Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005
Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige og relevante utviklingstrekk for, som omfatter kommunene Verran, Steinkjer, Inderøy, Verdal og Levanger. Knut Vareide ved Telemarksforsking-Bø har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Det er brukt data fra SSB og egne analyser med bruk av data over regnskap fra elle regnskapspliktige foretak i Norge. Rapporten ble laget i perioden mars-april 2005. Bø, 24. april 2004 Knut Vareide
Forord... 2 Sammendrag... 5 Befolkning... 6 Befolkningsutvikling i... 6 Befolkningsutvikling i kommunene etter 1986... 6 Befolkningsendringer 2004... 7 Folketallet i sammenliknet med andre regioner... 7 Pendling... 8 Netto innpendling i kommunene i... 8 Pendling i ulike regioner... 8 Utpendling fra... 9 Innpendling til... 9 Sysselsetting... 10 Vekst i sysselsetting... 10 Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent... 10 Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer... 11 Sysselsettingsvekst i kommunene... 11 Næringsstruktur... 12 Næringsstruktur sammenliknet med Norge... 12 Endringer i næringsstruktur... 12 Vekst... 13 Vekst i omsetning... 13 Vekst i omsetning i forhold til andre regioner... 13 Andel vekstforetak i kommunene i... 14 Andel vekstforetak kommunene i Nord-Trøndelag... 14 Lønnsomhet... 15 Lønnsomhet i sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt... 15 Lønnsomhet i og andre regioner... 15 Lønnsomhet kommunevis... 16 Lønnsomhet bransjevis... 16 Egenkapital... 17 Utvikling egenkapital... 17 Egenkapital kommunevis... 17 Nyetableringer... 18 Nyetableringer i, fylket og Norge... 18
Etableringer i og andre regioner... 18 Nyetableringer kommunevis... 19 Bransjefordeling nyetableringer... 19 Næringslivsindeksen... 20 Næringslivsindeks kommuner... 20 Næringslivsindeks regioner... 21 Delindekser i... 21
- Næringsanalyse - Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet av Telemarksforsking-Bø i perioden mars april 2005. Datagrunnlaget er regnskap fra alle foretak fra 1997-2003, foretaksregisteret, og diverse statistikk fra SSB. Analysen er ment å være faktagrunnlag for strategisk næringsplanlegging. Analysen viser at har hatt en markert befolkningsvekst i de siste fem årene, etter en periode med nedgang i befolkningen. Regionen har et underskudd på arbeidsplasser, og befolkningen er avhengig av å pendle til andre regioner, spesielt Trondheim og Stjørdal. Det har vært en liten økning av antall arbeidsplasser i de siste årene, som følge av økt sysselsetting innenfor offentlig virksomhet, handel og tjenester. Sysselsettingen i industri, bygg og anlegg og landbruket har sunket. Dette er et mønster som en finner i andre regioner også. Lønnsomheten i næringslivet i har blitt sterkt forbedret i de siste årene, og regionen framstår nå som en av de beste i landet når det gjelder lønnsomhet. Næringslivet har også en stor andel foretak med positiv egenkapital. Det er imidlertid få vekstforetak i. Andelen foretak som har minst ti prosent omsetningsvekst er lav. Det er spesielt næringslivet i Steinkjer som trekker ned. Det har vært en sterk økning i antall nyetableringer i regionen. var i 2004 den regionen i landet med nest høyest etableringsfrekvens. Den samlede næringsutviklingen i, målt med en indeks som tar hensyn til lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse, plasserer regionen som nr 19 blant landets 80 regioner. Dette er klart bedre enn tidligere år. Det er forskjeller mellom kommunene, Verdal framstår med det mest fremgangsrike næringslivet, mens Verran ser ut til å ha klassiske utkantproblemer. 5
- Næringsanalyse - 61500 61000 60500 60000 59500 59000 58500 58000 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 Figur 1: Utvikling av folketallet i INNHERRED. Data fra SSB. Befolkning Befolkningsutvikling i Befolkningen i har økt de siste 20 årene, bortsett fra en liten nedgang midt på 90-tallet. 1. januar 2005 var det 60.921 personer bosatt i regionen. I de to siste årene har veksten vært på en halv prosent pr år, noe som nesten er like sterk befolkningsvekst som i pressområdene på Østlandet. 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 Levanger Verdal Inderøy Steinkjer Verran Befolkningsutvikling i kommunene etter 1986 I diagrammet til venstre er befolkningsutviklingen i de forskjellige kommunene i indeksert, slik at befolkningen i 1986=100. På den måten kan en sammenlikne utviklingen i kommunene. Levanger skiller seg ut som vekstkommunen i regionen. Verdal, Inderøy og Steinkjer har hatt stabile befolkningstall de siste ti årene. 75,0 1986 198919921995 19982001 2004 Figur 2: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1986=100. Datakilde: SSB. Verran er utkantkommunen i regionen, med meget sterk befolkningsnedgang siden 1986. Nedgangen i befolkningen i Verran har imidlertid stoppet opp i de siste tre årene 6
- Næringsanalyse - Befolkningsendringer 2004-0,60-0,13 0,37 0,75 1,39 Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto flytting innenland Inderøy Levanger Steinkjer Verdal Verran -1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Figur 3: Endring av folketall i kommunene i i 2004, samlet endring er vist helt til venstre. Datakilde: SSB. 115 I figur 3 er befolkningsendringene i kommunene i i 2004 splittet opp i fødselsoverskudd (fødte døde), netto innvandring (fra utlandet) og netto innenlandsk flytting. Regionen som helhet har et positivt fødselsoverskudd på 86 personer, og netto innflytting fra andre deler av landet på 47 personer. Steinkjer og Verran har negativt fødselsoverskudd, mens Verdal og Verran har netto utflytting til andre deler av Norge. Den største tilveksten skyldes imidlertid innvandring, som bidro til en vekst i folketallet på 124 personer i 2004. Alle kommunene i hadde positiv netto innvandring i 2004. Folketallet i sammenliknet med andre regioner 110 105 100 95 90 1994 1997 2000 2003 Trondheimsregionen Stjørdalsregionen Midtre Namdal Indre Namdal I figur 4 er befolkningsutviklingen i ulike regionene i Trøndelag vist for perioden 1994-2005. Trondheims- og Stjørdalsregionen har svært rask vekst i folketallet, i likhet med regioner rundt Oslo, Bergen og Stavanger. har et stabilt folketall, mens de mer utkantpregede regionene har synkende folketall. er en region som verken er sentral eller perifer, men synes å være noe midt i mellom. Figur 4: Utvikling av folketall i og andre regioner, indeksert slik at nivået 1994=100. Datakilde: SSB. 7
- Næringsanalyse - Inderøy Verran Verdal Levanger Steinkjer 2003 2002 2001 2000-1200 -800-400 0 400 Figur 5: Netto innpendling, 2000-2003. Datakilde: SSB. Pendling Netto innpendling i kommunene i Mange arbeidstakere krysser kommunegrenser for å arbeide i andre kommuner. Dersom et område har flere arbeidstakere enn arbeidsplasser, må en del av arbeidsstyrken finne arbeid utenfor området. I figuren til venstre er nettopendlingen i de fem kommunene i illustrert. Alle de fem kommunene i hadde underskudd på arbeidsplasser i 2003. Steinkjer og Levanger er det nesten balanse, mens det er større underskudd i Verdal, Inderøya og Verran. I regionen var det et samlet underskudd på 2144 arbeidsplasser i 2003. -20,4-7,6-13,1-10,8-7,6-11,1-5,2-6,2 0,4 6,5 Trondheimsregionen Hitra/Frøya Kystgruppen Midtre Namdal Indre Namdal Oppdalregionen Fosen Stjørdalsregionen Orkdalregionen -1309-1548 -2144-2681 -294-484 -489-578 16 6195-8000 -4000 0 4000 8000 Figur 6: Netto innpendling, antall arbeidstakere i regionene i Trøndelag i 2003. Tallene til venstre angir netto innpendling i prosent. Datakilde: SSB. Pendling i ulike regioner Vi kan også sammenlikne underskuddet på arbeidsplasser med andre regioner i Trøndelag. Trondheimsregionen har et stort overskudd på arbeidsplasser. Det er netto innpendling på 6195 personer til Trondheimsregionen. Hitra/Frøya har også et lite overskudd på arbeidsplasser. De øvrige regionene i Trøndelag har alle netto utpendling. De 2144 personene som netto pendler ut av sregionen tilsvarer 7,6 prosent av de sysselsatte i regionen. 8
- Næringsanalyse - Trondheim Oslo Stjørdal Bærum Namsos Namdalseid Frosta Bergen Mosvik 2003 2002 2001 2000 Utpendling fra I figuren til venstre ser vi de kommunene som har flest arbeidstakere som bor i. Trondheim er den kommunen med klart flest arbeidstakere fra. Det er 1292 personer som er bosatt i som arbeider i Trondheim. Utpendlingen fra til Trondheim er økende. I 2000 var det 1076 personer som pendlet fra til Trondheim. Snåsa 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Figur 7: Antall arbeidstakere fra som pendler ut av regionen 2000-2003. Datakilde: SSB. Trondheim Det er også mange fra som arbeider i Oslo. 576 personer pendlet fra til Oslo i 2003. 306 personer pendlet til Stjørdal. Antallet arbeidstakere fra som arbeider i andre kommuner enn Trondheim, Oslo og Stjørdal er lavt. En del pendler imidlertid til Bærum (150), Namsos (111) og Namdalseid (81). Stjørdal Frosta Namsos Snåsa Namdalseid Mosvik Leksvik Oslo Malvik Grong 2003 2002 2001 2000 0 50 100 150 200 250 300 Figur 8: Antall arbeidstakere utenfor som pendler inn til regionen 2000-2003. Datakilde: SSB. Innpendling til I diagrammet til venstre er det vist antallet som pendler inn til fra andre kommuner. Flest innpendlere kommer fra Trondheim. Det var 246 som pendlet fra Trondheim til i 2003. Pendlingen fra Trondheim er økende. Det er betydelig flere som pendler til Trondheim enn fra. Stjørdal, Frosta og Namsos har også en del som pendler til. 9
- Næringsanalyse - -3,3-2,0-1,4 0,1 0,8 1,1 2,0 2,2 4,1 4,5 2001 2002 2003 Oppdalregionen Trondheimsregionen Kystgruppen Hitra/Frøya Stjørdalsregionen Midtre Namdal Indre Namdal Orkdalregionen Fosen -6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Sysselsetting Vekst i sysselsetting I figuren til venstre er utviklingen i sysselsettingen vist for årene 2001, 2002 og 2003 i forskjellige regioner i Trøndelag. Her er all sysselsetting i privat og offentlig regi tatt med. Sysselsettingen på landsbasis sank i denne perioden, men mange av regionene i Trøndelag hadde en vekst i sysselsettingen. Sterkest vekst var det i Oppdal- og Trondheimsregionen. I økte sysselsettingen med 0,8 prosent fra 2000 til 2003. Figur 9: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige regioner. Datakilde: SSB. -7,7-4,6-1,7-0,9-0,8 1,0 1,8 2,6 4,4 8,6 Handel Forr tjeneste Offentlig Hotell & rest Finans/eiendom Per tjeneste Primær Transport Industri Bygg og anlegg 2001 2002 2003-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 Figur 10: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige næringer i. Tallene til venstre angir samlet vekst. Datakilde: SSB. Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent For å finne ut hva som ligger bak utviklingen i sysselsettingen i, kan vi se på utviklingen av arbeidsplasser i de ulike bransjene. Dette er gjort i figuren til venstre. Handel, forretningsmessig tjenesteyting og offentlig virksomhet har hatt en økning i sysselsettingen i alle de tre siste årene. Veksten i antall ansatte innen handel i har vært på 8,6 prosent. Størst nedgang har bransjene bygg og anlegg og industri. Sysselsettingen innen bygg og anlegg sank med 7,7 prosent fra 2000 til 2003. 10
- Næringsanalyse - -188-152 -32-20 -9 4 5 44 263 278 2001 2002 2003 Handel Offentlig Forr tjeneste Hotell & rest Finans/eiendom Per tjeneste Transport Primær Bygg og anlegg Industri -400-200 0 200 400 Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer I figuren til venstre ser vi utviklingen i antall ansatte i i forskjellige næringer i 2001, 2002 og 2003. Antall arbeidsplasser innen handel økte med 278 fra 2000 til 2003. Økningen innen offentlig virksomhet var nesten like stor, 263 personer. Også forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant og finans hadde økning i antall ansatte i perioden. Figur 11: Vekst i sysselsettingen i ulike næringer i, antall personer. Datakilde: SSB. Industrien hadde størst nedgang i antall ansatte. Det forsvant 188 arbeidsplasser i industrien fra 2000 til 2003. -2,8 2,3 4,6 4,4 1,2 Inderøy Verran Verdal Levanger Steinkjer år 2000 år 2001 år 2002 Sysselsettingsvekst i kommunene Utviklingen i sysselsettingen i kan også splittes opp kommunevis. Alle kommunene i unntatt Steinkjer hadde økning i sysselsettingen fra 2000 til 2003. I Steinkjer sank sysselsettingen med 2,8 prosent fra 2000 til 2003. Størst økning hadde Verdal, fulgt av Verran og Levanger. Verdal hadde en økning i antall arbeidsplasser på 4,6 prosent. -5,0 0,0 5,0 10,0 Figur 12: Prosentvis vekst i sysselsettingen i ulike kommuner i. Datakilde: SSB. 11
- Næringsanalyse - Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Pers tjeneste Forr tjeneste Finans/eiendom Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær 4,0 3,3 4,0 3,5 2,1 4,0 3,4 2,5 3,8 7,5 7,9 7,9 9,8 7,1 6,6 7,2 8,8 10,3 Norge 15,3 13,2 13,6 14,3 18,5 21,5 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 13; Prosentvis fordeling av sysselsetting på hovednæringer i 2003. Data fra SSB. Næringsstruktur Næringsstruktur sammenliknet med Norge. Vi kan analysere næringsstrukturen gjennom å se på hvordan sysselsettingen fordeler seg mellom de ulike næringene. I figuren til venstre har vi sammenliknet næringsstrukturen i med næringsstrukturen i Norge. har mange arbeidsplasser i landbruk, industri og bygg og anlegg. Samtidig er det også relativt mange sysselsatte i offentlig sektor. Det er mindre andel sysselsatte enn landsgjennomsnittet innen hotell og restaurant, transport, finans og tjenesteyting. 2003 2000 Endringer i næringsstruktur Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Pers tjeneste Forr tjeneste Finans/eiendom Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær 3,3 3,3 3,8 4,0 2,1 2,1 4,1 4,0 2,5 2,5 8,0 7,9 9,8 9,8 12,2 13,2 7,9 7,2 15,1 14,3 10,5 10,3 20,7 21,5 I figur 14 er næringsstrukturen vist for 2000 og 2003. Det har skjedd relativt små endringer i næringsstrukturen i. Det har vært en liten nedgang av andelen som arbeider i landbruk og industri. Dette er næringer som har krympet i hele landet. Sysselsettingen i handel og det offentlige har økt litt. De tjenesteytende næringene har hatt små endringer. 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 14: Prosentvis fordeling av sysselsetting på hovednæringer i i 2000 og 2003. Data fra SSB. 12
- Næringsanalyse - Vekst 44 42 40 38 36 34 32 Nord-Trøndelag Norge I denne rapporten er næringslivsveksten i et område målt med andelen foretak som har over 10 prosent vekst. Med denne metoden vil alle foretak telle likt. En alternativ måte er å måle veksten i foretakenes samlede omsetning, men dette avspeiler ofte bare utviklingen i de største bedriftene. Ved å bruke andelen foretak med over 10 prosents vekst, reduserer en også problemet med konserner som har hovedkontor andre steder enn produksjonen, ettersom det er et lite antall slike foretak. 30 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 15: Prosentvis andel foretak med minst 10 % vekst i omsetning. Data: Foretaksregisteret. 44 43 41 37 34 10 5 4 3 2 Indre Namdal Orkdalregionen Trondheimsregionen Midtre Namdal Kystgruppen Stjørdalsregionen Fosen Hitra/Frøya Oppdalregionen snitt 1998-2003 2003 39,0 36,9 38,6 38,4 38,0 39,6 37,7 38,4 37,0 37,0 34,3 36,5 34,1 37,3 33,7 43,3 33,6 40,6 33,5 36,2 0 10 20 30 40 50 Figur 16: Prosentvis andel foretak med minst 10 % vekst i omsetning i 2003. Data: Foretaksregisteret. Tallene til venstre angir rangering blant de 80 regionene i landet. Vekst i omsetning Andelen foretak med vekst i omsetning på mer enn 10 prosent har vært synkende i de siste årene. Dette gjelder både på landsbasis og i. I diagrammet er denne utviklingen vist for Norge, Nord- Trøndelag og. har ofte hatt mindre andel vekstforetak enn både landsgjennomsnittet og Nord-Trøndelag. I 2001 hadde noe større andel vekstforetak enn fylkesgjennomsnittet, og i 2002 hadde større andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet. I alle de andre årene har andelen vekstforetak vært lavere i enn i fylket og landet for øvrig. Vekst i omsetning i forhold til andre regioner Vi kan sammenlikne andelen vekstforetak i med andre regioner i Trøndelag, slik som det er gjort i figuren til venstre. 33,5 prosent av foretakene i hadde 10 prosent vekst i omsetning eller mer i 2003. Dette plasserer regionen som den regionen i Trøndelag med lavest andel vekstforetak. Av de 80 regionene i Norge, var nr 44. 13
- Næringsanalyse - 0 50 100 150 200 250 300 350 400 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Verdal Levanger Verran Inderøy Steinkjer Figur 17: Kommunenes rangering blant de 434 kommunene i Norge med hensyn til prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over 10 %. Data: Foretaksregisteret. 300200 341328 214 16 260 33 208251 155315 219 131 234 56 319 61 28 34 185 278 11 156 Røyrvik Lierne Leksvik Namsskogan Flatanger Overhalla Frosta Høylandet Fosnes Meråker Vikna Verdal Nærøy Levanger Namsos Verran Mosvik Stjørdal Namdalseid Inderøy Steinkjer Grong Leka Snåsa 25,0 22,9 32,4 31,4 31,3 30,4 29,3 35,7 35,5 35,2 34,5 33,3 40,0 38,9 37,3 47,1 45,5 45,2 44,4 51,5 50,8 50,0 48,6 55,0 0 10 20 30 40 50 60 Figur 18: Prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over 10 prosent i 2003. Data: Foretaksregisteret. Andel vekstforetak i kommunene i Diagrammet til venstre viser hvordan kommunene i rangeres med hensyn til andel vekstforetak i forhold til andre kommuner i landet i årene 1998-2003. De minste kommunene, Verran og Inderøy har relativt får regnskapspliktige foretak, og beveger seg derfor fra gode til dårlige plasseringer. Blant de største kommunene, er Steinkjer rangert ganske lavt i alle årene, mens Levanger og Verdal skårer relativt bra, særlig i de siste tre årene. Andel vekstforetak kommunene i Nord- Trøndelag I diagrammet er andel vekstforetak i hver enkelt kommune i Nord-Trøndelag vist for 2003. Tallene til venstre angir rangeringen blant de 434 kommunene i landet. Ingen av kommunene i har mange vekstforetak, sammenliknet med andre kommuner i Nord-Trøndelag, alle kommunene plasseres seg i nedre halvdel. I Norge hadde 34,3 prosent av foretakene mer enn 10 prosent vekst i omsetning i 2003. Verdal, Levanger og Verran hadde større andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet i 2003. I Nord- Trøndelag var det generelt mange vekstforetak i 2003. Inderøy og Steinkjer hadde lave andeler vekstforetak i 2003. Ettersom Steinkjer har mange foretak, trekker dette gjennomsnittet for regionen ganske mye ned. 14
- Næringsanalyse - 72 70 68 66 64 62 60 58 Nord-Trøndelag Norge 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 19: Prosentvis andel av foretak som har overskudd før skatt. Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak. Lønnsomhet Det er mange måter å måle lønnsomhet på. For å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder har vi målt den prosentvise andelen av foretakene som har overskudd før skatt. Lønnsomhet i sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt I figuren til venstre har vi sett på hvordan andelen overskuddsforetak har utviklet seg over tid i, Nord-Trøndelag og Norge. Den generelle lønnsomheten sank fra 1997 til 2001, men har blitt bedre i de siste to årene. Blant foretakene i har forbedringen av lønnsomheten vært sterk. 80 79 77 54 35 34 31 15 11 8 Trondheimsreg. Midtre Namdal Fosen Oppdalregionen Stjørdalsregionen Orkdalregionen Indre Namdal Kystgruppen Hitra/Frøya 53,4 51,8 55,6 69,7 69,2 68,7 66,7 66,1 66,1 64,1 Det har vært høyere andel lønnsomme foretak i enn ellers i fylket i hele perioden, mens har hatt vekselvis lavere og høyere lønnsomhet enn landsgjennomsnittet. I 2003 var imidlertid andelen lønnsomme foretak i klart over landsgjennomsnittet. Lønnsomhet i og andre regioner Vi kan sammenlike lønnsomheten i med de andre regionene i Trøndelag. I figuren til venstre er den prosentvise andelen av foretak med overskudd vist for alle regionene i. 40 50 60 70 80 Figur 20: Prosentvis andel av foretak med overskudd før skatt i 2003. Tallene til venstre angir rangeringen blant de 434 kommunene i landet. Vi ser at 69,7 prosent av foretakene i har overskudd. Dette plasserer regionen som nr 8 av de 80 regionene i Norge. 15
- Næringsanalyse - 0 50 100 150 200 250 300 350 Steinkjer Verdal Inderøy Levanger Verran Lønnsomhet kommunevis I diagrammet er hver enkelt kommunes rangering i forhold til næringslivets lønnsomhet vist for alle årene 1997-2003. Rangeringen er gjort for alle de 434 kommunene i landet. Verdal kommune har vært relativt høyt rangert i hele perioden, mens Levanger og Steinkjer har blitt høyt rangert i de siste årene. 400 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Levanger har hatt noe lavere lønnsomhet i de siste årene, mens Verran har hatt dårlig lønnsomhet i hele perioden. Figur 21: Rangering av næringslivets lønnsomhet blant de 434 kommunene i landet. Datakilde: Foretaksregisteret. Lønnsomhet bransjevis Personlig tjenesteyting Forretningsm. tjenesteyting Transport Hotell og restaurant Handel Norge 2003 75,2 67,0 71,5 69,0 65,7 64,6 55,0 52,9 71,7 66,6 Det er også mulig å sammenlikne lønnsomheten i forskjellige næringer. Dette er gjort i figuren til venstre, som viser lønnsomheten i ulike næringer i og Norge. Bygg og anlegg og de tjenesteytende næringene har høyere andel overskuddsforetak på landsbasis, mens hotell og restaurant og tjenester knyttet til primærnæringene har mange underskuddsforetak. Bygg og anlegg Industri Primær 41,5 65,4 72,2 70,0 65,2 62,1 Det går fram at har høyere andel lønnsomme foretak i alle bransjer unntatt bygg og anlegg. Dette viser at den høye lønnsomheten i ikke er et resultat av næringsstrukturen. 0 20 40 60 80 Figur 22: Prosentvis andel av foretak med overskudd i ulike næringer i og Norge i 2003. Datakilde: Foretaksregisteret. 16
- Næringsanalyse - 88 % 87 % 86 % 85 % 84 % 83 % 82 % 81 % 80 % 79 % Nord-Trøndelag Norge 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Egenkapital Bedriftenes egenkapital er differansen mellom eiendeler og gjeld. Bedrifter med negativ egenkapital står i fare for å gå konkurs dersom de ikke får tilført ny egenkapital eller begynner å tjene penger. Utvikling egenkapital Figur 23 viser utviklingen i andel foretak med positiv egenkapital i årene 1998-2003. Figur 23: Andel av foretak med positiv egenkapital i, Nord-Trøndelag og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. har hatt en høyere andel foretak med positiv egenkapital enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og Norge i hele perioden. 407389382 333 328312276 266 238235165 113 101 99 91 78 77 66 61 53 30 27 14 1 Fosnes Verdal Grong Inderøy Vikna Snåsa Lierne Meråker Namdalseid Namsos Steinkjer Overhalla Verran Leka Namsskogan Røyrvik Mosvik Leksvik Levanger Stjørdal Høylandet Frosta Flatanger Nærøy 100,0 % 92,6 % 91,0 % 90,9 % 89,4 % 88,9 % 88,6 % 88,1 % 88,1 % 87,6 % 87,4 % 87,3 % 86,8 % 85,7 % 84,1 % 84,0 % 83,3 % 82,9 % 81,7 % 80,6 % 80,5 % 76,2 % 75,0 % 72,7 % I 2003 hadde 87,2 prosent av alle foretak i positiv egenkapital. Tilsvarende andel for Nord-Trøndelag var 85,5 prosent og for Norge 84,5 prosent. Egenkapital kommunevis En kan også betrakte andelen foretak med positiv egenkapital i den enkelte kommune, som i diagrammet til venstre. Her er alle kommunene i Nord-Trøndelag rangert etter andel foretak med positiv egenkapital. Av kommunene i er det spesielt Verdal som skiller seg ut med hele 92,6 prosent foretak med positiv egenkapital. Verdal hadde 309 regnskapspliktige foretak i 2003, slik at den høye plasseringen er ikke tilfeldig. 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % Figur 24: Andel foretak med positiv egenkapital i 2003. Tallet til venstre angir rangering blant de 434 kommune i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. Levanger er den eneste av kommunene som ligger under landsgjennomsnittet. 17
- Næringsanalyse - Nyetableringer 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 Norge Nord-Trøndelag Nyetableringer i, fylket og Norge Vi kan undersøke nyetableringsaktiviteten i et område gjennom å se på antall nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende foretak. I figuren er etableringsfrekvensen i målt for hvert år, og sammenliknet med etableringsfrekvensen for Nord-Trøndelag og Norge. 5,5 5,0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 25: Etableringsfrekvens i, Nord-Trøndelag og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. 79 77 72 71 45 16 13 10 5 2 Stjørdalsregionen Fosen Oppdalregionen Trondheimsregionen Midtre Namdal Kystgruppen Hitra/Frøya Indre Namdal Orkdalregionen 5,8 5,7 6,5 6,4 7,3 8,6 8,3 8,1 9,4 9,0 0 2 4 6 8 10 Figur 26: Etableringsfrekvens i 2004 i regionene i Trøndelag. Tallene til venstre angir rangering blant de 80 regionene. Datakilde: Foretaksregisteret. hadde lavere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet fram til 2000. Fra 2001 har etableringsfrekvensen vært høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet, og i 2004 vesentlig høyere. Etableringsfrekvensen i i 2003 var på 9,4 prosent, mens etableringsfrekvensen i Norge var 7,7 prosent. Etableringer i og andre regioner Det er mulig å sammenlikne etableringsfrekvensen i med tilsvarende etableringsfrekvens i andre regioner. Dette er gjort i diagrammet til venstre. Etableringsfrekvensen i på 9,4 prosent plasserer regionen som nr 2 blant de 80 regionene i landet. Bare Setesdal hadde høyere etableringsfrekvens i 2004, med 10,1 prosent. Trøndelag har regioner med både høy og lav etableringsfrekvens., Stjørdalsregionen og Fosen er blant de 10 beste regionene i landet. Orkdal, Indre Namdal, Hitra/Frøya og Kystgruppen er blant de ti dårligste på nyetableringer. 18
- Næringsanalyse - Inderøy Verran Verdal 2004 snitt 5 år 7,8 7,9 6,7 2,9 8,5 9,2 Nyetableringer kommunevis Etableringsfrekvenser kan også måles innenfor hver enkelt kommune. I figuren til venstre er etableringsfrekvenser i kommunene i vist, både for 2004, og gjennomsnitt for perioden 2000-2004. Levanger Steinkjer 8,2 9,4 8,9 10,3 0 5 10 15 Figur 27: Etableringsfrekvens i kommunene i. Datakilde: Foretaksregisteret. I 2004 er det Steinkjer som har den høyeste etableringsfrekvensen med 10,3 prosent. Også Levanger og Verdal hadde høye etableringsfrekvenser i 2004. Hvis vi ser på siste femårsperioden, er det fremdeles Steinkjer som har høyest etableringsfrekvens med 8,9 prosent, mens Verdal er nr to med 8,5 prosent. Verran har lavest etableringsfrekvens, både i 2004, og i siste fem år. Norge Hotell og restaurant Personlig tjenesteyting Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting Handel Transport Industri 7,0 % 11,1 % 9,8 % 8,4 % 9,8 % 7,9 % 8,9 % 7,9 % 6,6 % 7,3 % 5,3 % 5,9 % 4,2 % 5,8 % Bransjefordeling nyetableringer I figuren til venstre er etableringsfrekvensen innenfor hver næring vist for og Norge. Tallene er for 2003, hvor det var noe lavere etableringsfrekvens i enn det var i 2004. har høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet i bygg og anlegg og de tjenesteytende næringene. 0 % 5 % 10 % 15 % Figur 28: Nyregistrerte foretak i, 2003, fordelt på ulike næringer. Datakilde: Foretaksregisteret. I de andre næringene, hotell og restaurant, handel, transport og industri er det lavere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet. 19
- Næringsanalyse - Næringslivsindeksen 433 419 386 344 304 288 285 242 217 208 184 179 165 146 123 86 77 65 62 50 44 40 37 35 Vikna Leksvik Overhalla Verdal Frosta Lierne Namsos Røyrvik Stjørdal Steinkjer Levanger Namdalseid Grong Meråker Flatanger Inderøy Mosvik Namsskogan Høylandet Verran Nærøy Fosnes Snåsa Leka 2,72 3,35 4,02 4,72 4,72 4,64 4,41 5,18 5,12 5,11 5,04 5,01 4,88 5,64 5,59 5,52 5,51 5,46 5,43 5,32 5,26 5,69 5,69 5,65 0 1 2 3 4 5 6 7 Figur 29: Rangering av næringslivet i kommunene i Nord-Trøndelag i 2003, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Det er mulig å lage en indeks over "vellykkethet" for næringslivet i ulike geografiske områder. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på et område får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indeksene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt. Næringslivsindeks kommuner Figuren viser hvordan kommunene i Nord- Trøndelag skårer på næringslivsindeksen i 2003. Helt til venstre for hvert kommunenavn er det et tall som viser kommunens rangering blant alle kommunene i landet. En poengsum på 5,0 betyr at kommunen er rangert som middels blant landets 434 kommuner. De fleste kommunene i Nord- Trøndelag ligger over gjennomsnittet i 2003. Verdal skårer høyest blant kommunene i. Kommunen er rangert som nr 44 i Norge. Steinkjer og Levanger ligger også godt over gjennomsnittet i Norge. Inderøy skårer gjennomsnittlig, mens Verran ligger under gjennomsnittet. 20
- Næringsanalyse - 74 30 50 63 44 19 10 47 36 3 Trondheimsregionen Stjørdalsregionen Midtre Namdal Oppdalregionen Kystgruppen Orkdalregionen Fosen Hitra/Frøya Indre Namdal 7,4 6,5 6,4 5,9 5,7 5,0 4,6 4,4 3,9 3,9 Næringslivsindeks regioner Figuren viser hvordan regionene i Trøndelag skårer på næringslivsindeksen i 2003. Tallene til venstre viser regionens rangering blant regionene i landet med hensyn til gjennomsnittlig næringslivsindeks de siste fem år. er rangert som nr 20 av de 80 regionene i Norge i 2003. Trondheimsregionen var tredje beste region i 2003, og Stjørdalsregionen nr 6 og Midtre Namdal nr 8. Dersom en hadde lagt siste fem år til grunn for næringslivsindeksen, hadde vært nittende beste region i Norge. 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Figur 30: Næringslivsindeks regionene i Trøndelag. Tallene til venstre angir regionens rangering med siste fem års gjennomsnitt. Delindekser i Figur 31 viser de ulike delindeksene som utgjør næringslivsindeksen 2003. Andel vekstforetak i ligger litt under gjennomsnittet, både i 2003 og i de siste fem årene. 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 4,8 4,5 5,9 7,6 7,6 6,5 2003 snitt 5 år 4,3 Når det gjelder nyetableringer, skårer litt over gjennomsnittet for regionene i Norge i 2003. Antall nyetableringer steg imidlertid sterkt i 2004, da ble nr 2. Dette gjør at sannsynligvis vil forbedre sin ranking i 2004. En tilsvarende etableringsfrekvens i 2003 ville ført opp som nr 7 i Norge. 2,0 1,0 0,0 Vekst Nyetablering Lønnsomhet Størrelse Næringslivet i skårer klart best på lønnsomhet i 2003. Her var den åttende beste regionen i landet med hensyn til lønnsomhet i næringslivet. Figur 31: De enkelte delindeksene som inngår i næringslivsindeksen 2003. Indikatoren for næringslivets størrelse, antall ansatte i privat sektor i forhold til folketallet, endrer seg langsomt, og er derfor bare utregnet for 2003. Antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av befolkningen i ligger lavere enn medianen. 21