Reguleringsplan Sykkelfelt fv.582 Carl Konows gate og fortau fv. 280 Fyllingsveien Vurdering av kulturminne og kulturmiljø * Plan ID 63270000
Innhold Bakgrunn... 2 Kildegrunnlag... 2 Definisjoner og nasjonale føringer... 3 Merknader til melding om oppstart for arbeid med reguleringsplan... 3 Historie... 4 Kulturminner som kommer i berøring med planen [til planbeskrivelsen]... 5 Carl Konows gate... 6 Fyllingsveien... 6 Alléen... 7 Kringsjåveien... 8 Kilder og litteratur... 9 Vedlegg:... 10 1
Bakgrunn Planområdet, som strekker seg fra Gyldenpris til Damsgård, gjelder reguleringsplan for sykkelfelt langs fv. 582 Carl Konow gate, og fortau langs del av fv. 280 Fyllingsvegen. Sykkelvei og fortau er tenkt lagt inntil dagens vei. Formålet med reguleringsplanen er å bedre forholdene for syklende og gående. Planen er en oppfølging av Bergen kommunes Sykkelstrategi for Bergen handlingsplan 2010-2013 1, hvor målet er at sykkelens rolle som transportmiddel skal styrkes. Langs hovedruter skal man separere gående og syklende for å unngå konflikter. Fv. 582 Carl Konows gate er en av hovedrutene. I fv. 280 Fyllingsveien (mellom Carl Konows gate og Gabriel Tischendorfs vei), hvor gatetverrsnittet er svært smalt, er målet å etablere fortau for å sikre forholdene for myke trafikanter. Dette vil medføre vesentlige terreng- og eiendomsinngrep. Målet med denne rapporten er å lage et grunnlag for reguleringsplanarbeidet med en beskrivelse av automatisk fredede og nyere tids kulturminner og kulturmiljø innenfor plan- og influensområdet. Den har med en vurdering av verdien til kulturminner og kulturmiljø og konsekvenser av tiltaket. Der planen griper inn i kulturmiljø vil det bli foreslått avbøtende tiltak for å minske de negative konsekvensene. Rapporten er utarbeidet av Tine Eikehaug, Statens vegvesen. Kildegrunnlag Kildegrunnlaget for temaet kulturminne og kulturmiljø har vært kjente databaser (som Askeladden, Kulturminnesøk, Sefrak m.fl), skriftlige kilder som bygdebøker og annen historisk litteratur med relevans for området, eldre kart og befaring i felt. Det er også avholdt møter med Byantikvaren i Bergen for å diskutere planen i forhold til kulturminner. På oppdrag fra Statens vegvesen utarbeidet Byantikvaren i Bergen et kulturminnegrunnlag for planområdet, se Kulturminnegrunnlag Sykkelfelt Carl Konows gate: https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00221/kulturminnegrun nlag_221634a.pd 1 Bergensprogrammet. Transport, byutvikling og miljø: http://bergensprogrammet.cook.as/wpcontent/uploads/2011/01/handlingsplan-til-bystyret.pdf 2
Kulturminnegrunnlaget har fokus på sentrale og viktige kulturminner og kulturmiljø i plan- og influensområdet, og viser hvilke det er viktig å ta hensyn til i det videre planarbeidet. Kulturminnegrunnlaget er brukt som basis for denne rapporten. Byantikvaren sitt kulturminnegrunnlag gir et utførlig innblikk i kulturminner og kulturmiljø i og nær planområdet. For en del av disse vil ikke planen medføre noen endringer eller ha særlig betydning, mens for andre vil planen medføre ulike konsekvenser. I denne rapporten blir de viktigste kulturminner som kommer i berøring med planen omtalt, og tiltakets betydning for disse blir vurdert. Nærheten til Damsgård og nasjonale kulturminneinteresser blir også omtalt. Definisjoner og nasjonale føringer I Kulturminneloven 2 er kulturminner definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Definisjonen av begrepet kulturmiljø er områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminner og kulturmiljø er kilder til kunnskap om fortidens samfunn og levevilkår. De er ikke-fornybare ressurser og må forvaltes på en slik måte at vi tar vare på sporene fra tidligere generasjoner, slik at disse kan overleveres og oppleves av nye generasjoner også i fremtiden. Det er et nasjonalt mål at tap av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal minimeres. Offentlig forvaltning har et særskilt ansvar for å sikre at de nasjonale målene for kulturminnepolitikken oppfylles 3. Som planleggings- og reguleringsmyndighet er kommunen uten sammenlikning den største forvalteren av kulturhistoriske verdier. Kommunene har derfor et særlig ansvar med å sikre kulturminner i arealplaner gjennom plan og bygningsloven. Merknader til melding om oppstart for arbeid med reguleringsplan Merknad fra Bergen kommune, Byantikvaren, 20.11.2013: Planområdet omfatter et variert boligområde som viser utviklingen i denne delen av Laksevåg. Damsgård hovedgård er ikke direkte berørt, men er et viktig kulturminne i nær tilknytning. Planområdet tangerer også lyststedet (fritidseiendom) Karensfryd. Like ved Damsgård hovedgård er to historiske veifar omfattet av planområdet. 2 Se Lovdata.no 3 Stortingsmelding nr. 16, Leve med kulturminner fra 2004-2005 3
Viktig at tiltaket blir utformet på kulturminnene og kulturmiljøets premiss. Byantikvaren ber om at det utarbeides kulturminnegrunnlag for hele planområdet. Kommentar: Det er nå laget kulturminnegrunnlag for planområdet. Merknad fra Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, 13.13.2013: Planen sin virkning på kulturminne og kulturmiljø skal dokumenteres og vurderes. Ved konflikt med viktige kulturminneinteresser kan Hordaland fylkeskommune komme med innsigelse mot planen. Kulturminner må sikres gjennom bruk av hensynssoner. Trekker fram «Lunden», den romantiske parken rett sør for Damsgård hovedgård (Askeladden 1d 87200-11), som viktig. Denne er ikke fredet, men er del av et kulturmiljø som har nasjonal verdi. Det samme gjelder Alléen, som også har nasjonal kulturminneverdi, og som er «en integrert og umistelig del av Damsgård hovedgård». Hordaland fylkeskommune anbefaler at den enten tas ut av planen, eller reguleres til omsynssone bevaring. Fylkeskommunen ber om at det legges særlig vekt på kulturminner i planarbeidet. Kommentar: Alléen er i gjeldende reguleringsplan regulert til hensynssone med formål bevaring av kulturminne. Der Alléen faller inn i denne planen skal denne bestemmelsen stå ved lag. Lunden sør for Damsgård faller utenfor planområdet. Historie Planområdet berører et område som tidligere hørte inn under Håstein gård. Håstein er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1427, men historikere antar at gården kan være ryddet alt i jernalderen (Fossen 1984:47). Gårdens utstrekning var fra Solheimsviken i øst til Gravdal i vest. Området ved Kirkebukta og Damsgård er blant det beste jordbruksområdet på Laksevåg (Fossen 1984:34). I mellomalderen lå gården under Munkeliv kloster, og etter reformasjonen har den for det meste vært eid av velstående privatpersoner. Navnet Damsgård kommer fra Dam Tønnesen, som eide gården i 1620. (Fossen 1984: 125-126). En nærmere innføring i stedets topografi og historie kan leses i Byantikvaren i Bergens kulturminnegrunnlag for planen. 4
Figur 1 Damsgård hovedgård. Prospekt av Johan F.L Dreier fra 1810. Kulturminner som kommer i berøring med planen [til planbeskrivelsen] Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Men på Laksevåg er det funnet flere løse automatisk fredete kulturminner, blant annet en tverrøks (B52), en flintpil (B8070) og en tjukknakket flintøks (B8071). Slike kulturminner viser at det har vært mennesker i området siden steinalderen. Potensialet for å gjøre nye funn av ukjente automatisk fredete kulturminner vurderes likevel som lite fordi planområdet til stor del allerede er utbygd. Fra nyere tid må nevnes den fredete Damsgård hovedgård (Askeladden ID87200), som ligger i planens influensområde. Bygningen fra 1700-tallet er et av rokokkostilens hovedverk i Norge og et av de best bevarte trehus i denne stilart i hele Europa. Området rundt Damsgård hovedgård, med den romantiske parken «Lunden» i sør, den åpne, grønne Jansonsmarken mot sjøen i nord, samt Alléen mellom sjøen og gården, har nasjonal kulturminneverdi. Planen får ingen direkte konsekvenser for Damsgård. Alléen omtales under. Innenfor planområdet kommer tiltaket i berøring med flere kulturminner fra nyere tid, som eldre veier, hus og bygningsmiljø, og vil gi ulik konsekvenser for disse: 5
Carl Konows gate I Carl Konows gate er det stort sett nok gatebredde til å anlegge sykkelvegen innenfor dagens tverrsnitt. Men noen hus, særlig eiendommene fra nr. 12-24, vil bli liggende svært nær utvidet gate. Byantikvaren i Bergen påpeker at Carl Konows gate 20 har verneverdi som et av få eksempler på formålsbygd industribebyggelse i planområdet. Blokkbebyggelsen i samme gate, nr. 16 og 18, er gode eksempler på etterkrigstidens borettslagsbebyggelse. Begge disse eiendommene har i dag utgang rett ut i fortauet, men tiltaket vil ikke medføre endringer her. Bolighuset i Carl Konows gate 5 er i planen foreslått revet for å utvide krysset mellom Fyllingsveien og Carl Konows gate/kringsjåveien, og for å få plass til fortau. Huset er et 3 etasjers bolighus fra ca. 1900, bygget for flere familier. Huset er del av et bygningsmiljø og blant de eldste arbeiderklasseboligene i området. Fyllingsveien Fyllingsveien er foreslått utvidet mot øst for å anlegge fortau. Den er opprinnelig et gammelt veifar fra Laksevåg sørover gjennom «Skaret» til Fyllingsdalen. Bygging av kjøreveien (Fyllingsveien) skjedde tidlig på 1900-tallet. Veien er siden utbedret, men har likevel et trangt løp som indikerer at vi har med en eldre vei å gjøre. En ny utvidelse av tverrsnittet vil endre den historiske opplevelsen. Bygningsmiljøet langs Fyllingsveien består av både arbeiderboliger og villaer som kom til i forlengelsen av industriutbyggingen ved sjøen nedenfor. Husene på østsiden av veien er for det meste villaer bygd mellom 1910 og 1930 med trekk fra blant annet nyklassisisme, bergensstil og jugendstil. Eiendommene har et rikt utvalg av flotte murer, forseggjorte porter og gjerder, alle med ulik utforming, noe som bidrar til variasjon og et opplevelsesrikt miljø. Noe av det unike med dette miljøet er at alle murer og gjerder er forskjellige. Byantikvaren i Bergen skriver i kulturminnegrunnlaget at bygningene har arkitekturhistorisk verdi, og at helheten mellom bolig og utomhuselement som gjerder, porter og hager mm gir høy opplevelsesverdi som det bør tas hensyn til. Byantikvaren trekker spesielt fram Fyllingsveien 34 og Nylundsveien 6. Fyllingsveien 34 er et godt eksempel på bolighus i Bergensstil, hvor også garasje, inngjerding og port vurderes som verneverdige deler av eiendommen. Nylundsveien 6 er bygget i nøktern nyklassisistisk stil. Begge eiendommene har høy arkitektonisk verdi. 6
En utvidelse av Fyllingsveien østover medfører et vesentlig inngrep i kulturmiljøet. Samtlige eiendommer med hager, gjerder, porter, terrengmurer og stolper blir berørt. For å minske den negative effekten for kulturmiljøet blir avbøtende tiltak foreslått (se under). Avbøtende tiltak Fyllingsveien Om man velger å utvide og gjøre i langs østsiden av Fyllingsveien må det i prosjekteringsfasen utarbeides en plan for å gjenskape eller reparere kulturmiljøet her. Dagens situasjon må kartlegges, og en plan for å gjenskape miljøet må lages ut fra dagens situasjon med hensikt å gjenskape tilsvarende kvaliteter. Planen må også vurdere om det er mulig å bruke noe av de eksisterende kulturelementer videre. Generelt må riktig type materiale, som smijernsporter, hardangerheller, tørrmur, profilert betongpuss, hvite stakittgjerder med mer brukes. Garasjen i Fyllingsveien 34 bør flyttes lengre bak i hagen, eventuelt brukes som et uthus, bare den samme stilen er beholdt. Planen må inkludere bruk av arkitekt og landskapsarkitekt, og endelig plan må godkjennes av Byantikvaren. Eventuell oppsetting av støyskjermer, som vil skjule kulturmiljøet, forringer kulturminneverdiene langs østsiden av Fyllingsveien. Alléen Med den europeiske landskapsvernkonvensjonen som trådde i kraft i 2004 4 har Norge forpliktet seg til å verne og forvalte verdifulle landskap. Alléene er slike verdifulle landskapselement knyttet til veiene. De representerer store kultur- og naturverdier, og gir landskapet struktur og særpreg. Alléen fra Damsgårdsveien opp til hovedgården er en over 200 år gammel lindeallé. Den er et viktig landskapselement og en historiefortellende struktur knyttet til både veifaret og hovedgården. Veifaret utgjør et trangt gateløp, formet for 3-400 år siden da Damsgård hovedgård ble etablert. Veien har nasjonal kulturminneverdi som del av kulturmiljøet rundt Damsgård hovedgård, og er i gjeldende reguleringsplan (Plan ID 60910000) regulert som hensynsone bevaring kulturminne («historisk veifar») med 10 meter buffer. Denne hensynssonen skal ivaretas også i fremtiden. Planen vil berøre Alléen både direkte og indirekte på tre steder; a) En utkraging av Kringsjåveien der denne går i bro over Alléen, b) ny trapp mellom Fyllingsveien og Alléen og c) ved punktet der Alléen og Fyllingsveien møtes. 4 Council of Europe Treaty Series nr. 176. 7
a) En utkraging av Kringsjåveien der denne går i bro over Alléen vil kunne medføre ulemper for Alléen. På nordsiden av Kringsjåveien, står nærmeste tre i Alléen ca. 3,5-4 meter fra broen. Om utkragingen skjer med ny mur vil denne komme i direkte konflikt med den vedtatte 10 meter brede buffersonen. b) Reguleringsplanen legger opp til å bygge ny trapp mellom Fyllingsveien og Alléen på tomten til Carl Konows gate 5, som er foreslått revet. Det er i dag stor nivåforskjell mellom disse gatene. Trappen vil ikke endre på Alléen, men berører buffersonen. Det er ingen trær der trappen er planlagt. Tiltaket kan være positivt for Alléen ved at den blir lettere tilgjengelig fra Fyllingsveien og Kringsjåveien. Trappen må utformes på en slik måte at den gagner kulturmiljøet. Det bør vektlegges bruk av materialer av god kvalitet, for eksempel ved bruk av skiferheller. I videre planlegging av denne bør det være kontakt med Byantikvaren i Bergen. c) Overgangen mellom Alléen og Fyllingsveien lengre sør, er dårlig utformet og vanskelig å bruke. Det er også en trapp av betong på dette stedet, som kunne ha trengt en oppussing. Det er et ønske om å gjøre overgangen mellom veiene bedre utformet. Byantikvaren trekker frem Alléen 16/18 som et tidstypisk leilighetsbygg fra 1920- tallet med et arkitektonisk særpreg som det er ønske om å beholde. Bygget vil ikke bli berørt av tiltaket i planen, men utkragingen av Kringsjåveien vil medføre at vegen kommer nærmere bygget. Kringsjåveien Kringsjåveien ble bygget som kommunalt nødsarbeid for arbeidsledige i Laksevåg i mellomkrigsårene. På grunn av terrengforskjellene er deler av veien lagt på høye murer av tørrmurt naturstein, som i dag er godt synlige på nedsiden av Damsgård. Særlig der Kringsjåveien krysser i bro over Alléen. Muren er et historiefortellende element fra de harde mellomkrigsårene, hvor mange i Laksevåg var rammet. Det legges opp til en utkraging langs nordsiden av Kringsjåveien for å få plass til sykkelfeltet. Noe som vil berøre strekningen der veimuren er høyest og Kringsjåveien går i bro over Alléen. Det er viktig at tiltaket blir utformet slik at muren fortsatt er synlig og kan oppleves som et kulturminne. På grunn av buffersonen rundt Alléen må utkragingen heller ikke berøre Alléen. Det bør legges vekt på å finne en løsning som kan harmonere med kulturmiljøet i området. En utkraging kan fort bli dominerende og synlig og virke negativ for kulturmiljøet. 8
Kilder og litteratur Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase http://www.askeladden.no Bergen byleksikon http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon Bergen museum/dokumentasjonsprosjektet. http://www.dokpro.uio.no Bymuseet i Bergen, nettside http://www.bymuseet.no/?vis=82 Council of Europe Treaty Series nr. 176. 2004 (Den europeiske landskapskonvensjonen) Fossen, Kjell 1984: Laksevågs historie. Bind 1. Fossen, Kjell 1986: Laksevågs historie. Bind 2. Fossen, Kjell 1991: Laksevågs historie. Bind 3. Lov om Kulturminner (Kulturminneloven) https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1978-06-09-50 Lynge, Knut 1930: Laksevågs historie Bidrag. Stortingsmelding nr. 16, Leve med kulturminner fra 2004-2005 9
Vedlegg: Figur 2 Kartutsnitt fra Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase. kartet viser Damsgård med hage og park. 10
Figur 3 Kringsjåveien sett fra Jansonmarken. Foto Tine Eikehaug, Statens vegvesen. Figur 4 Fra Alléen. Her blir det foreslått utkraging på eksisterende vegmur. Foto Tine Eikehaug, Statens vegvesen. 11
Figur 5 Nylundveien 6, sett fra Fyllingsveien. Foto Tine Eikehaug, Statens vegvesen. Figur 6 Fyllingsveien 34. Foto Tine Eikehaug, Statens vegvesen. 12
Figur 7 Fyllingsveien 30. Foto Tine Eikehaug, Statens vegvesen. Figur 8 Gateløp i Fyllingsveien, hus nr. 30, 32 og 34. Foto Tine Eikehaug, Statens vegvesen. 13
Figur 9 Carl Konows gate 20. Foto hentet fra Google. 14