side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 18.10.2017 Tid: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til overnevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf. 611 26 410 snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Dette formannskapsmøtet er utvidet med gruppeledere og hovedtillitsvalgte. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 138/17 17/503 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 139/17 16/347 SKOLESTRUKTUR OG FRAMTIDA FOR SKOLETILBUDET VED VESTSIDA OPPVEKSTSENTER 140/17 17/1484 REGLEMENT SØNDRE LAND UNGDOMSRÅD 141/17 14/1676 SLUTTBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN FV.247 HOV-HASVOLDSETER, STREKNING RÅDYRVEGEN-SKJØLAASVEGEN 328 142/17 16/1452 FELLES LOKAL RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN 143/17 17/1483 FØRSTEGANGSBEHANDLING FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG OG GEBYR FOR GJENNOMFØRING Hovsbakken 1, 2860 Hov Telefon: 61 12 64 00 E-post: epost@sondre-land.kommune.no www.sondre-land.kommune.no Bankgiro: 2075 08 01995 Org. nr.: 961 381 630
2 144/17 14/1572 VIDEREFØRING AV SAMARBEIDSPROSJEKTET STOR-OSLO NORD 145/17 16/1350 NY SAMARBEIDSAVTALE OM FELLES 110-SENTRAL FOR INNLANDET 146/17 17/1477 REFERATSAKER TIL FORMANNSKAPETS MØTE 18.10.17 147/17 17/1480 Unntatt offentlig ofl 13 Ofl 13 KLAGESAK ETTER FORSKRIFT OM PARKERINGSTILLATELSE Hov, 11.oktober 2017, Terje Odden Ordfører Kjeld Dag Svendsen formannskapssekretær Side 2 av 33
Sak 138/17 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 17/503 Saksnr.: Utvalg Møtedato 138/17 Formannskapet 18.10.2017 / Kommunestyret 30.10.2017 Innstilling: Kommunestyret vedtar det fremlagte forslag til foreløpige rammer for budsjett 2018 og videre i økonomiplanperioden som endelige rammer for budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021. Vedlegg: Bakgrunn: Saken var sist til behandling i Formannskapet 27. september 2017, der det ble presentert tall som viste at det foreløpig er en ubalanse i framskrevet budsjett for 2018 på 8,5 mill. I tillegg viser årsprognosen pr. 2. tertial et betydelig merforbruk i 2017 innen ordinær drift. Vedtaket i Formannskapet var at administrasjonen gis i oppdrag å arbeide videre for å bringe budsjettet i balanse basert på følgende budsjettprofil: Driftsnivå: Opprettholde satsningen på utviklingsarbeid Styrke budsjettrammene til barnevernet Det forutsettes tiltak i hjemmetjenesten som gjenfinner budsjettbalanse i løpet av 2018 Vurdere klassestørrelser på skolene som konsekvens av elevnedgang de siste år Barnehage? Vurdere tjenestestrukturen generelt Gjennomgang av tjenestenivå og om det er noe «vi kan slutte med» Opprettholde budsjettreserve på 2 mill Forsvarlig forvaltning av formuen: Opprettholde planlagte avsetninger til inflasjonsfond og pensjonsfond Ikke rom for å styrke disposisjonsfondet Vurdering: Status i arbeidet med å bringe budsjettet i balanse vil bli rapportert og drøftet i komitemøter den 16. oktober og innarbeidet videre i forslag til foreløpige budsjettrammer. Side 3 av 33
Sak 138/17 Statsbudsjettet for 2018 legges frem den 12. oktober og kommunens inntekter fra statsbudsjettet blir derfor lagt til grunn i forslag til foreløpige budsjettrammer. Det er krevende å komme fram til strategier og tiltak som sørger for balanse i hele planperioden, og det legges derfor til grunn at man må arbeide videre med dette i budsjettprosessen. Rådmannen anbefaler at det fremlagte forslag til foreløpige rammer for budsjett 2018 og videre i økonomiplanperioden vedtas som endelige rammer for budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021. På bakgrunn av økonomisk status per 2. tertial inneværende år er det innført månedlig statusrapportering til rådmannen. Rådmannen vil på denne bakgrunn gi en oppdatert økonomisk status for 2017. Side 4 av 33
Sak 139/17 SKOLESTRUKTUR OG FRAMTIDA FOR SKOLETILBUDET VED VESTSIDA OPPVEKSTSENTER Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/347 Saksnr.: Utvalg Møtedato 139/17 Formannskapet 18.10.2017 / Kommunestyret 30.10.2017 Innstilling: Kommunestyret vedtar at høringsdokument om framtida for skoletilbudet ved Vestsida oppvekstsenter og eventuell endring av kommunal forskrift om skolekretsinndeling legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 2. januar 2018. Vedlegg: Forslag til høringsdokument (ettersendes) Bakgrunn: Kommunestyret behandlet spørsmålet om framtida for skoletilbudet ved Vestsida oppvekstsenter i to møter våren 2017; 13. februar og 27. april. I møtet 13. februar ble det gjort følgende vedtak. 1. Kommunestyret vedtar å opprettholde skoletilbudet ved Vestsida oppvekstsenter 2. Fordelingen av elever mellom skoler baseres fortsatt på nærskoleprinsippet. Det gis ikke anledning til overføring til Bjoneroa skole Etter dette vedtaket mottok kommunen melding fra flere familier om at de ønsket å ta sine barn ut fra skolen på Vestsida. På bakgrunn av disse søknadene ble saken tatt opp igjen i komité for oppvekst 13. mars. Komiteen vedtok blant annet å anmode om at saken ble tatt opp igjen i et ekstraordinært kommunestyremøte. I slutten av mars mottok kommunen søknader om skoleplass ved Fryal eller Odnes skole fra flere av de familiene som tidligere hadde meldt at de ønsket å ta barna ut fra Vestsida oppvekstsenter, 27. april ble det avholdt ekstraordinært kommunestyremøte hvor det ble gjort et vedtak om å avslå de foreliggende søknadene og et vedtak om å be rådmannen legge fram en ny sak om framtida for Vestsida oppvekstsenter til kommunestyrets møte 18. september. Første del av vedtaket er senere kjent ugyldig av fylkesmannen i Oppland. Vurdering: En eventuell beslutning om å legge ned en skole har vidtrekkende konsekvenser for et lokalsamfunn og en kommune. En slik sak krever derfor en omfattende utredningsprosess hvor alle relevante sider er vurdert, og hvor de som er berørt av beslutningen har fått anledning til å uttale seg. Side 5 av 33
Sak 139/17 Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et eget rundskriv om behandling av skolenedleggelser og kretsgrenser (Udir 2-2012). I rundskrivet pekes det på at avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på kommunestyrets økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Under henvisning til barnekonvensjonen understrekes det at hensynet til barnets beste må vurderes forut for en avgjørelse om skolenedleggelse. På bakgrunn blant annet av dette rundskrivet har rådmannen funnet det nødvendig å lage en utredning av relevant spørsmål knyttet til framtida for skoletilbudet ved Vestsida oppvekstsenter. Utkast til utredningen har vært behandlet i komité for oppvekst 16. oktober 2017. Det foreslås at utredningen legges ut til offentlig ettersyn med frist for uttalelse 2. januar 2018. Rådmannen vil deretter legge fram en sak til politisk behandling på grunnlag av utredningen og innkomne høringsuttalelser. Side 6 av 33
Sak 140/17 REGLEMENT SØNDRE LAND UNGDOMSRÅD Saksbehandler: Sander Willassen Arkiv: C10 Arkivsaksnr.: 17/1484 Saksnr.: Utvalg Møtedato 140/17 Formannskapet 18.10.2017 / Kommunestyret 30.10.2017 Innstilling: Kommunestyret vedtar nytt reglement for Søndre Land Ungdomsråd som det fremkommer av vedlegg 1. Vedlegg: Vedlegg 1: Forslag til nytt reglement for Søndre Land ungdomsråd Vedlegg 2: Gjeldende reglement Bakgrunn: Søndre Land ungdomsråd sitt reglement ble sist revidert februar 2012. Det gjeldende reglement er utdatert og ikke hensiktsmessig til videre bruk. Forslag til nytt reglement har vært diskutert i ungdomsrådet i flere møter. I følge gjeldende reglementet skal det velges leder og nestleder. Dette har ingen villet ta på seg, og ungdomsrådet har de siste årene brukt flat struktur. Dette har fungert ved at sekretær også har fungert som ordstyrer. Ungdommene har gitt uttrykk for å like denne formen godt, da alle har like mye å si. Ungdomsrådet har slitt med rekrutering fra videregående skole (VGS). Det har ikke vært mulig å velge representanter på den kommunale ungdomsklubben da VGS elevene ikke benytter seg av klubben. Underveis i prosessen med å revidere reglementet har det kommet innspill fra Land AUF med ønske om at ungdomspartiene i kommunen skal representeres i ungdomsrådet. Budskapet til Land AUF er «Vi ønsker å tiltre ungdomsrådet med 1-2 medlemmer som kan fronte AUF sin politikk på en god måte, dette for å vise at bygdas ungdom også kan få en innflytelse via politiske partier.». Vurdering: Ungdomsråd er per 10.10.2017 ikke en lovpålagt oppgave, men veilederen fra Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet slår fast at: «Et ungdomsråd er et råd som representerer ungdoms interesser i fylket eller kommunen uavhengig av interesser knyttet til Side 7 av 33
Sak 140/17 partipolitikk og organisasjonstilhørighet.». «Et ungdomsråd skal ikke fungere som politikernes middel for å få gjennomført sin ungdomspolitikk.». Dette er i tråd med hvordan ungdomsrådet i Søndre Land har drevet sin virksomhet og fortsatt ønsker å drives. Som nevnt under bakgrunn sliter ungdomsrådet med å rekruttere elever fra VGS. Dette skyldes avstanden fra skolen og til møtelokalet. Tidligere reglement la opp til at representantene fra VGS skulle velges på den kommunale ungdomsklubben, SLUKET, dette er ikke mulig da det er veldig få fra VGS som er på ungdomsklubben. Vi ser det derfor som naturlig at det sittende ungdomsråd i juni velger representanter til å representere VGS i neste periode. Ungdomsrådet har etter eget ønske hatt flat struktur de siste årene. Dette er noe de har valgt da det ikke har vært noen som har ønsket å være leder, samtidig som de føler at alle er like viktige. Dette er nå tatt inn i reglementet som en mulighet. Honoraret til ungdomsrådet har ikke vært fastsatt noe sted. Vi foreslår derfor å fastsette denne satsen i reglementet. Rådmannen mener at forslag til nytt reglement gir et godt grunnlag for videre arbeid med ungdomsrådet og anbefaler dette vedtatt. Side 8 av 33
Sak 141/17 SLUTTBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN FV.247 HOV-HASVOLDSETER, STREKNING RÅDYRVEGEN-SKJØLAASVEGEN 328 Saksbehandler: Lars Harald Weydahl Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 14/1676 Saksnr.: Utvalg Møtedato 141/17 Formannskapet 18.10.2017 / Kommunestyret 30.10.2017 Innstilling: Kommunestyret i Søndre Land vedtar i medhold av PBL 12-12 reguleringsplan Fv.247 Hov- Hasvoldseter fremmet av Statens vegvesen (planhefte datert mai 2015, plankart datert 23.4.2015) for strekningen fra Rådyrvegen til Skjølaasvegen 328 som i vedtak 22.06.2015 ble unntatt rettsvirkning. Kommunestyret fremmer samtidig ønske om at fortauet langs Fv.247 opp til Rådyrvegen gjøres ferdig samtidig med sluttføringen av Fv.247. Vedlegg: 1. Møteprotokoll Fylkesutvalget av 22.08.2017, se sak 85/17 2. Saksprotokoll kommunestyret av 22.06.2015, sak 35/15 3. Planhefte mai 2015 Fv.247 Hov-Hasvoldseter (Statens vegvesen) 4. Merknadsrapport april 2015, oppdatert 4.juni 2015 Fv.247 Hov-Hasvoldseter (Statens vegvesen) Bakgrunn: Fylkesutvalget behandlet i møte 22.8.2017, sak 85/17, bruk av tilleggsbevilgning på 150 mill.kr. for fylkesvegene i Oppland, og fattet følgende vedtak: 1. Fylkesutvalget vedtar følgende bruk av tilleggsbevilgningen på 150 mill. kroner: a. Generelt vedlikehold i 2017: 40 mill. kroner b. Tiltak på fv. 33 Skreia - Bilitt i 2017: 10 mill. kroner c. Generelt vedlikehold i 2017 / 2018: 75 mill. kroner. Fylkesveg 289 over Eggeåsen og sluttføring av FV 247 Hasvoldseter - Hov prioriteres innenfor rammen på kr 75 mill. d. Tiltak for bruvedlikehold på Brunlaug FV 319, Fluberg FV 139, Kolbjørnshus FV 245 i 2017 / 2018: 25 mill. kroner. 2. Fylkesutvalget ber om oversikt over bruk av resterende vedlikeholdsmidler jf. funn etter TSD scanning mv. så snart resultatene foreligger. Vedtaket i fylkesutvalget medfører at også nederste strekning av Fv.247 kan prioriteres istandsatt. Fv.247 er tidligere ikke vært prioritert i handlingsprogrammet for fylkesveger 2018-2021. Vegstrekningen har liggende et forslag til reguleringsplan fra 2015 som den gang ikke ble vedtatt. Innstilling til vedtak medfører at denne strekningen får en rettskraftig reguleringsplan og at utbygging kan starte. Side 9 av 33
Sak 141/17 Saksgang: I 2015 fremmet Statens vegvesen reguleringsplan for Fv.247 Hov-Hasvoldseter, parsell Rådyrvegen-Hasvoldseter med sluttbehandling i kommunestyret 22.6.2015. Kommunestyret vedtok øvre del (som nå har vært under utbygging), for nedre del av strekningen (Rådyrvegen- Skjølaasvegen 328) ble reguleringsplanen ikke vedtatt. For denne strekningen har kommunen ønsket bredere veg, eventuelt gang- og sykkelveg. Kartutsnitt: Parsell av reguleringsplan for Fv.247 som ikke ble vedtatt i 2015 og som nå er til sluttbehandling, avgrenset med røde streker Det ble i forkant av sluttbehandlingen i 2015 forsøkt å jobbe for en bedre standard, ikke minst for nedre del av vegstrekningen med størst trafikk og med flest myke trafikanter, uten at det førte fram. Opprustningen av Fv.247 lå inne i reinvesteringsprogrammet for fylkesvegnettet med mindre muligheter for denne type standardheving. Saksfremlegget til sluttbehandlingen i 2015 (arkivsak 15/1676-30) redegjør nærmere for saken. I tiden etterpå er heller ikke vegstrekningen blitt prioritert i handlingsprogrammet for 2018-21. Det har imidlertid åpnet seg muligheten for å få utbedret strekningen gjennom vedtatt tilleggsbevilgning for 2017/18 i fylkesutvalget. I nylig vedtatt trafikksikkerhetsplan for Søndre Land har gang- og sykkelveg langs denne strekningen høy prioritet. Dette er ikke tatt inn i foreslått plan og vil derfor heller ikke gjennomføres nå. 25.sept. 2017 hadde kommunen og vegvesen et møte vedr. mulighetsrommet for standardheving av aktuell vegstrekning i forhold til foreslått reguleringsplan, det være seg noe bredere vegskuldre og mulighet for fortau som trafikksikkerhetstiltak mellom Nordbergsvegen (øvre avkjørsel) og bussholdeplassene nedenfor, eventuelt bussholdeplass øverst i bebyggelsen (i nærheten av tidligere ferist). Fra Statens vegvesen ble det på møtet gjort klart at det verken var tid til endringer i reguleringsplanen eller tilstrekkelige midler til breddeutvidelse eller trafikksikkerhetstiltak/bussholdeplasser. Det som prioriteres nå er gjennomføring av den Side 10 av 33
Sak 141/17 reguleringsplanen som foreligger til sluttbehandling og ferdigstilling av resterende parsell av fortauet opp til Rådyrvegen i samme prosjekt. Eventuelle trafikksikkerhetstiltak må komme senere og dette kan kommunen søke om ved senere anledninger. Framdriften kan bli som følger: - Vedtak av reguleringsplan i kommunestyremøte 30.okt. 2017 - Grunnerverv og byggeplanlegging nov.2017-juni 2018 - Anleggsstart aug. 2018 - Ferdigstillelse ca. aug.2019 Vurdering: Det har både blitt jobbet med midler til nederste gjenværende strekning og for at standarden på denne skulle bli best mulig. Det er lite sannsynlig på kort sikt å få gjennomført gang- og sykkelveg på hele strekningen. Det har også vist seg nytteløst å argumentere for en bredere veg. Det at det nå er gitt en tilleggsbevilgning øremerket Fv.247 er svært gledelig, og midlene er viktig å utnytte best mulig. Rådmann anbefaler derfor at vegstrekningen rustes opp etter foreslått reguleringsplan og at nødvendige trafikksikkerhetspunkter jobbes med i etterkant. Innenfor tildelt pott vil gjenværende del av fortauløsningen mellom Hov og Rådyrvegen kunne gjennomføres, noe som også har stor prioritet fra kommunens side. Skal midlene kunne benyttes som forutsatt vil det heller ikke være tid for større endringer i reguleringsplanen. Med bakgrunn i vurderingene ovenfor anbefaler rådmann at også nederste del av reguleringsplanen vedtas slik at arbeidet snarlig kan komme i gang. Side 11 av 33
Sak 142/17 FELLES LOKAL RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN Saksbehandler: Torstein Lundbekk Arkiv: M50 &00 Arkivsaksnr.: 16/1452 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/17 Formannskapet 15.03.2017 142/17 Formannskapet 18.10.2017 / Kommunestyret 30.10.2017 Innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 11, vedtar kommunestyret i Søndre Land Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre land kommuner, Oppland, datert 22.08.2017, med de endringer som denne saksutredning har gjort rede for. 2. Ny felles forskrift vil erstatte nåværende Vedlegg: Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre Land kommuner datert 22.08.2017. Utrykte vedlegg: Nr. Tittel 1 19.04.2017 Johan Persson Tilbakemelding til forslaget til ny felles renovasjonsforskrift. 2 19.04.2017 Morten Nyborg Hoel Tilbakemelding på lokal forskrift om renovasjon av husholdningsavfall. 3 25.04.2017 GLT avfall IKS Høringsuttalelse til felles renovasjonsforskrift. 4 05.05.2017 Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKT Uttalelse til felles renovasjonsforskrift for GLT-kommunene. 5 09.05.2017 GLT avfall IKS Melding om endring av navn. 6 04.06.2017 Toten Allmenning lodd nr. 3, 4 og 5 Felles høringsuttalelse med kommentar fra Sisselrotkampen hytte- og velforening og Toten Allmenning lodd nr. 4. 7 05.06.2017 Hytteforeningen Toten Allmenning lodd nr. 5 Svar på høring om felles forskrift om renovasjon. 8 19.06.2017 Planavdelingen Vestre Toten kommune Uttalelse til forskrift om renovasjon av husholdningsavfall. 9 14.07.2017 Skjeppsjøen hytteforening Høringsuttalelse. Bakgrunn: Side 12 av 33
Sak 142/17 Kommunestyrene i regionen vedtok før ferien i 2015 å overføre ansvaret for renovasjonsordningen til GLT Avfall IKS (nå Horisont Miljøpark IKS) med virkning fra 01.01.2016. Av vedtakene som ble fattet, kom det klart fram at kommunene fortsatt skulle vedta renovasjonsforskriftene og at det var et mål å revidere / utarbeide ny likelydende forskrift for alle kommunene i regionen. Rådmennene ga mandat til de renovasjonsansvarlige i de fem kommunene som i fellesskap skulle utarbeide utkast til ny felles lokal forskrift om renovasjon for husholdningsavfall for kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre land. GLT Avfall IKS ble invitert med i arbeidet. Forskriften har som formål å sikre en miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling og behandling av husholdningsavfall. Den skal også sikre og ivareta kommunens forpliktelser i hht lovverket og de til enhver tid gjeldende planer for avfallsområdet. Forskriften er utarbeidet med hjemmel i Forurensningslovens bestemmelser. Det er forutsatt at forskriften er i tråd med gjeldende og framtidige krav til miljøhensyn. Forskriften er avgrenset til å gjelde husholdningsavfall, herunder fritidsbebyggelse. Næringsavfall omfattes ikke av forskriften. Ny felles forskrift innebærer endringer av forskjellig art for den enkelte kommune. Vesentlige endringer er beskrevet i høringsbrevet for hver kommune. Formannskapet i Søndre Land kommune vedtok i møte 15.03.2017, sak 37/17, å legge Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre land kommuner, Oppland ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Høringsfristen ble satt til 08.05.2017. Totalt for alle kommunene kom det inn 8 høringsinnspill til høringsutkastet. Alle høringsinnspill er vedlagt saken, og vurdert i fellesskap i møte mellom de renovasjonsansvarlige i kommunene. I tillegg har det kommet inn et høringssvar etter høringsfristen i Østre Toten kommune. Dette er ikke drøftet med de renovasjonsansvarlige i alle eierkommunene, men er kommentert i saksutredningen. Vurdering: Høringssvar Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn og GLT avfall IKS har sendt samme uttalelse til alle kommuner. Gjøvik kommune: Uttalelse fra Johan Persson og Morten Nyborg Hoel. Østre Toten kommune: Uttalelse fra Almenningsstyret i Toten almenning lodd nr. 3, 4 og 5, Hytteforeningen Toten almenning lodd nr. 5 og Skjeppsjøen hytteforening (etter frist). Vestre Toten kommune: Planavdelingen. Vurdering av høringsinnspillene: Johan Persson Tilbakemelding på forslag til ny renovasjonsforskrift. Side 13 av 33
Sak 142/17 Johan Persson kommenterer frekvensen av henting av avfall. Han mener det er for sjelden tømming og mener hyppigere tømming gir bedre sortering, bedre miljø og mindre forsøpling og oppbevaring av søppel. Han mener tilbudet er for dårlig i Gjøvikregionen. Han kommenterer at omfang/hyppighet ikke er regulert i dagens forskrift og ber om at dette blir integrert slik at fokus på hyppighet kan komme på dagsorden. Kommentar: Tømmefrekvens nevnes i utkastet til ny renovasjonsforskrift i 6-2 Henteordning. Det er Horisont Miljøpark IKS som skal fastsette tømmefrekvenser for de ulike fraksjoner og utarbeide tømmeplaner for kommunens innbyggere. Det er ikke satt en bestemt tømmefrekvens i forskriften og dette er gjort for at forskriften skal være så fleksibel som mulig. Tømmefrekvensen blir satt etter en totalvurdering av helse- og miljøfaktorer og effektiv inntransport. Med virkning fra 01.08.2017 vil alle husholdningene i GLT-regionen få mulighet til å kildesortere glass- og metallemballasje og tømmefrekvensen på plastemballasje endres fra hver 6. uke til hver 4. uke. Mail fra Morten Nyborg Hoel, kommentar til ny renovasjonsforskrift. Morten Hoel kommenterer fjerningen av kjøp av ekstra avfallssekk. Han mener ordningen med kjøp av ekstra sekk til restavfall er et godt tilbud til personer som har ekstra avfall i perioder og som ikke disponerer egen bil. Han mener at det ikke behøver å være en lik ordning i hele GLT-regionen og at denne kan fortsette i Gjøvik kommune, alternativt bør de øvrige kommunene innføre den samme ordningen. Kommentar: Kommunestyret i Gjøvik vedtok 28.05.15 å overføre ansvaret for renovasjonsordningen til GLTavfall. I dette inngår bl.a. enhetlig avfallsløsning for GLT-kommunene. Et flertall av kommunene så ikke behovet for å innføre en liknende ordning i sine kommuner. Horisont Miljøpark IKS ønsker at innbyggerne skal levere avfall til miljøstasjonene slik at avfallet blir bedre sortert og forhindre misbruk av slike sekker. GLT-avfall IKS (Horisont Miljøpark IKS) Høringsuttalelse til felles renovasjonsforskrift. GLT-avfall kommenterer følgende: 4 Definisjoner våtorganisk avfall. Bleier fra småbarn er ikke vårorganisk avfall og ikke lett nedbrytbart materiale, og må derfor ut av denne definisjonen på våtorganisk avfall Kommentar: Arbeidsgruppa mener det ikke er behov for detaljering av fraksjoner i forskriften og har fjernet definisjoner av for smittefarlig avfall og våtorganisk avfall. Det er Horisont Miljøpark IKS som skal gi informasjon om de forskjellige fraksjoner til abonnentene. 11 Plassering av oppsamlingsenheter endres til Plasseringen skal være slik at oppsamlingsenhetene er lett tilgjengelig og ikke hindrer renovatøren unødig i arbeidet. Abonnenten er ansvarlig for snøbrøyting og evt strøing rundt oppsamlingsenhetene. Dette Side 14 av 33
Sak 142/17 begrunnes med at store oppsamlingsenheter er vanskelig å forflytte ved store snømengder og at dette ansvarsforholdet ikke kommer tydelig nok fram i 18. Kommentar: Arbeidsgruppa mener at bestemmelsen hører hjemme i 18 om abonnentens plikter. Kulepunkt 5 i 18 er ytterligere presisert. 11 Plassering av oppsamlingsenheter ønsker et nytt kulepunkt. Det må bo minimum 3-4 abonnenter langs privat vei. Begrunnelsen er at dette har vært krav i tidligere forskrifter og at de ønsker å effektivisere inntransporten. Kommentar: Søndre Land kommune og Vestre Toten kommune har i gjeldende forskrift en liknende bestemmelse. Arbeidsgruppa mener plassering langs privat veg i ivaretatt i ny felles forskrift og som gir Horisont Miljøpark IKS myndighet til å gjøre en faglig vurdering av dette. Kulepunktet tas ikke inn i forskriften. 12 Bruk av oppsamlingsenheter det ønskes tilføyd en setning i siste kulepunkt; Eventuelt hensatt avfall vil ikke bli tatt med av renovatør. Kommentar: Presisering/tilføyelse er tatt inn i forskriften. 17 Kommunens plikter ordet plass byttes ute med hentested. Kommentar: Ordet plass er byttet ut med hentested. 17 Kommunens plikter 4. kulepunkt; Avfallet skal hentes i henhold til gjeldende tømmeplaner fastsatt av GLT-avfall IKS. Kommentar: Endringen er tatt inn i forskriften med nytt navn Horisont Miljøpark IKS. 18 Abonnentens plikter ordene plass og plassen byttes ut med hentested og hentestedet. Kommentar: Endringene er tatt inn i forskriften. 22 Søknad om fritak ved spesielle forhold kan søknad om fritak behandles av GLT-avfall IKS. Det stilles spørsmål om GLT-avfall IKS har myndighet eller hjemmel for å kunne behandle og avgjøre fritak/ikke fritak så lenge GLT-avfall IKS ikke fastsetter gebyrene. Kommentar: Spørsmålet er vurdert av juridisk rådgiver Bjørnar Lilleby. Hans vurdering er at 3 delegerer ansvaret til Horisont Miljøpark IKS. Dette gjelder også 22. Retningslinjer for fritak bør Horisont Miljøpark IKS utarbeide i samarbeid med kommunene. 24 Sanksjoner og straff ordene kommunen byttes ut med GLT-avfall IKS. Kommentar: Første og andre setning er endret fra kommunen til Horisont Miljøpark IKS. Side 15 av 33
Sak 142/17 I representantskapet i GLT-avfall IKS den 20. april 2017 ble det besluttet at selskapet skal skifte navn. Endringen er nå godkjent i Brønnøysundregisteret og navnet GLT-avfall IKS er byttet ut med Horisont Miljøpark IKS i forskriften. Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKT Uttalelse til felles renovasjonsforskrift for GLT-kommunene. GMHT har følgende bemerkninger Under 4 definisjoner bør det tilføyes definisjoner av de ulike sorteringsfraksjonene. Hva som inngår/ikke inngår i plast, papir, mat/organisk, restavfall og risikoavfall m.m. Kommentar: Arbeidsgruppa mener det ikke er behov for detaljering av fraksjoner i forskriften. Innhold i fraksjoner kan endres og det er ikke formålstjenlig å ha en så detaljert forskrift at den må endres når fraksjoner endres. Det er Horisont Miljøpark IKS som har ansvaret for å informere abonnentene om dette. GLT avfall IKS Melding om endring av navn. I representantskapsmøte 20.04.2017 ble det besluttet at selskapet GLT-avfall IKS skal skifte navn til Horisont Miljøpark IKS. Kommentar: Endringer er nå godkjent i Brønnøysundregisteret. Alle steder i forskriften er navnet GLT-avfall IKS byttet ut med Horisont Miljøpark IKS. Toten Almenningsdrift SA lodd nr. 3, 4 og 5 felles høringsuttalelse fra de tre almenningsloddene. Hytteforeningen i Almenningslodd nr. 5 svar på høring. Skjeppsjøen hytteforening høringsuttalelse. Kommentar: Det er ikke enighet mellom Toten Almenningsdrift SA og Hytteforeningen i lodd nr. 5. Toten Almenningdrift SA baserer sin uttalelse på tilbakemelding fra hytteforeningen i lodd nr. 4 og Sisselrotkampen hytte- og velforeningen. Disse er positive til innføring av tvungen renovasjon og er spesielt opptatt av utplassering av containere. Hytteforeningen i lodd nr. 5 er ikke enig i innføring av tvungen hyttrenovasjon. Skjeppsjøen hytteforening er heller ikke enig i at det innføres tvungen hytterenovasjon. Rådmannen i Østre Toten mener det er viktig å sikre en enhetlig og helhetlig renovasjonsordning i vår region, slik at Horisont Miljøpark IKS kan effektivisere sin drift. Eierskapene til hyttene på Totenåsen varierer. I motsetning til tidligere, er det nå flere som ikke bor i Østre Toten som eier hytter på Totenåsen. På sikt vil vi sannsynligvis også se et mer omfattende utleiemarked, der hyttene på Totenåsen brukes av turister som kommer utenfra. Disse eierne og leietakerne har ikke den samme muligheten til å transportere hytteavfallet til sitt faste bosted. Det er ikke hygienisk betryggende å frakte avfall i privatbiler over lengre avstander. Side 16 av 33
Sak 142/17 Det er utfordringer med forsøpling i områder på Totenåsen der det er en del ferdsel. Dette problemet vil kunne reduseres med en fast renovasjonsordning, som noen har ansvar for å forvalte og med fast tømmeintervaller. I dag har kommunen kun en container som er plassert ut på Totenåsen og som tømmes når det mottas beskjed om at den er full. Eksisterende ordning fungerer ikke optimalt og ingen har et direkte ansvar for renovasjonen på Totenåsen. Det er ikke ukjent at det kommer en del klager på forsøpling i sommerhalvåret. Rådmannen i Østre Toten anser at høringsinnspillet som hytteforeningene frambringer ikke er tungtveiende nok til å mene at Østre Toten kommune ikke skal ha tvungen hytterenovasjon, slik de øvrige eierkommunene har. De driftsmessige fordelene og fordelene med en fast hytterenovasjon som sikrer bedre avfallhåndtering på Totenåsen vektes høyere. Tømmefrekvenser må tilrettelegges slik at det ikke oppstår problemer med overfylling. Planavdelingen i Vestre Toten kommune uttalelse til forskrift om renovasjon av husholdningsavfall. Planavdelingen skriver at 11.1 søppelskur er, i samsvar med plan- og bygningsloven/saksforskriftens 4-2, unntatt fra saksbehandling under forutsetning av at tiltaket ikke er i strid med annet lovverk (Veglov og reguleringsplan). Unntaket i byggeforskriften gjelder for bygg inntil 50 m2 under forutsetning av at andre forhold ivaretas. Det bør avklares hvem som har ansvar for å informere om reglene i byggesaksloven- og forskriften. Kommentar: Arbeidsgruppa vurderer det slik at renovasjonsforskriften ikke skal inneholde føringer som hører inn under byggesak og veglov. De to siste setningene i avsnitt 1 og avsnitt 2 strykes. I tillegg tas minstemålet på 15 cm mellom og rundt beholderne bort. Setningen «Oppsamlingsenhetene bør stå skjermet for vær og vind» tas inn i 11 Plassering av oppsamlingsenheter. Det har også kommet noen innspill på forskriften som ikke er behandlet som høringsuttalelser. Disse innspillende er besvart fortløpende. Dette gjelder følgende: Kommunelege Jens Mørch har stilt spørsmål om ordet husholdning skal tas inn i korttittelen, hvor avfall fra legekontor og omsorgsinstitusjoner skal kastes, hvor bleier skal kastes, definisjon av sorteringsfraksjoner og definisjon av smittefarlig avfall. Fra Gjøvik kommune kommer innspill om definisjon av hybel og søknad om fritak. Spørsmål fra GLT-avfall om at ny renovasjonsforskrift må vedtas før 1. august 2017. Svar fra rådmannen i Vestre Toten til GLT-avfall angående innspill og påvirkning i arbeidsgruppa. GLT-avfall har vært representert i arbeidsgruppa. Konklusjon: Rådmannen vurderer at endringene som er tatt inn i forskriften etter høringsuttalelsen ikke er av vesentlig prinsipiell karakter, slik at forslaget kan legges fram til politisk sluttbehandling. Side 17 av 33
Sak 142/17 Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta forslaget til Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre land kommuner, Oppland, med de endringer som denne saksutredning har gjort rede for. Ny felles forskrift vil erstatte nåværende renovasjonsforskrift fra den dagen den blir publisert i Norsk Lovtidend. Side 18 av 33
Sak 143/17 FØRSTEGANGSBEHANDLING FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG OG GEBYR FOR GJENNOMFØRING Saksbehandler: Pål Rønningen Arkiv: M88 &00 Arkivsaksnr.: 17/1483 Saksnr.: Utvalg Møtedato 143/17 Formannskapet 18.10.2017 Innstilling: Formannskapet vedtar å legge forslag til forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringsanlegg i Søndre Land kommune ut til høring. Høringsperioden settes til 6 uker. Vedlegg: 1. Forskrift for kommunal feiing og tilsyn Bakgrunn: Søndre Land kommune har ikke hatt noen egen forskrift på dette fagområdet tidligere. Bestemmelsene i Brann- og eksplosjonsvernloven og forskrift om brannforebygging har blitt benyttet som lovgrunnlag for vedtak om organisering av feiing og tilsyn i kommunen. Disse bestemmelsene er også blitt brukt i forbindelse med årlig budsjettvedtak for å fastsette feieog tilsynsgebyret. Med virkning fra 1/1-2016 ble det vedtatt en ny forskrift om brannforebygging. Her står det i 17 at «Kommunen skal sørge for at røykkanaler i fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk, blir feiet ved behov». Tilsvarende bestemmelse gjelder også for tilsyn. Tidligere hadde kommunestyret mulighet til å beslutte og ikke feie/føre tilsyn med fyringsanlegg i fritidsboliger. Denne bestemmelsen er ikke videreført i forskrift om brannforebygging. De kommunene som har benyttet denne unntaksbestemmelsen må nå kartlegge alle fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk. Søndre Land kommune har tatt i bruk denne unntaksbestemmelsen. Forslaget til forskrift er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av fungerende brannsjef, fagutdannet feier og konsulent i teknisk drift. Det er tatt utgangspunkt i forskrift om brannforbygging av 17/12-2015 og brann- og eksplosjonsvernloven. Formålet med forskriften er å regulere gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg i kommune. Forskriften omhandler også bestemmelser om fastsetting av feie- og tilsynsgebyr, saksbehandling og eier og feiers plikter. Vurdering: Rådmannen anbefaler å legge forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringsanlegg i Søndre Land kommune ut på offentlig høring. Side 19 av 33
Sak 144/17 VIDEREFØRING AV SAMARBEIDSPROSJEKTET STOR-OSLO NORD Saksbehandler: Line Bøe Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/1572 Saksnr.: Utvalg Møtedato 144/17 Formannskapet 18.10.2017 / Kommunestyret 30.10.2017 Innstilling: Søndre Land kommunestyre slutter seg til at samarbeidsprosjektet Stor-Oslo Nord videreføres med utgangspunkt i vedlagt notat og de opplysninger som framkommer i saken. Ordfører har et særskilt ansvar for å holde kommunestyret orientert om arbeidet til Stor-Oslo Nord i kommende prosjektperiode. Vedlegg: Notat: Føringer for videreføring av samarbeidsprosjektet Stor-Oslo Nord Oppsummerende rapport Arbeid siste året Innspill til diskusjon om videre samarbeid Stor-Oslo Nord. Prosjektplan august 2016 juni 2017 Bakgrunn: Stor-Oslo Nord ble etablert sommeren 2012. Initiativet ble tatt fra Gjøvikregionene. Alle kommunene i Gjøvikregionen og kommunene Gran, Lunner og Nittedal har vært med fra begynnelsen av. Bakgrunnen for initiativet var ønsket om å få til et mer slagkraftig påvirkningsorgan for utvikling av Gjøvikbanen og Rv 4. En hadde en opplevelse av at disse transportårene ikke ble tilstrekkelig prioritert av Oppland og Akershus fylkeskommuner. Fylkeskommunene prioriterte Inter-City og E6. Kommunene opplevde at denne prioriteringen også hadde konsekvenser for arbeidet til Jernbaneforum Gjøvikbanen. Rv 4 Forum fungerte som et informasjonsorgan for Staten vegvesen, og drev i liten grad påvirkningsarbeid mot sentrale myndigheter. Kommunene ønsket seg derfor et organ de selv hadde full styring med, hvor Gjøvikbanen og Rv 4 hadde førsteprioritet og hvor en så veg og bane i sammenheng. Arbeidet ble etablert med ekstern konsulentbistand fra selskapet Burson-Marsteller. Den første tiden ble sekretariatet ivaretatt av regionsjefen for Gjøvikregionen og regionkoordinatoren for Hadeland. Fra mars 2014 har arbeidet vært organisert som eget prosjekt med Edvin Straume som prosjektleder. Prosjektet ledes av en styringsgruppe bestående av ordførende i medlemskommunene. Siden regjeringspartiene Høyre og Frp ikke har ordfører i noen av deltakerkommunene inneværende valgperiode er en representant fra dere fylkespartier i Oppland tatt med i styringsgruppa. Nittedal er eneste medlemskommune fra Akershus. For å ivareta deres interesser er kommunen representert både med ordfører og varaordfører i styringsgruppa. Prosjektet har også et arbeidsutvalg som består av regionsjefen i Gjøvikregionen, regionkoordinator for Hadeland og næringsansvarlig i Nittedal. Disse er også medlemmer av styringsgruppa. Side 20 av 33
Sak 144/17 Styringsgruppa har de siste årene blitt ledet av Hilde Thorkildsen, ordfører i Nittedal. Harald Tyrdal, ordfører i Lunner, har vært nestleder. Mål: Målet for arbeidet har hele tiden vært å påvirke prosesser slik at Gjøvikbanen og Rv. 4 prioriteres med tilstrekkelige midler til utbygging og vedlikehold. Mye av innsatsen har vært rettet mot Nasjonal Transportplan som revideres hvert fjerde år. I siste prosjektplan var formålet med prosjektet formulert på følgende måte: Stor- Oslo Nord er samarbeidskommunenes verktøy for å påvirke prosesser slik at Stortinget vedtar en NTP 2018-2029 med mest mulig midler til Gjøvikbanen og Rv 4. Formålet har vært konkretisert gjennom konkrete målsettinger for veg og bane. For Gjøvikbanen har målet vært redusert kjøretid, timesavgang til Gjøvik og dobbeltspor på strekningen Oslo-Roa, samt forlengelse og sammenknytning med Dovrebanen. For Rv.4 har målet vært utbygging som sikrer god framkommelighet, trafikksikker transport og gode løsninger for tettstedene våre. Mer detaljerte opplysninger om målet for samarbeidet finner du på s.5 i prosjektplanen for perioden august 2016 - juni 2017 som følger som vedlegg til saken. Arbeidsform: Prosjektet har utviklet en medvirkning- og påvirkningsstrategi som signaliserer at vi ønsker å samhandle med alle aktører som kan bidra til utvikling av transportårene våre. Viktige punkter i denne strategien er: Informasjon og påvirkning av beslutningstakere. Samarbeid og påvirkning sammen med allierte (fylkeskommunene, Jernbaneforum Gjøvikbanen, Rv.4-Forum, Citylink m.fl.) Bevisst bruk av media. Nyhetsformidling og kronikker. Samarbeide med og påvirkning av transportetatene. Gjennom denne måten å arbeide på har prosjektet bl.a. bidratt til at Jernbaneforum Gjøvikbanen finansierte utarbeidelsen av en «Mulighetsstudie for Gjøvikbanen». Denne er siden lagt til grunn for arbeidet med «KVU Jaren (Oslo) Gjøvik Moelv», som Jernbaneverket og Statens vegvesen presenterte i november i fjor. Denne arbeidsformen har også ført til samarbeid med andre banestrekninger rundt hovedstaden som ikke inngår i IC-satsingen. Dette samarbeidet har fått betegnelsen Citylink og omfatter kommunene som sokner til Kongsvingerbanen, Hovedbanen, Gjøvikbanen, Spikkestadbanen og banen til Kongsberg. Citylink fikk vi i løpet av 2016 utarbeidet følgende utredninger som understreker behovet for å bygge ut disse banestrekningene: Østlandsstjerna. Trafikkgrunnlag og infrastrukturtiltak (Civitas a/s) Godstransport på Citylink-banene (Logistikkutvikling) Trafikken på Citylink-banene. Sammenstilling av nytteberegninger (Logistikkutvikling) Side 21 av 33
Sak 144/17 Prosjektet har bidratt med høringsuttalelser til alle aktuelle utredninger. I tillegg har prosjektet hvert år produsert flere kronikker som er publisert i regionens lokalaviser. Forventninger til kommende års statsbudsjett er hvert år sendt Samferdselsdepartementet. I tillegg har prosjektet hatt jevnlig kontakt med de mest sentrale samferdselspolitikerne på Stortinget og politisk ledelse i Samferdselsdepartementet. Mer detaljert informasjon om aktiviteten siste år framgår av vedlagte oppsummerende rapport som ble behandlet på styringsgruppas møte 28. mai i år. Resultater: Det er alltid vanskelig å vurdere hvordan et prosjekt har påvirket beslutninger om utvikling av veg og jernbaneprosjekter. Det er imidlertid grunn til å anta at prosjektet i hvert fall til en viss grad har bidratt til at følgende nå er vedtatt: Rv. 4: Roa Gran grense, inkl. utbedring forbi Lygna, planlagt oppstart 2019. Kjul Rotnes, planlagt oppstart 2019-20. Del av Oslopakke 3 KVU gjennomført for strekningen Jaren Moelv. Utgangspunkt for videre påvirkningsarbeid for utbedring av Rv 4 gjennom Gjøvik og på strekningen Gjøvik Mjøsbrua. Gjøvikbanen: Strømforsyningen på nordre del av banen utbedres. Nye Flirt-tog er satt i bestilling. Første tog tatt i bruk i september. Jernbanedirektoratet skal i løpet av året lage en plan for timesavgang til Gjøvik. 205 mill. avsatt til kryssingsspor i kommende 4-års periode. KVU gjennomført for hele banestrekningen. Utgangspunkt for videre påvirkningsarbeid, spesielt for vedtak om utbygging av dobbeltspor på strekningen Oslo Roa og for sammenknytning med Dovrebanen. Videreføring av samarbeidsprosjektet Stor-Oslo Nord. Nåværende prosjektleder har nådd pensjonsalder og er ikke aktuell for videre engasjement. Konkusjonen på oppsummerende møte i styringsgruppa 24. mai i år var imidlertid at samarbeidsprosjektet bør fortsette. Følgende utvalg ble satt ned for å utarbeide føringer for videreføring av prosjektet: Hilde Thorkildsen, ordfører Nittedal og leder av styringsgruppa for Stor-Oslo Nord. Harald Tyrdal, ordfører Lunner. Bjørn Iddberg, ordfører Gjøvik. Edvin Straume, sekretær. Utvalget hadde forslaget sitt klart i slutten av august. På møtet i styringsgruppa 18. september ble dette enstemmig vedtatt som grunnlag for videreføring av samarbeidet. Forslaget følger som notat vedlagt denne saken. Side 22 av 33
Sak 144/17 Forslaget innebærer en videreføring av tidligere mål og arbeidsform. Ny prosjektplan skal utarbeides på bakgrunn av føringene som er gitt. I det følgende vil enn gjøre spesielt oppmerksom på noen forhold som må med i den nye prosjektplanen: Prosjektet må presentere seg og stille forventninger til politisk ledelse av Samferdselsdepartementet og ny transportkomite på Stortinget når denne er på plass i løpet av høsten. Det samme gjelder Jernbanedirektoratet/Bane Nord og Veidirektoratet/Statens vegvesen. Fylkespartiene i Akershus og Oppland må påvirkes slik at de har Gjøvikbanen og Rv 4 prioritert i sine program før fylkestingsvalget i 2019 (Se pkt. 4 i føringene) Vi må være aktive og etterlyse resultater av utredninger og igangsetting av vedtatte tiltak. (Pkt. 4 i føringene) Næringslivet må knyttes nærmere til arbeidet vårt. (Pkt. 5) Fylkeskommunen og Oslo kommune må knyttes nærmere til samarbeidet. Oppland fylkeskommune har allerede signalisert at de ønsker å delta aktivt i prosjektet. Forholdet til Akershus og Oslo må avklares gjennom møter som er planlagt i løpet av høsten. (Se pkt. 6) Ressurser til å drive arbeidet videre må komme på plass i løpet av høsten. Hvordan dette kan finansieres er til en viss grad avhengig av fylkeskommunenes engasjement. Styringsgruppa har gitt regionkoordinatorene for Gjøvikregionen og Hadeland, sammen med en administrativ representant for Nittedal, i oppdrag å starte arbeidet med å rekruttere ny prosjektleder. I 2015 og 2016 ble prosjektet ledet av prosjektleder i halv stilling. Den årlige kostnadsrammen var da på 565 000 kr. Med utgangspunkt i folketall ble utgiftene fordelt med 52 % på kommunene i Gjøvikregionen, 32 % på Lunner og Gran og 16 % på Nittedal. For kommunene i Opland ble utgiftene dekket gjennom partnerskapsavtale med Oppland fylkeskommune (det krevers derfor ingen ekstra bevilgning til videreføring av prosjektet fra Søndre Land). Vurdering: Gjøvikbanen og Rv 4 er viktige og helt avgjørende kommunikasjonsårer for utvikling i alle deltakerkommunene i Stor-Oslo Nord. Systematisk og vedvarende arbeid har ført til at Stor- Oslo Nord etter hvert har fått et konkret innhold både i deltakerkommunene og hos regionale og sentrale styresmakter. Det er derfor svært viktig at arbeidet videreføres med et gjenkjennelig budskap. Å påvirke planmyndigheter, departement og storting, slik at transportkorridorer blir prioritert for utbygging og vedlikehold, er et møysommelig og langsiktig arbeid. Resultater av slikt arbeid blir sjelden synlig før etter flere 10-år. Samarbeidet som nå er etablert og utviklet på tvers av fylkesgrensen må derfor videreføres og utvikles. Målet må være å få størst mulig gjennomslag når ny Nasjonal transportplan skal utarbeides for perioden 2022-2033. Side 23 av 33
Sak 144/17 Det vil være viktig at både Oppland og Akershus fylkeskommuner blir med som aktive deltakere i prosjektet. De økonomiske rammene må avklares så raskt som mulig etter at deres engasjement er avklart. Føringene som styringsgruppa har vedtatt er et godt utgangspunkt for videreføring av samarbeidsprosjektet Stor-Oslo Nord. Når ny prosjektleder er på plass må vedkommende innarbeide disse føringene i den nye prosjektplanen. Alle kommunene må være representert i styringsgruppa ved ordfører. Ordførerne vil ha et spesielt ansvar for å holde kommunene orientert om arbeidet til Stor-Oslo Nord. Side 24 av 33
Sak 145/17 NY SAMARBEIDSAVTALE OM FELLES 110-SENTRAL FOR INNLANDET Saksbehandler: Pål Rønningen Arkiv: X22 Arkivsaksnr.: 16/1350 Saksnr.: Utvalg Møtedato 145/17 Formannskapet 18.10.2017 / Kommunestyret 30.10.2017 Innstilling: 1. Søndre Land kommunestyre vedtar samarbeidsavtale om felles 110- nødalarmeringssentral, slik det fremgår av vedlegg 1 til saksfremlegget. 2. Kommunestyret delegerer kommunens myndighet og plikter i henhold til 16 i brannog eksplosjonsvernloven, av 14. juni 2002 nr. 20 om nødalarmeringssentral med tilhørende forskrift, til rådmannen. Rådmannen pålegges å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Hamar kommune. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Hamar sin myndighet og oppgaver etter avtalen kan videredelegeres. 3. Kommunestyret gir med hjemmel i 4-6 i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 nr. 729 vertskommunen fullmakt til å kunne fravike ordinær varslingsplan når operatøren i 110-sentralen mener det er nødvendig for rask og tilstrekkelig bistand, uavhengig av hvor hendelsen er. Vedlegg: Vedlegg 1 Samarbeidsavtale Utrykte vedlegg Notat om organisering av 110-sentral for innlandet Utredning fra BDO Notat økonomi Budsjettforslag Brev fra direktoratet for nødkommunikasjon Bakgrunn: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fattet i brev av 15.03.2016 vedtak om nye 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten. Endringen er en følge av Stortingets beslutning om at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110-sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. For kommunene i innlandet har DSB fattet følgende vedtak: Side 25 av 33
Sak 145/17 «Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1) fastsetter DSB en felles 110-region for kommunene Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar, Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nord-Odal, Nordre Land, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Sjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler (Hedmark), Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre, Åmot og Åsnes. DSB pålegger Hamar kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S (2014-2015) og Prop. 61 LS (2014-2015) (nærpolitireformen) skal 110- sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Hamar kommune.» Nevnte kommuner har etter pålegg fra DSB også i dag felles 110-sentral. Denne er organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid med hjemmel i kommuneloven 28-1b med Elverum kommune som vertskommune. Hamar kommune er pålagt å etablere en ny 110-sentral som skal være samlokalisert med politiets operasjonssentral i Hamar. DSB har ikke lagt noen føringer for hvordan samarbeidet skal organiseres. Dagens vertskommuneavtale er sagt opp og løper ut 2017. Ny organisering skal gjelde fra 1. januar 2018. Vurdering: 110-sentralens oppgaver 110-sentralen er en lovpålagt kommunal oppgave etter brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen skal etter brann- og eksplosjonsvernloven 110-sentralen skal etter brann- og eksplosjonsvernloven 16 sørge for mottak og registering av nødmeldinger, alarmering av mannskapet og kommunikasjon med innsatsstyrkene og den som melder ulykken. Etablering og drift skal samordnes med øvrige nødalarmeringssentraler for helse og politi». Det er de lovfestede nødmeldingsoppgavene over DSB har pålagt kommunene å samarbeide om gjennom 110-sentralen for Innlandet. Brannvesenet kan også tillegges andre oppgaver enn de som følger av brann- og eksplosjonsvernloven, så fremt slike oppgaver ikke reduserer brannvesenets muligheter for å utføre sine lovpålagte oppgaver, jf brann og eksplosjonsvernloven 11 andre ledd og 2-6 i forskrift om organisering av dimensjonering av brannvesen. Dette må også gjelde for 110- sentralen. 110-sentralen utfører i dag en lang rekke tjenester som ikke er lovpålagte. Dette omfatter blant annet krisevarling for kommunene, automatiske brannalarmer, heisalarmer, trygghetsalarmer, innbruddsalarmer og andre alarmer til kommuner i samarbeidet og private. Side 26 av 33
Sak 145/17 110-sentralen vil dersom den kun skal utføre lovpålagte tjenester ha en betydelig restkapasitet. Denne restkapasitet bør fortsatt utnyttes, også fordi inntektene fra denne delen av virksomheten er med å generere inntekter til den lovpålagte virksomheten. 110-sentralen bør likevel ikke tilby tjenester der det er velfungerende tjenester i det private markedet og det det ikke foreligger særlige brannvernfaglige hensyn som gjør at 100-sentralen bør yte slike tjenester. Det er også viktig at 110-sentralen har god kompetanse og er oppdatert på utviklingen innenfor de områder de tilbyr tjenester. Tjenestene som tilbys bør derfor også knyttes opp mot 110-sentralens kjernevirksomhet. Det er derfor lagt opp til at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene, viderefører følgende tjenester: Krisevarsling til kommunene ABA-alarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg ABA-alarmer i særskilte brannobjekter hvor det er gitt pålegg som særlig sikringstiltak og beredskap, jf brann- og eksplosjonsvernloven 13 og 14. Heisalarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg Sikringsalarmer i skogbruket Varsling av industrivern Mottak og varsling kameraovervåkning av stavkirker Røykvarsler for trygghetsalarm Det innebærer at følgende tjenester ikke videreføres: Mottak og formidling av vakttelefoner for deltakerkommunene Andre tekniske alarmer (f eks vifter el i forretningsbygg) Trygghetsalarmer ABA-alarmer til privatboliger Innbruddsalarmer ol Det legges opp til en overgangsordning, slik at tjenester som ikke videreføres må være avviklet innen 1. juli 2018. Tilleggstjenester - forholdet til anskaffelsesregelverket og forbudet mot kryssubsidiering Anbefalingen innebærer at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene også vil selge tjenester i det private markedet og drive næring. Det er et vilkår i anskaffelsesloven at denne del av tjenestene utgjør mindre enn 20 % av aktivitetene som samarbeidet omfatter, jf kapittel 3 i anskaffelsesforskriften. Utfordringen er at salg av tjenester til andre enn kommunen er betydelig i dagens 110-sentral. Ut i fra 2016 regnskapet utgjør salg av tjenester til andre enn deltakerkommunene mer enn halvparten av en total inntekt på kr 29 mill kr. I tillegg er det slik at EØS-avtalen art 61 forbyr statsstøtte som fordreier, eller truer med å fordreie konkurransen, ved å begunstige enkelte foretak eller produsenter av enkelte varer, Side 27 av 33