ÅRSRAPPORT FRA MILJØVERNDEPARTEMENTET 2011 Miljøverntiltak i Nordvest-Russland, prosjektnummer

ÅRSRAPPORT FRA MILJØVERNDEPARTEMENTET 2011 Miljøverntiltak i Nordvest-Russland, prosjektnummer 3010196 1. INNHOLD 1. Innledning 2. Den norsk-russiske miljøvernkommisjon 3. Prosjektsamarbeidet i 2011 3.1 Havmiljøsamarbeidet 3.2 Forvaltning av biologisk mangfold i Barentsregionen 3.3 Reduksjon av forurensning/renere produksjon 3.4 Grensenært samarbeid 3.5 Klimaendringer i Barentsregionen 3.6 Støtte til frivillige organisasjoner 3.7 Barentssamarbeidet 3.8 Øvrig tildeling 4. Miljøpartnerskap 1. Innledning Miljøverndepartementet fikk i belastningsfullmakt fra Utenriksdepartementet tildelt kr 21 983 687 kroner til miljøvernformål i Nordvest-Russland i 2011. I tillegg ble 3 216 313 kroner overført fra 2010. Av dette utgjorde det norske bidraget til Miljøpartnerskapet under EUs nordlige dimensjon (NDEP) 8,1 millioner kroner. Om lag 1,4 millioner kroner av de overførte midlene var bundet opp i tildelinger gjort i 2010. Til prosjektsamarbeidet gjensto dermed ca 15,7 millioner kroner. I 2011 ble det gitt tilsagn til omlag 55 ulike miljøvernprosjekter, som inkluderer støtte til frivillige miljøvernorganisasjoners arbeid i Nordvest-Russland. Hovedsatsingsområder i det bilaterale samarbeidet i 2011 var vern av havmiljøet i Barentshavet. Samarbeid om biologisk mangfold og det grensenære samarbeidet var også sterkt vektlagt. Samarbeidet om klimaendringer og reduksjon av forurensning har hatt en svakere aktivitet enn hva de opprinnelige prioriteringene tilsa på grunn av organisatoriske forhold på russisk side. 2. Den norsk-russiske miljøvernkommisjon Det 16. møte i Den norsk-russiske miljøvernkommisjon, som ledes på statssekretærnivå, ble avholdt 27.-28. januar 2011. Her ble det vedtatt et nytt arbeidsprogram for 2011-2012, med 59 prosjekter fordelt på 6 arbeidsområder; havmiljø, forvaltning av biologisk mangfold, reduksjon av forurensning, grensenært samarbeid, undersøkelser av radioaktiv 1

forurensning, samt klimaendringer i Barentsregionen. Det var enighet om at havmiljøprosjektene skulle gis spesiell prioritet. Under miljøvernkommisjonen er det vedtatt opprettet tre arbeidsgrupper; en for vern av havmiljøet, en for reduksjon av forurensning og renere produksjon og en for klimaendringer i Barentsregionen. Alle gruppene ledes av Miljøverndepartementet på norsk side og Ministeriet for naturressurser og miljøvern på russisk side. Havmiljøgruppa hadde ett møte i 2011, og det er et godt samarbeidsklima mellom alle involverte. Selv om arbeidet i større grad enn de siste årene har vært preget av svak finansiering av prosjektsamarbeidet på russisk side, har det i hovedsak vært god progresjon i havmiljøprosjektene. Innenfor forurensningsgruppa og klimaarbeidsgruppa har arbeidet vært tyngre. Vanskelighetene i forurensningsgruppa har vært knyttet til ledelsen av gruppa på russisk side, og gruppa har ikke møttes i 2011. Den russiske koordinatoren av gruppa har nå forlatt sin stilling i Naturressursministeriet, og en etterfølger er ennå ikke oppnevnt. Det har imidlertid vært samarbeidet om konkrete prosjekter. Klimagruppa, som ble vedtatt opprettet så tidlig som i 2008, har i flere år ikke vært virksom fordi det har manglet koordinator på russisk side. En koordinator fra Naturressursministeriet ble utnevnt i 2011, og gruppa hadde sitt første møte, noe som innbød til optimisme. Gruppas aktivitet har likevel vært svak fordi den mest sentrale institusjonen på russisk side, Roshydromet, så langt ikke har villet delta i gruppas arbeid. 3. Prosjektsamarbeidet i 2011 Prosjektsamarbeidet med Russland finansieres ved at Miljøverndepartementet får en disponeringsfullmakt fra Utenriksdepartementet. Prosjektmidlene ble utlyst på Miljøverndepartementets internettsider med søknadsfrist 15. februar 2011. Det kom inn søknader på omlag 70 ulike prosjekter på til sammen 22,5 millioner kroner. Søkerne var direktorater, Fylkesmannen i Finnmark, frivillige organisasjoner, forskningsinstitutter, konsulentselskaper og andre. Prosjektsamarbeidet rapporteres nedenfor i henhold til resultatmålene for prosjektvirksomheten i 2011, som ble foreslått av Miljøverndepartementet og endelig fastsatt i belastningsfullmakten fra Utenriksdepartementet av 5. mai 2011. Den sene oversendelsen av belastningsfullmakten medførte at de fleste prosjektene først kom i gang etter sommerferien, og dermed at det ble flere forsinkelser i prosjektene i 2011 enn i foregående år. 2

3.1 Havmiljøsamarbeidet Til prosjekter innen vern av havmiljøet ble det i 2011 tildelt 3 081 118 kroner, inkludert overførte midler fra 2010. Det ble i tillegg godkjent brukt 1 703 251 kr av midler som var utbetalt, men ikke brukt i 2010 til havmiljøprosjekter i 2011. Totalt disponibelt beløp til av prosjektmidlene til havmiljøprosjekter i 2011 var dermed kr 4 790 369. Til å dekke utgifter til innkjøp av utstyr til det felles miljøovervåkingsprogrammet for Barentshavet ble i tillegg bevilget 1 170 000 kr av Miljøverndepartementets nordområdemidler. Det har i hovedsak vært god progresjon i prosjektene. Resultatmål for havmiljøsamarbeidet i 2011 var: 1. Bidra til å utarbeide konsept for forvaltningsplan for russisk del av Barentshavet. 2. Etablere et grunnlag for et økosystembasert overvåkingsprogram i Barentshavet. 3. Videreutvikle Barentsportalen som en database og et verktøy for rapportering av miljøstatus i norsk og russisk del av Barentshavet og tilgrensende havområder. 4. Videreføre myndighetssamarbeid innen regelverk og kontroll av aktiviteter som påvirker Barentshavet, med vekt på kontroll og tilsyn av miljøsikkerhet i petroleumsvirksomhet. 5. Bidra til kunnskapsoppbygging og kompetanseoverføring som understøtter det øvrige arbeidet innen havmiljøsamarbeidet. Alle prosjektene i havmiljøsamarbeidet bidrar direkte eller indirekte til å oppfylle resultatmål 1 under havmiljøsamarbeidet. Hovedprosjektet som sørger for oppfyllelse av dette målet er: Konsept for forvaltningsplan. Prosjektet har til hensikt å etablere et konsept for forvaltningsplan for den russiske delen av Barentshavet, basert på norske erfaringer. Det ble i 2011 avholdt et møte hvor metodikk og erfaringer ble presentert fra begge sider. Møtet hadde noe svakere russisk deltagelse enn forventet pga budsjettmessige og organisatoriske forhold på russisk side. I 2012 vil det arbeides videre med å involvere russiske nøkkelpersoner mer aktivt, og å komme frem til konkrete forslag til elementer som bør inngå i det videre arbeidet med forvaltningsplan for russisk side av Barentshavet. Prosjektet som bidro til å oppfylle resultatmål 2 under havmiljøsamarbeidet var: Økosystembasert overvåking av Barentshavet. Prosjektet er en oppfølging av den felles norsk-russiske miljøstatusrapporten for Barentshavet, som ble utgitt i 2009. Prosjektet har til hensikt å etablere et felles norsk-russisk miljøovervåkningsprogram. Dette kan innebære både felles rapportering av pågående overvåkningsaktiviteter og samordning av selve overvåkningen. I 2011 er det utarbeidet en oversikt over pågående overvåkingsaktiviteter, startet opp arbeid med å lage en felles liste over indikatorer og miljøkvalitetsmål og avtalt videre fremdrift i prosjektet. Det er også kjøpt inn utstyr for å starte opp utvalgte deler av miljøovervåkingen i 2012. Prosjektet som bidro til å oppfylle resultatområde 3 under havmiljøsamarbeidet var: 3

Miljødataportal for Barentshavet ble lansert på internett i 2009 som en felles norsk-russisk miljødataportal (BarentsPortal) for presentasjon av miljødata fra Barentshavet og tilstøtende havområder (www.barentsportal.com). Miljødataportalen forventes å bli et sentralt verktøy i forbindelse med det felles norsk-russiske miljøovervåkningsprogrammet. Portalen består av en nettversjon av Miljøstatusrapporten for Barentshavet fra 2009 og en miljøkartenhet for publisering av miljøtemakart. I 2011 har det vært arbeidet med å videreutvikle de tekniske løsningene for portalen, og det vært startet opp arbeid med å oppdatere de fiskeri- og klimarelaterte kapitlene. Prosjektet som bidro til å oppfylle resultatmål 4 under havmiljøsamarbeidet var: Erfaringsutveksling for å forebygge utslipp, dreier seg om erfaringsutveksling om bruk av miljøteknologier ved olje- og gassutvinning i Barentshavet, inkludert utvikling av teknologier for å forebygge ulykker og akutte utslipp. Miljøteknologidelen fra helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet har blitt oversatt til russisk, og det ble arrangert en workshop for å gjennomgå bruken av ulike former for miljøteknologi i Norge og Russland, samt å komme med anbefalinger om hvilke typer teknologi som er anvendelige for arktiske forhold. Prosjekter som bidro til å oppfylle resultatmål 5 under havmiljøsamarbeidet var: Kartlegging av naturtyper i Barentshavet går ut på å kartlegge og klassifisere naturtyper i Barentshavet. Det er gjennomgått hva som finnes av kunnskap og data på norsk og russisk side om Barentshavet når det gjelder biologiske, geologiske og oseanografiske data, identifisert kunnskapshull og skissert tiltak for å avbøte kunnskapshullene. Prosjektet vil bidra til forvaltningsverktøy som vil kunne inngå som en del av forvaltningsplan for russisk del av Barentshavet. Følgende havmiljøprosjekter ble tildelt midler, men kom ikke i gang i 2011, noe som i hovedsak skyldes sen tildeling av midler: Tilførsler av forurensning til Barentshavet. I 2011 ble det tildelt midler for oppstart av arbeid for å drøfte og teste ut metoder for beregning av elvetilførsler av miljøfarlige stoffer til Barentshavet. Det er opprettet kontakt med russiske partnere, og prosjektet vil startes opp våren 2012. Metoder for miljø- og ulykkesrisikovurdering. Med bakgrunn i at miljøet i Barentshavet er under økende press fra ulike kilder, som petroleumsaktivitet, skips- kysttrafikk, landbasert industri og infrastruktur, er det nødvendig at norske og russiske myndigheter, vitenskapsog kompetansemiljøer og industri samarbeider om metoder for å vurdere risiko, reguleringer og krav samt mulige preventive og reaktive tiltak. En planlagt workshop for slik erfaringsutveksling er utsatt til 2012. 3.2 Forvaltning av biologisk mangfold i Barentsregionen Til prosjekter innen forvaltning av biologisk mangfold ble det i 2011 tildelt 2 686 891 kroner, inkludert overførte midler fra 2010. Det ble også godkjent brukt 690 000 som var blitt utbetalt men ikke benyttet av bevilgede midler i 2010. Totalt tilgjengelig av prosjektmidler til biodiversitetsprosjekter i 2011 var 4

dermed kr 3 311 891. Faglig koordinator fra norsk side er Direktoratet for naturforvaltning. Flere av prosjektene er viktige bidrag til Barentssamarbeidet. Resultatmål for forvaltning av biologisk mangfold i Barentsregionen for 2011 var: 1. Bidra til å sikre biologisk mangfold i Barentsregionen, bl. a. gjennom bevaring av sjeldne og truede arter, habitatvern og vernetiltak for å bevare de siste store boreale barskogområdene i Barentsregionen. 2. Bidra til implementering av Ramsarkonvensjonen, med spesiell vekt på sårbare naturtyper i våtmark. 3. Støtte arbeidet med å etablere forvaltningsplaner for nasjonalparken Russisk Arktis gjennom formidling av norske erfaringer fra forvaltning av verneområder på Svalbard. 4. Bidra til kunnskapsoppbygging og kompetanseoverføring som understøtter det øvrige samarbeidet innen biologisk mangfold i Barentsregionen. Prosjekter som bidro til å oppfylle resultatmål 1 under samarbeidet om forvaltning av biologisk mangfold var: Habitat Conservation Forum(HCF) fungerer som en arena for samarbeid, presentasjon og utvikling av prosjekter knyttet til habitatvern i Barentsregionen. Nasjonale, regionale og lokale forvaltningsmyndigheter, og en rekke forskningsinstitutter fra Finland, Sverige, Norge og Russland møtes i forumet, som kommer sammen ca annethvert år. I 2011 har det foregått planlegging av det sjuende HCF-møtet, som skulle avholdes i Nord-Norge høsten 2012, men som nå er utsatt til våren 2013. Barents Protected Area Network (BPAN) bidrar til et styrket og mer representativt nettverk av verneområder i Barentsregionen, og er et viktig og konkret bidrag til å implementere anbefalingene fra det siste partsmøtet i Biodiversitetskonvensjonen om å redusere tapet av biologisk mangfold innen 2020, med vekt på samarbeid over landegrensene. Foreløpige resultater fra prosjektet ble presentert under Barentsrådets miljøvernministermøte i Umeå i november 2011. Kartlegging og vern av barskogene i Barentsregionen har som hovedmål å dokumentere naturtilstanden og verneverdiene i de gjenværende, tilnærmet urørte skogområdene i russisk del av Barentsregionen gjennom internasjonale feltbefaringer. I 2011 har det vært arrangert en feltekspedisjon til Mezen-området i Arkhangelskregionen for å kartlegge og verifisere naturverdier i dette området med tanke på vernetiltak. Transnasjonale verneområder og verdensarvområder, dreier seg om å utvikle samarbeidet under avtalen om det såkalte Greenbelt of Fennoscandia, en korridor av eksisterende og planlagte verneområder langs grensene mellom Finland, Norge og Russland fra Bottenviken til Barentshavet. Det har i 2011 vært holdt forberedende møter for den videre prosessen om dette samarbeidet. Bevaring av sjeldne og truede arter er et forvaltningssamarbeid mellom Norge og Russland. Prosjektet har i 2011 omfattet rødlistearter generelt, og dverggås og snøugle spesielt, og har som mål å bidra til å styrke de felles bestandene. I 2011 er det utarbeidet en liste over 5

rødlistede arter og pattedyr i Barentsregionen og anbefalinger til samarbeidsprosjekter for forvaltning av noen av disse artene. Også kunnskapsgrunnlaget for snøugle og dverggås er styrket, blant annet gjennom satellittovervåking. Det er også gjennomført et konsultasjonsmøte om isbjørn, da Norge og Russland har delt forvaltningsansvar av Barentshavsbestanden av isbjørn. Prosjektet som bidro til å oppfylle resultatområde 2 under samarbeidet om forvaltning av biologisk mangfold var Implementering av Ramsarkonvensjonen i Barentsregionen. Behovet for å øke kunnskapen og bevisstheten om denne truede naturtypen er stor. Det ble derfor arrangert en internasjonal konferanse i samarbeid med Pasvik Zapovednik (nasjonalpark) om dette temaet, hvor det ble utarbeidet anbefalinger som vil bli fulgt opp i 2012. Prosjektet som skulle bidra til å oppfylle resultatmål 3 under samarbeidet om biologisk mangfold, var en konferanse om bærekraftig turisme på arktiske øyer. Det har vært vanskeligheter med å oppnå kontakt med de rette personene i Russland, men russisk side har gitt beskjed om at de ønsker å gjennomføre konferansen i 2012. Prosjekter som har bidratt til å oppfylle resultatmål 4 under samarbeidet om biologisk mangfold var: Atlantisk laks i Barentsregionen. Prosjektet bidrar til å fremskaffe kunnskap om vandringsog beiteområder for de nordlige laksebestandene. Målet er å fremskaffe data til å iverksette et bedre tilpasset, bærekraftig og kunnskapsbasert høstingsregime. Dette skjer ved hjelp av skjellprøver fra ungfisk i norske og russiske elver i sjølaksefisket i Lofoten og Pechorahavet. Prosjektet har utvidet finansiering via EU-programmet Kolarctic ENPI, med 25 millioner kr fordelt over tre år (2011-2013). Hvalross i lys av påvirkning fra antropogene faktorer og klimaendringer har til hensikt å undersøke og overvåke tilstanden til hvalrosser i Petsjorahavet, på Frans Josefs land og Svalbard. Prosjektet har bakgrunn i endringene i sjøis, økt skipstrafikk og planlagt oljevirksomhet i det sørlige Barentshavet, og de innvirkningene dette vil ha på hvalrossbestanden i området. I 2011 var det planlagt telling av hvalross i Petsjorahavet, men dette lot seg ikke gjennomføre grunnet problemer med innføring av satellittsendere til Russland. Det ble derfor besluttet å gjennomføre telling på Svalbard i 2012 i stedet. I 2011 er det kjøpt inn sendere for dette formålet. Innen ekspertnettverk for sjøfuglbestanden i Barentshavsregionen møtes samarbeidende institusjoner på norsk og russisk side jevnlig for å utveksle informasjon om felles bestander, kalibrering av metoder og databaser og utvikling av samarbeidsprosjekter. Fokus er nå på sjøfuglbestander under endrede klimabetingelser. I 2011 er det lagt inn oppdaterte data i den norsk-russiske sjøfugldatabasen COLONY for perioden 2008-2011. I tillegg er det gjennomført et forprosjekt for å lage en detaljert prosjektplan for perioden 2012-2015. Effekter av kongekrabbens og snøkrabbens beiting på bunndyr har som formål å sammenstille resultater fra flere undersøkelser for å se på kongekrabbens effekter på havbunnen på norsk og russisk side. I 2011 er utkast til rapport fra prosjektet ferdigstilt på norsk side, og vil publiseres så snart russisk side har gitt sine bidrag. Det er gjort undersøkelser vedrørende pukkellaksens spredning i vassdragene i Barentsregionen. Pukkellaksen er en introdusert art, og anses å kunne være en trussel mot 6

biologisk mangfold. Det konkluderes med at bestanden er på vei opp, og at dette blant annet kan knyttes til økt gjennomsnittstemperatur i sjøer og vassdrag. I 2011 er prosjektet fulgt opp med ytterligere innhenting og systematisering av informasjon om arten. Det er også samlet inn videomateriale til bruk i en dokumentarfilm. Effekter av forventede økninger i menneskelig påvirkning og endringer i arealbruk på det framtidige naturmangfoldet i Barentsregionen, som utføres ved Universitetet i Umeå, og som er samfinansiert av Barentslandene, kom i gang sent i 2011 og vil fortsette i 2012. Klimaendringenes effekter og økosystemets evne til å tilpasse seg et endret klima skal studeres, og det forventes råd og anbefalinger til myndighetene om forvaltning om naturmangfold under endrete klimabetingelser. 3.3 Reduksjon av forurensning/renere produksjon Til prosjekter innen reduksjon av forurensning og renere produksjon ble det i 2011 tildelt kr 2 681 291, inkludert overførte midler fra 2010. Faglig koordinator fra norsk side er Klima- og forurensningsdirektoratet. Enkelte prosjekter har hatt relativt god progresjon, men i de fleste har det vært forsinkelser. Flere av prosjektene er viktige bidrag til Barentssamarbeidet. Resultatmål for 2011 var: 1. Styrke myndighetssamarbeidet innen forurensningskontroll og avfallshåndtering, bl.a. gjennom: o Opplæring og assistanse innen renere produksjon, med spesiell vekt på eliminering av hot spots i Barentsregionen. o Bistå regionale administrasjoner i Nordvest-Russland i å etablere miljøvennlige avfallshåndteringssystemer. o Utveksle erfaringer og bidra til gjennomføring av konkrete tiltak som bidrar til reduksjon av PCB- forurensning. 2. Bidra til kunnskapsoppbygging og kompetanseoverføring som understøtter det øvrige arbeidet innen reduksjon av forurensning og renere produksjon. Prosjekter som bidro til å oppfylle resultatmål 1 under samarbeidet innen forurensning og Renere produksjon var: Innen Renere produksjon er det i 2011 påbegynt et arbeid hvor innsatsen har vært dreid fra det generelle opplæringsprogrammet i renere produksjonsmetodikk som har pågått i Nordvest-Russland siden 1990-tallet, til utvikling av et skreddersydd opplæringsprogram med sikte på eliminering av de såkalte miljø hot spots, på Barentsrådets liste over alvorlige forurensningskilder i Barentsregionen. Prosjektet ledes fra norsk side av Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) og Norsk Energi, og på russisk side av Senteret for renere produksjon i Moskva. I 2011 er det gjennomført en utvelgelse av hvilke hot spots som skal prioriteres og påbegynt revidering av undervisningsmateriell for renere produksjonsopplæringen. Prosjektet er noe forsinket i henhold til tidsplan, men vil videreføres og være høyt prioritert også i 2012. 7

Avfallshåndtering regionalt samarbeid skal bidra til erfaringsutveksling med sikte på etablering av systemer for kvikksølvholdig avfall i Arkhangelsk fylke og bidra til utveksling av kompetanse og erfaring med hensyn til etablering av miljøvennlige deponier i samme region. Prosjektet har bidratt til spredning av kunnskap om håndtering av kvikksølvholdig avfall. Arbeidet med etablering av miljøvennlige deponier i Arkhangelskregionen skulle fullføres i 2011, men organisatoriske problemer hos den russiske samarbeidspartneren har ført til at prosjektet har stoppet opp. Det vurderes imidlertid å bruke erfaringene fra dette prosjektet i nye avfallshåndteringsprosjekter i Barentsregionen. Reduksjon av PCB-forurensning måtte i 2011 avbrytes, da prosjektleder hos Klif sluttet, og det foreløpig ikke har lyktes å erstatte ham. Det har imidlertid også før dette vært store problemer med å få avtalt oppfølging av prosjektet med russisk side, og prosjektet legges derfor på is inntil grunnlaget for videreføring er bedre tilstede på begge sider. Det norske bidraget til Vann og avløp i Kenozero nasjonalpark i Arkhangelskregionen forvaltes av miljøfinansieringsinstitusjonen NEFCO. Prosjektet skal bidra til vannforsyning og avløpshåndtering i landsbyen Vershinino, som er nasjonalparkens administrasjonssenter. I 2011 ble det foretatt en befaring der det ble vist frem ny pumpestasjon for grunnvann, vannposter og behandlingsanlegg for avløpsslam og septik. Noe arbeider gjenstår i prosjektet, som er signalisert endelig fullført i 2012. Forbedring av teknologi for utnyttelse av kompost har som formål å komme frem til en modell for biotoalett til landsbyene i to små landsbyer i Nordvest-Russland; Varzuga i Murmansk og Vershinino i Kenozero nasjonalpark. I 2011 er det gjennomført feltarbeid og tatt prøver av vann og jord for å måle forurensning fra dagens toalettløsning. Prosjekter som har bidratt til å oppfylle resultatmål 2 for samarbeid om reduksjon av forurensning har vært: Anlegg for destruksjon av farlig avfall. I prosjektet sammenstilles en oversikt over eksisterende anlegg for destruksjon av farlig avfall i Barents- og Østersjølandene. Formålet er å synliggjøre for Russland hvordan naboland har valgt å løse sine utfordringer når det gjelder behandling og destruksjon av farlig avfall. Russland har per i dag ikke slik anlegg, men har lenge signalisert at de vurderer ulike teknologier for anlegg i Russland. Rapporten fra prosjektet vil ferdigstilles i 2012. Forsuring og tungmetaller i grenseområdene mellom Russland og Norge, som også kan ses i sammenheng med resultatmålene under det grensenære samarbeidet, har som mål å kartlegge forurensningssituasjonen i innsjøer i grenseområdene, vurdere endringer i forurensningssituasjonen i vann og innsjøsedimenter siden begynnelsen av 1990-tallet og beregne tålegrenser for forsuring av overflatevann og deres grenseoverskridelser. Resultater av analyser gjort av prøver fra innsjøer som ble samlet inn i 2010 er gjennomgått, og to publikasjoner fra prosjektet er i ferd med å ferdigstilles. Clean Up Risk Assessment Frantz Josef land, hvor Akvaplan-niva er ansvarlig fra norsk side, har som mål å bidra til opprydning på Frantz Josefs land, hvor militær og annen menneskelig aktivitet har resultert i store mengder farlig avfall. I 2011 var det planlagt flere tiltak, blant annet å anbefale et langsiktig program for overvåking av forurensningssituasjonen ved Frantz Josefs land. Prosjektet har blitt forsinket da de planlagte samarbeidspartnerne på russisk side fikk problemer med sin finansiering. 8

Russian Arctic National Park er kommet inn som ny samarbeidspartner, og Akvaplan-nivas opprinnelige forslag vil derfor i 2012 inngå som en del av det opprydnings- og overvåkingsprogrammet Russian Arctic National Park skal lage på oppdrag fra det russiske naturressursministeriet. Målet med prosjektet Miljøvennlige småbedrifter i Barentsregionen er å utvikle et fellesprosjekt mellom den regionale miljøarbeidsgruppa i Barentssamarbeidet om miljøstyring av små og mellomstore bedrifter, som i 2011 er dreid mot etablering av en Barets Master i miljøstyring. Prosjektbeskrivelsen er nå ferdig utviklet og vil bli oversatt til engelsk og russisk. Prosjektet Tiltak mot forurensning fra oljeforurenset vann i Barentsregionen gjennomføres av Norsk Energi etter kontrakt inngått med NEFCO. Norsk Energi har utredet mulighetene for å bygge et behandlingsanlegg for oljeforurenset vann i Barentsregionen. Prosjektet har blitt forsinket fordi påtenkte aktører på russisk side har gått konkurs. NEFCO har søkt om å gjennomføre prosjektet med en annen innretning, noe som vil avgjøres av Miljøverndepartementet i løpet av våren 2012. Det er også innvilget reisestøtte til en russisk ekspert for deltagelse på møte under Konvensjonen om langtransporterte, grenseoverskridende forurensninger (LRTAP). 3.4 Grensenært samarbeid Til det grensenære samarbeidet har det i 2011 blitt tildelt 4 069 750 kroner. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark er norsk koordinator for det grensenære samarbeidet. De fleste av Bioforsk Jord og miljø Svanhovds prosjekter i 2011 rapporteres også her. Flere av prosjektene er også viktige bidrag til Barentssamarbeidet. Resultatmål for det grensenære samarbeidet i 2011 var: 1. Fortsatt påvirkningsarbeid overfor russiske myndigheter for å få brakt utslippene fra Petsjenganikel ned til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdene. 2. Bidra til å styrke samarbeidet om grensenær luftovervåkning, blant annet ved å videreføre måleprogrammet for luft- og nedbørkvalitet i grenseområdet. 3. Videreutvikle et samordnet miljøovervåkings- og forvaltningsprogrammet for grenseområdene i Pasvik. 4. Videreføre samarbeidet om forvaltning av grenseoverskridende verneområder. Videreutvikle nettverket av verneområder. 5. Videreutvikle samarbeidet om miljøopplysning og miljøundervisning. 6. Bidra til kunnskapsoppbygging og kompetanseoverføring som understøtter det øvrige arbeidet innen det grensenære samarbeidet, herunder vern av kulturminner i grenseområdet. Arbeidet med resultatmål 1 drives på overordnet nivå av Miljøverndepartementet i samspill med andre departementer. Klif og Fylkesmannen i Finnmark er også viktige bidragsytere. 9

Status i arbeidet omtales i tillegg til i denne årsrapporten separat i forbindelse med statsbudsjettet og gjennom fortløpende kommunikasjon med berørte instanser. Spørsmålet om reduksjon av utslippene fra nikkelproduksjonen ved grensen har i 2011, som i foregående år, blitt brakt på overfor russiske politikere og myndighetspersoner i alle sammenhenger hvor dette har vært naturlig. Oppfølging av felleserklæringens punkt om Petsjenganikel fra president Medvedevs besøk til Norge i 2010 har hatt høyeste prioritet. Erklæringen slår fast at utslippene fra nikkelverkene i grenseområdene gir grunn til bekymring, og at den russiske part skal medvirke til at utslippene bringes ned til et nivå som mennesker og miljø kan tåle. Partene ble også enige om å styrke samarbeidet om luftovervåking i grenseområdene for å bedre grunnlaget for oppfølgende kontroll. Det overordnede arbeidet drives av Miljøverndepartementet i samspill med andre departementer. Den arbeidsgruppa som i møte i regjeringskommisjonen for økonomisk og tekniskvitenskapelig samarbeid i februar 2011 ble vedtatt opprettet for å følge opp felleserklæringens punkt om Petsjenganikel, har ennå ikke kommet i gang da det ikke har lyktes å komme til enighet om mandat for gruppa. Arbeidsgruppa skulle bestå av norske og russiske eksperter og representanter for myndighetene, samt Norilsk Nikel. Problemene skyldes først og fremst at Norilsk Nikel ikke har villet samarbeide. På møtet i den norskrussiske regjeringskommisjonen for økonomisk samarbeid 2. mars 2012 gjentok partene tidligere vedtak om at det skal opprettes en arbeidsgruppe, og den russiske første visestatsminister Zubkov ga Norilsk Nikel instruks om å delta. Miljøverndepartementet arbeider tett med Naturressursministeriet for at arbeidsgruppa skal få et mandat som gjør at den kan frembringe konkrete resultater. Prosjektet som bidro til å oppfylle resultatmål 2 under det grensenære samarbeidet var: Overvåking av luftkvalitet har pågått i norsk regi siden 1992, og formålet er å følge utviklingen i nivåene av luftforurensning og forurensningsbelastning i grenseområdet. Prosjektet omfatter målinger av tungmetaller i Svanvik og av svoveldioksid og meteorologi i Karpdalen. Overvåkningen på norsk side i Karpdalen og Svanvik dokumenterer høye konsentrasjoner av svoveldioksid og tungmetaller i grenseområdet på grunn av utslipp fra Nikel og Zapoljarnij. I tråd med felleserklæringen fra Medvedevs besøk til Norge arbeides det nå for at målestasjonene på både norsk og russisk side skal levere inn data til et felles luftmåleprogram, som er under utvikling. Formålet er å etablere en omforent forståelse av luftforurensningssituasjonen i grenseområdet. Prosjektet som bidro til å oppfylle resultatmål 3 under det grensenære samarbeidet var: Pasvikprogrammet - felles miljøovervåking i grenseområdet fokuserer på å overvåke miljøtilstanden i grenseområdet og dermed følge med og avdekke virkningen av utslippene fra Petsjenganikelkombinatet. Siktemålet er å frambringe resultater som er viktige for forvaltningen, og utvikle samarbeid om helse og matsikkerhet i grenseområdet. I 2011 er det blant annet gjennomført årlig vannovervåking, som viser at grensevassdragene er sterkt påvirket av utslippene fra Petsjenganikel. Resultatene fra analyser av miljøgifter i fisk fra Pasvikvassdraget er fulgt opp med flere prøver og analyser av ørret og sedimenter i elva. Det har også blitt samlet inn mose og barnåler, som vil bli analysert første halvår 2012. 10

Prosjektet Klima, vann og luftbåren forurensning i Pasvik fikk støtte fra EU-programmet Kolarctic ENPI i 2011, og vil startes opp vår 2012. Prosjektet som bidro til å oppfylle resultatmål 3 under det grensenære samarbeidet var: Pasvik-Inari trilaterale vennskapspark er godkjent av EUROPARC Federation som grenseoverskridende verneområde mellom Finland, Norge og Russland. Sertifiseringen etter EUROPARC-standarden stiller krav til bærekraftig forvaltning av grenseoverskridende verneområder. Prosjektet skal fremme bærekraftig naturturisme og etablering av nettverk for samarbeid mellom kommunene, turistbedrifter og forvaltningen. I 2011 har det i henhold til tiltaksplanen for parken blant annet vært gjennomført overvåkning av bjørn og arbeidet videre med en rødliste for parken. Prosjektet vil fra 2012 få utvidet finansiering via EU-programmet Kolarctic ENPI. Rajakosi miljøskole i Murmansk fylke har bidratt til å oppfylle resultatmål 4 under det grensenære samarbeidet. Miljøskolen er bygget med bidrag fra Norge, og er en viktig del av arbeidet med miljøundervisning og opplysning i Petsjenga-distriktet. I november ble det gjennomført et seminar for lærere og kulturarbeidere fra Petsjengadistriktet i Nikel, med fokus på våtmarkssystemer, formidling og miljøopplysning. Det er også gitt støtte til skriving av historien om det grensenære miljøvernsamarbeidet, som forventes utgitt i 2012, og til en workshop om vannforvaltning og vannstrategi, hvor man sammenlignet gjeldende regelverk i Norge, Russland og Finland, og hvor det ble bestemt å opprette en gruppe for å følge opp og videreutvikle en felles, grenseoverskridende forvaltningsplan for områdene Pasvik og Tuloma. Prosjektene ved Bioforsk Jord og miljø - Svanhovd er en faglig støtte til forvaltningen av verneområder, arter og friluftsliv i grenseområdene, og bidrar også til miljøvernsamarbeidet under Barentsrådet. Svanhovd fungerer også som møteplass og nettverksbygger mellom vitenskapelige institusjoner, kommuner og andre partnere i det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet. Bioforsk Svanhovds prosjekter i 2011 var som følger: Samarbeid om fenologiske undersøkelser omfatter grunnskoler og naturvitenskapelige forskningsinstitusjoner i Russland og Norge. Formålet er å øke interessen for naturfag i skolen, samt stimulere til folk til folk -samarbeid. Elevene registrerer årvisse hendelser i naturen, for å undersøke lokale og regionale klimaendringer. Det arbeides også med å skape et nettverk av norske og russiske forskere for å bidra til bedre forståelse av klimaendringer gjennom fenologiske undersøkelser. Prosjektet Naturfaglig samarbeid i Barentsregionen har som mål å frambringe kunnskap og informasjon for å styrke forvaltning, naturvern og befolkningens kunnskapsbehov gjennom å framskaffe zoologiske og botaniske data som beskriver naturtilstanden. Prioriterte aktiviteter er telling av vannfugl, overvåking av smågnagere og bisam, samarbeid i forvaltning av brunbjørn og elvemusling samt nettverksbygging. Utgivelsen av det naturfaglige tidsskriftet Barentswatch i 2011 er blitt forsinket, men forventes utgitt i april 2012. Temaet for utgivelsen vil være Greenbelt of Fennoscandia som dekker et nettverk av eksisterende og planlagte verneområder langs grensen mellom Norge, Finland og Russland fra Finskebukta til Barentshavet. 11

Overvåking av sjøfuglbestanden i Kolafjorden ble startet opp i 2011 og har som formål å etablere en gruppe norske og russiske frivillige som skal overvåke sjø- og vadefuglbestandene i Kolafjorden etter norsk mal. Det er gjennomført befaringer av indre del av Kolafjorden, kjøpt inn utstyr og påbegynt arbeidet med et digitalt opplæringsverktøy innen artskunnskap. Næringsutvikling i verneområder har til hensikt å bygge nettverk mellom turistbedrifter som gjør at flere turister benytter seg av turismeinfrastrukturen rundt verneområdene. Et planlagt seminar om dette temaet er blitt noe forsinket og vil gjennomføres i mars 2012. Det er også gitt noe støtte til befaring og noe arbeid ved Pomormuseet i landsbyen Varzuga i Murmansk fylke, som har vært et vellykket prosjekt innen samarbeidet om kulturminnevern. 3.5 Klimaendringer i Barentsregionen Resultatmål for samarbeidet om klimaendringer i Barentsregionen var: 1. Bedre kunnskapen om klimaendringer og effektene av disse på natur og samfunn. 2. Identifisere og støtte tiltak for tilpasning til klimaendringene. 3. Identifisere og støtte tiltak som bidrar til å begrense menneskeskapte klimaendringer. 4. Bidra til kunnskapsoppbygging og kompetanseoverføring som understøtter det øvrige samarbeidet innen klimaendringer i Barentsregionen. Arbeidsgruppa for samarbeid om klimaendringer hadde sitt første møte i 2011, men som beskrevet i årsrapportens kapittel 2, har aktiviteten likevel vært svak. Det vurderes nå en annen innretning av dette samarbeidet. Det ble ikke tildelt nye midler til klimasamarbeidet i 2011, men det ble godkjent en overføring av 300 000 kr fra 2010 for oppstart av det ene klimaprosjektet som er vedtatt av miljøvernkommisjonen i arbeidsprogrammet; klimaendringenes effekt på marine økosystemer og havis i Barentshavet. Arbeidet skulle starte opp med en workshop i 2011, men denne har måttet utsettes til 2012. En rekke prosjekter i arbeidsprogrammet som er oppført under andre samarbeidsområder er relatert til klimaendringer i Barentshavet og regionen. Dette gjelder eksempelvis Sjøfuglbestander i Barentsregionen under endrede klimabetingelser, hvalross i lys av antropogene faktorer og klimaendringer og Samarbeid om fenologiske undersøkelser. 3.6 Støtte til frivillige miljøvernorganisasjoner Til miljørelatert samarbeid med frivillige organisasjoner i Nordvest-Russland ble det i 2011 tildelt 2 885 000 kroner. Resultatmål for 2011 var: 12

- Støtte norske NGOers samarbeid med NGOer i nordvest-russland med sikte på økt folkelig engasjement og oppmerksomhet om klima- og miljøspørsmål i russisk del av Barentsregionen. Naturvernforbundets prosjekt Organisasjonsbygging i Nordvest-Russland skal styrke lokale miljøorganisasjoner gjennom kompetanseoppbygging, assistanse til organisatorisk utvikling og gjennomføring av felles prosjekter. Naturvernforbundet har i 2011 også gjennomført prosjekter med formål å fremme miljøhensyn knyttet til forvaltning og utnyttelse av ressursene i Barentshavet gjennom et sterkere samarbeid mellom norske og russiske miljøvernorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner i forhold til forventet økt petroleumsvirksomhet i Barentsregionen. Natur og Ungdoms prosjekt Organisasjonsbygging i Nordvest-Russland har som hovedmål at det skal eksistere uavhengige, demokratiske miljøvernorganisasjoner for ungdom i Murmansk og Arkhangelsk som jobber miljøpolitisk i disse regionene. Organisasjonene samarbeider om organisasjonmessig styrking og praktisk miljøvern, som fornybar energi, atomkraft, klimaendringer og skogvern. WWFs Barents Sea Ecoregion Programme har videreført arbeidet med å sikre et rikt og produktivt økosystem i Barentshavet og bedre forvaltning av beskyttede naturområder. WWF arbeider også med problematikk i forbindelse med olje- og gassutvinning, den økende skipstrafikkens negative påvirkning på biodiversitet og de marine økosystemenes sårbarhet i forbindelse med klimaendringer. Bellona har i videreført prosjektet industriforurensning i russiske nordområder, for å øke bevisstheten i befolkningen om de forurensende utslippene fra nikkelproduksjonen på Kolahalvøya. Bellona har arbeidet med ulike informasjonstiltak mot befolkningen i Nordvest-Russland, og arrangerte i felleskap med Norilsk Nikel en rundebordskonferanse i Zapoljarnij om forurensningssituasjonen i grenseområdene. Ambassaden i Moskva har også i 2011 fått tildelt midler til lokalt identifiserte miljøvernprosjekter. Disse midlene har gått til NGOene Russian Social Ecological Union (RSEU) og WWF i Russland. RSEU har arrangert en klimakonferanse for kompetansebygging hos frivillige organisasjoner, samt utviklet en informasjonsstrategi og en NGO-posisjon for klimaforhandlingene i Durban. WWF har gjennomført en studiereise til Norge for å studere norske erfaringer med energieffektiviseringstiltak på arbeidsplasser med tanke på å innføre lignende praksis i Russland. 3.7 Barentssamarbeidet Resultatmål for Barentssamarbeidet i 2011 var: - Støtte til prosjekter innen eliminering av miljø hot spots, renere produksjon, biodiversitet, vannspørsmål, klimaendringer og miljøgifter. Det skal legges vekt på koordinering og synergi mellom Barentssamarbeidet, det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet og arbeidet under Arktisk råd. 13

Flere av prosjektene i det bilaterale miljøvernsamarbeidet er viktige bidrag i arbeidet under Barentsrådets miljøarbeidsgruppe, spesielt prosjektene i samarbeidet om biologisk mangfold, reduksjon av forurensning og det grensenære miljøvernsamarbeidet. Eksempler på dette er Barents Protected Area Network, Kartlegging og vern av barskogene i Barentsregionen, Atlantisk laks i Barentsregionen, Renere produksjon i miljø hot spots og Pasvikprogrammet, som beskrevet i de øvrige kapitlene i årsrapporten. 3.8 Øvrig tildeling I tillegg til de ovennevnte prosjekter og tildelinger, ble det gitt 100 000 kr i støtte til utgivelse av Polyteknisk ordbok (norsk-russisk/russisk-norsk), som anses å kunne bli et viktig verktøy for våre prosjektmedarbeidere, samarbeidspartnere og tolker både på norsk og russisk side. 4.Miljøpartnerskap I 2011 ble det tildelt 8 100 000 kroner til NDEPs miljøpartnerskap, ikkenukleært vindu. NDEP bringer sammen EU, de nordiske land, Russland, Belarus og Ukraina med internasjonale finansinstitusjoner (EBRD, Den europeiske Investeringsbanken, NIB, NEFCO m.fl) i et nettverk som finansierer miljøprosjekter i Russland, Ukraina og Belarus som bidrar til å løse prioriterte miljøprosjekter i regionen. Så langt har dette i stor grad dreid seg om større vann- og avløpsprosjekter i Østersjøens nedslagsområde, men innsatsen er i ferd med å flytte seg også nord-vestover i Russland, og bli utvidet også til andre temaområder, som f.eks. energieffektivisering. NDEP karakteriseres gjennom meget høy kostnadseffektivitet i sine prosjekter. Eksempelvis har 1 million EURO kanalisert gjennom NDEP i gjennomsnitt genert en prosjektinvestering på 28 millioner EURO. 14