Prøveprosjekt med depotladende elbusser i Hamar

Transkript

1 KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: Foretaksnavn: Hedmark Trafikk FKF Navn: Kristin Stavnem Kontonummer: Adresse: Disenstrandvegen 4 Postnr.: 2321 Hamar Telefon: Mobiltelefon: E post: ks@hedmark trafikk.no Mottaker: Miljødirektoratet Kopimottaker: Fylkesmannen i Hedmark SØKNAD REFERANSENR.: 17S9468F Prøveprosjekt med depotladende elbusser i Hamar Type tiltak: Klimavennlig transport gjennomføring av tiltak Beskriv tiltaket, med vekt på hvem, hva, hvor og hvordan: Prosjektet er en drifts og logistikktest. Driftsstart senest sommeren 2018, for å teste drift i to vinterperioder før nytt anbud starter. Nåværende transportør er utøvende partner. Bussene settes inn i ordinær rutedrift, med reservebusser. Vintrene på Hedmarken preges av tørr luft og kulde, dette kan medføre variasjon i ytelsen til elektriske batterier. Tidligere elbussprosjekter ikke vært utført under liknende klimatiske forhold. Gjennomført prosjekt i Hamar vil kunne gi unike data og ny kunnskap om drift. Valg av trase for dobbeltspor for jernbane gjennom Hamar medfører midlertidighet m.t.p. plassering av skysstasjon i kommende anbudsperiode. Dette medfører også større anleggsarbeider. Bussdepotet på Hamar må muligens flyttes, da ny trasé kan legge beslag på arealet bussdepotet ligger på i dag. Bybussnettet i Hamar består av 5 linjer som kjører i sløyfer. Eneste endeholdeplass (linje 1) gir inntil 15 minutters reguleringstid. Dette er i praksis utilstrekkelig, da bussen forsinkes gjennom hoved innfartsveg i rushtid. Å finne hensiktsmessige plasseringspunkter for pantografer før anleggsarbeid er ferdigstilt (tidligst ), blir vanskelig. Pantografer bruker 6 8 minutter på å hurtiglade én buss. Å plassere ladepunkter som ikke medfører ulemper for passasjerene eller forsinkelser, blir vanskelig og kostnadskrevende. Flytting av pantografer under/etter anleggsperioden, vil medføre betydelige ekstrakostnader. En hurtiglader løsning krever i tillegg etablering av depotlading for balansering av batteriene. Elbuss med nattlading på depot, vurderes som den mest hensiktsmessige løsningen for den kommende perioden. Den vurderes som mest publikumsvennlig og mest økonomisk. Hensikten er å få erfaring i hvordan elbusser med ladebehov på dagtid kan inngå i ordinær rutedrift. Linje 1 velges fordi den har de lengste vognløpene for bybuss. De tre lengste vognløpene tilbakelegger henholdsvis 340, 333 og 182 km på et driftsdøgn. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Prøveprosjekt med depotladende elbusser i Hamar Side 1 av 6

2 Rapporten fra prosjektet i Stavanger oppgir bussenes rekkevidde på én lading til 250 km. P.g.a. sikkerhetsmargin ble bussene ladet etter at de hadde kjørt 175 km. Vognløpene måtte derfor deles midt på dagen. I vårt prosjekt må minst to av de tre nevnte vognløpene deles. Formålet er å vurdere Sikkerhetsmargin på batteri, jfr. klima og topografi Hensiktsmessig deling av vognløp Eventuelt behov for ekstra busser Omlegging av ruteplan Nyere bussmodeller kan gi lengre rekkevidde. Busser som kan testes fra 2018 kan ha andre egenskaper enn bussene Stavanger testet i Testen gjøres sammen med iverksatt ruteplanprosjekt. Oppvarming av busser i kuldeperioder vil påvirke batterirekkevidden. Alternativ oppvarming vurderes. I tillegg kartlegges tilgang til verkstedkompetanse og delelager. Hvordan vil tiltaket gi reduksjon i klimagassutslippene? Tiltaket vil gi reduksjon i klimagassutslipp ved at vi erstatter hybridbusser med elbusser. Eksempelet nedenfor viser utslippene fra de tre bussene med de lengste vognløpene på Bybuss 1 i Hamar i Det er her elbussene er tenkt satt inn. Potensial for utslippsreduksjon skal tallfestes dersom det er mulig: 3 hybrid busser, Euro V motor (registrert 2012). 30% elektrisk drift, øvrig drift på HVO diesel Totalt kjørte km. i 2016: km Utslipp: Co2 189,2 tonn NOx 326,5 kg CO 100,2 kg SO2 0,3 kg PM 0,33 kg Tallene for utslippsreduksjon er teoretiske. Prosjektet vil så langt mulig, undersøke om tallene stemmer med virkeligheten. Hvilke virkninger, i tillegg til reduksjon i klimagassutslipp, vil tiltaket ha? Støyreduksjon: Stillegående motorer gir passasjerer mer komfortabel reise og sjåfører en bedre arbeidsplass, i tillegg til et bedre bymiljø. Testen vil gi erfaring med tanke på logistikk optimale vognløp for bussene må etableres med hensyn til (eventuelt) ladebehov midt på dagen, og optimal utnyttelse av batterikapasitet. Justering av ruteplanlegging, og etablering av rutiner for vedlikehold, service og delelager før nytt bussanbud på Hedmarken iverksettes i Prosjektet kan være med på å bygge omdømme for Hedmark Trafikk, Hedmark fylkeskommune og Hamar kommune, og vi kan bli sett på som er foregangsfylke når det gjelder klimavennlig transport. Eventuelle driftsavbrudd og innkjøringsproblemer i forbindelse med etablering av nye rutiner kan medføre ulemper for passasjerene. Lengre driftsavbrudd på elbuss kan medføre bruk av reservebusser som ikke gir utslippsreduksjon. Drifts og vedlikeholdskostnadene forventes å være lavere for busser med elektriske drivlinjer, men det kan oppstå uforutsette, driftsrelaterte, engangskostnader Det er et mål at tiltakene som får støtte skal ha spredningspotensial og overføringsverdi til andre fagområder eller kommuner, og være nyskapende ved å prøve ut nye løsninger. Hvordan kan tiltaket Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Prøveprosjekt med depotladende elbusser i Hamar Side 2 av 6

3 bidra til noe av dette? Erfaringene fra prosjektet skal bidra til innføring av (flere) elektriske, depotladende bybusser i Hamar når nytt bussanbud iverksettes på Hedmarken sommeren Prosjektet skal også danne erfaringsgrunnlag for innføring av elektriske bybusser i Elverum fra 2025 og i Kongsvinger fra Det er nylig avsluttet et prøveprosjekt med nattlading i Stavanger, og det pågår eller iverksettes flere prosjekter med undervegslading med pantografer Depotlading har ikke tidligere vært testet i norsk innlandsklima, med tørre, kalde vintre. Erfaringsutveksling med Opplandstrafikk, som skal teste hurtigladende elbusser (undervegslading med pantografer) på Lillehammer, er planlagt, og resultatet vil være med på å danne grunnlag for fremtidig satsning i eget fylke. Erfaringene under og etter prosjektet vil også bli delt i Kollektivtrafikforeningen elbussnettverk (underavdeling av foreningens Materiell og miljøkomite). Tiltaket vil medføre endringer i aktivitet eller utslipp. I den grad det er mulig å tallfeste effekten av tiltaket bør det foretas registreringer eller tellinger før og etter tiltaket er gjennomført. Hvilke registreringer eller tellinger kan gjennomføres for å fange opp effekten av tiltaket? Foretaket har siden 2014 ått utarbeidet årlige klimaregnskap for busser i Hedmark, basert på totalt antall kjørte kilometere, drivstoff, klimagassutslipp og klimaeffekt i CO2 ekvivalenter. De årlige klimaregnskapene vil dokumentere hvor stor utslippsreduksjon elbussene har, etter hvor mye de er i drift (= antallet kilometer kjørt). I tillegg må følgende måles: 1. Energibruk og utslipp dagens hybridbusser sammenliknet med nye elbusser herunder også kostnader og energieffektivitet. 2. Antallet reisende endringer i passasjertall på Bybuss 1 kan vise om tiltaket har positiv eller negativ effekt. Spørsmål om elbussdrift legges inn foretakets faste, to årige spørreundersøkelse. I tillegg vil det også bli utført en egen, mer spesifikk spørreundersøkelse blant brukerne av Bybuss1 et stykke ut i testperioden. 3. Kjøretid både av rutesatt drift og av tomkjøring. Resultatene av disse målingene vil si noe om effekten er positiv eller negativ. Hvordan er søknaden politisk forankret? Regional Planstrategi for Hedmark: Mål om et klimanøytralt Hedmark innen 2030 og mer klimavennlig transport. Regional Samferdselsplan : Fokus på miljøvennlig drift av kollektivtransporten i fylket. Fylkesrådets samarbeidserklæring fra 2015: Mål om å redusere CO2 utslippene som er knyttet til transport, fastsetter at det skal være nullutslippsbusser i fylket innen I Hedmark fylkes årsbudsjett for 2016 er det avsatt midler til «Utviklingsprosjekt for lavere utslipp», med målsetting om å finne alternative fremtidige løsninger som gir lavere utslipp fra kjøretøy som benyttes i transportoppdrag for fylkeskommunen. I årsbudsjettet for 2017: Å utrede en fremtidig omlegging til nullutslippsbusser. Helt konkret; det kan være aktuelt å starte et prøveprosjekt med nullutslippsbusser fra Fylkesrådet i Hedmark orienteres løpende om status på «Utviklingsprosjekt for lavere utslipp». Den 30.januar 2017, ble fylkesrådet orientert i detalj om Prøveprosjekt med elbusser på bylinje i Hamar fra 2018, og om at det søkes Klimasatsmidler til tiltaket. Gjennomføring Hvem skal eie og vedlikeholde tiltaket når tiltaket er gjennomført? Tre alternativer for eierskap og vedlikehold for buss (prioritert rekkefølge): Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Prøveprosjekt med depotladende elbusser i Hamar Side 3 av 6

4 1: Bussene eies av nåværende operatør (Nettbuss), med mulighet for overflytting til anbudsområde Glåmdalen (bybussdrift i Kongsvinger) ved utløp av anbud på Hedmarken i juni Nettbuss er operatør i anbudsområde Glåmdalen frem til juni Alternativet krever at det skrives endringsordre for gjeldende anbud på Hedmarken og i Glåmdalen. 2: Bussene eies av nåværende operatør (Nettbuss) og videreføres i nytt anbud på Hedmarken fra juli 2020 (bybussdrift i Hamar), dersom Nettbuss vinner anbudet. Alternativet krever at det skrives endringsordre for gjeldende anbud på Hedmarken. 3: Bussene eies av Hedmark Trafikk og driftes og vedlikeholdes av Nettbuss, som er operatør for anbudet på Hedmarken (bybuss i Hamar) frem til juni Bussene overdras (eierskap, drift og vedlikehold) til ny operatør for bussanbud på Hedmarken fra 1.juli Alternativet krever at innkjøp av busser anbudsutsettes. Ladeinfrastrukturen eies og vedlikeholdes av Hedmark Trafikk. Hedmark Trafikk eier eiendommen bussdepotet i Hamar ligger på. Hva er forventede driftsoppgaver og årlige driftsutgifter? 3 elbusser med nattlading: Driftsoppgaver: Service, vedlikehold, opplæring/kurs, vaktlister, ladeplaner Årlige driftsutgifter: Vedlikeholdskostnader:* kr Nettleie: kr Energikostnad: kr Sum årlige driftsutgifter: kr * Estimerte vedlikeholdskostnader inkludert 1 batteribytte pr. buss, faktiske kostnader vites ikke pr. nå. Når planlegges arbeidet startet og avsluttet? Gjennomføringsplanen kan lastes opp som vedlegg eller beskrives nedenfor: Dato/tid: Oppgave Ansvarlig Start: August 2017: Oversikt over tildelte midler og totale prosjektmidler. Justering av prosjekt i h.t. tildelte midler Hedmark Trafikk August 2017: Avklaring av eierskap for busser Hedmark Trafikk og Nettbuss August 2017: Bestilling av busser Hedmark Trafikk eller Nettbuss August/september 2017: Bestilling av ladeinfrastruktur og nødvendig arbeid (strømfremføring, graving m.m.) Hedmark Trafikk i samarbeid med Eidsiva Nett : Oppstart prosjektperiode. Busser driftsettes, ladeinfrastruktur ferdig montert Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Prøveprosjekt med depotladende elbusser i Hamar Side 4 av 6

5 Vinteren 2018/våren 2019: Rapportering Hedmark Trafikk og Nettbuss Våren 2019: Evt. justering av ruteplan B1 for iverksettelse ved ruteendring 1.7. Hedmark Trafikk i samarbeid med Nettbuss Vinteren 2019/våren 2020: Rapportering Hedmark Trafikk og Nettbuss Våren 2020 Evt. justering av ruteplan B1 for iverksettelse ved ruteendring 1.7. Hedmark Trafikk i samarbeid med Nettbuss Slutt: Oppstart nytt bussanbud på Hedmarken. Elbusser i ordinær rutedrift på bybusslinje(r) i Hamar Operatøren som vinner anbudet Beskriv hvorfor økonomisk støtte vil være utløsende for at tiltaket blir gjennomført: Foretaket har ikke midler til å finansierer busser og infrastruktur på egenhånd. Investeringskostnader til buss en elektrisk buss koster omtrent det dobbelte av en dieselbuss i innkjøp og infrastruktur, dekkes ikke av det ordinære tilskuddet foretaket får fra fylkeskommunen. Det vil heller ikke bli gitt ekstraordinære fylkeskommunale tilskudd til slike investeringer. De disponible midlene foretaket har, er ikke tilstrekkelige til å gjennomføre prosjektet på en hensiktsmessig måte. Det er avgjørende for prosjektet at mer enn én buss testes i rutegående vognløp, slik at man finner optimal veksling for lading på dagtid og fornuftig utstrekk på batterirekkevidde for buss 1 og buss 2. En mest mulig realistisk test får man med tre busser i omløp. Dagens operatør Nettbuss vil være aktiv inne i drift og vedlikehold av bussene i testperioden. Det jobbes for å få til samarbeid med operatør om eierskap av busser, hvor evt. Hedmark Trafikk eventuelt dekker merkostnadene dette medfører. Dette er ikke avklart ennå. Kostnadsoverslag / Budsjett Utgifter til gjennomføring av tiltaket Beløp uten mva 3 elbusser (311 kwh) med depotlading depotladere (120 kwh) Nettstasjonsutbygging, prosjektering, grunnarbeid, alneggskostnader Total sum Finansiering Finansiering av tiltak Beløp uten mva Samlet kostnad ved tiltak(ene) Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Prøveprosjekt med depotladende elbusser i Hamar Side 5 av 6

6 Andre offentlige tilskudd Annen finansiering 0 Egne midler = Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja Ja, men i redusert form. Nytteverdien av prosjektet må da eventuelt diskuteres. Utdyping finansiering Har tiltaket mottatt eksterne midler? Nei Har tiltaket søkt/bedt om eksterne midler, men ikke fått svar enda? Ja Oppgi type midler, beløp og vilkår: Det skal søkes Enova om støtte til infrastruktur i kommunale og fylkeskommunale transporttjenester. Enova finansierer inntil 40% av investeringskostnadene til infrastruktur dvs. inntil én million kroner av totalinvesteringskostnaden på 2,5 millioner kroner (inkl. mva.). Har tiltaket søkt/bedt om andre offentlige midler, men ikke fått slik støtte? Nei Vedlegg Ingen vedlegg Merknad: Ingen merknad [sign] Kristin Stavnem for Hedmark Trafikk FKF Levert Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Prøveprosjekt med depotladende elbusser i Hamar Side 6 av 6