KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 960 507 878 Foretaksnavn: Ski kommune Navn: Anders Berggren Kontonummer: 16024488105 Adresse: Vallefaret 15 Postnr.: 0663 Oslo Telefon: +46762359531 Mobiltelefon: 45832467 E post: anders.berggren@ski.kommune.no Mottaker: Miljødirektoratet Kopimottaker: Fylkesmannen i Oslo og Akershus SØKNAD REFERANSENR.: 17SA40E5 Klimavennlig mat i kommunens egen matservering Type tiltak: Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer gjennomføring Beskriv tiltaket, med vekt på hvem, hva, hvor og hvordan: Ski kommune ønsker å redusere klimapåvirkning fra kommunens innkjøp av mat. Fredrikstad kommune søkte om midler i klimasats for et lignende tiltak i 2016. Under våren 2017 forventes Asplan Viak levere beregninger av kommunens klimapåvirkning fra matinnkjøp samt et verktøy for å vurdere matvarers klimapåvirkning. Dette skal brukes for å sette sammen klimavennlige menyer En stor del av arbeidets som nå gjøres for Fredrikstad antas å kunne gjenbrukes i Ski kommune. For å bedømme klimapåvirkning fra innkjøp av mat i Ski kan vi relatere til innbyggerantall. Deretter kan vi med hjalp av Fredriksstads verktøy for sette sammen klimavennlige menyer. I Fredriksstads søknad fra 2016 er det signalisert at verktøyet kan brukes av andre kommuner. Hvordan Asplan Viak stiller seg til det med hensyn på copyright og til hvilken grad dette er tilpasset andre kommuner gjenstår å se. Det kan være at Ski kommune må betale lisenskostnad eller tilpasse verktøyet. En kostnad som vi søker støtte for er derfor midler til å betale ev lisenskostnad eller tilpassing av verktøyet. Når dette arbeidet er avsluttet vil vi gå videre med implementering av klimavennlig mat i kommunens virksomheter. Vi har tenkt å starte med pleie og omsorgssektoren som lager mest mat i kommunen før vi utvider prosjektet til andre virksomheter, f.eks. skoler og barnehager. Den første delen av implementeringen går på å undersøke muligheter og hinder for innføring av klimavennlig mat. Dette vil gjøres i møter med innkjøpsavdeling og kokker i kommunen. Konklusjonene og resultatene fra disse møtene skal deretter presenteres og diskuteres i en workshop der vi inviterer alle som har bidratt i møtene. Eksempel på resultat vi forventer å presentere her er klimavennlige menyer som er satt sammen med hjelp av verktøyet. I tillegg utarbeider vi nødvendige tiltak for å øke andelen klimavennlig mat under workshopen, f.eks. klimavennlig kokkekurs, løsninger for atferdsendring, planlegging av kjøttfri dag, konkurranser, kokebok og annet materiell som øker kunnskapen om klimavennlig mat. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Klimavennlig mat i kommunens egen matservering Side 1 av 5
Hvordan vil tiltaket gi reduksjon i klimagassutslippene? Ski kommune har gjort en klimafotavtrykkanalyse via verktøyet «Klimakost» og det viser at matinnkjøp i kommunen gav et klimafotavtrykk på 1 603 tonn CO2 ekv i 2014, hvilket tilsvarer 5 % av kommunens klimafotavtrykk. Nøyaktigheten i det tallet er sannsynligvis lav siden utslippsfaktoren gjelder for all mat og tar ikke hensyn til f.eks. hvor mye grønsaker som kjøpes. Utslippsfaktoren er altså veldig generell. I tillegg baseres mengden mat på innkjøpt mat, hvilket også gir en mulig feilkilde. I rapporten «Klimavennlig mat i sykehjem» (se vedlegg), som ble utarbeidet i prosjektet «Grønne energikommuner» indikerer beregningene at klimafotavtrykket av kostholdet på sykehjemmene kan reduseres med 20 50 %. Hvis denne påstanden er gyldig for andre virksomheter enn sykehjem, samt at klimavurderingen av Ski kommunes er nøyaktig, ville dette bety at Ski kommune kunne redusere sitt klimaforavtrykk med mellom 800 320 tonn CO2 ekv. Hvilke virkninger, i tillegg til reduksjon i klimagassutslipp, vil tiltaket ha? Det er trolig at anta at sesongprodusert og kortreist mat har lavere klimapåvirkning, og vil velges som et tiltak for å redusere på klimapåvirkningen fra matinnkjøp i Ski kommune. Det vil bety at vi fremmer det lokale jordbruket og næringslivet. Det er derimot vanskeligere å si noe om hva type effekt økologisk og bærekraftige merkinger har for klimavurderingen av en matvare. Hvis det viser seg at slike matvarer ikke har klart større drivhuseffekt og er klart dyrere, vil det bety at kommunen kan velge å kjøpe inn slik mat. En negativ side med økologisk mat kan være at det er mer ressurskrevende og trenger mer areal. På andre siden anses en økologisk matproduksjon å gi mindre eutrofiering og økotoksiske problemer, større biologisk mangfold og andre positive effekter på naturmangfoldet. Det er også trolig at anta at kostnadene for klimavennlig mat vil være lavere enn det kommunen kjøper inn av matvarer per i dag. Derfor kan de midlene som spares ved innkjøp av klimavennlig mat legges på merkostnader for økologisk mat (hvis det viser seg at det har lav klimapåvirkning). Det er også sannsynlig at tro at mer klimavennlig mat vil bety mer frukt og grønsaker og mindre rødt kjøtt. Dette vil kunne gi positive helseeffekter. Helsenorge.no anbefaler å begrense inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt siden det er en kilde til kreft. Konvensjonell kjøttproduksjon krever store mengder vann, arealer og energi. Ved å spise mer klimavennlig mat vil også bety mer effektiv bruk av resurser som brukes til matproduksjon. En viktig del blir å sette sammen menyer som ivaretar kostholdskrav på ulike næringsemner samtidig beholde brukernes livskvalitet ved å spise godt. Det er et mål at tiltakene som får støtte skal ha spredningspotensial og overføringsverdi til andre fagområder eller kommuner, og være nyskapende ved å prøve ut nye løsninger. Hvordan kan tiltaket bidra til noe av dette? Forbruket av klimavennlig mat bedømmes å kunne øke i mange kommuner i Norge. Potensialet for å øke andelen klimavennlig mat burde være stort, hvilket også betyr at vi kan forvente stor reduksjon i klimapåvirkning fra matsektoren. Verktøy og materialer som utvikles i Ski kommune vil kunnes deles med andre kommuner og organisasjoner Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Klimavennlig mat i kommunens egen matservering Side 2 av 5
som er interessert i våre erfaringer og resultater. Det kan selvfølgelig også spre seg utenfor kommunens organisasjon. Kommuneansatte som lærer om appetittvekkende klimavennlig mat kan spre kunnskap utenfor arbeidet. Da gir det enda større potensial for klimagasskutt. Tiltaket vil medføre endringer i aktivitet eller utslipp. I den grad det er mulig å tallfeste effekten av tiltaket bør det foretas registreringer eller tellinger før og etter tiltaket er gjennomført. Hvilke registreringer eller tellinger kan gjennomføres for å fange opp effekten av tiltaket? En viktig del i dette tiltaket er å kvantifisere Ski kommunes klimapåvirkning fra matinnkjøp per i dag. Det er viktig for å bestemme hvor vi står i dag og for å sammenligne effektene av tiltaket. Vi ønsker å følge opp disse indikatorene: Klimapåvirkning fra matinnkjøp per hela Ski kommune/virksomhet/måned (CO2 ekv/år). Klimapåvirkning for noen typiske retter (CO2 ekv/rett) Klimapåvirkning for noen matvarer og næringstyper (CO2 ekv/mj og næringstype) Hvordan er søknaden politisk forankret? I juni 2016 vedtok kommunestyret Ski kommunes klima og energiplan for 2016 2020. Tiltak «FA3» i planen går på «omlegging til klimavennlig mat i kommunens egen matservering». I tillegg vil kommunens kantine innføre kjøttfri mandag fra april 2017. Gjennomføring Hvem skal eie og vedlikeholde tiltaket når tiltaket er gjennomført? Ski kommuner er eier av tiltaket og sørger for å vedlikeholde det. Hva er forventede driftsoppgaver og årlige driftsutgifter? Når tiltaket er gjennomført i alle kommunens berørte virksomheter blir en driftsoppgave å årlig vurdere klimafotavtrykket fra kommunale matinnkjøp. Dette vil være en indikator for å måle utviklingen av tiltak «F3» i klima og energiplanen. Resultat fra vurderingen vil rapporteres i kommunens presentasjon av miljøstanden i kommunen «Grønt regnskap». Når planlegges arbeidet startet og avsluttet? Planleggingen av arbeidet er beroende av til hvilken grad verktøyet i Fredrikstad kan gjenbrukes. Hvis vi går helt greit å gjenbruke regner vi med å starte første delen av implementeringen med møter med innkjøpsavdeling og kokker i pleie og omsorgssektoren i september 2017, slik at vi kan ha workshop i sluttet på oktober 2017. Workshop nummer to med andre virksomheter ser vi for oss å ha i januar/februar 2018. Hvis det viser seg at verktøyet må tilpasses forventer vi at å ha på plass klimafotavtrykkanalyse og verktøy for å sette sammen klimavennlige menyer til november 2017. Det betyr at planleggingen blir cirka 10 uker utsatt. Gjennomføringsplanen kan lastes opp som vedlegg eller beskrives nedenfor: Se gjennomføringsplan. Beskriv hvorfor økonomisk støtte vil være utløsende for at tiltaket blir gjennomført: Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Klimavennlig mat i kommunens egen matservering Side 3 av 5
Tiltaket er ikke igangsatt eller fullfinansiert. Det kreves midler for at tiltakene skal kunne igangsettes, samt for at de kan gjennomføres i det omfang som her skissert. Kostnadsoverslag / Budsjett Utgifter til gjennomføring av tiltaket Beløp uten mva Tilpasse verktøy for å vurdere klimapåvirkning alternativt lisenskostnad av verktøy 150 000 Materialer for kompetanseheving (klimavennlig kokkekurs, løsninger for atferdsendring, planlegging a 150 000 Total sum 300 000 Finansiering Finansiering av tiltak Beløp uten mva Samlet kostnad ved tiltak(ene) 300 000 Andre offentlige tilskudd 0 Annen finansiering 0 Egne midler 150 000 = Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen 150 000 Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja Hvis det viser seg at vi helt og holdent kan gjenbruke i Fredriksstads verktøy for å vurdere klimapåvirkning på ulike matvarer trenger vi kun midler for ev. lisenskostnad for verktøyet. Hvis det viser seg at Asplan Viak ikke tar noen lisenskostnad og at verktøyet helt kan gjenbrukes trenger vi kun midler til kompetanseheving. Utdyping finansiering Har tiltaket mottatt eksterne midler? Nei Har tiltaket søkt/bedt om eksterne midler, men ikke fått svar enda? Nei Har tiltaket søkt/bedt om andre offentlige midler, men ikke fått slik støtte? Nei Vedlegg Gjennomføringsplan.xlsx (Gjennomføringsplan) Klimavennlig mat i sykehjem.pdf (Utvidet rapport) Merknad: Ingen merknad Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Klimavennlig mat i kommunens egen matservering Side 4 av 5
[sign] Anders Berggren for Ski kommune Levert 15.02.2017 Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Klimavennlig mat i kommunens egen matservering Side 5 av 5