Områderegulering Laksevåg, gnr. 154 m.fl. Sykkelfelt Carl Konows gate, Gyldenpris Damsgård. PlanID: Saksnr

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Områderegulering offentlig plan FV. 582 CARL KONOWS GATE OG FV. 280 FYLLINGSVEIEN Laksevåg, gnr. 154 m.fl. Sykkelfelt langs Fv. 582 og fortau langs Fv. 280 PlanID: Saksnr:

2 Innhold 1 BAKGRUNN OG HISTORIKK 5 Historikk og bakgrunn for planarbeidet 5 Formålet med tiltaket 5 Varsel om oppstart av planarbeidet 6 Merknader og innspill til varsel om oppstart 7 Planstatus og overordnede rammebetingelser Nasjonale retningslinjer Regionale planer og føringer Kommunale planer og føringer Berørte planer 16 2 PLANOMRÅDET I DAG 17 Beskrivelse av området 17 Grunnforhold/naturforhold 17 Eksisterende vegnett 18 Eksisterende ledningsnett 20 Trafikkulykker 21 Forurensing 22 Landskapsbilde 22 Nærmiljø og friluftsliv 25 Naturmiljø 29 Kulturmiljø 30 Naturressurser 35 3 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 36 Generelt 36 Reguleringsformål 36 Kjøreveg 37 Avkjørsler 42 Gående og syklende 42 Bussholdeplasser 43 Rekkverk og sideområder 44 2

3 Anlegg- og riggområde 44 Ledningsnett og overvannshåndtering 44 Opparbeiding av grøntarealer 44 Forurensning 45 Trafikksikkerhet 46 Universell utforming 47 Innløsing av grunn og bebygde strukturer Riving av bebygde strukturer 47 4 KONSEKVENSER FOR EKSISTERENDE BEBYGGELSE OG EIENDOMMER 50 Kostnader 50 Trafikksikkerhet 50 Teknisk infrastruktur 50 Riving og flytting av bebygde strukturer 50 Forurensning 51 Universell utforming 51 Landskapsbilde 52 Nærmiljø og friluftsliv 55 Naturmiljø Vurdering etter Naturmangfoldloven Kulturmiljø 56 Naturressurser 58 Anbefaling 58 Innspill til Ytre Miljø-plan 59 5 RISIKOKARTLEGGING 61 6 ROS - ANALYSE 62 Metode 62 Analyse 62 Vurdering av tiltak 65 7 OPPSUMMERING 67 8 VEDLEGG 68 3

4 Forord Statens vegvesen Region Vest legger med dette fram forslag til reguleringsplan for sykkelfelt langs Fv. 582 Carl Konows gate mellom Gyldenprisvegen og Fv. 280 Fyllingsveien (v/ Damsgård Hovedgård), samt fortau langs del av Fv. 280 Fyllingsveien, jf. plan- og bygningsloven Prosjektet skal koble sammen hovedsykkelrutene Laksevågsruten og Fyllingsdalsruten mot sentrum i Gyldenpriskrysset. Reguleringsplanen er utarbeidet av Statens vegvesen Region Vest. Statens vegvesen er også tiltakshaver for prosjektet. Til å utarbeide plandokumenter, har Statens vegvesen engasjert ConStrada AS. Oppdragsleder hos ConStrada har vært Ole Johan Sæverås. Denne planbeskrivelsen gjennomgår dagens situasjon og forutsetninger for planarbeidet. Videre inneholder plandokumentet en beskrivelse av tiltaket som foreslås, vurdering av konsekvenser for aktuelle tema, inkludert ROS-analyse og vurdering etter Naturmangfoldloven Planforslaget består av: Reguleringsplankart (juridisk bindende) Reguleringsbestemmelser (juridisk bindende) Planbeskrivelse m / ROS (supplement til plankart og bestemmelser) Tekniske plantegninger (tematiske illustrasjoner) Statens vegvesen Region Vest

5 1 BAKGRUNN OG HISTORIKK Historikk og bakgrunn for planarbeidet I 2010 vedtok Bergen bystyre Sykkelstrategi for Bergen , hvor man legger opp til at hovedrutenett for sykkel i Bergen skal være ferdig utbygd i I den forbindelse ble det i 2012 utarbeidet et forprosjekt der en så på mulighetene for å etablere en sammenhengende og attraktiv sykkeltrase mellom Bergen vest og sentrum. Samtidig så man på løsninger for å bedre forholdene for syklister på Gyldenpris, samt tiltak for å forbedre tilbudet for gående og kollektivreisende. Forprosjektet konkluderte med at det er mulig å binde sammen eksisterende sykkelfelt i Kringgsjåveien med sykkelfeltene i Michael Krohns gate. En sammenkobling mellom disse områdene er viktig for å oppnå en sammenhengende og foretrukket trasé. Figur 1; Utdrag fra sykkelstrategien som viser hovedsykkelruter i tilknytning til planområdet. Formålet med tiltaket Figur 2; Ortofoto som viser Carl Konows gate, Fyllingsveien, Michael Krohns gate og Puddefjordsbroen. Formålet med planen er todelt. Det ene er å etablere et sammenhengende sykkelfelt langs Fv. 582 Carl Konows gate, og knytte dette til det eksisterende sykkelfeltet i Kringsjåveien og Michael Krohns gate, og det andre er å etablere et fortau mellom Carl Konows gate og Herman Grans veg langs Fv. 280 Fyllingsveien. 5

6 Sykkelfeltene fra Solheimsviken slutter i dag i Michael Krohns gate på Gyldenpris. Strekningen langs Carl Konows gate, fra Gyldenpris til Damsgård hovedgård har ikke tilbud til syklister, selv om dette er en del av Fyllingsdalsruten mot Laksevåg og videre vestover mot Loddefjord, Askøy og Sotra. Tiltaket vil endre dette og gi et sammenhengende tilbud fra Danmarksplass til Gravdal. Prosjektet inngår som del av Bergensprogrammet og skal forbedre trafikksikkerheten i tillegg til å øke andelen gående og syklende. Planforslaget medfører også en opprustning av Carl Konows gate, der denne i dag ikke har tilfredsstillende standard. Dette innebærer nye kryssløsninger og opprusting av bussholdeplasser. Nye holdeplasser skal ha universell utforming og sikres gode inn- og utkjøringsforhold, i tillegg til bedre passeringsmuligheter for biltrafikken ellers. Fyllingsveien mangler tilbud for myke trafikanter fra Carl Konows gate til Damsgård skole. Som et trafikksikringstiltak planlegges det derfor et fortau på denne strekningen. Varsel om oppstart av planarbeidet Oppstart ble varslet i Bergens Tidende, samt på Statens vegvesens og Bergen kommunes hjemmesider. Merknadsfrist var satt til Foreslått plangrense er avgrenset til det man mener er nødvendig for å gjennomføre tiltakene som følger av intensjonen med planarbeidet, og områdene Puddefjordsbroen, Frydenbø og Nylundsveien er derfor ikke inkludert i planforslaget. Figur 3; Plangrense meldt ved oppstart. 6

7 Merknader og innspill til varsel om oppstart Det kom inn 35 merknader og innspill. Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av disse, med kommentarer fra tiltakshaver. Nr. Fra Innspill og merknader Kommentar fra tiltakshaver Innspill fra offentlige høringsparter 1 Bergen kommune, Trafikketaten, Bergen kommune, Byantikvaren, I - Det orienteres om kommunenes krav til dokumentasjon og normalkrav satt i vegvesenets håndbøker og vegtrafikklovens bestemmelser, som skal ligge til grunn for utforming og regulering. Avkjørsler bør minimeres. Parkering skal ligge på privat grunn og være fysisk adskilt fra offentlig veg. Avvik skal begrunnes og godkjennes. II Planen skal inneholde rekkefølgebestemmelser som fastsetter gjennomføringsplan for tiltak på kommunal veg. Vegbelysning skal også inngå i rekkefølgekrav. III Trafikksikkerhet skal beskrives i eget punkt, og fartsnivå må drøftes spesielt. GS-veger skal være sammenhengende og knyttes til tilgrensende GSvegnett. Sikkerhet rundt krysningspunkt skal vurderes spesielt. IV Bergen kommune stiller krav til universell utforming av veganlegg beregnet på myke trafikanter. V Tekniske tegninger over kommunalt vegområde skal utformes i henhold til krav i Statens vegvesens håndbøker, og sendes til kommunen for godkjenning før igangsettingstillatelse kan gis. Byantikvaren ber om at det utarbeides kulturminnegrunnlag for hele planområdet. Damsgård hovedgård er ikke direkte berørt, men er et viktig kulturminne i nær tilknytning. Planområdet tangerer også lyststedet Karensfryd. Like ved Damsgård hovedgård er det to historiske veifar. I Planforslaget følger krav satt i vegvesenets håndbøker. Nødvendige avvik er beskrevet i planbeskrivelsen. II og V Tiltaket berører ikke kommunal veg. III Kravet etterfølges. IV- Det har vært et mål å legge til rette for universell utforming. Det er gjennomført en risikokartlegging for tilfeller der eksisterende vegnett ikke oppfyller kravene. Byantikvaren har utarbeidet kulturminnegrunnlag for planområdet, se vedlegg 4. Konsekvenser av tiltaket med forslag til avbøtende tiltak er vurdert av SVVs fagansvarlig for kulturminner. 3 Bergen kommune, Grønn Etat, Det ønskes ikke en utvidelse av tverrsnittet til Kringsjåveien pga. inngrep i grøntdrag. Kringsjåveien er en barriere mellom grøntområdene, og det hadde vært ideelt med et lokk for denne v/damsgård hovedgård. Man ønsker at planen legger vekt på å bevare eksisterende grønnstruktur, samt legge til rette for nye grøntanlegg, for eksempel ved bruk av trerekker mellom kjørebane og gs-veg. Kringsjåveien er i dag hovedvegen gjennom Laksevåg. Omlegging/ ombygging av denne for å redusere barriere-effekter har ikke vært en del av dette oppdraget." Kringsjåveien vil ikke få utvidet tverrsnittet. 7

8 4 NVE, NVE har ingen innspill til planarbeidet. Tas til orientering. 5 Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten, BKK Nett, Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Fylkesmannen i Hordaland, Bergen brannvesen, Innspill fra private 10 Norges Miljøvernforbund, Det er vedlagt VA-ledningskart som viser kommunalt (og deler av privat) VA-nett i området Det skal i reguleringsbestemmelsene stilles krav om at VA-rammeplanen legges til grunn for videre detaljprosjektering og byggesaksbehandling. BKK har høyspentkabler og nettstasjoner (trafoer) i området, som de ønsker skal tas hensyn til (kart er vedlagt over disse) Ved endringer må kunder strømforsynes i anleggsperioden. Man ber derfor om at BKK tas med på planleggingen i området så tidlig som mulig, også mht. rekkefølgetiltak. Kartlegging av kulturminne og kulturmiljø må gjøres tidlig i planlegginga. Omsynssoner kan være aktuelt. Man bør unngå inngrep i parken «Lunden» sør for Damsgård hovedgård (Askeladden 1d ). Alléen har nasjonal kulturminneverdi, og som er «en integrert og umistelig del av Damsgård hovedgård», og anbefaler at den enten tas ut av planen, eller reguleres til omsynssone bevaring. Ved konflikt med viktige kulturminneinteresser, varsles det om at det kan komme motsegn/innsigelse fra Hordaland fylkeskommune. Fylkesmannen legger til grunn at planarbeidet er i samsvar med overordna plan og at det ikke er i strid med nasjonale føringer for arealpolitikken Minner om at reguleringsplanen skal vurderes i forhold til Naturmangfaldlova Fylkesmannen gjør oppmerksom på at ROS-analysen må benytte akseptkriteria som er i tråd med byggteknisk forskrift (TEK 10). Analysen må se på risiko både innenfor og utenfor planområde som kan påvirke tiltaket, og eventuelt endre risiko som følge av tiltaket. En forutsetter at planlagt trase ikke reduserer tilkomsten for brannvesenet i det aktuelle området. Det vises forøvrig til eget infoskriv om brannredningsarealer. Det uttrykkes skepsis til analyse av trafikkstrømmene i forprosjektet. 2,5 m brede fortau er for mye. Det er bedre med smalere, men separate felt for gående og syklende. Avkjørsler må sikres god sikt. VA-rammeplan følger planen. Det er holdt tett dialog med BKK om mulige løsninger under hele planprosessen. Rekkefølgekrav er ikke vurdert som nødvendig. Trafo-stasjon i Carl Konows gate er foreslått flyttet. Omsynssone fra Alleèn er videreført. Planforslaget bygger på utarbeidet kulturminnegrunnlag fra Byantikvaren og faguttale fra SVVs fagansvarlig for kulturminner. Innspillene ligger til grunn for planarbeidet. Tas til orientering. Tiltaket reduserer ikke brannvesenets fremkommelighet. Fortau, sykkelfelt og avkjørsler blir planlagt iht. behov og iht. SVVs håndbok N100, så langt det lar seg gjøre uten uforholdsmessig store inngrep i tilgrensende eiendommer og terreng. 8

9 11 Naturvernforbundet Hordaland, FAU ved Damsgård skole v/ Carsten Tangeråd, Områdesatsingen på Indre Laksevåg, Fysisk miljø gruppen, Esso Norge AS v/ CBRE Atrium, Olav G Sunde, eier av Carl Konows gate 14, Anders Aarvik, beboer i Carl Konows gate 25, Man ønsker alternativ 1 for tverrforbindelse v/gyldenpriskrysset. Det bør være påstøp på Puddefjordsbroen for å etablere separat sykkelveg på broen. Godtar ikke at tidligere kollektivfelt i Kringsjåveien skal bli tillatt brukt til parkering, men er positiv til at arealet omdisponeres til sykkelveg. Man ønsker seg fysisk skille mellom sykkelveg og biltrafikk. Syklende må prioriteres over Puddefjordsbroen. Det er også viktig for sikkerhet og trivsel for syklistene å få på plass en støyskjerming langs hele Puddefjordsbroen. Påkobling på begge sider av broen må løses slik at høydeforskjeller utlignes. FAU støtter alternativ 2 fra forprosjektet. Ønsker fortau i Fyllingsveien, og at gående og syklende skilles. Ønsker et helhetlig syn på gang- og sykkeltrafikk i området, slik at det vil bli trygt for barn å ferdes på sykkel til/fra skolen, og at alle løsninger sees i sammenheng med skolen. I - Gruppen har god kjennskap til området, og ønsker en felles befaring med vegkontoret. II Gruppen har listet opp mange problemer i området, se vedlegg 9, og har forslag til konkrete løsninger på disse. Ønsker at dagens trafikkbilde og arealdisponering beholdes. Ønsker ikke at noen del av eiendommen skal erverves, da det er «knapt med areal fra før». Det påpekes feil i forprosjektrapporten, da endring/forbedring av de to bussholdeplassene i CK-gt. mot nord, ikke er beskrevet slik de er i dag, både mht. tekst og bilder. Er skeptisk til fjerning av parkeringsplasser i Carl Konows gate, påpeker at dette vil ha negativ innvirkning på eiendomsverdien i området. Puddefjordsbroen er utenfor foreslått planområde. Kringsjåveien og Puddefjordsbroen er utenfor foreslått planområde. Ellers tas innspillene til orientering. Det er foreslått fortau i Fyllingsveien fra Carl Konows gate og opptil Herman Grans veg som går forbi skolen. Innspillene bidrar med viktig lokalkunnskap og er tatt med i det videre planarbeidet. Stasjonen ligger tett på Kringsjåveien, og det er ikke mulig å etablere sykkelfelt forbi uten breddeutvidelse. Det er likevel søkt å minimere inngrepene, slik at eksisterende tanker i grunnen og anleggene på stasjonsområdet ikke blir berørt av tiltaket. SVV er kjent med at det er gamle bilder/beskrivelser. Uttalelsen tas ellers til orientering. Området hvor det parkeres i dag er regulert til kollektivfelt i eldre gjeldende reguleringsplan. Boligsoneprosjektet om mulig utvidelse av soneparkering som omfatter Laksevåg skal vurdere behovet for tiltak som sikrer tilstrekkelig kapasitet i gatene boliggatene slik at en unngår 9

10 parkering i hovedvegen. 17 Kristine Berdal, beboer i Carl Konows gate 25, Ove Pedersen og Raphael Ehre, grunneier Fyllingsveien 45, Marcus André Solum, beboer Carl Konows gate 20, Kathrine Nes Kleppe, beboer i Carl Konows gate 21, Britt-Kari Halvorsen m.fl., Fyllingsveien 24, Beboeren ønsker å beholde parkeringsplassene i Carl Konows gate, og etterspør nye parkeringsplasser dersom disse fjernes. Ønsker ikke at nylig oppsatt støyvegg skal flyttes eller fjernes, og man ønsker ikke veien nærmere huset enn i dag. De er positive til fortau, og foreslår vestre side for fortau. Det er spørsmål om beboerne i C.K.gt. 20 mister sin P- plasser nord for bygget. Negativ til at P-plassene i CK-gt. forsvinner. Ønske om å få bygget P-hus til beboere som mister sine P-plasser. I - Ønsker busker og gjerde som støyskjerming mot eiendommen. II - Ønsker å ta vegutvidelse i Carl Konows gate mot sør i krysset med Fyllingsveien, istedenfor å rive Fyllingsveien 26, og man ønsker også å ta noe av Solveien for å oppnå dette. III - Forslag om at de som er fratatt tomteareal skal få tildelt parkeringsplasser på branntomten. IV - Forslag om mindre justeringer som gjør Alléen og Solveien til gangakser, istedenfor å lage nytt fortau langs Fyllingsveien. Opplyser at Laksevåg velforening har laget en løsning på dette. Viser til merknad 16. Vegen flyttes ikke inn på denne eiendommen, da vegutvidelse med fortau foretas må østsiden av Fyllingsveien forbi denne eiendommen. Eksisterende støyskjerming vil bli beholdt. Disse P-plassene berøres ikke. Viser til merknad 16. I Det blir ikke nye støyskjermer i Fyllingsveien jf. pkt. 2.1 i bestemmelsene. II Vegutvidelsen og etablering av fortau vil skje på østsiden av Fyllingsveien. Fyllingsveien 24 vil ikke bli berørt av tiltaket. III - IV - Det er ikke funnet behov for erstatning av tapte parkeringsmuligheter, og per i dag må Solveien og Allèen fortsatt være åpne for kjøring til eiendommene. 22 Andreas Benum og Gro Vatne Røsland, Nylundsveien 5, Ønsker «sykkelhindring» for å dempe farten på syklister. Ønsker fortsatt enveiskjøring i Nylundsveien med tilkobling til Carl Konows gate. Ønsker fortau i Nylundsveien, og gjerne gatetun. Nylundsveien utenfor foreslått plangrense. Trafikkregulerende tiltak som fartsregulering og enveisregulering er imidlertid mulig å gjennomføre uten reguleringsplan, dersom det ellers blir vurdert som formålstjenlig. 10

11 23 Ellen og Trygve Aase Johnsen, eiere av Carl Konows gate 24, Gunnar Fjell, Fyllingsveien 28, Odin Thorbjørnsen og Marte Maardalen, Fyllingsveien 34, Ønsker å unngå ekspropriasjon av private hus og hjem, og at man må være villig til å redusere på kravene i normalene for å unngå innløsning av hus. Ber om at det gjøres grep for å unngå gjennomgangstrafikk og tungtrafikk på Fyllingsveien. Ønsker at eksisterende tilkomst/utkjørsel fra garasje på eiendommen gjøres trygg, alternativt at ny adkomst etableres. Påpeker estetiske kvaliteter i eksisterende murer og porter/trapper på eiendommene på østsiden av Fyllingsveien. Store inngrep på deres tomt vil resultere i forringelse av eiendommen. Ber om en grundig vurdering av plassering av fortau, og gjør oppmerksom på at Damsgård skole ligger på vestsiden (motsatt side) av veien. Normalkravene er redusert der dette er vurdert som trafikksikkerhetsmessig forsvarlig. Ett bolighus må derimot innløses. Innspillene er tatt med i arbeidet. Det er stilt krav til utforming av nye og reetablerte murer langs Fyllingsvegen. Plassering av fortau er nøye vurdert i forhold til konsekvenser for terrenginngrep og ulemper for tilgrensende eiendommer. Innløst areal for gjennomføring av tiltak vil kompenseres for på vanlig måte. 26 Karenbakken borettslag AS v/ Lars Erik Birkeland, Sameiet Carl Konows gate 20 v/ Marcus Andre Solum, Jonas F Henriksen og Lise Christine Bjørnen, Fyllingsveien 38, I - Mener tapte parkeringsplasser i Carl Konows gate vil redusere verdien på leilighetene, og tror parkeringsproblemene vil spre seg til andre gater og gjøre tilkomst for brannbiler vanskelig. II - Det foreslås en løsning der Carl Konows gate blir enveiskjørt i retning sentrum, og Damsgårdsveien enveiskjørt i retning Laksevåg senter. III - En annen løsning kan være å utvide veien inn på borettslagets eiendom, slik at det skal bli plass til både parkering, sykkelfelt og parkeringslomme. Ønsker at parkeringsplasser blir værende eller en alternativ plassering. Ønskes å kontaktes for vurdering av løsninger. I - Bekymret for meget stort inngrep på sin eiendom med fortau mot øst, mener at dette bør legges mot vest. II - Økt vegbredde vil gi økt trafikk. III - Mye uryddig parkering ved Kiwi/Hamrehjørnet, bør ryddes opp i. IV - Savner kobling mellom gs-forbindelse Nylundsveien og til Allèen, gjerne med gangfelt. V - Ønsker å skille av syklende og gående over Puddefjordsbroen, spesielt ved Industrihuset på Møhlenpris VI - Mener at det bør etableres støyskjerm langs hele Puddefjordsbroen mot fortauene på begge sider. Envegskjøring i CK gt og Damsgårdsv. vil øke trafikkbelastningen utilbørlig på flere steder og i flere kryss, og anses ikke som noen god løsning. Det er ikke muligheter til å utvide veien inn på borettslagets eiendom, da eiendomsgrensen i dag går i en høy loddrett mur. Behovet for boligparkering som er henvist til offentlig veg blir vurdert som ledd i boligsoneprosjektet Parkeringsplassene ligger ikke langs eller har direkte atkomst fra Carl Konows gate, og blir derfor ikke berørt. I - Etter en totalvurdering er det vurdert som mest formålstjenlig å gjennomføre utvidelsen på østsiden. Nødvendig areal for gjennomføring av tiltaket vil bli kompensert/ innløst på vanlig måte. II - Økt vegbredde til smal 2-feltsveg vil øke sikkerheten, ikke nødvendigvis trafikken. III - Hamrehjørnet/Kiwi tas med i planforslaget, og det er foreslått en opprydding av utformingen i området. IV Ved etablering av fortau og et repos på motsatt side, vil 11

12 fotgjengerkryssingen kunne fungere på en bedre og tryggere måte enn i dag. Løsningen blir likevel ikke vurdert som tilstrekkelig god til at det kan merkes som fotgjengerovergang. V - Forholdene for gående og syklende over Puddefjordsbroen bør bli bedre, men det er ikke løst som del av dette planarbeidet (se. Kap. 1.3 om planens avgrensning). VI - Behovet for støyskjerm vurderes som del av byggeplanene. 29 Terese Vatn, Fyllingsveien 26, Heidi Fohrn og Ronny Myrback, Fyllingsveien 31, I - Negativ til at «hager og hus må gå tapt» for å lage sykkelveg. Mener at de syklende bør bruke Damsgårdsveien. II - De er svært sjokkert og krenket over at de leser på nettet at huset deres skal rives. III - Anbefaler at Fyllingsveien stenges for gjennomgangstrafikk, eller at utkjørsel til Carl Konows gate saneres. IV - Er bekymret for at P-plassene langs Carl Konows gate forsvinner. I - Påpeker dårlig framkommelighet for brannbiler på gangvegen mellom Fyllingsveien og Alléen under brannen i november Dette ga 20 minutters forsinkelse på slokkearbeidet. II - De håper på parkeringsplasser på branntomten. III - De ønsker støyskjerming mot Kringsjåveien. IV - Gangfeltet over Carl Konows gate ved krysset med Fyllingsveien må ikke flyttes. I det samme krysset hevdes II - Utbedring av krysset mellom Carl Konows gate og Fyllingsvegen lar seg dessverre ikke gjøre uten at hus blir revet. I forprosjektet er det vist en løsning der det er Fyllingsveien 26 som blir vist revet. I detaljplanleggingen har man landet på en annen løsning som den mest optimale, og Fyllingsveien 26 blir stående. Når konsekvensene for berørte grunneiere blir så dramatiske er det likevel av stor betydning på hvilken måte dette blir gjort kjent på, og det beklages sterkt at Vatn ikke var orientert om fakta i saken før dokumentene var gjort alminnelig kjent. I III IV - En eventuell stenging av Fyllingsveien for gjennomkjøring må vurderes i en større sammenheng der konsekvensene og eventuelle fordeler for trafikkflyten totalt sett i hele Laksevåg og Fyllingsdalen blir utredet. Dette har ligget utenfor det dette planprosjektet skulle løse. Når det gjelder at regulert kollektivfelt ikke lenger kan benyttes til parkering vises til kommentar av merknad nr. 16. Framkommelighet for brann og bossbiler har prioritet, men er først og fremst knyttet til feilparkerte biler. Branntomten er ikke vurdert som egnet til parkering. Eventuelle støyskjermer vurderes i byggeplanen. Hele krysset mellom Carl Konows gate blir hevet og justert, sli at det vil blir bedre plass til nødvendige tiltak for en 12

13 det at nesten alle kjører opp på fortauet, og dette skaper trafikkfarlige situasjoner. Ønsker å fjerne noe av fjellet sør/øst for krysset, for å gi bedre sikt og plass. smidigere og trafikktrygg trafikkavvikling i krysset. 31 Naboer i Voldene v/ Mette B. Torslett, Ann Kristin Ramstrøm, Gabriel Tischendorfs vei 20, Bjørn Egil Sivertsen, Carl Konows gate 8, Gunnvor Thorsen, Fyllingsveien 22, Marius Holst, styreleder i sameiet Carl Konows gate 20, Ønsker forbedret kryss og utkjøring i Fyllingsveien fra Nylundsveien. Dette for å unngå dagens høye trafikkbelastning på Voldene og Gabriel Tischendorfs vei, som er svært smale veier og som mangler fortau. I - Påpeker at det er mye trafikk i Gabriel Tischendorfs vei, både biler og syklende. II - Påpeker dårlig kryssområde ved Hamrehjørnet/Kiwi. Her er det negativt med parkering i kryssområdet, utflytende kryssutforming med for store asfaltarealer, og uoversiktlige forhold. Ønske om tilkomst til Kiwiparkering fra Gabriel Tischendorfs vei. III Ønsker nedsatt fartsgrense. IV Ønsker soneparkering i Damsgårdsområdet. Ønsker å bli kontaktet snarest mulig ved behov for grunnerverv av hans eiendom. Protesterer mot at det skal erverves noe av eiendommen. Mener utvidelsen av vegen må tas på motsatt side. Opplever støy på nordsiden (motsatt side) av eiendommen, og ønsker at eksisterende granhekk og gjerde som skjermer sørsiden skal beholdes. Hun ønsker å beholde eksisterende utgang til Carl Konows gate. Krever at parkeringsplasser blir værende eller at det tilrettelegges for enkel parkering på baksiden i forbindelse med den kommende gang- og sykkelvegen. Dersom parkeringsplassene må flyttes ønskes det at sameie kontaktes. For krysset mellom Fyllingsveien og Nylundsveien det det foreslått å stramme opp utformingen. I-II Hamrehjørnet/Kiwi tas med i planforslaget, og det er foreslått en opprydding av utformingen i området. III - Trafikkregulerende tiltak som fartsregulering er mulig å gjennomføre uten reguleringsplan, dersom det ellers blir vurdert som formålstjenlig. IV- Viser til merknad 16. Det vil bli tatt kontakt dersom det blir aktuelt. Det blir ikke nye støyskjermer i Fyllingsveien jf. pkt. 2.1 i bestemmelsene. Se kommentar av merknad nr

14 Planstatus og overordnede rammebetingelser Nasjonale retningslinjer Plan- og bygningsloven (PBL) Loven skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Loven skal sikre samordning mellom annet lovverk, som kulturminneloven, naturmangfoldloven, vannressursloven, jordlova, skoglova, lakse- og innlandsfiskelova, vannforskriften m.fl. Den legger premissene for planprosess og eventuell konsekvensutredning. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser Formålet med retningslinjene er å: Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming I henhold til retningslinjene skal man: Vurdere tilgjengelighetssituasjonen i planområdet for å ivareta universell utforming i all planlegging etter plan- og bygningsloven. Vurdere behovet for å utforme særskilte retningslinjer og/eller bestemmelser om universell utforming i den enkelte plan. Sørge for at relevante organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å delta i planprosessen, slik at synspunkter, kunnskap og erfaringer kommer frem. Sikre at de vurderingene som er gjort i henhold til punktene ovenfor dokumenteres. Naturmangfoldloven Når en plan berører natur skal konsekvensene for biologisk mangfold vurderes i henhold til Naturmangfoldloven Regionale planer og føringer Fylkesplan, fylkesdelplan for universell utforming, fylkesplanens areal- og miljømål, fylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, samt regional klimaplan er alle relevante for planen, i forhold til arealbruk, universell utforming, barns og unges rettigheter, folkehelse, miljø og klima. 14

15 1.5.3 Kommunale planer og føringer Kommuneplan 2010 Planområdet er i Kommuneplanens arealdel 2010 vist som bebyggelse og anlegg blandet, grønnstruktur, næringsbebyggelse samt sentrumsformål. Kommuneplanens arealdel for perioden ble endelig vedtatt i Miljøverndepartementet Kommuneplanen definerer områder langs Carl Konows gate i hovedsak som "Bebyggelse og anlegg" vest for vegen og "næringsbebyggelse" øst for vegen. Figur 4; Utdrag fra kommuneplanens arealdel. Kommunedelplan for Puddefjorden Damsgårdsundet (PlanID ) Gjeldende kommunedelplan for Puddefjorden Damsgårdsundet berøres av planforslaget. Arealet som berøres er i kommunedelplanen regulert til vegformål. Figur 5: Utdrag av kommunedelplan for Puddefjorden Damsgårdsundet. 15

16 Sykkelstrategi for Bergen, Sykkelstrategi for Bergen skal være et verktøy for planlegging og bygging av sykkelanlegg i Bergen. Gjennom målrettet satsing skal Bergen bli en by hvor det er attraktivt og trygt å sykle til arbeid, skole og andre gjøremål i hverdagen. Sykling skal være et reelt alternativ til bruk av bil på slike reiser. Økt bruk av sykkel i Bergen vil kunne gi mindre vekst i biltrafikken og dermed bedre fremkommelighet på vegnettet. Vedtatt av Bergen bystyre Berørte planer Gjeldende reguleringsplaner i området (Plankart i eget vedlegg, vedlegg 7). Plannavn: Dato: PlanID: BERGEN. KOMMUNEPLANENS AREALDEL PlanID: BERGEN. KOMMUNEPLANENS AREALDEL Avvist/utgått PlanID: ÅRSTAD. KDP PUDDEFJORDEN-DAMSGÅRDSUNDET PlanID: ÅRSTAD. GYLDENPRIS. VEIKRYSS PlanID: LAKSEVÅG/ÅRSTAD. VESTRE INNFARTSÅRE. INDRE DEL PlanID: LAKSEVÅG. PUDDEFJORDSBROENS VESTRE BROHODE PlanID: LAKSEVÅG. REGULERINGS- OG BEBYGGELSESPLAN ML STRANDVEIEN OG NYLUNDSVEIEN PlanID: LAKSEVÅG. GNR 158 BNR 802 OG GNR 157 BNR 24. FRYDENBØ PlanID: LAKSEVÅG. GNR 157 BNR M.FL. PROSJ. TVERRVEIEN PlanID: LAKSEVÅG/ÅRSTAD DAMSGÅRDSVEIEN NORD REGULERINGSPLAN FOR SANERINGSOMRÅDE PlanID LAKSEVÅG. RV 555 KRINGSJÅVEIEN - CARL KONOWS GATE. BUSSPRIORITERING PlanID: ÅRSTAD 158/ 87 M.FL. STRANDLIEN. DAMSGÅRDSVEIEN MICHAEL KROHNS GT PlanID: LAKSEVÅG. GNR 158 BNR 97. DAMSGÅRDSVEIEN 106 Avvist/utgått PlanID: ÅRSTAD. GNR 158 BNR 87 M.FL.. STRANDLIEN FELT 2 OG PlanID: LAKSEVÅG. STORE DAMSGÅRD PlanID: LAKSEVÅG. DAMSGÅRD HOVEDGÅRD. ENDRET VEGREGULERING PlanID: LAKSEVÅG. DAMSGÅRDSGATEN 174. JANSONSMARKEN. KIRKEBUKTEN. KRINGSJÅVEIEN PlanID: Karensfryd, LAKSEVÅG. GNR 156 BNR 26 M.FL., PlanID: Damsgårdsveien PlanID: LAKSEVÅG. HERMAN GRANS VEI. SVINGEN STADIONSVEIEN Pågående og planlagt igangsatte planer PlanID: HERMAN GRANS VEI 2. DAMSGÅRD SKOLE PlanID: LAKSEVÅG. GNR 158 BNR 99 M.FL., DAMSGÅRDSVEIEN PlanID: LAKSEVÅG. GNR 155 BNR 4, DAMSGÅRDSVEIEN 166 C PlanID: LAKSEVÅG. GNR 157 BNR 7, 20 M.FL., DAMSGÅRDSVEIEN PlanID: KOMMUNEDELPLAN FOR KOLLEKTIVSYSTEMET FRA BERGEN SENTRUM TIL BERGEN VEST 16

17 2 PLANOMRÅDET I DAG Beskrivelse av området Planområdet ligger innenfor bydelene Laksevåg og Årstad i Bergen kommune. Carl Konows gate utgjør en hovedforbindelse langs sjølinjen fra Solheimsviken og utover mot Laksevåg og Bergen vest. Fyllingsveien er en gammel tverrforbindelse mot Fyllingsdalen. Området er i hovedsak et tettbygd boligområde, men med noe industri, særlig langs Damsgårdsveien som går parallelt med Carl Konows gate. Ved Puddefjordsbroen samles og fordeles flere forbindelser ut og inn mot sentrum. Tilbudet for gående og syklende er mangelfullt og området preges av mye biltrafikk. Grunnforhold/naturforhold Grunnen består i hovedsak av kvartsitt, øyegneis og granitt/foliert granitt. Innenfor planområdet er det lite løsmasser, med bebyggelse på fjell og ellers tynt dekke. Figur 6; Berggrunnsdata. Kilde: ngu.no Det er ikke registrert skredfare innenfor planområdet, men ifølge aktsomhetskart fra NVE finnes det en teoretisk mulighet for at skred kan nå Gyldenpris, like sør for planområdet. NGU har gjort ytterligere undersøkelser i forbindelse med kommunens ROS-arbeid. Planområdet er da ikke vurdert som særlig risikoutsatt. 17

18 Figur 7; Skredkart fra NVE viser potensial for snø- og jordskred med utløpsområde på Gyldenpris. Fyllingsveien Eksisterende vegnett Fyllingsveien har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 7800 (NVDB 2015) og er en smal tofeltsveg som mangler gul midtstripe. Vegen har dårlig kurvatur og fra krysset med Carl Konows gate/kringsjåveien er det relativt stor stigning, knapt 10 % opp mot Melkeplassen. Fyllingsveien er en del av skolevegen for barn ved Damsgård skole. Den aktuelle delen av vegen mangler fortau, og det går porter og gangveger rett ut i kjørevegen. Avkjørsler ut i Fyllingsveien er uten tilfredsstillende siktkrav. Bebyggelse med murer og hekker ligger tett inntil vegen. 18

19 Figur 8; Situasjon i Fyllingskrysset med smal passeringsmulighet for trafikk mot Laksevåg. Fyllingskrysset Fv. 582/Fv.280 er et lysregulert x-kryss. Fyllingsveien sørover har bratt helning mot krysset og dårlig sikt. Det er ikke eget venstresvingefelt og krysset har uheldig geometrisk utforming. Dette skaper tidvis forsinkelse for trafikk fra Laksevåg/Gyldenpris og sørover på Fyllingsveien. Flere av armene i krysset er ifølge kapasitetsberegninger nær opp mot kapasitetsgrensen. Fotgjengere krysser Fyllingskrysset på signalregulerte gangfelt, men disse er ikke universelt utformet. Carl Konows gate / Michael Krohns gate Carl Konows gate har en ÅDT på mellom og (NVDB 2015). Fartgrensen er i dag 50 km/t. Gatetverrsnittet fra vest består av tofeltsveg med gulstripe. Fra Tverrveien blir det to kjørefelt i hver retning. De ekstra feltene er for av/påkjøring til Puddefjordsbroen, Løvstakktunnelen og Damsgårdstunnelen. Andelen tungtrafikk er høy, særlig fra industriområdene langs Damsgårdsveien. Det er mange avkjørsler og kryss langs gaten. Flere av disse har mangelfull utforming og dårlige siktforhold, noe som skaper trafikkfarlige situasjoner. Gatetverrsnittet er stedvis svært smalt, særlig de første 250 meterne av Carl Konows gate fra kyss med Fyllingsveien i retning Gyldenpris. Flere av eiendommene langs gaten har direkte adkomst til Carl Konows gate via fortau. Deler av strekningen benyttes i dag til kantparkering. Strekningen mangler eget tilbud for syklister, men møter sykkelfelt i begge ender; i Michael Krohns gate og Kringsjåveien. Parkerte biler tvinger syklistene ut i vegbanen, og gjør ferdsel vanskelig og trafikkfarlig. Tellinger viser at transportsyklister velger å kjøre i vegbanen, mens øvrige syklister velger fortau. 19

20 Figur 9 og 10; Smale, uoversiktlige fortau tett på vegbanen, blandet med private avkjørsler og parkerte biler gjør gaten lite egnet til transportsykling. Gaten inngår i flere busslinjer, med holdeplasser av varierende standard. Holdeplassene mot sentrum er utbedret, mens holdeplassene fra sentrum ikke er det. Her går og står passasjerene delvis ut i vegbanen. Dette skaper farlige forbikjøringer og ytterligere vanskelige forhold for syklister og andre gående. Eksisterende ledningsnett Kart over ledningsnett oversendt fra VA-etaten i Bergen kommune viser eksisterende ledningsnett i området. Dette er vist i tegningene GH001 GH004 (se vedlegg 8). De fleste ledninger ligger i, eller langs dagens veg. Flere steder krysser vannledning, spillvann eller overvannsledning vegen. To steder krysser to relativt store overvannsledninger vegen, henholdsvis en 900 mm ved Esso i Carl Konows gate/kringsjåveien og en 800 mm på Gyldenpris. Figur 11; Oversiktskart over eksisterende ledningsnett. 20

21 Trafikkulykker Trafikktallene i figur 12 er hentet fra NVDB, og viser ingen drepte i tidsrommet Ulykker som involverer syklister er i hovedsak sentrert i området rundt Esso-stasjonen/Fyllingskrysset og ved østre avkjøring i Gyldenpriskrysset. Det har vært en ulykke med alvorlig skadd, ved Gabriel Tischendorfs vei, som involverte syklist. Ulykker med forgjengere er ikke like sentrert, men ved Carl Konows gate 14 har det vært to ulykker, hvorav den ene innebar alvorlig skade. I tillegg er det registrert en ulykke med alvorlig skadd under Puddefjordsbroen. Figur 12; Ulykker som involverte myke trafikanter i fra Kilde: NVDB 21

22 Forurensing Forurenset grunn En del jordmasser er forurenset av fremmede, svartelistede arter, se kap. 2.9 Naturmiljø. Ellers kan grunnen ved Esso-stasjonen være forurenset i forbindelse med driften der. Støy Det er utarbeidet en egen støyberegning (vedlegg 6) for dagens situasjon og situasjon etter fullført tiltak. Før etablering av ny gang-sykkelvei (dagens situasjon) er vist i støyrapportens kartvedlegg 1. Benyttede trafikktall er for Av vedlegget kan man se at de nærmeste boliger til Michael Krohns gate, Carl Konows gate og delvis Kringsjåveien og Fyllingsveien, ligger i rød støysone, med støynivå i området Lden = db. Landskapsbilde Overordnet situasjon Planområdet ligger i Laksevåg bydel i Bergen som tilhører landskapsregion 17 - Ytre fjordbygder på Vestlandet, landskapsregion 21T Disse fjordbygdene preges av svært kuperte landformer, tett vegetasjonsbilde og stadig veksling mellom et omsluttet småskala landskapsbilde og et storskalalandskap med vidt utsyn på toppen av åsrygger og fjell. Figur 13; Hovedveger i gult, grønne korridorer i grønt, byfjellgrense i rødt Området Damsgård/Gyldenpris er nordvendt og karakteriseres av å ligge i en bratt fjellside med store høydeforskjeller. Planområdet vender seg ut mot Puddefjorden og har gode utsiktsforhold mot Marineholmen og Nordnes med Sandviksfjellet og Fløyen i bakkant. Terrenget stiger bratt sørover mot 22

23 Melkeplassen og Ravnefjellet. Området er tettbebygd, med gater som er orientert rundt den tidligste bebyggelsen og med linjeføring som ellers er tilpasset det bratte terrenget. Det er lite grønnstruktur igjen, og den som finnes har i stor grad parklik utforming. Grensen til byfjellene ligger rett i bakkant av bebyggelsen og utgjør en tett vegetasjonsvegg. Michael Krohns gate/carl Konows gate Carl Konows gate har et tydelig gateløp som domineres av biltrafikken. Strekket fra Puddefjordbroen / Michael Krohns gate til Tverrveien har store og dominerende vegelementer og oppleves som en «trafikkmaskin». Det store grøntanlegget i kryssområdet på Gyldenpris er sammen med trerekken på motsatt side i gaten en viktig miljøskapende faktor. Figur 14 og 15; Pent opparbeidet sideareal i Gyldenpriskrysset er med på å balansere store asfalterte flater. Åpningen mellom Tverrveien og Carl Konows gate er en viktig siktlinje mot fjordbassenget. Mindre siktlinjer med «havgløtt» oppleves som små åpninger mellom den sammenhengende og lave bygningsmassen i gata, samt stedvis mellom tette vegetasjonsvegger. På sørsiden av vegen har store deler av strekningen høye murer med lavblokker på toppen, som skaper en tydelig og ensformig vegg. Bebyggelsen har gode tidstypiske kvaliteter, med et stort aldersspenn. Stor biltrafikk, samt lite tilrettelagt areal for myke trafikanter, er negative forhold som reduserer kvaliteten i det opplevde gatebildet. 23

24 Figur 16; Blandet, tidstypisk bebyggelse tett på vegbanen. Vest for krysset til Fyllingsveien åpner landskapet seg opp betraktelig da aksen mot Damsgård hovedgård er beholdt. Jansonsmarken i forkant av bygget gjør at man får godt utsyn mot gården selv om den ligger et stykke fra vegen. På nedsiden ligger Håsteinarparken ned mot fjorden. Åpninger i vegetasjonen gjør at man også kan se deler av bebyggelsen langs Damgårdsveien og utover mot fjordspeilet. Figur 17; Damsgård hovedgård; Visuelt viktig parti i overgangen til Kringsjåveien. 24

25 Fyllingsveien Vegen domineres av lav villabebyggelse omkranset av hekker og gjerder. Veien er relativt bratt og har god utsikt mot fjorden. Området har høy kulturhistorisk verdi, jf. Kulturminnegrunnlaget, vedlegg 4, selv om de estetiske kvalitetene varier noe. Generelt kan man si at husene som ligger med fronten mot gaten har høyere estetisk utførelse og verdi. Figur 18; Vegbanen i Fyllingsveien er svært smal og har ikke fortau. Figur 19; Fyllingsveien 34 Figur 20; Øvre del av strekningen har en lang støyskjerm og støypekant mot vest. Generelt Nærmiljø og friluftsliv Damsgård/Gyldenpris ligger i kort avstand til Bergen sentrum og består av eldre bebyggelse som i hovedsak ble bygget opp i to perioder, den første perioden fra i forbindelse med utbygging av 25

26 industri langs Damsgårdssundet og bolignød etter bybrannen, den andre etter andre verdenskrig, med samme prekære behov for mange boliger. Området langs fjorden har til nå vært preget av industri, mens områdene sør for Damsgårdsveien består av boligbebyggelse som i hovedsak veksler mellom villaer og mindre leilighetsbygg. Håsteinarparken, Damsgård hovedgård og Damsgård skole utgjør en hovedakse i bydelen. Figur 21; Nærmiljø Sosial infrastruktur Kommuneplanens temakart "sosial infrastruktur" viser at planområdet ligger innenfor levekårssonene Laksevåg og Solheim nord, som begge er prioriterte områder for tiltak som kan gi positiv virkning på levekår og helse. Figur 22; Temakart sosial infrastruktur. Idrettsanlegg (blått), barnehager (grønt) og skoler (rødt) symbol. 26

27 Nærmeste skole er Damsgård skole. Barnehager i nærområdet er Gyldenpris barnehage, Den Internasjonale barnehagen og Laksevåg kirkes barnehage. Gyldenpris idrettsplass er det idrettsanlegget som ligger nærmest planområdet, figur 21. Barn og unges bruk av området Det er utført en egen barnetråkkregistrering for Laksevåg, se vedlegg 1, som viser hvordan barn og unge bruker og opplever nærområdet sitt. Barnetråkkregistreringen er utført av 6. klasse på Damsgård skole, samt 6. og 9. klasse på Holen skole sammen med Etat for plan og geodata, Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing og Grønn etat. Fyllingsveien På registreringskartet er det hovedsakelig lengre strekninger som blir markert som utrygg skolevei. Enkelte elever foretrekker å gå langs den opplyste Fyllingsveien selv om det ikke er fortau, framfor å benytte gangstiene gjennom Damsgård hovedgård. I Fyllingsveien etterlyser elevene fortau fra lyskrysset og opp til Damsgård skole. Elever som kommer fra Fyllingsveien og som skal krysse Kringsjåveien/Carl Konowsgate ved fotgjengerovergangen ved Esso-stasjonen eller busstoppet rett overfor, må gå i vegbanen på grunn av manglende fortau på sørsiden av Kringsjåveien. Carl Konows gate Nordre del av Carl Konows gate er registrert som skoleveg. Gaten er ellers registrert med flere «skumle» punkter, og blir ikke brukt til noe opphold/ lek for barn i nærmiljøet. Som tverrforbindelse mellom viktige målpunkt som skole, barnehage, boliger, friområder og parker er gaten sentral. Figur 23; Barnetråkkregistrering utført av Damsgård skole og Holen skole. 27

28 Grønne korridorer Kommuneplanens temakart for grøntfaglige interesser, figur 24, viser at det er flere grønne korridorer innenfor og i nær tilknytning til planområdet. Den eneste som ligger innenfor plangrensen krysser planområdet øst for Damsgård hovedgård, følger Alléen videre oppover forbi Lunden og mot Svingen. Denne korridoren utgjør en kontakt mellom strandlinjen, Håsteinarparken og parkanlegget sør for Damsgård Hovedgård. Figur 24; Grøntfaglige interesser, temakart Kommuneplanens arealdel På Gyldenpris krysser to langsgående grønne korridorer rett sør for planområdet, og grøntarealet rundt Gyldenpriskrysset må sees på som en del av disse korridorene. Den første går fra ytre del av Krohnviken via St. Markus kirken og Frydenbølien, før den krysser korridoren fra Håsteinarparken ved Svingen. Herfra fortsetter denne videre vestover mot Laksevåg. Den andre langsgående korridoren strekker seg fra lekeplassen ved krysset Nylundsveien/Frydenbølien i vest, langs Gyldenprisveien og opp til Solheimslien, Løvstien og Løvstakken. Alle korridorene er i mer eller mindre grad fragmenterte, og hører derfor inn under kategorien «vurdert behov». Deler av korridorene er utbygde parkanlegg, lekeområder og restarealer, mens andre deler kun har trerekker og sidebeplantning. Korridorene utgjør viktige ruter mot Løvstakken og Damsgårdsfjellet og er for mange første del av turer med byfjellene sør som mål. Figuren under viser viktige innfallsporter til byfjellene som statlige sikrede friluftslivsområder. 28

29 Figur 25; Statlig sikrede områder for friluftsliv. Naturmiljø Carl Konows gate og Fyllingsveien I planens influensområde er det de siste årene gjort en del interessante registreringer av fugl som står på rødlisten. Her kan spesielt nevnes klippeduen, Columba livia, som er registrert som en regionalt utdødd art. Observasjonene er fra 2014 og 2015, og bestod av flokker på henholdsvis 10 og 3 fugler. Andre registrerte rødlistede arter er lomvi, tyrkerdue og alke, samt hønsehauk og en rekke måkearter. Figur 26; Oversikt over rødlistede og svartlistede arter i tilknytning til planområdet. Kilde: artsdatabanken.no 29

30 I følge artsdatabanken er det innenfor planområdet registrert bulkemispel, Contoneaster bullatus, som er en svartelistet art med status SE svært høy risiko. Arten inngår i Bergen kommunes strategiplan mot fremmede, skadelige arter. Bulkemispelen sprer seg raskt, og det er ikke utenkelig at den kan ha spredd seg utover registrerte områder. Den er sykdomsbærer av pærebrann, og planterester må derfor tas helt ut av biologisk kretsløp og destrueres på godkjent mottak. På befaring utført ble det gjort ytterligere observasjoner av svartelistede arter; rynkerose Rosa rugosa - SE, parkslirekne Reynoutria japonica - SE, Spirea Spirea sp 1 - HI, skogskjegg Aruncus dioicus HI, samt en ask Fraxinus excelsior - NT, som er rødlistet. Arter og funnsted er vist på figur 27. Av disse er særlig parkslirekne en svært aggressiv og vanskelig art å bli kvitt. Figur 27; Funn av svartelistede arter innenfor, eller i nær tilknytning til planområdet. Kulturmiljø Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Men på Laksevåg er det funnet flere løse automatisk fredete kulturminner, blant annet en tverrøks (B52), en flintpil (B8070) og en tjukknakket flintøks (B8071). Slike kulturminner viser at det har vært mennesker i området siden steinalderen. Potensialet for å gjøre nye funn av ukjente automatisk fredete kulturminner vurderes likevel som lite fordi planområdet til stor del allerede er utbygd. 30

31 Fra nyere tid må nevnes den fredete Damsgård hovedgård (Askeladden ID87200), som ligger i planens influensområde. Bygningen fra 1700-tallet er et av rokokkostilens hovedverk i Norge og et av de best bevarte trehus i denne stilarten i hele Europa. Området rundt Damsgård hovedgård, med den romantiske parken «Lunden» i sør, den åpne, grønne Jansonsmarken mot sjøen i nord, samt Alléen mellom sjøen og gården, har nasjonal kulturminneverdi. Figur 28; Dreier-prospektet fra 1810 viser Damsgård hovedgård med Lindealléen. Figur 29; Oversikt over berørte kulturminner 31

32 Alléen Med den europeiske landskapsvernkonvensjonen som trådde i kraft i 2004 har Norge forpliktet seg til å verne og forvalte verdifulle landskap. Alléene er verdifulle landskapselement knyttet til veiene. De representerer store kultur- og naturverdier, og gir landskapet struktur og særpreg. Alléen fra Damsgårdsveien opp til hovedgården er en over 200 år gammel lindeallé. Den er et viktig landskapselement og en historiefortellende struktur knyttet til både veifaret og hovedgården. Veifaret utgjør et trangt gateløp, formet for år siden da Damsgård hovedgård ble etablert. Veien har nasjonal kulturminneverdi som del av kulturmiljøet rundt Damsgård hovedgård, og er i gjeldende reguleringsplan regulert som hensynssone bevaring kulturminne («historisk veifar») med 10 meter buffer. Denne hensynssonen skal ivaretas også i fremtiden. Figur 30; Lindealléen. Foto: Byantikvaren i Bergen Fyllingsveien Veien er opprinnelig et gammelt veifar fra Laksevåg sørover gjennom «Skaret» til Fyllingsdalen. Bygging av kjørevegen (Fyllingsveien) skjedde tidlig på 1900-tallet. Vegen er siden utbedret, men har likevel et trangt løp som indikerer at vi har med en eldre veg å gjøre. 32

33 Figur 31; Fyllingsveien 34. Foto: T. Eikehaug Figur 32; Parti fra Fyllingsveien. Foto: T. Eikehaug Bygningsmiljøet langs Fyllingsveien består av både arbeiderboliger og villaer som kom til i forlengelsen av industriutbyggingen ved sjøen nedenfor. Husene på østsiden av veien er for det meste villaer bygd mellom 1910 og 1930 med trekk fra blant annet nyklassisisme, bergensstil og jugendstil. Eiendommene har et rikt utvalg av flotte murer, forseggjorte porter og gjerder, alle med ulik utforming, noe som bidrar til variasjon og et opplevelsesrikt miljø. Noe av det unike med dette miljøet er at alle murer og gjerder er forskjellige. Byantikvaren trekker spesielt fram Fyllingsveien 34 og Nylundsveien 6. Fyllingsveien 34 er et godt eksempel på bolighus i «Bergensstil», dvs. en stilretning innenfor arkitekturen som bygger på- og viderefører-lokale byggetradisjoner. På disse eiendommene er også garasje, inngjerding og port vurdert som verneverdige deler av eiendommen. Nylundsveien 6 er bygget i nøktern nyklassisistisk stil. Begge eiendommene har høy arkitektonisk verdi. Kringsjåveien Kringsjåveien ble bygget som kommunalt nødsarbeid for arbeidsledige i Laksevåg i mellomkrigsårene. På grunn av terrengforskjellene er deler av veien lagt på høye murer av tørrmurt naturstein, som i dag er godt synlige på nedsiden av Damsgård, særlig der Kringsjåveien krysser i bro over Alléen. Muren er et historiefortellende element fra de harde mellomkrigsårene, hvor mange i Laksevåg var rammet. 33

34 Figur 33; Mur sett fra Alléen. Foto: T. Eikehaug Carl Konows gate Carl Konows gate 20 har verneverdi som ett av få eksempler på formålsbygd industribebyggelse i planområdet. Figur 34; Carl Konows gate 20 Foto: Byantikvaren 34

35 Carl Konows gate 5 er blant de eldste arbeiderboliger i området og har verneverdi. Fig.35 Carl Konows gate 5: Foto: Google Earth. Naturressurser Området er et tettbebygd byområde uten naturressurser. 35

36 3 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Generelt Som en av hovedrutene i sykkelstrategien for Bergen, skal det legges til rette for effektiv transportsykling med skille mellom gående og syklende. Kjørevegen rustes opp og kryssområdene gis en bedret utforming. Avkjørsler langs strekningen saneres i størst mulig grad. Planforslaget kommer i konflikt med enkelte bygninger og konstruksjoner. Det er foreslått fjernet et bolighus, flytting av en trafostasjon og en garasje, i tillegg er det endringer på murer/gjerder og porter langs strekingen. Områdets karakterer og utforming er forskjellig for Fyllingsveien og langs Carl Konows gate/gyldenpriskrysset. For å gi et mer oversiktlig bilde deles beskrivelsen derfor i to områder, i henholdsvis Fyllingsveien og Carl Konows gate/gyldenpriskrysset. Under avsnitt om Fyllingsveien beskrives tiltaket fra Gabriel Tischendorfs vei i sør til kryss mot Carl Konows gate i nord, med unntak av selve kryssområdet. Under avsnitt om Carl Konows gate/gyldenpriskrysset beskrives tiltaket fra Damsgård hovedgård til Gyldenpris og tar med selve kryssløsningen i kryss mot Fyllingsveien. Reguleringsformål Arealformål Areal i m 2 Energianlegg 73 Bebyggelse 1771 Forretning 252 Kjøreveg Fortau Gang-/ sykkelveg Sykkelveg-/felt Gangveg/gangareal/gågate 182 Annen veggrunn grøntareal Annen veggrunn teknisk anlegg Kollektivholdeplass 360 Kollektivanlegg 734 Til sammen

37 Kjøreveg Fyllingsveien Strekningen i Fyllingsveien, fra Gabriel Tischendorfs vei til Carl Konows gate er ca. 345 meter. Dimensjoneringsklasse er Sa2 i henhold til håndbok N100. Vegen utformes med kjørefelt, skulder og ensidig fortau. Kjørebanen har bredde på 6 meter, inkludert skuldre. Grunnet den stedvis krappe kurvaturen, utvides bredden av tverrprofilet for å sikre fremkommelighet for større kjøretøy. Figur 35: Normalprofil med fortau på 2 meter i Fyllingsveien. Carl Konows gate/gyldenpriskrysset Strekningen fra Damsgård hovedgård til Gyldenpriskrysset er ca meter. Vegen dimensjoneres etter gatestandarden, og vil hovedsakelig bestå av to kjørefelt à 3,25 meter, med sykkelfelt og fortau. Figur 36: Normalprofil i Carl Konows gate. 37

38 Områderegulering Laksevåg, gnr. 154 m.fl. Sykkelfelt Carl Konows gate, Gyldenpris Damsgård. På strekningen er det fem kryss. Her er det utfordringer i forhold til konflikter mellom de forskjellige kjøreretningene og trafikkgruppene. Man bør i størst mulig grad prøve å separere de ulike trafikkgruppene. Figur 37: Oversikt over kryssområdene langs strekningen. 1: Fyllingsveien/Carl Konows gate. 2: Tverrveien/Carl Konows gate. 3: Michael Krohns gate/carl Konows gate. 4: Damsgårdstunnelen. 5: Fyllingsdalsveien/Michael Krohns gate. I krysset ved Fyllingsveien(1) utvides tverrsnittet med passeringslomme i vestlig retning. Utvidelsen vil også bestå av sykkelfelt, fortau, samt rekkverk. For å minimere inngrep på bevaringsverdige murer og eiendommene på nordsiden, er vegen planlagt med mur og utkraging. Utkraging skal utformes slik at eksisterende mur ikke forringes. Av hensyn til trafikksikkerhet, og fare for påkjørsel av syklende, opphøyes sykkelfelt gjennom krysset og skilles fra kjørebanen med avvisende kantstein. Figur 38: Passeringslomme ved kryss mot Fyllingsveien. 38

39 På grunn av den bratte vertikalkurvaturen inn i Fyllingsveien tar større kjøretøy ned i asfalten. Gjennom kryssområdet heves derfor Carl Konows gate i forhold til dagens situasjon og vertikalkurvaturen i Fyllingsveien blir slakere. Figur 39; Normalprofil i Carl Konows gate med passeringslomme ved kryss til Fyllingsveien. Ved og gjennom kryssområdene på Gyldenpris økes vegbredden til fire felt med en refuge på 1,0 meter mellom kjøreretningene. På refugen skal det være areal til etablering av nødvendig signalanlegg og skiltmaster. Dette tverrsnittet er aktuelt mellom profil 750 og Figur 40; Normalprofil med 4-felts veg gjennom kryssområdene på Gyldenpris. Mellom profil 800 og 880 legges gangforbindelse på siden av grøntrabatt (fig. 40). Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. I kryssområdet med Tverrveien(2) mot nord og Michael Krohns gate(3) mot sør endres dagens kjøremønster. Linjeføringen og utforming av Tverrveien strammes opp og gis et mer oversiktlig trafikkbilde. Antall kjørefelt fra Tverrveien reduseres fra to til ett. Også i vestgående retning strammes vegens linjeføring opp, og dagens brede flettefelt blir smalere. Oppstramming av kjøremønsteret fører til lavere fartsnivå og tryggere trafikksituasjon. 39

40 Vestgående trafikk har vikeplikt for syklende over Tverrveien. Sykkelfelt føres bak venteareal for gående ved gangfeltene. I østgående retning stenges høyre kjørefelt for kjøring rett frem. Dette frigir areal som nyttes til trafikkøy med separering av gående og syklende trafikkstrømmer. Sykkelfelt føres bak busslomme. Figur 41; Detaljer av regulert løsning i det vestligste krysset på Gyldenpris. I kryss mot Damsgårdtunnelen(4) opprettholdes dagens kjøremønster. Sykkelfelt går gjennom kryssområdet, og syklende har samme grøntfase som øvrig trafikk. Høyresvingende trafikk har vikeplikt for syklende. På strekningen fra Damgårdstunnelen og opp mot Puddefjordsbroen(5) etableres et eget kollektivfelt for buss og taxi. Kollektivfeltet anlegges på rampen, og får en lengde på omtrent 160 meter. Øvrig høyresvingende trafikk ledes mot lysregulert t-kryss lenger øst. Gående og syklende krysser kollektivfeltet via et uregulert opphøyet gangfelt. Videre østover og nordover krysser gående vegen via lysregulert gangfelt. Nord for gangfelt som krysser Carl Konows gate, er et konfliktområde mellom gåande og syklende. Detaljering av sikker løsning blir løst på byggeplansnivå. 40

41 Figur 42; Detaljer av regulert løsning i det østligste krysset på Gyldenpris(5). I regulert løsning (Figur 42) er det knyttet en del negative konsekvenser. Det ble derfor vurdert en alternativ løsning (vedlegg 11) som et avbøtende tiltak mot disse, se figur 43. Med den alternative løsning bør dagens bussholdeplass foran Karsten Moholt AS legges ned og eventuelt erstattes av ny holdeplass lengre sør i Michael Krohns gate og i Gyldenprisveien. Ved eventuell videreføring av alternativ løsning, må detaljering løses på byggeplansnivå. Figur 43; Alternativ med avbøtende utforming av det østligste krysset på Gyldenpris(5). I planprosessen er flere alternativer vurdert. Det vises til tilleggsnotatet om prioritering av trafikkgrupper på Gyldenpris (vedlegg 11) for nærmere beskrivelse av alternativene og begrunnelse av valg. 41

42 Avkjørsler Avkjørsler i vist i plankart med piler. Bensinstasjon på eiendom 154/564 har i dag to avkjørsler. Det må vurderes å begrenses til inn- og utkjøring i hvert sitt punkt. Nærmere vurdering og detaljering i byggeplan. Tilkomst til eiendom 157/34 og 157/98 opprettholdes. Avkjørselen er i dag bred, og det må vurderes å stramme opp utformingen. Detaljering gjøres i byggeplan. Avkjørsel til transformatorstasjon på eiendom 158/164 opprettholdes. Tilkomst skjer på gang- og sykkelveg (o_sgs1). I Fyllingsveien i ca. profil har Kiwi Hamrehjørnet varelevering. Avkjørselen opprettholdes i planforslaget, og må tilpasses nytt fortau. Sanering av avkjørsler Avkjørsler som stenges er markert i plankart. I ca. profil 400 i Carl Konows gate stenges avkjørsel mot Solveien. Eiendommer får adkomst via Nylundsveien og Solveien. I ca. profil 620 i stenges avkjørsel til eiendommer mot nord. Eiendommene får adkomst via Damsgårdsveien og Karensfryd. Fyllingsveien Gående og syklende Langs Fyllingsveien anlegges ensidig fortau på østsiden av vegen. Fortauet legges på østsiden av hensyn til terrenginngrep, ulemper for tilstøtende eiendommer og tilkobling mot eksisterende gangsystem. Fortauet blir 2 meter bredt og er noe redusert i forhold til vegnormalen for å redusere inngrep i eksisterende situasjon. Fortauet kommer i konflikt med murer, gjerder/porter og en garasje. Planlagt fortau skaper en naturlig forbindelse mot eksisterende fortau fra Kiwi Hamrehjørnet og videre sørover. I Fyllingsveien er det ikke egen løsning for syklende, som må benytte fortau eller kjørebane. Planlagt fortau skaper et naturlig krysningspunkt ned mot Allèen, i ca. profil 150. Det må vurderes å tilrettelegges som nytt krysningspunkt med belysning for å unngå ulykker mellom gående og kjørende. Detaljert løsning bestemmes i byggeplan. Carl Konows gate/gyldenpriskrysset For gående er fortau med bredde 2,5 meter hovedløsning langs strekningen. På enkelte områder vil fortaubredden bli redusert på grunn av tilpasning til eksisterende bygninger og murer. I kryssområdet ved Fyllingsveien sikres gangforbindelse mot Damsgårdsveien i nord med rampe. Rampen skal ha universell utforming. Det skal sikres gangforbindelse fra Solveien og ned mot Carl Konows gate. I profil 350 etableres en trapp, og i profil 400 knyttes gangveg fra Solveien mot fortau i Carl Konows gate. Det er i dag sykkelfelt både vest og øst for planområdet. Sykkelfelt i planen skal kobles mot eksisterende sykkelfelt i vest. Mot øst tilrettelegges det for tilkobling mot Puddefjordsbroen og mot Michael Krohns gate. Hovedløsning for syklende er sykkelfelt, separert fra gående og kjørende. Sykkelfeltet anlegges med en bredde på minimum 1,5 meter og etableres på begge sider av kjørevegen. Ved busslommen i Gyldenpriskrysset føres sykkelfelt bak plattform. Der dagens løsning er kantstopp skal sykkelfelt 42

43 opphøre på en strekning på 20 meter, og sykkelsymbol plasseres 10 meter før og 10 meter etter kantstoppet i sykkelfeltet. På rampe i Gyldenpriskrysset etableres det sykkelveg opp mot Puddefjordsbroen. Sykkelvegen skal ha bredde på 3,5 meter og separeres fra kjøreveg med refuge. Bredde på refuge er 1 meter med unntak av under gangbro til Gyldenpris hvor refugen er min. 0,3 meter av hensyn til landkaret på gangbroen. Fyllingsveien Bussholdeplasser Lengst sør i Fyllingsveien, ved Kiwi Hamrehjørnet, er det i dag en busslomme. Den er relativt nylig opprustet, og busslommens utforming opprettholdes i planforslaget. Carl Konows gate/gyldenpriskrysset Langs Carl Konows gate skal kantstopp for buss være hovedløsning. Kantstopp skal ha universell utforming med avrundet kantstein og taktile heller. Figur 44; Prinsipp for utforming av kantstopp for buss. I Gyldenpriskrysset er det i dag to busslommer. Disse oppgraderes til dagens standard. Bussholdeplass på sørsiden anlegges med et 4,1 meter bredt venteareal, med plass til leskur. Holdeplassene utformes universelt med avrundet kantstein og taktile heller. Figur 45; Prinsipp for utforming av sykkelfelt forbi busslommer. 43

44 Rekkverk og sideområder Fyllingsveien og Carl Konows gate/gyldenpriskrysset Det skal etableres rekkverk i henhold til håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder. Ved venstresvingefelt mellom Carl Konows gate og Fyllingsveien blir det en høy mur i nord, og her må det etableres rekkverk for å sikre myke trafikanter mot å falle/sykle utfor vegen. Det planlegges et rekkverksrom på 0,75 meter. Generelt er fyllingsflater og jordskjæringer planlagt med en helning på 1:2 og fjellskjæringer med helning 10:1. Planlagte murer er forutsatt anlagt med helningsgrad 5:1. Anlegg- og riggområde Område avsatt til anlegg- og riggområder, kan benyttes til anleggsområde så lenge anleggsarbeidene pågår. Disse områdene kan benyttes til anleggsområder inkl. riggplass, anleggsveger og lagerplass for bygningsmateriell og maskiner. Etter avsluttet anleggsperiode, skal arealer for anlegg og rigg, i størst mulig grad, tilbakeføres til tilsvarende stand som områdene hadde før anleggsstart, eller nytt formål gitt i plan. Garasje på eiendom 154/330 skal gjenoppsettes på eiendommen. Istandsetting av arealene skal skje etter avtale med grunneier. Ledningsnett og overvannshåndtering Tiltaket består stort sett av utbedring av eksisterende vegareal og kommer i liten grad i konflikt med eksisterende ledningsnett. Ved eventuelle konflikter med eksisterende ledninger, må disse legges om eller sikres videreført. Andel harde flater i området vil øke minimalt, og tiltaket vil i liten grad påvirke dagens avrenningsmønster. For detaljert beskrivelse av ledningsnett og overvannshåndtering, henvises det til VA-rammeplan som er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanen. Opparbeiding av grøntarealer Det er i planområdet generelt lite areal til opparbeiding av nytt grøntareal. Sørvest for Fyllingskrysset rives et hus og arealet her skal benyttes til opparbeiding av trapp som alternativ gangadkomst til Alléen. Området rundt trappen skal opparbeides med gode grønne kvaliteter. På Gyldenpris legges gangvegen på utsiden av eksisterende trerekke. Trerekken bevares i størst mulig grad. 44

45 Figur 46; Nytt grøntareal opparbeides ved trapp til Alléen. Figur 47; trerekke beholdes så langt det er mulig. Støy Forurensning Prosjektet vurderes til å være et miljø- og sikkerhetstiltak og følgende målsettinger i henhold til retningslinjen T-1442 og Statens vegvesens praktisering av støyretningslinjen T-1442/2012 legges da til grunn for vurdering av støytiltak. For boliger som har hele eller deler av hoveduteplass i rød sone, skal det gjøres tiltak for å redusere støynivået. Dette gjelder også boliger som får en økning i støynivå på 3 db og i tillegg ligger minst i gul støysone. For boliger som har et nivå over Lden = 65 db ved fasade, samt har et innendørs støynivå over LpAeq24t = 35 db, skal det gjøres tiltak for å redusere innendørs støynivå. Støy fra anleggsperiode og driftsfase skal ligge innenfor de godkjente grenseverdier man finner i veilederen T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Det er entreprenørs ansvar at disse etterfølges. Luftforurensning Forurensningsforskriften har lovpålagte grenseverdier for all utendørs luft som utløser krav om tiltak. I tillegg finnes en nedre og øvre helsebasert vurderingsterskel. I soner hvor nedre vurderingsterskel er overskredet, skal det foretas målinger. For utslipp fra massetransport til anlegget vil tunge kjøretøyer ha et partikkelutslipp nær det dobbelte av utslipp fra en gjennomsnittlig trafikkstrøm med 10 % tunge kjøretøy. Merutslippet fra massetransporten utgjør likevel en svært lav mengde sammenlignet med veger og vegstrekninger der trafikk gir et forurensningsproblem. Det er ikke utført egne beregninger for luftforurensninger knyttet til tiltaket. Sammenlignet med tilsvarende prosjekter vil konsentrasjonsbidraget av svevestøv, selv med konstant dårlige spredningsforhold gjennom døgnet, ligge på under 3 µg/m 3. Anbefalt luftkvalitetskriterier (fra KLIF og Folkehelseinstituttet) er 35 µg/m 3 for døgnmiddelkonsentrasjoner. Det er derfor ikke planlagt tiltak mot luftforurensning. 45

46 Forurenset grunn En del jordmasser har svartelistede arter. Disse skal håndteres i henhold til Statens vegvesen handlingsplan mot fremmede arter. Grunnen under/ved hus som skal rives og ved innkjørsel til Esso-stasjonen kan være forurenset og disse skal håndteres etter forurensningsloven. Trafikksikkerhet Syklende får eget sykkelfelt, separert fra øvrig trafikk. Kryss reguleres hovedsakelig med lys og syklende kommer ikke i konflikt med andre trafikkstrømmer. Unntak er i kryss til Fyllingsveien, kryss ned mot Tverrveien, og kryss mot Damsgårdstunnelen hvor syklende får grønt signal samtidig som høyresvingende trafikk. Bilister har vikeplikt for de syklende. Sykkelfeltet må markeres tydelig for å sikre oppmerksomhet fra bilister. I Fyllingskrysset i vestgående retning heves sykkelfeltet gjennom ytterkurven, og skilles fra kjørebanen med avvisende kantstein. Dette for å sikre at bilister i passeringslommen ikke skal komme inn i sykkelfeltet og skape situasjoner med fare for påkjørsel av syklende. Ved de fleste overgangsfeltene etableres venteareal for gående og syklende, og sykkelfeltet føres bak ventearealet. Dette reduserer konflikten mellom gående og syklende. Sykkelfelt og fortau skal oppmerkes for å tydeliggjøre bevegelsesmønsteret. Langs Fyllingsveien etableres fortau. Fortauet kobles til Carl Konows gate i nord og mot eksisterende fortau videre sørover ved Gabriel Tichendorfs vei. Etablering av fortau er med å skape et helhetlig og sammenhengende gangvegnettverk. Langs vestsiden av Fyllingsveien har flere boliger gangadkomst direkte ut i vegen. Disse foreslås å stenges fra profil Boliger må da benytte Allèen som adkomstveg opp mot naturlig krysningspunkt i profil 150 i Fyllingsveien. På østsiden av vegen har mange boliger gangadkomst direkte ut i planlagt fortau i Fyllingsveien. Det må på best mulig måte sikres tilstrekkelig sikt fra adkomstene, for å unngå konflikter med gående/syklende på fortau. Trafikksikkerhet i anleggsperioden Entreprenør skal ha et særlig fokus på trafikksikker løsning for skolebarn i anleggsperioden. Denne skal skildres i SHA-plan (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø). Gående og syklende skal ha passasje med fysisk skille mot anleggsområdet. 46

47 Universell utforming Planlagt fortau og sykkelfelt i Carl Konows gate utformes i tråd med stigningskrav til universell utforming. Sykkelveg på rampen opp mot Puddefjordsbroen får en noe brattere stigning med opp mot 8,5 %. Eksisterende gangveger på Gyldenpris opprettholdes, og mange av disse er svært bratte. Fortau langs Fyllingsveien får stigning på mellom 8 10 %. Fortauet etableres med avvisende kantstein mot kjørebane. Alle overgangsfelt i planområdet skal ha universell utforming med taktile heller. Innløsing av grunn og bebygde strukturer På generelt grunnlag skal det erverves 2 meter utenfor sikkerhetssonen. Ved eventuelle skjæringer og fyllinger utover dette, skal det offentlige erverves 2 og 3 m utover henholdsvis fyllingsfot og skjæringstopp Riving av bebygde strukturer Det er som del av planarbeidet vurdert ulike løsninger for å minimere ulemper og negative konsekvenser for tilstøtende eiendommer, samtidig som måloppnåelsen med sykkelfelt og økt trafikksikkerhet blir oppnådd. Den valgte løsningen er den som etter en totalvurdering gir minst dramatiske konsekvenser for nærområdet og som medfører færrest kostnader. Eksisterende bygninger står imidlertid tett på veganlegget, spesielt ved krysset mellom Carl Konows gate og Fyllingsveien, og gjennomføring av tiltaket er ikke mulig uten at minst 1 boligbygg må rives. I tillegg må en garasje i Fyllingsveien og trafo-stasjon i Carl Konows gate flyttes. 47

48 Figur 48; Profil 125, Fyllingsveien 34, eiendom 154/330. Garasje som må flyttes. Figur 49; Profil 280, Carl Konows gate 5, eiendom 155/40. Bolighus som rives. 48

49 Figur 50; Profil 345, Carl Konows gate, eiendom 155/66. Trafostasjon som må flyttes. 49

50 4 KONSEKVENSER FOR EKSISTERENDE BEBYGGELSE OG EIENDOMMER Kostnader Basert på reguleringsplanforslaget har Statens vegvesen gjennomført et anslag for prosjektet. Anslaget skal gi et kvalitetssikret kostnadsoverslag som skal forelegges beslutningstakere og legges til grunn for videre finansiering, prosjektstyring og usikkerhetshåndtering i prosjektet. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet i anleggsperioden Entreprenør skal ha et særlig fokus på trafikksikker løsning for skolebarn i anleggsperioden. Denne skal skildres i SHA-plan. Gående og syklende skal ha passasje med fysisk skille mot anleggsområdet. Trafikksikkerhet i driftsfasen Tiltaket gjør at syklister og gående får et tilbud langs en strekning som langt på veg mangler dette i dag. Kjøreveg utvides også, noe som gjør forholdene tryggere for alle brukerne. Teknisk infrastruktur Tiltak i planen vil kunne medføre behov for utbedring og/eller flytting av eksisterende VA-system. Det er utarbeidet en egen VA-rammeplan i forbindelse med planforslaget. Eksisterende trafo i Carl Konows gate (eiendom 15/66) kommer i konflikt med tiltaket, og må flyttes. Det er foreslått ny plassering i planforslaget. Riving og flytting av bebygde strukturer Tiltaket kommer i konflikt med eksisterende bebyggelse, og medfører riving av et bolighus i Carl Konows gate på eiendom 155/40 (Figur 49). Boligen må innløses. På eiendom 154/330 står en garasje som kommer i konflikt med nytt fortau i Fyllingsveien. Garasjen har høy verneverdi, og skal gjenoppbygges på eiendommen. I tillegg må trafo-stasjon på eiendom 155/66 flyttes. Det er i planforslaget foreslått ny plassering. 50

51 Forurensning Støyforurensning Støysituasjonen etter etablering av ny gang/sykkelvei er oppsummert i tabell, se støyrapport, vedlegg 6. Benyttede trafikktall er prognose for år Som vist i støyrapportens vedlegg 2, er det marginale endringer i støysituasjonen i forhold til resultater i rapportens vedlegg 1. For boligene langs Carl Konows gate kan det dreie seg om økning i støyen på høyst 1 db med ny gang- og sykkelvei og fremtidig økning av veitrafikk. I denne omgang er det ikke foretatt nærmere vurdering av uteplassens beliggenhet. Dette må vurderes i en detaljerende fase av prosjektet. Alle boliger i gul og rød støysone er oppført i støyrapportens tabell 5.1. For hver bolig/boligblokk er det oppgitt et (eget) byggnummer som er avmerket i vedleggene. Støysituasjonen for boligene langs de influerte veiene vil avhenge av hvor uteplassene for de ulike boligene er lokalisert. En del boliger har terrasser på «baksiden» av bygget vendt vekk fra hovedveien. En del boliger vil dermed ha lavere støy enn foran fasaden mot veien, men dette vil avhenge av boligens plassering og vinkel til veibanen. I støyrapporten er det ikke foretatt nærmere kartlegging av dette. Alle tallene for utendørs støynivå i tabell 5.1 gjelder derfor verst tenkelige plassering, dvs. mot veien. Alle beregnede støynivåer gjelder for situasjon uten skjermingstiltak. Luftforurensning Tiltaket er for lite til at det er utført egne beregninger for luftforurensninger. Sammenlignet med tilsvarende prosjekter vil konsentrasjonsbidraget av svevestøv, selv med konstant dårlige spredningsforhold gjennom døgnet, ligge på under 3 µg/m 3. Anbefalt luftkvalitetskriterier (fra KLIF og Folkehelseinstituttet) er 35 µg/m 3 for døgnmiddelkonsentrasjoner. Det er derfor ikke planlagt tiltak mot luftforurensning. I anleggsperioden vil antall tunge kjøretøy på strekningen øke. Merutslippet fra massetransporten utgjør likevel en svært lav mengde sammenlignet med veger og vegstrekninger der trafikk gir et forurensningsproblem. Ved gjenbruk av stein fra eksisterende murer, vil man kunne redusere transportbehovet. Utgifter og utslipp ved transport og produksjon blir redusert. Forurenset grunn Det er særlig funn av fremmede arter innenfor planområdet som vil kreve tiltak. Infiserte massene vil bli skiftet ut og fulgt opp i en periode på tre år for å sikre at ikke fremmede arter etablerer seg. Universell utforming En del av de gamle gangvegene på Gyldenpris har i dag ikke universell utforming, og vil heller ikke få det etter gjennomført tiltak. Dersom universell utforming skal oppnås vil det kreve dramatiske inngrep i 51

52 et utbygd og etablert område. Stigningsforholdene i Fyllingsveien ligger på mellom 8 10 %, noe som gjør at fortau her heller ikke tilfredsstiller krav til universell utforming. Ellers vil bussholdeplasser få universell utforming med venteareal og bruk av taktile heller. Landskapsbilde Carl Konows gate Gatetversnittet er utvidet for å få plass til tosidig fortau og sykkelfelt. Myke trafikanter får med dette et tydelig forbedret og større bevegelsesrom i gaten. Teknisk oppgradering av materialbruk som belegg, kantstein, samt universelt utformet stopplommer for kollektiv, er viktig for den totale reiseopplevelsen og tilfører gaten urbane kvaliteter. Planforslaget endrer gatens inntrykk fra veg til gate. Figur 51; Berørte trær og hekker langs Carl Konows gate. Det har vært en målsetting å beholde grønne verdier der dette er mulig, eventuelt flytte berørt vegetasjon. Tuntreet i krysset til Tverrveien skal i utgangspunktet ikke fjernes, men kan bli påvirket av anleggsarbeider. Deler av trerekken fra Gyldenpriskrysset sørover mot Michael Krohns gate, vil bli fjernet. Hekker og trær i hager blir fjernet i profil , men disse vil i de fleste tilfeller bli erstattet av nye, lengre inn på tomten. Dette løses endelig under erverv. Gatens arkitektoniske kvaliteter blir ikke berørt. 52

53 Figur 52; Omplassering av to lindetrær i profil 940 bør vurderes i byggeplanfase. Figur 53; Ti lindetrær i profil blir fjernet. Figur 54; På Gyldenpris blir midtdeleren endret og trærne blir omplassert (evt. erstattet) til den nye midtdeleren. Figur 55; Lindetrær med Rododendronfelt (i profil ), blir bevart. Ett bolighus (Carl Konows gate 5) blir revet, og arealet vil bli opparbeidet med lav beplantning, fortau og en trapp. Grøntarealet vil kunne tilføre gaten nye kvaliteter og forsterker ytterlig den grønne rammen som Damsgård hovedgård utgjør i dag. 53

54 Figur 56; Viser nytt grøntareal ved krysset Fyllingsveien/ Carl Konows gate. Fyllingsveien Planforslaget endrer i noen grad det visuelle bildet av Fyllingsveien. Gaten blir bredere og mer åpen, og dette gir bedre sikt. Forslaget innebærer inngrep i private hager, og en del arkitektoniske kvaliteter som murer, gjerder, porter, hekker og garasjer blir berørt. Føringer i planforslaget er konkrete i forhold til avbøtende tiltak, jf. deltema kulturmiljø. Figur 57; Skisse. Med fortau kommer vegen nærmere på husene og en del vegetasjon går tapt. Murer, gjerder og trapper er tenkt erstattet tilnærmet samme uttrykk som i dag. 54