Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Like dokumenter
Skogbasert biomasse - sentralt råstoff for framtidas industri -

Grønn biomasse - sentralt råstoff for framtidas industri Nye muligheter for verdiskapning

Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS

PREEM. Tanker om frem+dig energiforsyning

Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche

LUFTFARTSKONFERANSE BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

Hvordan utnytte trefiberens unike egenskaper i nye applikasjoner

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser

FRA SKOG TIL DRIVSTOFF - AKTUELLE PROSESSER OG PRODUKTER -

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Nye produktmuligheter Hvor kan trefiberbaserte produkter være om år? Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

OPPBYGGING AV KROPPSDELER VED HJELP AV TRÆR INNOVATIV BRUK AV NANOCELLULOSE

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

Myter og fakta om biodrivstoff

Biofuel- - blir det verdiskapning? Geir Skjevrak

Norsk Skogforum heading

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri

Taredyrking som klimatiltak

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Produkter fra raffinering av

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

Energiforskningskonferansen 23. mai 2017 Duncan Akporiaye, Bio4Fuels Centre leader

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

ECOPRO AS. v/tore Fløan

Ny teknologi. Ane Marte Andersson

Transportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff

GOD OG DÅRLIG BIOENERGI - MED FOKUS PÅ BIOMASSE

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Klimaplanmøte Frode Eggan

Biomasse til flytende drivstoff

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning

Skogforum Honne

Skogbaserte produkter gir spennende muligheter for fremtiden. Hva er status, og hva forventes i tiden fremover?

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal,

Tømmer på tanken når erstatter det mat på tanken?

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

En annerledes miljøkjempe

Hvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse

Bioøkonomien og bruk av bioressurser på nye måter

Prosess21 Ekspertgruppe «Biobasert Prosessindustri»

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Kollektivtransportforeningen, Trondheim 11. sept 2018 BIODRIVSTOFF OG HVO. Kristine Fiksen, THEMA Consulting Group AS

Eierseminar Grønn Varme

Miljøpolitikk og miljøledelse i Borregaard. Kjersti Garseg HMS og Kvalitetssjef

SKOG22

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Skognæringens forskningsgruppe

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet

Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

SCANIA MILJØKONFERANSEN 2013

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Varme i fremtidens energisystem

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Mikrofibriller i cellulose gir nye anvendelser

Materialgjenvinning returtrevirke Tina Wågønes

Avfallsbransjen i en sirkulær, klimavennlig bioøkonomi Hva er vårt bidrag? Hvor er vår plass?

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Riktig bruk av biomasse til energiformål

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Slam karbonbalanse og klimagasser

Klimagasskutt med biogass

Bakgrunn og formål med virksomheten

Satsing på bærekraftig industri i Norge

ECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Er det nok råstoff? Hvordan satser AT Skog industrielt? Adm. dir. Anders R Øynes

Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv

Ny vekst med Norske Skog AS Øystein Kjæreng Oslo, Januar 2018

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

Transkript:

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Karin Øyaas (PFI) 27.01.2011

PFI Uavhengig forskningsinstitutt Lokalisert i Trondheim, Norge FoU på prosesser/produkter basert på lignocellulose som råstoff Fokusområder: Trefiber Masse og papir Nye biobaserte materialer (kompositter, MFC) Biodrivstoff/bioenergi/bioreffineri Karakterisering av fiber strukturer og produkter Datterselskap av INNVENTIA AB siden 2004

Forskningsområde biodrivstoff/bioraffineri PFIs fokus Råstoff Type (barved, løvved, halm, bagasse) Kvalitet (avfall, bark, blandingsråstoff) Forbehandling og separasjonsprosesser Biokjemisk konvertering; Termokjemisk konvertering; Konvertering til biodrivstoff og value-added produkter (kjemikalier og materialer) Karakteriseringsmetoder Kjemisk og morfologisk

Biodrivstoff/bioraffineri drivkrefter Biodrivstoff fra lignocellulose: Security of supply & peak oil - erstatte fossilt drivstoff Reduksjon av klimagassutslipp ; Veitransport betydelige (og økende!) bidrag til GHG Biodrivstoff fra andre kilder enn matvarer (1G vs. 2G) Bioraffineri Tilleggsprodukter som gir lønnsomhet i bioenergi-prosesser; effektiv utnyttelse av alle prosess-strømmer Fornybart råstoff i fremtidens bærekraftige prosesser og produkter Erstatte fossile innsatsfaktorer

Anvendelser av lignocellulose - basis i fiberstruktur og/eller fiberkjemi - Kompleks struktur Inhomogent materiale (avhengig av kilde) Lav energitetthet og høyt vann og oksygeninnhold Fiber struktur Fiber kjemi Cellvegg fra barvedsfiber (Fengel and Wegener, 1984) Kjemisk sammensetning av tømmerstokk (barved)

Anvendelser basert på fiberstruktur Nordisk barvedsfiber er unik; Lang - lys - smal Mikrofibriller et grønnt nanomateriale Armering av kompositter Stabilisering av emulsjoner Olje i vann (eks. maling) Vann i olje (eks. vann i diesel ; red. forbrenningstemp red. NOx og sot - opptil 70%) Fortykningsmiddel (eks. mat)

Anvendelser basert på fiberstruktur Modifisering av fiberoverflaten gir uante muligheter; kompatibilitet med organiske faser armering av nye komposittmaterialer (lette materialer) fiber med antimikrobielle grupper (emballasje, medisinske anvendelser, separasjon, etc) bio- og vevs-kompatibilitet (implantat) erstatte plastmaterialer kontrollert porøsitet

Anvendelser basert på fiberkjemi Cellulose, lignin og hemicelluloser de fornybare råstoff som forekommer i størst mengde på jorda Stort potensial for å kunne erstatte fossile råstoff i eksisterende industriprosesser /produkter

Anvendelser basert på fiberkjemi Kamm et al., 2006

Anvendelse av skogens råvarer Vi må skaffe bedre kunnskap om egen fiberråvare; - hvilke råvarer er egnet i hvilke prosesser? Barved vs. løvved Bark, GROT, kjerneved Blanding hvor? Vi må ta frem ny (- og gammel!!) kunnskap om prosessering av komponentene i tømmerstokken Vi må ta fram effektive prosesseringsruter som sikrer optimal utnyttelse av råstoffet og gir optimal produktmiks

De to produksjonsrutene Termokjemisk vs. biokjemisk rute - sammenligning (IEA, 2008): Pt. ingen klar kommersiell eller teknisk fordel for en av rutene Begge rutene er under kontinuerlig utvikling og evaluering Verdien av tilleggsprodukter mangler i regnestykkene! Mulighetene for produksjon av tilleggsprodukter må utredes videre i forhold til begge rutene NB: Bioraffineri kan være et konsept, en prosess, en fabrikk eller en klynge av produksjonsanlegg

Bioraffineri to hovedtyper Nær framtid: Energidrevet Hovedfokus på produksjon av sekundære energibærere (biodrivstoff, kraft, varme). Biprodukter selges direkte eller oppgraderes til merverdiprodukter. På sikt: Produktdrevet Biomassen omformes til en serie av produkter (kjemikalier, materialer, mat/fôr) med maksimal merverdi og miljømessige fordeler. Restprodukt brukes til kraft og/eller varme.

Bioraffineri betydning av tilleggsprodukter Oljeforbruk, USA, 2007 Verdien av kjemisk industri er sammenlignbar med drivstoffindustrien, men krever bare en liten del av råvaren Økonomisk potensial i å utvikle biobaserte kjemikalier og materialer også fra biomasse Smith, 2008

Oppsummering Viktig å satse på utvikling av bioraffineriprosseser nå! Fase 1: Hovedfokus på energiprodukter - eneregidrevet Fase 2: Produksjon av fremtidens grønne materialer og kjemikalier produktdrevet Dette er framtidens råstoff i neste generasjons industriprosesser! Pt. for tidlig å gjøre teknologivalg begge ruter må utredes videre SKOGEN - ET VIKTIG RÅSTOFF I FREMTIDENS PRODUKTER!