Små boliger behov og utfordringer

Like dokumenter
Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Saksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Formålet med «Boligplan for Larvik kommune»

Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel

Urban boligplanlegging for alle

kunnskapsgrunnlag - Hadsel


Forankring i planverk men hva nå?

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

SOSIAL BOLIGBYGGING I KOMMUNEPLAN

KS FoU-prosjekt «Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør» Samplan for rådmenn, Stavanger

Bolig for alle På vei mot helhetlige boligpolitiske planer Plantreff 2018, Akershus fylkeskommune

Boligsosialt utviklingsprogram

Boligsosial planlegging. Hvilke verktøy har kommunen ved tilrettelegging av boliger for alle Husbanken v/birger Jensen

Tilvisingsavtaler. v/birger Jensen

DRAMMENKONFERANSEN 2017 INNOVATIVE BOLIGKONSEPTER FOR ALLE

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Hvordan jobber vi med fremtidig boligbehov i vår kommune? Trysil, Roger Nilssen

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø

Hvordan få private boligutbyggere til å bygge nyskapende seniorboliger? INSPIRASJONSSEMINNAR, HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, 11.

Samarbeidet i By- og tettstedsprogrammet. Husbanken øst v/irene Lofthus

Samle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering. Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab

Boligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler

BOLIGMELDING FOR DRAMMEN KOMMUNE

Boligsituasjonen i Drammen. Formannskapet 17. april 2012 Rådmann Osmund Kaldheim

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Områdeplan for Kolstad, Klommestein skog og Odalen

Velkommen til konferanse!

Dette er imidlert id lite forenlig med forventninger fr a både myndigheter og utbyggere, og ikke minst det som faktiske bygges av nye boliger.

Boligpolitiske hensyn i kommunal planlegging og utbygging

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER

Kommuneplan for Asker Boligbygging i planperioden (antall boliger)

Dato Vår ref. 14/ Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen

Kommuneplan for Asker Boligbygging i planperioden (antall boliger)

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta

Trygge, gode boliger og bomiljø for alle. Lise Henriette Rånes, Bodø kommune og Marit Iversen, Husbanken nord, Bodø

Mandal kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt

Boligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal

Bosetting av flyktninger

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

Boliger for fremtiden

Behovsanalyse HSO. Eldrerådet 10.Nov

Tilvisingsavtaler. v/birger Jensen

NOU 2011:15 Rom for alle

Kristiansund kommune

Behovsanalyse HSO. 18.Okt

«Hus til folk i Østerdalene» - boligutvikling i distriktene. Seniorrådgiver Tove Krattebøl

Boligsosialt arbeid. «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl. Naust i vårlys

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligpolitisk strategi for Asker kommune. 09. Februar Kristine Andenæs, Asker kommune

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Utgangspunkt 1: Et velfungerende samfunn inneholder nødvendig mangfold, er sammensatt og variert nok til å inkludere alle.

Virkeliggjøring av HSO-planen Vedlegg 1. og ambisjonene for eldreomsorgen

Porsgrunn kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt

Kristiansand kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt

Hvorfor helhetlig boligplanlegging? Fagdag 8. juni 2017 i Larvik

Boligsosiale hensyn i plan. Onsdag 18. oktober Ingrid Blichfeldt Rådgiver, Strategi og samfunn

Jardar Sørvoll. Forsker NOVA, SVA, HIOA

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør

Byggje bu leve Meld. St. 17 ( )

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015

Bolig for velferd ( )

Boligsosialt faktaark

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 17/302

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling

Representantforslag. S ( )

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd

Integrering og bosetting av flyktninger hva er mulighetsrommet? Husbankens svar

Hvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør

Hva sier forskningen om boligplanlegging?

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

Helhetlig boligplanlegging.

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Husbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling

FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG - HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, møterom 241 Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 1910

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari

Kommunale virkemidler for økt boligbygging. Annette Finnerud

HVORDAN SKAPE BOMANGFOLD OG LEVENDE SENTRUM?

AVSLUTNING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER VED ROGER NILSSEN OG FREDRIK ANDERSON INNLEGG PÅ RØROSKONFERANSEN DEN

Gruppearbeid: Mål- og resultatstyring i Bolig for velferd. Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge

Programleder Roald Engman 1

Bosetting av flyktninger: Så enkelt gjør vi det i Drammen

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Helhetlig boligpolitisk planlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

TILVISNINGSAVTALER SOM STRATEGISK BOLIGSOSIALT VIRKEMIDDEL

Transkript:

Små boliger behov og utfordringer

Bakgrunn Sak 113/17 (Formannskapsmøte 19.9.2017): 114/697, Nedre Torggate 4, Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, bruksendring fra kontor ettroms-leilighet Rådmannen ble bedt om å orientere om arbeidet med små boliger Presentasjonen tar for seg følgende hovedpunkter: 1. Vedtatte målsetninger og strategier 2. Status og behovet for små boliger i Drammen 3. Utfordringer og virkemidler for å sikre mangfold og kvalitet 2

1. Vedtatte målsetninger og strategier 3

Målsettinger og strategier Bystrategien (vedtatt 18.06.2013): «Det skal være et mangfold av boliger i Drammen og Drammensregionen når det gjelder pris, størrelse, beliggenhet og utforming.» Boligmeldingen (vedtatt 19.05.2015) Strategi 2: Planlegging av mangfold og kvalitet Bruke Plan- og bygningslovens virkemidler til å styre boligfortetting og kvalitet og mangfold i boligutbygging og offentlige rom i utpekte transformasjonsområder. Bruke utbyggingsavtaler med private boligutbyggere til å sikre realistisk gjennomføring. Kommunen skal ivareta sitt ansvar for å hjelpe med å skaffe boliger til personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Denne rollen ivaretas gjennom kommunens boligsosiale satsninger. 4

Målsettinger og strategier Kommuneplanens arealdel (vedtatt 05.10.2015): Følger opp Bystrategien og Boligmeldingen og legger vekt på variasjon i boligtyper innenfor hver bydel for å legge til rette for: Å bo på samme sted i ulike faser av liver, mulighet for lokal boligkarriere Robuste lokalsamfunn God utnyttelse av sosial infrastruktur 7.3 Variert boligsammensetning «Lokal variasjon i boligsammensetning, bygningstyper og boligstørrelser skal vektlegges I reguleringsplaner kan det etter nærmere vurderinger settes krav om boligtypesammensetning.» 5

2. Status og behov 6

Status og behov Boligmelding for Drammen kommune (vedtatt 19.05.2015): Status den gangen (2013/14): Sammenlignet med omlandskommunene og andre mellomstore byer i Norge, har Drammen en uforholdsmessig stor andel 2- og 3-roms boliger. Det var en liten nedgang i antall registrerte 1- og 2-roms boliger mellom Folke- og boligtellingen i 2001 og 2011. Behov: 1. Befolkningsframskrivingene viser en aldrende befolkning i Drammen. Dette vil medføre flere 1- og 2-personshusholdninger i framtiden, som igjen vil medføre økt behov for bedre tilrettelagte boliger (min utheving). 2. For å utløse potensial for generasjonsskifte må det være et tilfredsstillende boligtilbud for små husholdninger i aldersgruppen 50 år og eldre i form av mindre leiligheter. Dersom boligproduksjonen skal svare til en bærekraftig tilvekst av husholdninger vil det innebære at rundt halvparten av de nye boligene bør være tilrettelagt for hhv. barnefamilier og små husholdninger (1-2 personer). 7

Status nå type boliger Boliger etter antall rom (andel %), Drammen 2016 Små boliger (1-2 rom) utgjør ca. ¼ av boligmassen i Drammen Kilde: Kompas (SSB) 8

Status nå type boliger 1- og 2-roms boliger i bydelene (andel %), Drammen 2016 21% Andelen små boliger varierer i de ulike bydelene: 20% 7% 28% 36% 24% 45% 21% 18% Strømsø: nesten halvparten av hele boligmassen Konnerud og Skoger: under 10% 9% Kilde: Kompas (SSB) Ulike utfordringer knyttet til målsetningen om variasjon i de ulike bydelene 9

Status nå bygde boliger Utviklingstrekk 2011-2016: Boligbygging etter antall rom (andel i %) Ca. 50% av de bygde boligene mellom 2011 og 2016 tilrettelagt for målgruppene barnefamilier og små husholdninger følger i grove trekk opp intensjonen i Boligmeldingen som var å kompensere for overvekten av 2-3 roms leiligheter, men det er bygget flere større boliger enn små, og variasjon i hver bydel fortsatt en utfordring Kilde: Kompas (SSB) NB! Familieboliger vil ofte ha å gjøre med andre karaktertrekk ved boligen enn mange rom, f.eks tilgang på uteoppholdsareal på terreng, og små husholdninger er ikke ensbetydende med behov for få rom. 10

Behov Relevante målgrupper for de små boligene: Kommunale boliger (omsorgsboliger, boliger for vanskeligstilte) 80% av de kommunale utleieboligene er små boliger Flere lever alene og i små husholdninger (NB! ikke nødvendigvis lik behov for små leiligheter) Vi lever lengre behov for boliger som er tilrettelagte så man kan bo hjemme så lenge som mulig 55+ som muliggjør et «generasjonsskifte» i bydelene hvor man frigjør eneboligene til barnefamilier Førstegangsetablerere mindre boliger gir mulighet for yngre kjøpere å komme seg inn på boligmarkedet Studenter Oslo har også pekt på argumentet knyttet til arealeffektivitet, hvor mulighet for å bygge prosjekter med mange mindre leiligheter kan muliggjøre bygging på trange tomter («innfillprosjekter») 11

3. Utfordringer og virkemidler 12

Utfordringer og virkemidler Oslo s veileder for kompaktboliger : bidra til økt kvalitet i boligprosjekter med små leiligheter «fundament for å etablere en ny faglig beste praksis for hvordan små leiligheter ( ) kan utformes i volum og planløsning.» Svarer ut et utfordringsbilde som er noe annerledes enn i Drammen: høyt press på å få bygge små boliger : et press som som utfordrer den generelle kommunal leilighetsnormen : men som kan være et svar på et krav til høyere boligproduksjon 13

Utfordringer og virkemidler Å «planlegge for mangfold og kvalitet» (kfr Boligmeldingen) 1. Mangfold Hvordan sikre et godt fordelt tilbud av små boliger som sikrer et variert botilbud i bydelene, tilgang på tilrettelagte boliger og samtidig forhindre levekårsopphopninger 2. Kvalitet De samme utfordringene som i andre typer boliger (støy, lys, tilgang til fellesarealer, overganger mellom ulike kategorier uteoppholdsarealer) Virkemidlene: Plan- og bygningslovens virkemidler, utbyggingsavtaler, boligsosiale satsninger. 14

Hva gjør vi spesielt knyttet til «små boliger»? Husbankens Storbyprogram : skjæringspunktet mellom PBL og boligsosiale virkemidler Sikre et mangfoldig botilbud i alle bydeler: etablering av rutiner som sikrer boligsosiale vurderinger når det igangsettes større reguleringsplaner Definisjon av kvalitetskrav til utleieboliger til bruk i reguleringsbestemmelser Samarbeid med private utbyggere/ eiendomsselskap ift utleieboliger med tilvisningsrett Utvikling av helseknutepunktene : se på muligheter for bygging av tilrettelagte boliger i regi av private utviklere i nærheten/tilknytning Tett samarbeid mellom Virksomhet Byplan og HSO I Husbankens storbyprogram jobber Byplan og HSO sammen i et nettverk med tilsvarende miljøer i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim med kunnskapsutveksling og samarbeid knyttet til virkemidler og grunnlag for policyarbeid 15

Hva kan vi gjøre mer? Boligmeldingen: Strategi 5: Innovative boliger Være initiativtaker og samarbeidspart i utvikling og bygging av innovative, framtidsrettede boliger med høy kvalitet. Det er behov for innovasjon innenfor utvikling av boligformer og boligtyper som er rettet mot framtidige boligpreferanser. Boliginnovasjon kan berike og utvide boligtilbudet gjennom å tilføre boligmarkedet boligformer og -typer som vi ikke har ennå. 16

Vedlegg 17

Vedlegg Husholdninger etter type, Drammen 2016 Kilde: SSB Aleneboende utgjør 40% av alle husholdninger, men omfatter flere typer demografiske grupper og er dermed ikke ensbetydende med behov for små leiligheter 18

Vedlegg Boliger etter antall rom (andel %), bydeler Drammen 2016 Kilde: Kompas (SSB) 19

Vedlegg Boligbygging etter antall rom (andel i %), bydelene Drammen 2011-2016 Kilde: Kompas (SSB) 20

Status - utleie Små boliger og eierform «en stor andel av utleieboliger i Drammen er små boliger..» Boligmeldingen, 2015 Utleieboliger i Drammen utgjør ca. ¼ av boligmassen: Kommunale boliger Private utleieboliger Over 80% av de kommunale utleieboligene er 1-2 roms leiligheter Kilde: Drammen Eiendom Kilde: SSB Husholdninger etter eie- og leieformer, Drammen 2016 (antall: 31.169) Egen kartlegging tyder på også på at små boliger utgjør den største andelen, ca 2/3 (inkl. rom i bofelleskap) på det private markedet Kilde: Egen kartlegging av leietilbud på finn.no (oktober november 2017, ikke representativ, n=198) 21

Vedlegg Husholdninger som leier bolig, etter husholdningstype, Drammen 2016 (antall 7.800) Kilde: SSB 70% av husholdninger som leier bolig i Drammen er små husholdninger 22