbeid i selskapet. Da det ikke var ført timelister, var det ikke mulig å fastslå nøyaktig hvor mye tid de ansatte hadde brukt på de forskjellige arbeidsområdene. I følge selskapet besto arbeidsoppgavene til de ansatte i hovedsak av overordnet prosjektstyring eller eierstyring av eiendomsutviklingsselskapene i konsernet. Eierstyringen skjer blant annet gjennom styreverv i eiendomsutviklingsselskapene. Skattekontoret legger til grunn at det vil være begrenset hvor mye tid som benyttes til styrearbeid i slike små single purpose selskaper. I eiendomsutviklingsselskapene (datterselskaper og tilknyttede selskaper) er det ingen ansatte. Basert på opplysninger vi har fått under bokettersynet har vi forstått det slik at selskapets ansatte har erfaring og kompetanse innen eiendomsutvikling, og at de er ansatt/rekruttert nettopp av den grunn. Selv om man leier inn entreprenører og byggeledelse, så vil selskapet etter vår oppfatning være konkret involvert i den overordnede prosjektstyringen i eiendomsutviklingsselskapene og skape verdier gjennom dette arbeidet. Det må antas at denne oppgaven krever mer av de ansatte enn tradisjonelle styrevervoppgaver. Ut fra formålet med virksomheten og i følge den informasjonen vi har fått fra selskapet, antar vi at overordnet eiendomsprosjektstyring er et av hovedvirksomhetsområdene til selskapet. Selskapet/de ansatte bruker også noe tid til å vurdere nye eiendommer som det kan være aktuelt å investere i. I tillegg bruker selskapet noe tid på administrative oppgaver. Skattekontoret antar at eiendomsutvikling og styring av prosjektene i single purpose selskapene er de ansattes primære arbeidsoppgaver, men det legges allikevel til grunn at det har gått med et antall timer til ren eierstyring. 8
Skattekontoret legger til grunn, basert på de opplysninger som er kommet frem under bokettersynet, samt opplysninger fremkommet i tilsvar til vårt varsel at det må antas at selskapet har utført prosjekteringstjenester for datterselskaper og tilknyttede selskaper uten at selskapet har utstedt faktura med vederlag for disse tjenestene. Vederlag for tjenestene må anses opptjent som følge av verdiskapning i eiendomsselskapene (single purpose selskapene), og L realiseres ved salget av aksjeselskaper eller andeler av aksjeselskaper. Det foreligger etter skattekontorets syn en omsetning av prosjektutviklingstjenester, jf. mval. 1-3. Klager skulle etter skattekontorets syn ha beregnet utgående merverdiavgift på tjenester som leveres til andre selskaper i konsernet, jf. mval. 11-1. Selskapet har ikke foretatt noen fakturering eller beregning av utgående avgift på tjenesteleveranser til eiendomsselskapene i konsernet. På bakgrunn av ovennevnte legger skattekontoret til grunn at selskapets omsetningsoppgaver er "uriktig eller ufullstendig" og at beregningsgrunnlaget for merverdiavgift kan fastsettes ved skjønn, jf. mval. 18-1 bokstav b. Etter mval. 4-1 er det i utgangspunktet vederlaget for tjenesten som utgjør beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Selskapet har ikke oppkrevd vederlag for tjenesten på tidspunktet da tjenesteleveransen skjer. Vederlag må likevel anses oppnådd på et senere tidspunkt, da verdien av tjenesteytelsen realiseres gjennom at aksjesalget skjer. I tilsvar til vårt varsel av 12.05.2012 har selskapet kommet med en oversikt over cirka timeforbruk per ansatt, hvor det er tatt utgangpunkt i den enkelte ansattes kjørebok. Vi vil videre i vedtaket gjennomgå den enkelte ansattes timeforbruk, og har på bakgrunn av kjørelistene og den informasjon vi har mottatt fra selskapet satt opp en konkret fordeling per ansatt. Skattekontoret vil bemerke at dette er en skjønnsmessig vurdering, da det har vært vanskelig å hensynta det forhold at det går med mer tid til til Sverige, det at ansatte kan ha sittet på med kollegaer til Sverige og andre forhold av betydning. Skattekontoret vil bemerke at det selskapet har selv ansvaret for å dokumentere medgått tid, og viser til bokføringspålegg i rapportens pkt. 5.2.2. AR AR har bakgrunn som markedsøkonom og før han kom til Klager har han hatt ulike stillinger innenfor handel både i Norge og utlandet. Han har hatt en delt ansettelse i selskapene Klager og L (L) i perioden 2010 til 2012. Lønnen var fordelt med 75 % i Klager og 25 % i L i perioden 2010 til 2012. I 2009 var han 100 % ansatt i Klager. AR har i tillegg vært aksjonær i M AS via sitt selskap N AS. I følge selskapet har AR i perioden hatt følgende arbeidsoppgaver: Styrearbeid i selskaper (se opplisting i brev av 13.06.2014 side 4) Styremedlem i I AB Engasjement i det svenske selskapet O AB Daglig leder i Klager HMS/HR ansvarlig for B konsernets norske ansatte Vurdering av nye prosjekter Tabellen nedenfor er hentet fra svarbrevet fra P av 05.09.2014. Tabellen har tatt utgangspunktet i den enkelte ansattes kjørebok, og viser i prosent til hvilke prosjekter den enkelte ansatte har kjørt til. Skattekontoret har tatt utgangpunkt i denne tabellen. 9
AR 2009 2010 2011 2012 Sum Kveien 31 30 31 15 107 27,37 % EJ 3 3 0,77 % Xstranda 1 1 0,26 % Q 3 4 6 13 3,32 % R 7 6 4 17 4,35 % J 2 4 2 4 12 3,07 % S 3 4 30 24 61 15,60 % T AS 1 3 2 6 1,53 % U 1 1 0,26 % V 1 1 0,26 % K 1 1 0,26 % W 2 2 4 1,02 % Y 1 1 2 0,51 % Z 1 1 0,26 % Æ 2 10 5 17 4,35 % Ø 1 1 2 0,51 % Å 1 1 2 0,51 % Annet 31 53 38 18 140 35,81 % Sum 83 112 127 69 391 100 % Skattekontoret legger til grunn at tidsforbruk ikke er dokumentert ved timelister eller at det på annen måte er sannsynliggjort de ansattes tidsbruk. Det er på bakgrunn av dette tatt utgangspunkt i den ansattes kjørebok. Tiden som er kjørt til de forskjellige prosjekter er anvendt på den totale arbeidstiden. I Z AS besto arbeidet av aksjonær- og eiermøter, herunder befaring av tomt. 33 % av eierandelen ble solgt i 2011. VL sitter i styret. Går derfor ut fra at AR sitt arbeid er 100 % knyttet til prosjektet. Selv om AR har vært styrets leder i Q AS, må det antas at han har drevet mye med prosjektoppfølging i dette prosjektet, da det har vært et krevende prosjekt både på grunn av krevende marked og konkurs for entreprenør. Skattekontoret legger til grunn at 80 % av arbeidet i Q relaterer seg til prosjektstyring I Xstranda AS sitter AR i styret, og det må legges til grunn at AR har brukt noe tid på styrearbeidet i dette selskapet. De siste leiligheter i dette prosjektet ble solgt i 2009 og det har vært liten aktivitet etter det. Skattekontoret legger til grunn at 50 % anses for å være prosjektstyring. I T AS er eierandelen til Klager 50 %. Selskapet ble avhendet i 2011. AR var styremedlem frem til 2012. Skattekontoret legger til grunn at 50 % er prosjektstyring. I U AS var eierandel til Klager 50 %. Deler av tiden antas å ha medgått til aksjonær- /eiermøter. Skattekontoret legger til grunn at 50 % er prosjektstyring I Æ DA var AR styremedlem og AA var meddeltaker. Selskapet har ikke lykkes med prosjektet og AA har gått ut. Skattekontoret har skjønnsmessig lagt til grunn at 50 % av tiden er styrearbeid og 50 % av tiden anses for å være prosjektstyring. 10
I V AS har Klager 50 % eierandel. Selskapet ble solgt i 2013. BB AS v /EH var innleid prosjektleder. AR var styremedlem frem til 2013. Skattekontoret legger til grunn at 50 % er prosjektstyring. Ø prosjektet vet vi lite om, og har dermed lagt til grunn at 50 % kan anses som prosjektstyring. I Kveien 22 AS er AR styrets leder. Ved siden av styrevervet så legges det til grunn at hans arbeidsoppgaver vært overordnet oppfølging av prosjekt. Det er til sammen fakturert kr 760 950 fra L i 2009 og 2010. Skattekontoret har vurdert at en del av styrearbeidet er prosjektstyring. L AS har fakturert for prosjektledelse, men det legges til grunn at ikke all prosjektstyring/-koordinering er fakturert. Det er på bakgrunn av dette ansett at 30 % kan legges til grunn som prosjektstyring. EJ er et Prosjekt i CC AS vedrørende etablering av H&M i EJ bygget. Selskapet er eid 50 % av Klager. L AS har foretatt en etterfakturering for prosjektledelse, men det legges til grunn at ikke all prosjektstyring og -koordinering er fakturert. Skattekontoret finner på bakgrunn av dette at 30 % kan legges til grunn som prosjektstyring. I R AS har AR sittet i styret. Det har vært flere eiere involvert og det er bygget i flere byggetrinn. Det er til sammen fakturert kr 1 611 225 fra L i perioden 2009-2011. Skattekontoret legger til grunn at 30 % kan anses som prosjektstyring. Det som i kjøreboken er betegnet som "annet" legger skattekontoret til grunn den samme vurderingen som ved styrearbeid, det vil si at 50 % anses for å være prosjektstyring. AR har sittet i styret i I AB, O AB, K AB og W AB. Når det gjelder prosjekter i Sverige er det lagt til grunn at dette faller utenfor mval. geografiske virkeområde. Prosjekt Y besto av oppføring av ferieleiligheter. Det oppsto flere konflikter og ble bestemt at tomtene skulle selges ut før byggestart. Prosjekt Å AS var et logistikkprosjekt som ikke lot seg gjennomføre. For mulighetsstudier som kun er på utviklingsstadiet, og det ikke foreligger noe prosjektregnskap, legges det til grunn at ikke noe anses for å være prosjektstyring. Tabell nr. 1 2009 Antall Andel Uttakspliktig arbeid prosjekt Kveien 31 37,35 % 30 % 11,20 % EJ 3 3,61 % 30 % 1,08 % Xstranda 1 1,20 % 50 % 0,60 % Q 3 3,61 % 80 % 2,89 % R 7 8,43 % 30 % 2,53 % J 2 2,41 % 0 % 0 % S 3 3,61 % 0 % 0 % T 1 1,20 % 50 % 0,60 % U 1 1,20 % 50 % 0,60 % Annet 31 37,35 % 50 % 18,67 % 83 100 % 38,19 % 11
Tabell nr. 2 2010 Antall Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt Kveien 30 26,79 % 30 % 8,04 % Q 4 3,57 % 80 % 2,86 % R 6 5,36 % 30 % 1,61 % J 4 3,57 % 0 % 0 % S 4 3,57 % 0 % 0 % T 3 2,68 % 50 % 1 % V 1 0,89 % 50 % 0,45 % K 1 0,89 % 0 % 0 % W 2 1,79 % 0 % 0 % Y 1 0,89 % 0 % 0 % Z 1 0,89 % 100 % 0,89 % Æ 2 1,79 % 50 % 0,89 % Annet 53 47,32 % 50 % 23,66 % Tabell nr. 3 112 100 % 39,73 % Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt 2011 Antall Kveien 31 24,41 % 30 % 7 % Q 6 4,72 % 80 % 4 % R 4 3,15 % 30 % 1 % J 2 1,57 % 0 % 0 % S 30 23,62 % 0 % 0 % T 2 1,57 % 50 % 1 % W 2 1,57 % 0 % 0 % Æ 10 7,87 % 50 % 4 % Ø 1 0,79 % 50 % 0 % Å 1 0,79 % 50 % 0 % Annet 38 29,92 % 50 % 15 % 127 100 % 32,52 % Tabell nr. 4 Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt 2012 Antall Kveien 15 21,74 % 30 % 6,52 % J 4 5,80 % 0 % 0 % S 24 34,78 % 0 % 0 % Y 1 1,45 % 0 % 0 % Æ 5 7,25 % 50 % 3,62 % Ø 1 1,45 % 50 % 0,72 % Å 1 1,45 % 0 % 0 % Annet 18 26,09 % 50 % 13,04 % 69 100 % 23,91 % 12
I tabellen nedenfor har vi tatt utgangspunkt i at ARs arbeidsoppgaver har vært daglig leder, aksjonær i Klager med sitt selskap N AS, samt at det må antas at han har brukt tid til vurdering av nye mulige prosjekter hvor tomter ikke er kjøpt og til kjøps- og salgsprosesser. Skattekontoret legger til grunn at han har brukt 50 % av tiden sin til dette, og at dette ikke skal utfaktureres/uttaksberegnes. Videre legger skattekontoret til grunn at 50 % må antas å være brukt til det selskapet omtaler som styrearbeid, og som de mener ikke skal uttaksberegnes. Skattekontoret mener imidlertid at noe av dette "styrearbeidet" består av prosjektstyring som skal uttaksberegnes. Skattekontoret legger videre til grunn at av dette "styrearbeidet" så vil uttakspliktig prosjektstyring tilsvare til prosjektene for de enkelte år (se tabell nr 1 til 4). Av den tiden som skattekontoret mener er medgått til prosjektstyring er det videre lagt til grunn at 20 % av denne tiden anses for å være interntid. Skattekontoret legger til grunn at det bare er de rent internadministrative gjøremål som knytter seg til selskapet som sådan som kan holdes utenfor som interntid. Dette kan for eksempel være personalmøter, medarbeidersamtaler og intern regnskapsføring. Tabell nr. 5 Arbeidsoppgaver: 2009 2010 2011 2012 Daglig leder (brev av 5.9) Aksjonær i M AS via N AS Vurdering av eventuelt nye prosjekter (brev av 5.9) 50 % 50 % 50 % 50 % Kjøps-/salgsprosesser "Styrearbeid" som selskapet mener ikke skal uttaksberegnes 50 % 50 % 50 % 50 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % JK Andel av "styrearbeid" som er knyttet til prosjektene (hentet fra tabell nr 1, 2, 3 og 4) 38,19 % 39,73 % 32,52 % 23,91 % Prosjektstyring 19 % 20 % 16 % 12 % Herav interntid 20 % 4 % 4 % 3 % 2 % Uttakspliktig prosjektarbeid 15 % 16 % 13 % 10 % JK er statsviter og har bakgrunn fra reguleringsarbeid, planprosesser og utbyggingsavtaler i forvaltningen. Han har en delt ansettelse i selskapene Klager og L i perioden 2010 til 2012. Lønnen var fordelt med 50 % i Klager og 50 % i L i perioden 2010 til 2012. I 2009 var han 100 % ansatt i Klager. I følge selskapet har JK hatt følgende arbeidsoppgaver: Primært vært engasjert i konsernets eiendommer i D Ansvarlig for gjennomføringen av omregulering av eiendommen i S. Vurdering av nye prosjekter som ikke har blitt gjennomført Tabellen nedenfor er hentet fra svarbrevet fra P av 05.09.14. Tabellen har tatt utgangspunktet i den enkelte ansattes kjørebok, og viser i prosent til hvilke prosjekter den enkelte ansatte har kjørt til. Skattekontoret har tatt utgangpunkt i denne tabellen. 13
Tabell nr. 6 JK 2009 2010 2011 2012 Sum Sverige 104 104 121 80 409 68,62 % DD 14 18 10 3 45 7,55 % Y 3 31 21 8 63 10,57 % EE 2 2 4 0,67 % FF 6 2 8 1,34 % GG 1 6 7 1,17 % HH 1 1 0,17 % Annet 12 21 19 7 59 9,90 % Sum 142 184 172 98 596 100 % Skattekontoret legger til grunn at tidsforbruk ikke er dokumentert ved timelister eller at det på annen måte er sannsynliggjort de ansattes tidsbruk. Det er på bakgrunn av dette tatt utgangspunkt i den ansattes kjørebok. Tiden som er kjørt til de forskjellige prosjekter er anvendt på den totale arbeidstiden. HH AS var eid 25 % av Klager. Formål med prosjektet var boligbygging. Selskapet ble solgt i 2012. JK sitter ikke i styret i dette selskapet. Skattekontoret legger til grunn at 100 % av tiden til JK i dette selskapet er prosjektstyring. JK har vært engasjert i konsernets eiendommer i D. Det er opplyst at han har hatt ansvaret for dette i kontrollperioden. JK har for det meste til Sverige, og for prosjekter i Sverige er det lagt til grunn at dette faller utenfor mval. geografiske virkeområde. JK har vært Styremedlem i II. Dette arbeidet er ikke knyttet til noe prosjekt eller selskap. I EE AS ønsket selskapet å omregulere til handelsvirksomhet, men dette har ikke latt seg gjøre. I prosjekt FF var det en opsjon på kjøp av tomt som ikke ble benyttet. GG vet vi også lite om. Det legges til grunn at dette har vært en mulighetsvurdering av prosjekter. Prosjekt Y besto av oppføring av ferieleiligheter. Det oppsto flere konflikter og ble bestemt at tomtene skulle selges ut. Å var et logistikkprosjekt som ikke lot seg gjennomføre. For mulighetsstudier som kun er på utviklingsstadiet, og det ikke foreligger noe prosjektregnskap, legges det til grunn at ikke noe anses for å være prosjektstyring. Selv om JK for det meste har utført arbeid som ikke er uttakspliktig, antar skattekontoret at noe av det som i kjøreboken er betegnet "annet" gjelder prosjektstyring. Det legges til grunn at 20 % av dette gjelder prosjektstyring. Tabell nr 7 Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt 2009 Antall Sverige 104 73,24 % 0 % 0 % DD 14 9,86 % 0 % 0 % Y 3 2,11 % 0 % 0 % EE 2 1,41 % 100 % 1 % 14
FF 6 4,23 % 0 % 0 % GG 1 0,70 % 0 % 0 % HH 0,00 % 100 % 0 % Annet 12 8,45 % 20 % 2 % Tabell nr. 8 142 100 % 3,10 % Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt 2010 Antall Sverige 104 56,52 % 0 % 0 % DD 18 9,78 % 0 % 0 % Y 31 16,85 % 0 % 0 % EE 2 1,09 % 100 % 1 % FF 2 1,09 % 0 % 0 % GG 6 3,26 % 0 % 0 % Annet 21 11,41 % 20 % 2 % 184 100 % 3,37 % Tabell nr. 9 Andel prosjekt (vår vurdering) til prosjekt 2011 Antall Sverige 121 70,35 % 0 % 0 % DD 10 5,81 % 0 % 0 % Y 21 12,21 % 0 % 0 % HH 1 0,58 % 100 % 1 % Annet 19 11,05 % 20 % 2 % 172 100 % 2,79 % Tabell nr. 10 Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt 2012 Antall Sverige 80 81,63 % 0 % 0 % DD 3 3,06 % 0 % 0 % Y 8 8,16 % 0 % 0 % Annet 7 7,14 % 20 % 1 % 98 100 % 1,43 % I tabellen nedenfor har vi tatt utgangspunkt i at JKs arbeidsoppgaver kun har vært styrearbeid og eieroppfølging. Videre fremgår det av tabellen at det kun er en veldig liten del av dette arbeidet som kan relateres til prosjektstyring. Av tiden som skattekontoret skjønnsmessig finner å ha medgått til prosjektstyring er det videre lagt til grunn at 20 % av denne tiden anses for å være interntid. 15
Skattekontoret legger til grunn at det bare er de rent internadministrative gjøremål som knytter seg til selskapet som sådan som kan holdes utenfor. Dette kan for eksempel være personalmøter, medarbeidersamtaler og intern regnskapsføring. Tabell nr. 11 VL Arbeidsoppgaver: 2009 2010 2011 2012 Styrearbeid/eieroppfølging 100 % 100 % 100 % 100 % Herav prosjektstyring (hentet fra tabell nr 7, 8, 9 og 10) 0 % 3 % 2 % 1 % Herav interntid 20 % 0 % 1 % 1 % 0 % Uttakspliktig prosjektstyring 0 % 3 % 2 % 1 % VL har markedsbakgrunn og har forut for tiden i Klager erfaring fra handel gjennom det børsnoterte selskap JJ. Han er gründer av Klager, og har fra selskapet ble stiftet vært selskapets administrerende direktør. Han har hatt en delt ansettelse i selskapene Klager og M AS i perioden 2009 til 2012. Lønnen var fordelt med 70 % i Klager og 30 % i M AS. I følge selskapet har VL hatt følgende arbeidsoppgaver: Styrets leder i en rekke av konsernets selskaper (se opplisting i brev av 13.06.14 side 5) Bygget selskapsstrukturen som Klager i dag er eier av, hvor det vesentlige er J AB, B og C og H AS Overordnet eiendomsutvikling i form av strategiske vurderinger knyttet til ulike lokalasjoner Forhandling Påse at det finner sted en forsvarlig organisering av virksomheten Følge opp planer og budsjetter Holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling Føre tilsyn med daglig leder og selskapets virksomhet Tabellen nedenfor er hentet fra svarbrevet fra P av 05.09.2014. Tabellen har tatt utgangspunktet i den enkelte ansattes kjørebok, og viser i prosent til hvilke prosjekter den enkelte ansatte har kjørt til. Skattekontoret har tatt utgangpunkt i denne tabellen. Tabell nr. 12 VL 2009 2010 2011 2012 Sum KK Panorama 2 2 3,92 % CC 3 11 14 27,45 % Sverige 2 8 10 19,61 % Y 1 1 1,96 % HH 2 2 3,92 % LL 1 1 1,96 % MM 1 1 1,96 % NN 1 1 1,96 % OO 2 2 3,92 % Q 1 1 1,96 % Annet 1 15 16 31,37 % Sum 9 42 51 100 % 16
Skattekontoret legger til grunn at tidsforbruk ikke er dokumentert ved timelister eller at det på annen måte er sannsynliggjort de ansattes tidsbruk. Det er på bakgrunn av dette tatt utgangspunkt i den ansattes kjørebok. Tiden som er kjørt til de forskjellige prosjekter er anvendt på den totale arbeidstiden. Q AS har vært et krevende prosjekt både på grunn av krevende marked og konkurs for entreprenør. Skattekontoret legger til grunn at 80 % av arbeidet i Q relaterer seg til prosjektstyring. VL er styremedlem i CC AS. Skattekontoret har vurdert at en del av styrearbeidet er prosjektstyring. L AS har etterfakturert for prosjektledelse, men det legges til grunn at ikke all prosjektstyring og -koordinering er fakturert. Det er på bakgrunn av dette ansett at 30 % kan legges til grunn som prosjektstyring. HH AS var eid 25 % av Klager. Formål med prosjektet var boligbygging. Selskapet ble solgt i 2012. VL er styremedlem i dette selskapet. Skattekontoret legger til grunn at 50 % av tiden er prosjektstyring. Det som i kjøreboken er betegnet "annet" legger skattekontoret til grunn at 20 % er prosjektstyring. For til Sverige, legges det til grunn at det ikke skal beregnes mva for prosjektstyring utført på prosjekter i Sverige. Prosjekt Y besto av oppføring av ferieleiligheter. Det oppsto flere konflikter og ble bestemt at tomtene skulle selges ut. For mulighetsstudier som kun er på utviklingsstadiet, og det ikke foreligger noe prosjektregnskap, legges det til grunn at ikke noe anses for å være prosjektstyring. KK Panorama, LL, MM, NN og OO vet vi lite om, og legger derfor til grunn at dette må være en mulighetsvurdering av tomter før fysisk arbeid ble utført. Tabell nr. 13 Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt 2009 Antall KK Panorama 2 22,22 % 0 % 0 % CC 3 33,33 % 30 % 10 % Sverige 2 22,22 % 0 % 0 % Y 1 11,11 % 0 % 0 % Annet 1 11,11 % 20 % 2 % 9 100 % 12,22 % Tabell nr. 14 Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt 2011 Antall CC 11 26,19 % 30 % 8 % Sverige 8 19,05 % 0 % 0 % HH 2 4,76 % 50 % 2 % 17
LL 1 2,38 % 0 % 0 % MM 1 2,38 % 0 % 0 % NN 1 2,38 % 0 % 0 % OO 2 4,76 % 0 % 0 % Q 1 2,38 % 100 % 2 % Annet 15 35,71 % 20 % 7 % 42 100 % 19,76 % I tabellen nedenfor har vi tatt utgangspunkt i at JKs arbeidsoppgaver har vært adm. dir. i M AS og drevet med eiendomsutvikling på et overordnet nivå. Det legges til grunn at han har brukt 50 % av tiden sin til dette, og at det ikke skal utfaktureres/uttaksberegnes. Videre legger skattekontoret til grunn at 50 % må antas å være brukt til det selskapet omtaler som styrearbeid, og som de mener ikke skal uttaksberegnes. Skattekontoret mener imidlertid at noe av dette "styrearbeidet" består av prosjektstyring som skal uttaksberegnes. Skattekontoret legger videre til grunn at av dette "styrearbeidet" så vil uttakspliktig prosjektstyring tilsvare til prosjektene for de enkelte år (se tabell nr 13 og 14). Av den tiden som skattekontoret mener er medgått til prosjektstyring er det videre lagt til grunn at 20 % av denne tiden anses for å være interntid. Skattekontoret legger til grunn at det bare er de rent internadministrative gjøremål som knytter seg til selskapet som sådan som kan holdes utenfor som interntid. Dette kan for eksempel være personalmøter, medarbeidersamtaler og intern regnskapsføring. Da vi ikke har tall for 2010 og 2012 i kjøreboken til VL, er det lagt til grunn et gjennomsnitt av årene 2009 og 2011 for disse to årene. Tabell nr. 15 Arbeidsoppgaver: 2009 2010 2011 2012 Adm i M AS (morselskapet) / hovedaksjonær Eiendomsutvikling på overordnet nivå - ikke 50 % 50 % 50 % 50 % direkte til de enkelte prosjektselskapene "Styrearbeid" som selskapet mener ikke skal uttaksberegnes 50 % 50 % 50 % 50 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % NA Andel av "styrearbeid " som er knyttet til prosjektene (hentet fra tabell nr 13 og 14) 12,22 % 15,99 % 19,76 % 15,99 % Prosjektstyring 6 % 8 % 10 % 8 % Herav interntid 20 % 1 % 2 % 2 % 2 % Uttakspliktig prosjektarbeid 5 % 6 % 8 % 6 % NA har bakgrunn som prosjekt- og markedskoordinator, samt erfaring som daglig leder i PP AS. Hun har vært 100 % ansatt i Klager i kontrollperioden. 18
I følge selskapet har NA hatt følgende arbeidsoppgaver: Primært vært engasjert i konsernets eiendommer i D Prosjektkoordinator for de svenske prosjektene Jobbet som prosjektsekretær Vært engasjert i Q AS Tabellen nedenfor er hentet fra svarbrevet fra P av 05.09.2014. Tabellen har tatt utgangspunktet i den enkelte ansattes kjørebok, og viser i prosent til hvilke prosjekter den enkelte ansatte har kjørt til. Skattekontoret tar utgangpunkt i denne tabellen. Tabell nr. 16 NA 2009 2010 2011 2012 Sum Sverige 10 9 7 5 31 63,27 % Y 4 3 2 9 18,37 % FF 1 1 2,04 % Q 7 7 14,29 % QQ 1 1 2,04 % Annet 0 0,00 % Sum 12 13 17 7 49 100 % Skattekontoret legger til grunn at tidsforbruk ikke er dokumentert ved timelister eller at det på annen måte er sannsynliggjort de ansattes tidsbruk. Det er på bakgrunn av dette tatt utgangspunkt i den ansattes kjørebok. Tiden som er kjørt til de forskjellige prosjekter er anvendt på den totale arbeidstiden. Q AS har vært et krevende prosjekt både på grunn av et krevende marked og konkurs for entreprenør. NA sitter ikke i styret og skattekontoret legger derfor til grunn at 100 % av arbeidet i Q relaterer seg til prosjektstyring. QQ AS er et tomt selskap som eide en næringsseksjon i RR. Seksjonen ble solgt og selskapet ble fusjonert med Klager. Det legges til grunn at 100 % av arbeidet i dette prosjektet anses for å være prosjektstyring. For til Sverige, er det lagt til grunn at det ikke skal beregnes mva på prosjektstyring utført på prosjekter i Sverige. Y-prosjektet besto av oppføring av ferieleiligheter. Det oppsto flere konflikter og ble bestemt at tomtene skulle selges ut. Det legges til grunn at ikke noe kan anses for å være prosjektstyring. I prosjektet FF var det en opsjon på kjøp av tomt som ikke ble benyttet. For mulighetsstudier som kun er på utviklingsstadiet og hvor det ikke foreligger prosjektregnskap, legges det til grunn at ikke noe anses for å være prosjektstyring. 19
Tabell nr. 17 Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt 2009 Antall Sverige 10 83,33 % 0 % 0 % FF 1 8,33 % 0 % 0 % QQ 1 8,33 % 100 % 8 % 12 100 % 8 % Tabell nr. 18 Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt 2010 Antall Sverige 9 69,23 % 0 % 0 % Y 4 30,77 % 0 % 0 % 13 100 % 0 % Tabell nr. 19 Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt 2011 Antall Sverige 7 41,18 % 0 % 0 % Y 3 17,65 % 0 % 0 % Q 7 41,18 % 100 % 41 % 17 100 % 41 % Tabell 20 %- andel Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt Antall 2012 Sverige 5 71,43 % 0 % 0 % Y 2 28,57 % 0 % 0 % 7 100 % 0 % I tabellen nedenfor har vi tatt utgangspunkt i at NAs arbeidsoppgaver kun har vært knyttet til prosjekter og intern administrasjon. Videre fremgår det av tabellen at det kun er en del av dette arbeidet som kan relateres til prosjektstyring som er uttakspliktig. Av tiden som skattekontoret mener er medgått til prosjektstyring er det videre lagt til grunn at 20 % av denne tiden anses for å være interntid.skattekontoret legger til grunn at det bare er de rent internadministrative gjøremål som knytter seg til selskapet som sådan som kan holdes utenfor. Dette kan for eksempel være personalmøter, medarbeidersamtaler og intern regnskapsføring. 20
Tabell nr. 21 Arbeidsoppgaver: 2009 2010 2011 2012 Prosjektkoordinator (hentet fra tabell nr 17, 18, 19 og 20) 8 % 0 % 41 % 0 % Herav interntid 20 % 2 % 0 % 8 % 0 % Uttakspliktig prosjektarbeid (vår vurdering) 7 % 0 % 33 % 0 % PA PA har bakgrunn som akturar og eiendomsmegler. Han har vært ansatt i Klager med 100 % i kontrollperioden. I følge selskapet har PA hatt følgende arbeidsoppgaver: Ansvar for overordnet eieroppfølgning av eiendomsprosjektet Rholmen Ivaretakelse av eierrollen Fulgt opp selskaper hvor Klager har eierrolle i SS, TT og V Tabellen nedenfor er hentet fra svarbrevet fra P av 05.09.14. Tabellen har tatt utgangspunkt i den enkelte ansattes kjørebok, og viser i prosent til hvilke prosjekter den enkelte ansatte har kjørt til. Skattekontoret tar utgangpunkt i denne tabellen. Tabell nr. 22 PA 2009 2010 2011 2012 Sum UU 13 8 7 2 30 5,80 % EJ 8 8 1,55 % VV 23 7 3 1 34 6,58 % Q 2 3 1 6 1,16 % R 76 60 67 56 259 50,10 % WW 11 15 31 3 60 11,61 % SS 6 5 3 5 19 3,68 % YY 9 12 7 7 35 6,77 % V 14 10 5 5 34 6,58 % Annet 12 8 7 5 32 6,19 % Sum 174 128 130 85 517 100 % Skattekontoret legger til grunn at tidsforbruk ikke er dokumentert ved timelister eller at det på annen måte er sannsynliggjort de ansattes tidsbruk. Det er på bakgrunn av dette tatt utgangspunkt i den ansattes kjørebok. Tiden som er kjørt til de forskjellige prosjekter er anvendt på den totale arbeidstiden. PA har vært styremedlem i Q AS. Dette har vært et krevende prosjekt både på grunn av krevende marked og konkurs for entreprenør. Skattekontoret legger til grunn at 80 % av arbeidet i Q relaterer seg til prosjektstyring. I UU er PA styremedlem. Klager eier 50 % av dette selskapet. Skattekontoret legger til grunn at 50 % av styrearbeidet må antas å være prosjektstyring. PA er styremedlem i VV AS. Også i dette selskapet eier Klager 50 %. Skattekontoret legger til grunn at 50 % av arbeidet må anses som prosjektstyring. 21
PA har vært styremedlem i WW. Skattekontoret legger til grunn at 50 % av styrearbeidet anses for å være prosjektstyring. I SS AS har PA drevet med ivaretagelse av eierrollen. Skattekontoret legger til grunn at 50 % anses for å være prosjektstyring. I V AS har Klager 50 % eierandel. Selskapet ble solgt i 2013. BB AS v / EH var innleid prosjektleder. PA var styremedlem frem til 2013. Skattekontoret legger til grunn at 50 % er prosjektstyring. I WW AS eier B konsernet 50 %, men har senere solgt seg ned til 25 % og deretter helt ut av selskapet. Det var liten aktivitet i kontrollperioden så lenge Klager var på eiersiden. Skattekontoret legger til grunn at 50 % anses for å være prosjektstyring. Når det gjelder til "annet" legges det til grunn det samme som for styrearbeid, at 50 % anses for å være prosjektstyring. EJ er et prosjekt i CC AS vedrørende etablering av H&M i EJ bygget. Selskapet er eid 50 % av Klager. L AS har etterfakturert for prosjektledelse, men det legges til grunn at ikke all prosjektstyring og -koordinering er fakturert. På denne bakgrunn legger skattekontoret til grunn at 30 % kan anses som prosjektstyring og skal uttaksberegnes. I R AS har PA drevet med overordnet prosjektstyring. Det har vært flere eiere involvert og vært bygget i flere byggetrinn. L har fakturert for prosjektledelse, men skattekontoret legger til grunn at ikke all prosjektstyringen og -koordineringen er fakturert. 30% anses derfor som prosjektstyring. Prosjekt YY er i reguleringsfasen, og det foreligger en "No cure no pay" avtale. Skattekontoret antar at dette er et mulighetsstudie. For mulighetsstudier som kun er på utviklingsstadiet og hvor det ikke foreligger prosjektregnskap, legges det til grunn at ikke noe anses for å være prosjektstyring. Tabell nr. 23 Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt 2009 Antall UU 13 7,47 % 50 % 4 % EJ 8 4,60 % 30 % 1 % VV 23 13,22 % 50 % 7 % Q 2 1,15 % 80 % 1 % R 76 43,68 % 30 % 13 % WW 11 6,32 % 50 % 3 % SS 6 3,45 % 50 % 2 % YY 9 5,17 % 0 % 0 % V 14 8,05 % 50 % 4 % Annet 12 6,90 % 50 % 3 % 174 100 % 38,10 % 22
Tabell nr. 24 Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt 2010 Antall UU 8 6,25 % 50 % 3 % VV 7 5,47 % 50 % 3 % Q 3 2,34 % 80 % 2 % R 60 46,88 % 30 % 14 % WW 15 11,72 % 50 % 6 % SS 5 3,91 % 50 % 2 % YY 12 9,38 % 0 % 0 % V 10 7,81 % 50 % 4 % Annet 8 6,25 % 50 % 3 % 128 100 % 36,64 % Tabell nr. 25 Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt 2011 Antall UU 7 5,38 % 50 % 3 % VV 3 2,31 % 50 % 1 % R 67 51,54 % 30 % 15 % WW 31 23,85 % 50 % 12 % SS 3 2,31 % 50 % 1 % YY 7 5,38 % 0 % 0 % V 5 3,85 % 50 % 2 % Annet 7 5,38 % 50 % 3 % Tabell nr. 26 130 100 % 37,00 % Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt 2012 Antall UU 2 2,35 % 50 % 1 % VV 1 1,18 % 50 % 1 % Q 1 1,18 % 80 % 1 % R 56 65,88 % 30 % 20 % WW 3 3,53 % 50 % 2 % SS 5 5,88 % 50 % 3 % YY 7 8,24 % 0 % 0 % V 5 5,88 % 50 % 3 % Annet 5 5,88 % 50 % 3 % 85 100 % 33,06 % I tabellen nedenfor har vi tatt utgangspunkt i at PAs arbeidsoppgaver kun har vært styrearbeid og eieroppfølging. 23
Skattekontoret legger til grunn at ikke alt kan anses som styrearbeid og at en del av tiden gjelder prosjektstyring. Det fremgår av tabellen at det kun er en del av dette arbeidet som kan relateres til prosjektstyring. Av tiden som skattekontoret mener er medgått til prosjektstyring er det videre lagt til grunn at 20 % av denne tiden anses for å være interntid. Skattekontoret legger til grunn at det bare er de rent internadministrative gjøremål som knytter seg til selskapet som sådan som kan holdes utenfor. Dette kan for eksempel være personalmøter, medarbeidersamtaler og intern regnskapsføring. Tabell nr. 27 Arbeidsoppgaver: 2009 2010 2011 2012 Styrearbeid/eieroppfølging 100 % 100 % 100 % 100 % Herav prosjektstyring (hentet fra tabell nr 23, 24, 25 og 26) 38 % 37 % 37 % 33 % Herav interntid 20 % 8 % 7 % 7 % 7 % Uttakspliktig prosjektstyring 30 % 29 % 30 % 26 % HS HS er sivilingeniør og har lang erfaring fra eiendom. Han har hatt en delt ansettelse i selskapene Klager og L i perioden 2010 til februar 2011. I 2009 var han 100 % ansatt i Klager. I følge selskapet har HS hatt følgende arbeidsoppgaver: Arbeidet med prosjektene på Kveien Prosjekt i CC Q Engasjert i prosjekt Xstranda Tabellen nedenfor er hentet fra svarbrevet fra P av 05.09.14. Tabellen har tatt utgangspunkt i den enkelte ansattes kjørebok, og viser i prosent til hvilke prosjekter den enkelte ansatte har kjørt til. Skattekontoret har tatt utgangpunkt i denne tabellen. Tabell nr. 28 HS 2009 2010 2011 2012 Sum Kveien 13 11 1 25 8,99 % EJ 45 33 0 78 28,06 % Q 104 40 2 146 52,52 % Annet 11 15 3 29 10,43 % Sum 173 99 6 278 100 % Skattekontoret legger til grunn at tidsforbruk ikke er dokumentert ved timelister eller at det på annen måte er sannsynliggjort de ansattes tidsbruk. Det er på bakgrunn av dette tatt utgangspunkt i den ansattes kjørebok. Tiden som er kjørt til de forskjellige prosjekter er anvendt på den totale arbeidstiden. 24
Q AS har vært et krevende prosjekt både på grunn av krevende marked og konkurs for entreprenør. Skattekontoret legger til grunn at 100 % av arbeidet i Q relaterer seg til prosjektstyring, da HS ikke sitter i styret og det er et krevende prosjekt. Når det gjelder i forbindelse med "annet" vet vi ikke hva dette er, men legger til grunn at det meste er tilknyttet prosjektene og at derfor 80 % kan henføres til dette. EJ er et Prosjekt i CC AS vedrørende etablering av H&M i EJ - bygget. Selskapet er eide 50 % av Klager. L AS har etterfakturert for prosjektledelse, men det legges til grunn at ikke all prosjektstyring og -koordinering er fakturert. Skattekontoret legger til grunn at 30 % kan anses som prosjektstyring. I Kveien 22 AS er det fakturert for prosjektledelse, men skattekontoret legger til grunn at ikke all prosjektstyring/-koordinering er fakturert. Skattekontoret legger til grunn at 30 % anses for å være prosjektstyring. Tabell nr. 29 Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt 2009 Antall Kveien 13 7,51 % 30 % 2 % EJ 45 26,01 % 30 % 8 % Q 104 60,12 % 100 % 60 % Annet 11 6,36 % 80 % 5 % 173 100 % 75,26 % Tabell nr. 30 Andel Uttakspliktig arbeid til prosjekt 2010 Antall Kveien 11 11,11 % 30 % 3,33 % EJ 33 33,33 % 30 % 10,00 % Q 40 40,40 % 100 % 40,40 % Annet 15 15,15 % 80 % 12,12 % 99 100 % 65,86 % Tabell nr. 31 Andel Uttakspliktig arbeid Kjøring tilprosjekt 2011 Antall Kveien 1 16,67 % 30 % 5,00 % Q 2 33,33 % 100 % 33,33 % Annet 3 50,00 % 80 % 40,00 % 6 100 % 78,33 % I tabellen nedenfor har vi tatt utgangspunkt i at HSs arbeidsoppgaver kun har vært knyttet til prosjekter. Videre fremgår det av tabellen at det kun er en del av dette arbeidet som kan relateres til prosjektstyring. 25
Av tiden som skattekontoret mener er medgått til prosjektstyring er det videre lagt til grunn at 20 % av denne tiden anses for å være interntid. Skattekontoret legger til grunn at det bare er de rent internadministrative gjøremål som knytter seg til selskapet som sådan som kan holdes utenfor. Dette kan for eksempel være personalmøter, medarbeidersamtaler og intern regnskapsføring. Da vi ikke har tall for 2012 i kjøreboken til HS, er det lagt til grunn et gjennomsnitt av årene 2009-2011 for disse to, dette året. Tabell nr. 32 Arbeidsoppgaver: 2009 2010 2011 2012 Prosjektarbeid (hentet fra tabell nr 29, 30 og 31) 75 % 66 % 78 % 73 % Herav interntid 20 % 15 % 13 % 16 % 15 % Uttakspliktig prosjektarbeid (vår vurdering) 60 % 53 % 63 % 59 % Beregningsgrunnlag utgående merverdiavgift I følge mval. 4-4 skal beregningsgrunnlaget for merverdiavgift ikke settes lavere enn den alminnelige omsetningsverdien når det består et interessefellesskap mellom leverandør og mottaker av varer og tjenester, og dette interessefellesskapet må antas å kunne føre til annen fastsettelse av vederlag enn om det ikke hadde foreligget. Når det gjelder beregningsgrunnlaget for uttaksmerverdiavgift følger det av mval. 4-9 at beregningsgrunnlaget skal settes til den alminnelige omsetningsverdien for tilsvarende varer og tjenester. Skattekontoret har ved flere forespørsler til selskapet prøvd å finne ut hvordan selskapet verdsetter verdiskapningen de ansatte bidrar til gjennom sin innsats, uten at det er kommet noe klart svar på dette. Det vil derfor være krevende å finne hvilken omsetningsverdi konsernet legger til grunn. Alminnelig omsetningsverdi er alltid det klare utgangspunkt ved verdsettelsen av tjenesteytelser slik som i denne saken. I de tilfeller hvor tilsvarende tjenester ikke omsettes til andre, har Skattedirektoratet i fellesskriv fra 8. mai 2002 lagt til grunn at grunnlaget for uttaksmerverdiavgift kan fastsettes ut fra lønnskostnader samt en påslagsprosent på minst 75 %. Påslaget skal blant annet dekke feriepenger, sosiale kostnader, indirekte kostnader, forvaltningskostnader og normal kalkulert fortjeneste. Denne uttalelsen gjelder uttakstilfeller, men siden vi ved omsetning mellom selskaper med interessefellesskap også skal komme frem til alminnelig omsetningsverdi, legger skattekontoret til grunn at denne beregningsmåten kan anvendes som en nedre grense for påslag i slike tilfeller. Når det gjelder Q AS er det lagt til grunn at de tjenester som er ytt til dette selskapet skal uttaksberegnes etter mval. 3-22. Det er ikke utstedt faktura for vederlag for disse tjenester. Siden det gjelder tjenester mellom fellesregistrerte selskaper, skal det ikke beregnes utgående merverdiavgift på dette. Prosjektet i Q AS må imidlertid anses for å være ført opp i egen regi innenfor den fellesregistrerte enheten. Den fellesregistrerte enheten som Q AS og Klager inngår i, skulle ha beregnet uttaksmerverdiavgift av den alminnelig omsetningsverdien. 26