ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens virkemiddelbruk til å påse etterlevelse av regelverket i barnehagene. Øyer kommune 1

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Om tilsynet med Øyer kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet... 4 2.2 Tema for tilsyn... 4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 4 2.4 Om tilsynsrapporten... 5 3. Kommunen som barnehagemyndighet - virkemiddelbruk... 5 3.1 Rettslig krav... 5 3.2 Fylkesmannens undersøkelser... 5 3.3 Fylkesmannens vurderinger... 7 3.4 Fylkesmannens konklusjon... 8 4. Kommunens tilsynsvirksomhet... 8 4.1 Rettslig krav... 8 4.2 Fylkesmannens undersøkelser... 9 4.3 Fylkesmannens vurderinger... 9 4.4 Fylkesmannens konklusjon... 11 5. Kommunens bruk av reaksjoner... 11 5.1 Rettslig krav... 11 5.2 Fylkesmannens undersøkelser... 11 5.3 Fylkesmannens vurderinger... 12 5.4 Fylkesmannens konklusjon... 12 6. Kommunens godkjenningsvirksomhet... 12 6.1 Rettslig krav... 12 6.2 Fylkesmannens undersøkelser... 13 6.3 Fylkesmannens vurderinger... 15 6.4 Fylkesmannens konklusjon... 17 7. Frist for retting.... 17 2

Sammendrag Tema og formål Det overordnede temaet for tilsynet er å føre til en styrking av Øyer kommune som barnehagemyndighet. Gjennom kontroll med kommunens overholdelse av de rettslige kravene skal eventuelt lovstridig praksis avdekkes og rettes opp. Gjennomføring Fylkesmannen i Oppland varslet til Øyer kommune i brev av 20. januar 2016. Fylkesmannen ba kommunen om å sende inn dokumentasjon, og dokumentasjonen ble mottatt innen fristen som var satt. Fylkesmannen gjennomførte intervjuer i Øyer kommune 24. februar 2016. Avdekkede lovbrudd Det ble avdekket lovbrudd med de kontrollerte områdene i tilsynet. 3

1 Innledning Fylkesmannen har i perioden fra 20. januar 2016 til dags dato gjennomført tilsyn med Øyer kommunes virkemiddelbruk til å påse regelverksetterlevelsen i barnehagene. 2 Om tilsynet med Øyer kommune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet jf. barnehageloven 9 første ledd. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er barnehageloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsyn Hovedtemaet i tilsynet er å kontrollere om kommunen som barnehagemyndighet ivaretar sitt ansvar for å påse regelverksetterlevelse i barnehager jf. barnehageloven 8. Kommunen er gjennom barnehageloven 8 gitt ansvar for flere virkemidler for å følge med i at alle barnehager i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med barnehageloven og rammeplanen. Øyer kommune er valgt ut for tilsyn fordi det er lenge siden Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med kommunen etter barnehageloven. Fylkesmannen har hatt liten kontakt med Øyer kommune som barnehagemyndighet de siste årene. Fylkesmannen har også behandlet klagesaker fra Øyer kommune. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Øyer kommune som barnehagemyndighet ble åpnet gjennom brev 20. januar 2016. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Organisasjonskart for kommunen Delegeringsreglement for barnehagemyndighet Øyer kommune Kommunens årsmeldig 2014 Eventuelle rutinger og maler mv for kommunens godkjenningspraksis av bhg Vedtektene for barnehagene Hågåsletta og Vidarheim Godkjenningsvedtakene og underliggende notater/rapporter og godkjenninger fra andre instanser av barnehagene Vidarheim og Hågåsletta 4

Søknader om godkjenning av barnehagene Hågåsletta og Vidarheim Dokumenter mottatt under tilsynet: Fem referat fra styrermøter Årshjul for styrermøtene. Dokumenter fra tilsyn gjennomført i 2012 og 2013. Dokumentet: «barnehage- og tilsynsmyndighetens arbeid med Øyerbarnehagene 2016-2020. Det ble gjennomført stedlig tilsyn 24. februar 2016. Forhåndsvarsel om vedtak og foreløpig tilsynsrapport ble sendt til kommunen 5. april 2016 og Fylkesmannen mottok svar fra kommunen 3. mai 2016. 2.4 Om tilsynsrapporten Den endelige tilsynsrapporten setter en frist for retting av ulovlige forhold som ble avdekket under tilsynet jf. kommuneloven 60d. Kommunen har rett til å se sakens dokumenter jf. forvaltningsloven 18 jf. 19. Frist for retting er torsdag 30. juni 2016. Dersom forholdene ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som et enkeltvedtak og kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. 3. Kommunen som barnehagemyndighet - virkemiddelbruk 3.1 Rettslig krav I følge barnehageloven 8 første ledd er «kommunen lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk». Kommunens tilsynsaktivitet er hjemlet i barnehageloven 16. I barnehageloven 16 står det at «kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov.» Barnehageloven 8 utgjør sammen med 16 bestemmelsene som regulerer barnehagemyndighetens virkemiddelbruk. Kommunen skal ved godkjenningen og aktiv veiledning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som settes i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Aktiv og god veiledning er et viktig virkemiddel for å oppnå gode barnehager og effektiv etablering og drift. De rettslige kravene er omtalt i rundskriv F-08/2006 om barnehageloven med forskrifter. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser I intervju kom det fram at Øyer kommune har oversikt over barnehagene de skal gi veiledning og føre tilsyn med. I Øyer kommune er det to kommunale barnehager og tre private barnehager. Øyer kommune har et dokument som heter «Barnehage- og tilsynsmyndighetens arbeid med Øyerbarnehagene». Kommunen skriver selv i oversendelsesbrevet at dokumentet er under arbeid. I innledningen skriver kommunen at dokumentet skal være en overordnet plan for myndighetsoppgaver knyttet til veiledning, godkjenning og tilsyn med barnehagene i Øyer kommune. 5

Kommunen viser til barnehageloven 16 for barnehagemyndighetens arbeid med tilsyn samt barnehageloven 8. I dokumentet blir det konkretisert hvilke lovkrav det kan være aktuelt for kommune å føre tilsyn med. Øyer kommune mener de har god kunnskap om barnehagene i kommunen. I intervju kom det fram at Øyer er en liten og oversiktlig, der barnehagemyndigheten lett fanger opp det som skjer. Det er fremlagt dokumentasjon for gjennomførte tilsyn i 2010, 2012 og 2013. Det er også fremlagt referater fra perioden 2011 til d.d. Deltakeroversikten i referatene viser at barnehagemyndigheten har deltatt i møter frem til 2013, men det er ikke fremlagt møtereferater som viser at barnehagemyndigheten har deltatt på møter etter 2013 frem til ny sektorsjef ble tilsatt. Styrerne i de fem barnehagene har styrermøter en gang per måned, og barnemyndigheten blir invitert inn i møtene ved behov. I intervju kom det fram at fra 2013 til 2015 var det sjelden noen fra myndighetsnivået som deltok på møtene. Fra juli 2015 har barnehagemyndighet blitt invitert inn og deltatt på alle møter arrangert av styrerne. I dokumentet «Barnehage- og tilsynsmyndighetens arbeid med Øyerbarnehagene» og der er det beskrevet hvilken informasjon barnehagemyndigheten skal innhente etter barnehageloven. I intervju kom det fram at valg av tilsynstema er gjort ut fra at det er praktisk og forutsigbart, og at temaene er påvirket av hva barnehagemyndighet ønsker innsikt og kunnskap om. Det er utarbeidet skjema til barnehagene i forbindelse med tilsyn, som inneholder mange spørsmål. Det kom også fram i intervju at kommunen vil gjøre en begrepsavklaring på kartlegging og tilsyn, og at justering av planer trolig må foretas i etterkant av begrepsavklaringen. Kommunen skriver i dokumentet at barnehageloven 8 gir barnehagemyndigheten ansvaret for å drive aktiv veiledning. Det kommer frem i intervju at veiledning blir gitt når barnehagene ber om det. Det kom videre fram i intervju at barnehagene i Øyer har stabile ledere, men at behovet for veiledning kan endres ved skifte av styrer. Det fremkommer i intervju at ressursen til barnehagemyndigheten i kommunen har vært for liten. Når det gjelder om kommunen har riktig lovforståelse så ser vi bl.a. i evalueringsskjema etter tilsyn med Hågåsletta barnehage av 9. mars 2010, at kommunen skriver at pedagogtettheten burde vært 30 % mer. Det er ikke gitt avvik på dette. Når vi ser på godkjenningsvedtak for Hågåsletta barnehage datert 9. februar 2016 er egnethet av inne- og utearealer ikke vurdert, og barnehagens areal er ikke oppgitt i godkjenningsvedtaket. Det samme gjelder for Vidarheim barnehage. Fylkesmannen har også sett på tilsynsskjema for barnehager hvor det under punkt 12 vises til helsekontroll jf. barnehageloven 24. Barnehageloven 24 gjelder øvingsopplæring. Kommunen har lagt ved en delegeringsoversikt på barnehagens område. I følge oversikten er kommunens ansvar etter barnehageloven 8, 10 og 16 delegert fra kommunestyret til rådmann. Det fremkommer i intervju at den skriftlige oversikten ikke er oppdatert, og at denne ikke samsvarer med hvilken myndighet som er delegert til ulike personer. Det blir uttalt at nytilsatt sektorleder er delegert myndighet som barnehagemyndighet, og rådmann sier det er klart hvem som er delegert myndighet. I intervjuer blir det gitt ulike svar på spørsmål om hvem som er barnehagemyndighet i kommunen. 6

3.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen mener det er positivt at Øyer kommunen har tilført barnehagemyndigheten økt ressurser fra våren 2015. Vedkommende har ikke vært i stillingen lenge, men Fylkesmannen erfarer gjennom tilsynet at det nå skjer endringer som bedrer myndighetsnivået i kommunen. Fylkesmannen ser en positiv utvikling. For at barnehagemyndigheten skal oppfylle sitt ansvar etter barnehageloven, må kommunen som et minstekrav ha kjennskap til hvilke barnehager som er i kommunen. Øyer kommune har oversikt over barnehagene de skal gi veiledning og føre tilsyn med. Barnehagemyndigheten må ha oversikt over hvilke lovkrav den veileder på og fører tilsyn med. Dersom kommunen ikke kjenner til deler av regelverket som barnehageeiere skal følge etter barnehageloven og forskriftene, oppfyller ikke myndigheten sin plikt til å påse etterlevelsen av regelverket. Øyer kommune har en overordnet plan for myndighetsoppgaver som viser til barnehageloven 16 og 8. I følge barnehageloven er det en rekke lovkrav som barnehagemyndigheten kan føre tilsyn med. Kommunen viser til aktuelle bestemmelser i barnehageloven og forskrifter gitt med hjemmel i barnehageloven. Dette står nå angitt i den overordnede planen som er under utarbeidelse. Fylkesmannen mener at barnehagemyndigheten har sannsynliggjort at den har overordnet kjennskap til eierpliktene som finnes i barnehageloven og forskriftene. For det andre er det et krav etter barnehageloven 8 at kommunen har kjennskap til de lovkravene som er relevante i den aktuelle sammenhengen f. eks i forbindelse med veilednings- og tilsynsaktiviteter. Kommunen må ha tilstrekkelig kunnskap om barnehagene til å vurdere behovet for veiledning og tilsyn. For å oppfylle barnehagelovens 8 må kommunen som et minimum ha oversikt over bekymringsmeldinger, årsregnskap, årsmeldinger og klagesaker. Fylkesmannen oppfatter at kommunen får en del informasjon f. eks gjennom møter med barnehagestyrere, henvendelser fra barnehagestyrere og at kommunen er liten og gjennomsiktig. Fylkesmannen har inntrykk av at mye av informasjonen kommunen har om barnehagene er basert på tilfeldig og uformell informasjon. Det er et krav at kommunen har objektiv informasjon om sine barnehager, og Fylkesmannen kan ikke se at det er tilfelle i Øyer kommune. I den overordnede planen er risikovurderinger beskrevet under overskriften om tilsyn. Kommunen skriver selv at planen er under utarbeidelse og Fylkesmannen mener derfor at planen ikke er implementert. Fylkesmannen mener derfor at det som beskrives i planen ikke følges i praksis per dags dato. Fylkesmannen mener at kommunen ikke har tilstrekkelig kunnskap om barnehagene til å vurdere behov for veiledning og tilsyn. Videre ser vi at risikovurderinger er tema under kapitlet for tilsyn, men det er ikke vist til sammenhengen med vurdering av virkemidlet veiledning ut fra vurderinger av behovet. Barnehagemyndigheten må på bakgrunn av informasjonen de har om barnehagene vurdere behovet for veiledning og tilsyn. Kommunen må vise at den bruker kunnskapen om regelverksetterlevelsen på barnehagenivå når de blant annet vurderer hvilke temaer de skal veilede på eller føre tilsyn med, hvordan dette skal gjøres, i hvilket omfang og med hvilke barnehager. 7

Kravet i regelverket er at barnehagemyndigheten må synliggjøre at vurderingen av behovet for veiledning er basert på kunnskapen som barnehagemyndigheten har om regelverksetterlevelsen på barnehagenivå. Fylkesmannen mener at Øyer kommune skaffer seg oversikt over barnehagene ved bruk av tilsyn, slik at tilsyn blir en kartlegging av barnehagene. Dette ser vi bl.a. gjennom valg av tema for tilsyn. Det er et krav at oversikten må foreligge før valg av tilsynstema og virkemidler. Fylkesmannen kan ikke se at kommunen systematiserer og gjør bruk av den kunnskapen de har om barnehagene sine. Det er et minstekrav at kommunen bruker informasjonsgrunnlaget sitt om regelverksetterlevelse på barnehagenivå når kommunen planlegger bruk av virkemidlene sine, og Fylkesmannen kan ikke ut fra dokumentasjon og intervju se at dette skjer. Fylkesmannen mener at ut fra dokumentasjonen om kommunens veilednings- og tilsynsaktivitet, ikke blir dokumentert at de vurderer behovet for veiledning og tilsyn. Fylkesmannen mener derfor at kommunen heller ikke gjennomfører veiledning og tilsyn som svarer til behovet. Kommunen har gjennomført tilsyn, men dokumentasjon fra særlig 2010 viser at kommunen har tilsyn med mange bestemmelser fra flere lovverk samtidig eller at tilsynene ikke er hjemlet i lovkrav. Når det gjelder tilsynene fra 2012 og 2013 så omfatter disse mange ulike bestemmelser i barnehageloven. Det er vanskelig å se at temaene for veiledning og tilsyn har vært basert på risikovurderinger for å sikre at aktiviteten blir rettet mot de områdene der det er størst risiko for lovbrudd. Fylkesmannen ser blant annet i forbindelse med godkjenning av Hågåsletta barnehage og Vidarheim barnehage, at lovforståelsen ikke har vært korrekt. Mangel på pedagogressurs i Hågåsletta barnehage etter tilsyn i 2010 er heller ikke fulgt opp. I tilsynsskjemaet for barnehager blir det vist til feil hjemmel for helsekontroll. Fylkesmannen mener at kommunes veiledning og tilsyn ikke er basert på riktig forståelse av regelverket. Fylkesmannen mener det foreligger en gyldig delegering av myndighet fra kommunestyret til rådmannen, i form av delegeringsvedtak. Kravet i regelverket er at delegeringen fra rådmann til andre må være forsvarlig. Den skriftlige delegeringsoversikten er ikke i samsvar med praksis på området. Tilsynet har avdekket manglende felles forståelse mellom kommunen og barnehagene om hvem som er delegert myndighet som barnehagemyndighet i kommunen. Fylkesmannen anbefaler at kommunen vurderer behovet en oppdatert skriftlig delegering på området. Fylkesmannen mener at delegeringen i kommunen ikke er lovstridig slik den nå foreligger. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Øyer kommune som barnehagemyndighet ivaretar ikke barnehagelovens krav til virkemiddelbruk for å ivareta kravene i barnehageloven jf. 8 og 16. 4. Kommunens tilsynsvirksomhet 4.1 Rettslig krav Kommunens hjemmel for å føre tilsyn med barnehagene er barnehageloven 16. Barnehageloven 16 uttrykker at kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Tilsynsmyndigheten skal vurdere om barnehagene drives etter barnehagelovens regler og ellers er forsvarlig. I forhold til lovlighetskravet skal kommunen for eksempel vurdere om reglene om pedagogisk bemanning og rammeplan er fulgt. 8

Tilsynsansvaret omfatter også tilsyn med barnehagens innhold og kvalitet. Rammeplan angir barnehagens samfunnsmandat og er et redskap for barnehagens ansatte og et grunnlag for myndighetenes tilsyn med virksomheten. Dersom kommunen oppdager ulovlige eller uforsvarlige forhold, kan den gi pålegg om retting. Pålegget skal gis i form av et vedtak, og forvaltningslovens regler skal følges. Dersom pålegget om retting ikke overholdes, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens vedtak om retting eller stenging kan påklages til fylkesmannen, som kan prøve alle sider av vedtaket. Kommunen har også etter barnehageloven 8 et veiledningsansvar overfor barnehageeier. Ved god veiledning kan kommunen ofte få endret forhold til det bedre slik at det ikke blir nødvendig med pålegg om retting eller stengning. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Øyer kommunen gjennomførte tilsyn i 2010, 2012 og 2013. Barnehagemyndigheten gjennomførte det samme tilsynet med både med de private og de kommunale barnehagene. Den overordnende planen for myndighetsoppgaver gjelder tilsyn med både kommunale og private barnehager. Tilsynet i 2010 var basert på en skriftlig egenvurdering fra barnehagene. Barnehagene ble bedt om å fylle ut et skjema med ulike temaer, eksempelvis barnehagens innhold, internkontroll, samarbeidsutvalg, foreldremedvirkning og bemanning. Tilsynsmyndigheten gjennomførte en samtale med styrer, og i etterkant ble det fylt ut et evalueringsskjema fra tilsynet. Barnehagene mottok en oppsummering av funnene i tilsynet sammen med en vurdering fra tilsynsmyndighet. I tilsyn fra Hågåsletta barnehage i 2010 står det at barnehagen burde hatt 30 % mer pedagogtetthet, men det er ikke fulgt opp i rapporten. Kommunen konkluderer ikke med lovlig eller ikke lovlig i tilsynet. I tilsynet fra 2012 var temaet for tilsynet det tilsendte tilsynsskjemaet og barn med særskilte behov. Barnehagene fylte på forhånd ut skjemaet som ble gjennomgått under det stedlige møtet. I tilsynene ble det sendt en foreløpig rapport som omtaler noen av punktene fra tilsynsskjemaet. Det ble avdekket avvik i tilsynene. I tilsynet fra 2013 har vi fått tilsendt det utfylte tilsynsskjemaet fra hver barnehage samt et internt notat. Det er ikke fremlagt noen rapporter fra disse tilsynene. Den overordnede planen på barnehageområdet har en overskrift om barnehagemyndighetens arbeid med tilsyn. I følge planen skal det skrives rapport etter alle gjennomførte tilsyn og det skal fremgå av rapporten om det fremkommer forhold som krever retting. Dersom det avdekkes ulovlige eller uforsvarlige forhold skal det det gis pålegg om retting eller stengning. 4.3 Fylkesmannens vurderinger All myndighetsutøvelse skal være basert på likebehandling. Fylkesmannen mener at Øyer kommune har dokumentert at de har en tilsynsvirksomhet som gir likebehandling av kommunale og private barnehager. 9

Kommunen må etter barnehageloven 8 og 16 samt forvaltningsloven 17 ha et riktig og fullstendig informasjonsgrunnlag for å gjøre riktige vurderinger av om det foreligger uforsvarlige eller ulovlige forhold på barnehagenivået. Kommunen må innhente informasjon i tilsynet som gjør dem i stand til å ta stilling til lovligheten. Fylkesmannen mener at den nye rutinen for tilsyn og en del av den informasjonen som er tenkt etterspurt, er egnet til å gjøre kommunen i stand til å ta stilling til lovligheten. I tilsynene fra 2010 må barnehagen skriftlig redegjøre for noen spørsmål, hvor det også etterspørres eventuelle skriftlige rutiner og prosedyrer. I tillegg ble det gjennomført stedlige samtaler. Fylkesmannen mener at kommunen dokumenterer at de innhenter informasjon i tilsynet som gjør dem i stand til å ta stilling til lovligheten. Kommunen må vise at den foretar vurderinger av forholdene i barnehagen opp mot loven og i tillegg at kommunen konkluderer med lovlig eller ulovlig innenfor de temaene som den har vurdert. I rapportene fra tilsyn 2010 gjør kommunen en vurdering av barnehagens praksis på tilsynstema brukermedvirkning og informasjon.» Kommunen gjør ingen vurdering opp mot barnehageloven, og det er heller ikke vist til kravene i lovverket. I tilsynet fra Hågåsletta barnehage står det i Evalueringsskjemaet at pedagogtetthet-burde hatt 30 % mer. Det er et spørsmål om hvordan vi skal forstå begrepet burde i denne sammenhengen. Men Fylkesmannen mener at siden begrepet er brukt i sammenhengen med kravet til pedagogisk bemanning, og ikke om grunnbemanning, så forstår vi at barnehagen ikke har oppfylt kravet til pedagogisk bemanning. Dette er et lovbrudd som kommunen skulle ha konkludert tydelig på. Setningen står for seg selv uten noen form for dokumentasjon eller vurdering av lovkravene og er heller ikke gjengitt i oppsummeringen av tilsynet i etterkant. Kommunen skriver at det ikke foreligger konkrete merknader fra tilsynsmyndigheten etter tilsynet. Det ble også avdekket avvik i tilsynene i 2012 og 2013. Fylkesmannen mener at Øyer kommune ikke vurderer og konkluderer på lovlig eller ikke lovlig i tilsynene slik barnehageloven 8 og 16 forutsetter. Der kommunen har valgt tilsyn som virkemiddel, er det et krav at det må foreligge skriftlig dokumentasjon som viser at kommunen har som praksis å formidle vurderinger og konklusjoner skriftlig til barnehagen. Fylkesmannen er usikker på om Øyer kommune har en slik praksis. I tilsynet fra 2010 ble det gitt en oppsummering til barnehagene, mens det i tilsynene i 2013 ble skrevet et internt notat som ikke ble formidlet til barnehagene. I ett av tilsynene i 2013 ble det vurdert at endringer foretatt i barnehagen krevde ny godkjenning. Fylkesmannen mener derfor at kommunen ikke har sannsynliggjort at de har praksis for å formidle vurderinger og konklusjoner skriftlig til barnehagene. Det er krav om at kommunen følger opp at barnehagen iverksetter tiltak for å rette opp aktuelle lovbrudd. I dokumentet barnehage- og tilsynsmyndighetens arbeid med Øyerbarnehagene er det et eget punkt om oppfølgning av resultatene fra tilsynet. Det har ikke vært konkludert med lovbrudd i noen av tilsynene som er gjennomført, så Fylkesmannen kan derfor ikke vurdere hva som er praksisen i kommunen. Kommunen må følge opp at lovbruddene blir rettet, og kommunen kan ikke avslutte et tilsyn før barnehagen har rettet jf. barnehageloven 8 og 16. Som et minimum må kommunen innhente 10

erklæring om at forholdene er rettet. Fylkesmannen mener at Øyer kommunen dokumenterer i den skriftlige dokumentasjonen at dette vil bli gjort når dette er aktuelt. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Øyer kommune som barnehagemyndighet gjennomfører ikke tilsyn som er i tråd med barnehageloven 8 jf. 16. 5. Kommunens bruk av reaksjoner 5.1 Rettslig krav Barnehageloven 16 andre ledd hjemler at kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Kommunen kan også vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten hvis eventuelle pålegg ikke overholdes. Barnehageloven 16 fjerde ledd uttrykker at vedtak om retting eller stenging er reaksjonsmidler som kan påklages til Fylkesmannen. Kommunene er gitt et alvorlig virkemiddel når de kan vedta pålegg om retting, og eventuelt midlertidig eller varig stenging av virksomheten. Barnehageloven forutsetter at reaksjonsformen med pålegg kun benyttes hvor kommunen har konkludert med at et forhold er ulovlig eller uforsvarlig. Hvis kommunen ikke har konkludert på dette, kan kommunen heller ikke vedta pålegg om retting. Kommunens avgjørelse om å ilegge pålegg er et enkeltvedtak jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåter i forvaltningssaker (forvaltningsloven, forkortet fvl) 2. Det innebærer at det stilles visse krav til enkeltvedtaket etter fvl. kapittel IV-VI. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler innebærer blant annet at enkeltvedtak om å ilegge pålegg skal være skriftlig, at kommunen har gitt en begrunnelse, og at søker er blitt underrettet om vedtaket. Videre har forvaltningsloven krav til innholdet i underretning, blant annet skal det opplyses om klageadgang, klagefrist og klageinstans. Fylkesmannen viser for øvrig til forvaltningslovens regler. Videre skal kommunen forhåndsvarsel virksomheten jf. fvl. 16. Kommunens forhåndsvarsling skal gjøre greie for hva saken gjelder og inneholde opplysninger som gjør parten i stand til å ivareta sine interesser på en forsvarlig måte. Parten skal gis en frist for å kunne uttale seg før kommunen fatter enkeltvedtak om å ilegge pålegg om retting. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Det er fremlagt dokumentasjon fra tilsyn som ble gjennomført i 2007, 2010, 2012 og 2013, og kommunen har ikke gitt reaksjoner som følge av funn fra tilsynene. Dette blir også bekreftet i intervjuene. I kommunens overordnede plan for myndighetsoppgaver så viser kommunen under kapitlet om tilsyn at det kan være aktuelt å gi pålegg om retting eller stenging. Dette vil være aktuelt hvis det avdekkes ulovlige eller uforsvarlige forhold. Det blir vist til at pålegg skal gis i form av et enkeltvedtak og barnehagen skal få en rimelig frist til å rette forholdene. 11

5.3 Fylkesmannens vurderinger Øyer kommune har ikke gitt pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold i barnehagene og det er heller ikke fattet vedtak om midlertidig eller varig stengning. Fylkesmannen skal ikke ta stilling til om kommunen skulle ha gitt reaksjoner i noen av tilsynene som er gjennomført. Det følger av barnehageloven 16 andre ledd andre punktum at kommunen kan gi pålegg om retting, enten når det foreligger uforsvarlige forhold eller ulovlige forhold. I følge barnehageloven og forvaltningsloven skal pålegg om retting gis i form av et enkeltvedtak, og reglene gitt til kommunenes saksbehandling skal følges. Kommunen skal blant annet opplyse om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage. Videre skal parten få opplysninger om deres rett til å se sakens dokumenter, og informasjon om partens adgang til å be om utsatt iverksettelse. Hvis kommunen skal gi pålegg om retting så skal parten varsles om dette jf. forvaltningsloven 16. Et forhåndsvarsel etter fvl. 16 skal gi parten mulighet til å uttale seg om innholdet i dokumentet innen en nærmere angitt frist. Et forhåndsvarsel skal gjøre rede for hva saken handler om og gi informasjon som er nødvendig for at parten kan ivareta sine interesser. I en tilsynssak betyr dette at parten blant annet må gi mulighet til å korrigere det faktiske grunnlaget som ligger til grunn for pålegget og vurderingene av de faktiske forholdene i lys av de rettslige kravene. Øyer kommune har ikke vært i en situasjon hvor de har benyttet stengning som reaksjon i tilfeller hvor retting av pålegg ikke blir gjennomført eller hvor forholdet ikke lar seg rette. Fylkesmannen har derfor ikke vurdert dette spørsmålet, og kan derfor ikke vurdere om kommunen sender eventuelle stengningsvedtak til Fylkesmannen til orientering. Fylkesmannen stiller spørsmål til kommunen henvisning til barnehageloven 14a på side 8 i planen. Vi mener det er uklart hva kommunen her mener og vil presisere at økonomiske reaksjoner overfor private barnehager kun kan benyttes i sammenheng med barnehageloven 16a. Det vil ikke være hjemmel for å benytte økonomiske reaksjoner i andre sammenhenger enn det som er hjemlet i barnehageloven 14a og 16a. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Øyer kommune som barnehagemyndighet ivaretar kravene i barnehageloven og forvaltningsloven når det gjelder anvendelse av reaksjoner. 6. Kommunens godkjenningsvirksomhet 6.1 Rettslig krav Kommunen er lokal barnehagemyndighet jf. barnehageloven 8 første ledd, og en av oppgavene kommunen har som barnehagemyndighet er å godkjenne barnehager. Barnehageloven 10 fastslår at kommunen er godkjenningsmyndighet. Kommunen skal foreta en vurdering av forhold som har betydning for egnethet i forhold til formål og innhold jf. barnehageloven 1, 1a og 2. Barnehagelovens 1 er formålsbestemmelsen i loven, 1a gjelder særlig formål, mens 2 gjelder barnehagens innhold. Barnehagens lokaler og uteområde må 12

være egnet for barnehagedrift. Etter barnehageloven 2 skal barnehagen blant annet gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse, og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge omgivelser. Barnehagens bemanning er et viktig element for at virksomheten er egnet til barnehagedrift. Kommunen må derfor vurdere bemanningsplanen som skal vise at driften blir forsvarlig, og at barnehagetilbudet kan oppfylle lovens og rammeplanens krav til barnehagens innhold. Det stilles mange krav i regelverket til barnehagens lokaler og uteområder, for eksempel forskrift om miljørettet helsevern og plan- og bygningslov. Det kan derfor være satt vilkår fra andre myndigheter som kan være relevant å ta hensyn til når kommunen vurderer godkjenning av barnehagen etter barnehageloven. Barnehageloven 19 gir regler om politiattest, og departementet har i forskrift om politiattest i henhold til barnehageloven av 16. desember 2005 gitt nærmere regler. Det skal fremgå av saksdokumentene at reglene om politiattest er vurdert og eventuelt tatt med i vurderingen. Det følger av barnehageloven 11 om familiebarnehager at godkjenning omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift. Godkjenning av familiebarnehager er også regulert i forskrift om familiebarnehager fastsatt av Barne- og familiedepartementet 16. desember 2005. Forskriften 2 gjelder godkjenning av organiseringen, mens 3 gjelder godkjenning av hjemmet. Det følger av forskriften 7 at kommunens vedtak om godkjenning kan påklages til Fylkesmannen. Etter forskriften 2 skal kommunen kontrollere at familiebarnehagen tilfredsstiller kravene i eller i medhold av barnehageloven og forskriftene. Kommunen skal godkjenne den organiseringen eller sammenslutningen/ ordningen av enkelthjem. Forskriften 3 gir bestemmelsen om at kommunen skal godkjenne hjemmet. Hovedregelen er at familiebarnehagedrift skal foregå i bebodde hjem. Vurderingen av hjemmet vil bero på en helhetlig vurdering hvor flere momenter kan trekkes inn. Den totale vurderingen av hjemmet skal dreie seg om hjemmet er egner seg for familiebarnehagedrift. Kommunens avgjørelse om å gi eller ikke gi godkjenning er et enkeltvedtak jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåter i forvaltningssaker (forvaltningsloven, forkortet fvl) 2. Det innebærer at det stilles visse krav til godkjenningen som enkeltvedtak etter forvaltningsloven kapittel IV-VI. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler innebærer blant annet at enkeltvedtak om innvilgelse eller avslag på søknad om godkjenning skal være skriftlig, at kommunen har gitt en begrunnelse og at søker er blitt underrettet om vedtaket. Videre har forvaltningsloven krav til innholdet i underretning. Blant annet skal det opplyses om klageadgang, klagefrist og klageinstans. Fylkesmannen viser for øvrig til forvaltningslovens regler. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Øyer kommune beskriver arbeidet med godkjenning av barnehagene i den overordnede planen med barnehagene i Øyer. Kommunen skriver at planen er under arbeid. Kapitlet om godkjenning har flere deloverskrifter. Den omtaler en rekke forhold i forbindelse med godkjenning av barnehager og det er laget en mal for godkjenningsvedtak. Det kommer frem i intervju med barnehagemyndigheten at alle barnehagene i kommunen er godkjent etter barnehageloven. Fylkesmannen har fått tilsendt to saker som gjelder godkjenning av 13

barnehager i kommunen. Den ene gjelder godkjenning av en privat barnehage mens den andre saken gjelder godkjenning av en kommunal barnehage. Begge sakene er fra februar 2016, og Fylkesmannen omtaler først godkjenningen av den private barnehagen. Øyer kommune viser til barnehageloven 10 som hjemmel for godkjenningen av barnehagen, og hele ordlyden er gjengitt i vedtaket. Det samme er teksten fra merknadene i forarbeidene Ot.prp.nr. 72 (2004-2005). Det blir vist til at kommunen skal avgjøre søknad om godkjenning ut fra barnehageloven 1, 1a og 2. Kommunen viser også til Kunnskapsdepartementet sin veiledende arealnorm for barn over og under tre år. Som vedlegg til godkjenningsvedtaket finner vi tegninger av lokalene, befaringsrapport, ferdigattest for tilbygg, kontrollskjema for brannalarm og tegninger av bygningen. Barnehagen ble godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i brev av 26. juni 2013 og godkjenningen erstattet den gjeldende godkjenningen fra 10. desember 2003. Ny godkjenning var nødvendig som en følge av et påbygg og en utvidelse av kapasiteten fra tre til fire avdelinger med plass til totalt 72 barn etter utvidelsen. I vedtaket blir det satt tre forutsetninger for at godkjenningen skal være endelig. For det første må blandebatterier kontrolleres slik at skåldetemperatur er maksimalt 40 grader, og at temperaturen på varmtvannsberederen er 70 grader. Fristen for å utbrede dette er snarest. For det andre forutsettes det at radonnivået blir kontrollert i løpet av vinteren, og at resultatene fra målingene blir kontrollert opp mot gjeldende normer. Frist for oppfyllelse blir satt til innen 1. januar 2014. For det tredje må utearealet settes i endelig stand, og her ble fristen satt til 1. oktober 2013. Barnehagen ble også godkjent av mattilsynet hvor det ble gitt pålegg om å utstyre håndvasken på kjøkkenet med armatur som ikke må betjenes med hendene. Dette ble fulgt opp av barnehagen og mattilsynet lukket pålegget i brev av 27. juli 2015. Det er også fremlagt ferdigattest for bygget av 22. januar 2014. Bygget det søkes om godkjenning for har fungert som barnehage gjennom flere år og dette er noe kommunen viser til i godkjenningsvedtaket. Kommunen skriver videre at de bygger sine vurderinger på tidligere stedlige tilsyn og befaringer. Kommunen skriver at barnehagen må være godkjent etter annet regelverk som «bl.a. Plan og bygningslov, byggeforskrift, brann og eksplosjonslov etc.» Det blir også vist til forskrift om miljørettet helsevern som en del av grunnlaget for kommunens godkjenning. Kommunen viser til at barnehagens lokaler og uteareal skal vurderes og at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet og at barnehagens areal skal gi mulighet for dette. Øyer kommune skriver at barnehagen tilfredsstiller kravene. Barnehagens vedtekter blir vurdert og kommunen skriver at barnehagen har fastsatte vedtekter etter barnehageloven 7. Bemanning er også tema i godkjenningsvedtaket. Kommunen skriver at barnehagen sin totale bemanning til enhver tid må oppfylle gjeldende barnehagelovs krav, og at bemanningen tilpasses det 14

antall barn og den aldersgruppen som til enhver tid er i barnehagen. Kommunen skriver at kravet stilles spesielt til «pedagogbemanning». Kommunen viser til at de har mottatt bemanningsplan fra barnehagen. Kommunen omtaler også leke- og oppholdsarealet og viser til den veiledende arealnormen med krav til 4m2 per barn over tre år og 5,3 m2 per barn under tre år. Det vises til at disse kravene setter en øvrig grense for antall barn i barnehagen, og at søknaden om 72 plasser er innenfor gjeldende arealnorm. Kommunen viser til at barnehagen må drive sin virksomhet etter de til enhver tid gjeldende lover og regelverk. Det blir opplyst om at kommunens vedtak kan påklages til Fylkesmannen. Den andre godkjenningen gjelder for en kommunal barnehage. Også her er godkjenningsvedtaket fra 9. februar 2016 og vedtaket er skrevet etter samme mal som for den private barnehagen med samme regelverket og vilkårene som barnehagen blir vurdert etter. Barnehagen blir godkjent for 108 plasser og det vises til den veiledende arealnormen for barn over og under tre år. Godkjenningen er gitt under forutsetning av at ferdigattest for bygget snarest blir fremlagt for barnehagemyndigheten. Barnehagen ble godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i vedtak av 6. februar 2016. I vedtaket blir det gitt to pålegg. For det første blir barnehagen pålagt å kontrollere radonnivået og for det andre må barnehagen dokumentere at oppholdsrommene har tilfredsstillende inneklima. Frist for å rette begge pålegge ble satt til 1. juni 2016. 6.3 Fylkesmannens vurderinger I vurderingen av kommunens godkjenningspraksis har Fylkesmannen lagt til grunn godkjenningsvedtakene som vi har fått fremlagt og den overordnende planen for myndighetsutøvelse. Kommunen skriver i oversendelsen at dokumentet er under arbeid. Fylkesmannen mener derfor at det som står skrevet i planen må tillegges mindre vekt i vurderingen siden kommunen kan komme til å gjøre endringer i dokumentet i det videre arbeidet. Fylkesmannen mener at den tilsendte planen er egnet til å vise hvordan Øyer kommune har tenkt å jobbe videre med funnene fra tilsynet. Det sentrale er at planen og eventuelle maler synliggjør kommunens fremtidige praksis knyttet til de områdene som blir påpekt i denne rapporten. Det er et ulovfestet prinsipp om forbud mot usaklig eller urimelig forskjellsbehandling. All myndighetsutøvelse skal være basert på likebehandling, men hvor saklig forskjellsbehandling er lovlig. Fylkesmannen mener det er sannsynliggjort at Øyer kommune har en godkjenningspraksis som likebehandler kommunale og ikke-kommunale barnehager. I begge godkjenningsvedtakene blir det vist til barnehageloven 1, 1a og 2 om egnethet i forhold til formål og innhold. Utgangspunktet for godkjenningen av de to barnehagene er etter barnehageloven forskjellig. Mens den kommunale barnehagen skal vurderes etter barnehageloven 1 så skulle godkjenningen av den private barnehagen ha vært vurdert etter barnehageloven 1a om særlige formål. Barnehageloven 1a gjelder for private barnehager hvor barnehagen kan vedtektsfeste 15

særlige bestemmelser om tros- og livsynsformål. Når det gjelder barnehageloven 2 er det som riktig vist til at denne gjelder for godkjenning av både private barnehager og kommunale barnehager. Kommunen viser til bestemmelsene i barnehageloven om innhold og formål, men det blir ikke redegjort noe nærmere for innholdet i disse bestemmelsene. Det kan i noen grad leses ut fra vedtakene hva barnehagelovens 1 og 2 forutsetter skal være vurdert i godkjenningsvedtakene. Selv om formålsbestemmelsen er forskjellig for de to vedtakene, så er gjengivelsen av innholdet i bestemmelsene lik. Fylkesmannen mener at godkjenningsvedtakene ikke synliggjør hva kommunen har lagt vekt på når de har vurdert egnetheten i forhold til formål og innhold, og mener at vurderingen må komme tydeligere frem i godkjenningsvedtakene. Sentralt for vurderingen er å vise til hvilke elementer/momenter ved barnehagene som gjør at nettopp de er egnet til å være en barnehage etter barnehageloven 1 og 1a og 2. Fylkesmannen kan ikke se at kommunen har tatt noen utenforliggende hensyn eller vektlagt forhold som ikke har betydning for egnetheten. Godkjenningsvedtakene omtaler ikke godkjenning eller driftstillatelser fra andre myndigheter, men det kommer frem i intervju at barnehagemyndigheten er kjent med disse. Det ble gitt pålegg fra andre myndigheter i begge sakene, og barnehagemyndigheten viser til at arbeidet som nå pågår med retting av disse. Fylkesmannen mener derfor at kommunen har sannsynliggjort at kommunen kontrollerer at barnehagene har nødvendige driftstillatelser/ godkjenninger fra andre myndigheter. Et annet spørsmål er om barnehagemyndigheten tar hensyn til vilkår satt av andre myndigheter i sin vurdering av om barnehagen skal godkjennes. I det ene godkjenningsvedtaket fra kommunen blir det det stilt vilkår om at ferdigattest for bygget må fremlegges. I samme saken er det gitt pålegg om at radonnivået i barnehagelokalet må kontrolleres. Dette pålegget er ikke omtalt i godkjenningsvedtaket. Også i den andre saken er det gitt pålegg om måling av radonnivået i barnehagen som ett av flere pålegg. Fylkesmannen mener at barnehagemyndigheten ikke har sannsynliggjort at de tar hensyn til vilkår satt av andre myndigheter i sin vurdering av om barnehagene skal godkjennes eller ikke. Øyer kommune skriver at barnehagens lokaler og uteareal skal muliggjøre at barnehagen kan være en pedagogisk virksomhet, og det blir vist til at lokalene tilfredsstiller disse kravene. Det blir ikke nærmere redegjort for hva disse kravene består i og hvorfor lokalene og uteområdet oppfyller disse. Det sentrale er at barnehagens lokaler og uteområdet er egnet til barnehagedrift, og etter barnehageloven 2 skal barnehagen blant annet gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse, meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge omgivelser. Fylkesmannen mener at Øyer kommune ikke har sannsynliggjort at de foretar en konkret vurdering av lokalenes og uteområdets egnethet. Fylkesmannen mener at godkjenningsvedtakene ikke viser at kommunen har kontrollert om barnehagenes lokaler og uteområdet fremmer barnas mulighet for lek, livsutfoldelse, og meningsfylte aktiviteter ut i fra barnas alder. Kommunens vurderinger av egnetheten er heller ikke skriftlig. Fylkesmannen mener at Øyer kommune kontrollerer at barnehagens bemanningsplan gir tilstrekkelig bemanning til å fylle kravene til pedagogisk innhold og at kommunen kontrollerer at bemanningsplanen er forsvarlig når det gjelder antall ansatte sett i sammenheng med åpningstid, barnas alder og utvikling. 16

Det fremkommer i intervju at barnehagene har gitt barnehagemyndigheten oversikt over barnehagens administrative og pedagogiske ledelse. Dette er imidlertid ikke omtalt i godkjenningsvedtakene utover at barnehagemyndigheter skriver at barnehagens totale bemanning må til enhver må oppfylle kravene i regelverket. Barnehageloven setter krav til at barnehagene bl.a. skal ha en forsvarlig administrativ ledelse jf. barnehageloven 17. Barnehagemyndighetens oppgave i forbindelse med godkjenning er å kontrollere at denne er forsvarlig. Fylkesmannen mener at barnehagemyndigheten ikke har sannsynliggjort at de har kontrollert at barnehagene har en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Godkjenningsvedtakene som er fremlagt i forbindelse med tilsynet gjelder ikke familiebarnehager. Fylkesmannen har derfor ikke vurdert om barnehagemyndigheten innhenter politiattest fra eier og eiers familie før godkjenning blir gitt. Fylkesmannen har derfor ikke tatt stilling til om barnehagemyndigheten avslår søknad om godkjenning i tilfeller hvor de mottar politiattester som ikke er tilfredsstillende. Fylkesmannen mener at barnehagemyndigheten har sannsynliggjort at de kontrollerer at barnehagenes vedtekter samsvarer med minimumskravene som er satt i barnehageloven. Barnehagemyndigheten har satt vilkår i godkjenningene og Fylkesmannen mener at disse bidrar til oppfyllelse av barnehagelovens bestemmelser om formål og innhold. Barnehagemyndigheten har fattet skriftlige enkeltvedtak om innvilgelse på søknad om godkjenning og oppfyller derfor kravene som er satt i forvaltningsloven om dette. Det er flere krav i forvaltningsloven til innholdet i et enkeltvedtak og særlig om at alle enkeltvedtak skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåten ved klage, og opplysninger om å se sakens dokumenter. Dette kravet er hjemlet i forvaltningsloven 27. Enkeltvedtakene opplyser kun om retten til å klage til Fylkesmannen mens den øvrige informasjonen mangler. Den oversendte planen og mal for godkjenningsvedtak sannsynliggjør at kravene i forvaltningsloven 27 blir ivaretatt i fremtidig godkjenningsvedtak. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Øyer kommune som barnehagemyndighet har ikke en godkjenningsvirksomhet som er i tråd med kravene i barnehageloven, forskrift om familiebarnehager og forvaltningsloven. 7. Frist for retting. Fylkesmannen har i kapitlene tre, fire og seks konstatert lovbrudd. Øyer kommune får en frist til torsdag 30. juni 2016 til å rette de ulovlige forholdene jf. kommuneloven 60d. Øyer kommune må innen fristen sende en erklæring til Fylkesmannen om at de ulovlige forholdene er rettet, og en redegjørelse med dokumentasjon for hvordan kommunen har rettet forholdene. Fylkesmannen vil vedta pålegg om retting hvis forholdene ikke er rettet innen fristen. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. 17

Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i endelig tilsynsrapport: Kommunen som barnehagemyndighet - virkemiddelbruk Øyer kommune som barnehagemyndighet skal påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, herunder skal kommunen vurdere samt anvende ulike virkemidler for å sikre etterlevelse av regelverket i barnehagene jf. barnehageloven 8 og 16. Øyer kommune som barnehagemyndighet må i den forbindelse: Ha tilstrekkelig med kunnskap om barnehagene til å vurdere behov for veiledning og tilsyn. Bruke kunnskapen som kommunen har om den enkelte barnehage til å vurdere behovet for veiledning og tilsyn. Gjennomføre veiledning og tilsyn som svarer til behovet. Ha riktig forståelse av lovverket når de gir veiledning, fører tilsyn med eller godkjenner barnehager. Kommunens tilsynsvirksomhet Øyer kommune som barnehagemyndighet skal påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, herunder skal kommunen ha en tilsynsvirksomhet i tråd med barnehageloven 8 jf. 16. Lunner kommune som barnehagemyndighet må i den forbindelse: Vurdere samt gi en konklusjon på lovlig eller ikke lovlig i tilsynet. Formidle skriftlig vurderinger og konklusjoner til barnehagene. Kommunens godkjenningsvirksomhet Øyer kommune som barnehagemyndighet skal avgjøre søknad om godkjenning om ordinære barnehager etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold jf. barnehageloven 1, 1a. og 2. Øyer kommune som barnehagemyndighet må i den forbindelse: Vektlegge forhold som har betydning for egnethet i forhold til formål og innhold, jf. 1, 1a og 2 i sin behandling av godkjenningssøknader. Ta hensyn til vilkår satt av andre myndigheter i sin vurdering av om barnehagene skal godkjennes. Foreta en konkret vurdering av lokalenes og uteområdets areal. Kontrollere at barnehagenes lokaler og uteområdet fremmer barnas mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte aktiviteter ut i fra barnas alder. Kontrollere at barnehagene har en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Sikre at kommunens egnethet foreligger skriftlig. 18