Utkast Referat - 24. oktober 2017 Møte mellom Nasjonal referansegruppe og Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Møtested: Kerry Agustsson (Miljødirektoratet) Miljødirektoratet, Oslo Dato: 24. oktober 2017 Side 1 av: 5 Kopi til: Klima- og miljødepartementet Alle presentasjonene fra møtet er lagt ut på prosjekthotellet. 1. Velkommen Dagsorden godkjent. Referat fra 7. juni ble godkjent. 2. Informasjon fra departementene om rammene for det videre arbeidet Tor Simon Pedersen, Klima- og miljødepartementet, orienterte om forslag til endring av naturmangfoldloven og vannforskriften. Høringsfristen er 15. januar 2018. Se presentasjon for mer detaljer. Flere departement har vært involvert i arbeidet, og man har også vurdert direktoratsgruppen sin evaluering, rapporten fra Riksrevisjonen, NIBR rapporter, og erfaringene fra godkjenningen av planene. Kystverket synes det er positivt at man ser på en forenkling og effektivisering av arbeidet. Kunne man ha forenklet prosessen enda mer? Er det noen tanker om midler som blir flyttet fra administrativt nivå over på tiltak? Departementene sier at dette er et forsøk på å øke myndighetenes deltakelse på sentralt nivå, men hvordan vil disse endringene styrke myndighetenes deltakelse på regionalt og lokalt nivå? Miljødirektoratet støtter en forenkling og effektivisering av arbeidet, og ser at det kan bli en positiv effekt av å tydeliggjøre ansvaret til hvert enkelt direktorat. Men vi er også opptatt av at det fremdeles er viktig å forankre vannforvaltningsplanene i det lokale og regionale nivået. Det er viktig at Miljødirektoratet som samordner har arbeidet i tankene når vi nå begynner med virksomhetsplanleggingen, og det er viktig at direktoratsgruppen gjør det samme. NVE tror forslaget vil gjøre at sektormyndighetene vil unngå å ha en dobbeltrolle, ved at man gir innspill på lokalt og regionalt nivå som så blir endret på nasjonalt nivå. NVE ser fram til å ferdigstille planer sammen med Miljødirektoratet og direktoratsgruppen i neste runde. 1
Landssammenslutningen for vasskraftkommuner er bekymret for at man mister den regionale og lokale forankringen og den demokratiske prosessen med det nye forslaget. Landbruksdirektoratet sin umiddelbar reaksjon er at det er positivt med forenklingsforslag. Man har ikke hatt tid til en mer detaljert gjennomgang ennå. Rogaland fylkeskommune: Kan departementene klargjøre hva de mener med utvalgte fylkesmenn? Statens vegvesen: Jobber med å gå gjennom dokumentet, og har begynt å få innspill fra det regionale nivået. Synes forslaget ser bra ut med tanke på forenkling, men er også bekymret for at man overkjører regional konsensus. Jernbanedirektoratet: Ingen kommentarer foreløpig Energi Norge mener at regionale og lokale prosesser har man lang tradisjon for å ivareta, og er positiv til forenklingene. Det har vært vanskelig og ressurskrevende å kjøre to plan-løp. Forenklingene og tydeliggjøringene kan gjennomføres. Er koblingen til naturmangfoldloven nødvendig, holder det ikke med en henvisning i vannforskriften? Og vil endringene være effektive fra sommeren 2018? Endringsforslagene vil bli sjekket ut med medlemmene våre. Norges Bondelag: Vannområdearbeidet er godt etablert, både håndtering av plan og virkemidler, er det noen utfordringer med å endre dette som ikke er opplagte? Kan departementene si mer om hvorfor vannforskriften skal kobles til naturmangfoldloven? Mattilsynet: Ved å fjerne koblingen til plan- og bygningsloven mister man noe. Mer utfyllende tilbakemeldinger kommer vi tilbake til. Innen fiskesykdommer er arbeidet i gang for å styrke kunnskapsgrunnlaget slik at vi kan ta vårt ansvar for dette. Vest-Agder fylkeskommune: Fylkeskommunene vil komme med egne høringssvar, som blir behandlet i fylkestingene. Ved å ta oppgaven fra plan- og bygningsloven undergraver man intensjonen om å veie samfunnsinteresser. Som fylkeskommune er man bekymret for forankringen lokalt og regionalt, spesielt når formålet er at arbeidet skal ta mindre tid demokratiske prosesser tar tid. Tidspunktet for endringer er pussig. Arbeidet med planene har vært tidkrevende, og resultatene av planene vil sees først nå. Man bør heller ha en erfaringsbasert revidering av vannforskriften. Nordland fylkeskommune: Forslagene går i strid med St.Meld 22 (2015-2016). Direktoratene har anledning til å være mer aktive og ta mer ansvar innenfor dagens rammer. Kan departementene sier noe om hvordan forslagene til endringer vil bidra til formålet med direktivet, som er å oppnå godt vannmiljø, på en bedre måte? Ekspertutvalget som gjennomgår oppgavefordeling for de nye fylkeskommunene burde ha sett på dette også. Fiskeridirektoratet: Støtter alle endringer som forenkler arbeidet, for det har vært ressurskrevende. Sabima, SRN og Norsk Friluftsliv: Det er en stor grad av enighet i hvordan våre organisasjoner ser på dette. Sabima er skeptiske til innholdet, og er ikke overbevist om at dette er mer i tråd med direktivet eller om dette gir oss en bedre vannforvaltning. Vi er enig i at forvaltningen skal være effektiv, men synes forslaget bidrar til en svekkelse av involvering og er usikker til om arbeidet blir effektivt i det lange løpet. Endringen av begrepet vannregionmyndighet til regional vannkoordinator er positivt. Sabima har følgende spørsmål til departementene: Kritikken fra Riksrevisjonen peker på det sentrale leddet er da mer sentralisering veien å gå? 2
Endringene forutsetter tilslutning fra regjeringen. Hva er plan b hvis stortinget ikke ønsker å gjøre disse endringene? Hva er annerledes i situasjonen for fylkesmennene denne gangen, kontra forrige gang fylkesmennene hadde denne rollen men så ble fratatt den? Plan- og bygningsloven skal kobles av, da blir planene mindre formelle. Vil endringene gi redusert deltakelse fra lokalsamfunnet? Hvordan skal dere overvåke hvordan dette påvirker deltakelse framover? Synes departementene har en defensiv holdning til å videreutvikle planene. Mener dere planene i dag fører oss i mål, og at vi bare trenger små justeringer? Vann er lokal ferskvare, og tiltak utføres på lokalt nivå. Å kutte i medvirkning vil føre til at kunnskapsgrunnlaget kan svekkes, og dette vil føre til dårligere vannforvaltning. KS vil behandle saken i hovedstyret. Dette er et eksempel på økt statlig styring og undergraving av plan- og bygningsloven. Hvordan skal konseptet med statlig plan fungere? Staten kan ikke vedta regionale planer. Hva tenker departementene rundt eierskapet til de regionale planene i dag? Tor Simon Pedersen, KLD, svarte på noen av spørsmålene som kom fram etter presentasjonen. Departementene ønsker å ivareta det regionale og lokale arbeidet, og ser ingen utfordringer med at fylkesmannen har gode forutsetningen for å drive dette arbeidet videre. Departementene er ikke i stand til å si hvor omfattende prosessen med revurderingen og oppdateringen av planene vil bli, men det er ikke naturlig å fortsette med samme omfang. Wencke Langlie, Olje- og Energidepartementet, la til at forankringen i naturmangfoldloven skyldes at planene må ha tilstrekkelig hjemmel i annet lovverk, blant annet er ikke kystvann godt nok dekket av vannressursloven og forurensningsloven. Naturmangfoldloven har også kommet til etter at vannforskriften ble innført. Våre endringsforslag forutsetter en lovendring. Departementene mener at hjemmelen i plan- og bygningsloven har ført til en for omfattende og omstendelig prosess, og man ønsker ikke å gjenta dette. Spesielt angående krafttap/ forsyningssikkerhet var en del krav ikke oppfylt. Forslaget om endringer vil gi bedre muligheter for ivaretakelse av det nasjonale perspektivet. Vegard Næss, Rogaland fylkeskommune: Vi holder på med tiltaksgjennomføring, og det er viktig at denne prosessen får gå sin gang. Hvordan blir ansvar for tiltaksoppfølgingen mellom fylkeskommunene og fylkesmennene når endringene trer i kraft? Tor Simon Pedersen, KLD, svarer at det er fokus på både tiltaksgjennomføring og oppdatering planene. Den viktigste i tiltaksoppfølgingen er sektormyndigheten. Det blir en overgangsfase som departementene må se på hvordan vi følger opp. Henning Berby, KS: Hvis eierskapet lokalpolitisk skal ha noen betydning må disse aktørene har en sentral rolle. Dette forsvinner nå. Det må tas høyde for at vann ikke lenger kommer inn på kommunens politiske dagsorden. Tor Simon Pedersen, KLD: I flere kommuner har det vært engasjement og politisk forankring lenge, også før fylkeskommuner ble vannregionmyndighet. Vi ser ikke at dagens organisering er en forutsetning for lokal engasjement og forankring i politiske vedtak. Departementene avslutter diskusjonen med å informere at det er ikke avgjort hvem utvalgte fylkesmenn blir, og man venter også på at det nye regionkartet blir ferdig før dette kan avklares. Det understrekes at fylkeskommunene må forholde seg til forventningsbrevene for 2018 inntil videre. Departementene ser fram til å få uttalelser og innspill fra direktoratene og organisasjonene på de foreslåtte endringene. 3
3. Orientering fra Vannregion Rogaland Presentasjon av organisering og status i vannregion Rogaland v/vegard Næss, Rogaland fylkeskommune. Se presentasjon for mer detaljer. Hans Støvern, Sabima: Dere har en del koordinerende stillinger i vannområdene. Hva tror dere skjer med disse stillingene hvis de foreslåtte endringene i forskriften trer i kraft? Vegard Næss, Rogaland fylkeskommune: Arbeidet har blitt styrket etter at vannområdekoordinatorene har blitt ansatt, og kommunene er avhengig av denne organiseringen og at ressurser tilføres. Forsvinner dette så forsvinner arbeidet. 4. Vann-Nett og rapportering Orientering v/dag Rosland, Miljødirektoratet. Se presentasjon for mer detaljer. Rapportering har blitt forsinket, blant annet grunnet endringene som måtte gjøres etter godkjenningen og begrensede ressurser. Miljødirektoratet regner med å være ferdig med rapporteringen innen utgangen av november. Geir Taugbøl, Energi Norge spør om det blir endringer i vannforekomstinndeling. Hege Sangolt, Miljødirektoratet svarer at det utarbeides en ny typologi for kystvann, i regi av HI, som vil føre til endringer. Det vil også bli gjort endringer i vannforekomstinndeling i ferskvann, som skal gjøre det lettere å hente ut informasjon vassdragsvis, uten av dette innebærer at vi skal slå sammen vannforekomster. Norge har mange vannforekomster ettersom at vi har tatt med bekkefelt. Hege Sangolt, Miljødirektoratet: Det vil komme et oppdrag på dette til fylkesmennene. Redskap og veiledning vil komme i løpet av våren 2018. Når nye Vann-Nett kommer vil det haste å få på plass modeller. Anders Iversen, Miljødirektoratet understrekte at et nytt kunnskapsgrunnlag må hentes ut av Vann-Nett sommeren 2018, som grunnlag for å forberede høringen av vesentlige spørsmål. Men kunnskapsarbeidet er dynamisk, og ny kunnskap må på plass også videre framover slik at oppdaterte planer i 2021 har et så oppdatert kunnskapsgrunnlag for mulig.. 5. Orientering om KS sitt FoU prosjekt om kommunesektorens kostnader med vannforskriften Orientering ved Kristin Magnussen, Menon. Se presentasjon for mer detaljer. Prosjektet har ikke vurdert foreslåtte endringer i organiseringen som nå er på høring. 6. Orientering om det europeiske CIS-arbeidet Saksframstilling som orienterer om det europeiske arbeidet er sendt ut i forkant av møtet. Orientering om forrige møte fra ATG art 4.7 v/anne Stoltenberg, Miljødirektoratet. Se mer informasjon på vannportalen. Orientering om arbeidet med økologisk potensial under arbedisgruppe økologisk tilstand (WG ECOSTAT) og temagruppe hydromorfologi (ATG Hymo) v/jo H. Halleraker, Miljødirektoratet. Se presentasjon for mer detaljer. Orientering om informasjon om CIS-arbeidet og prosess i kommisjonen/esa v/anders Iversen, Miljødirektoratet. Viktige milepæler fremover er: 4
Ny kommisjonsbeslutning om tredje og siste runde med interkalibrering av biologiske kvalitetselementer. Les mer i EØS-notat. Oppstart av evaluering av vanndirektivet: høring av veikart for helsesjekk, med høringsfrist 17. november. Les mer på vannportalen. Basert på det landene rapporterer, vil EU-kommisjonen våren 2018 sende en rapport om status for gjennomføring av direktivet til Rådet og Parlamentet. Rapporten blir presentert på en europeisk vannkonferanse i Wien 20. 21. september 2018, og landspesifikke vedlegg vil være grunnlag for oppfølging fra EU-kommisjonen (ESA for Norges del). Se presentasjon for mer detaljer. 7. Status for prosjektene under direktoratsgruppen Saksframstilling som orienterer om arbeidet i prosjektene er sendt ut i forkant av møtet. Orientering om arbeidet med virkningsveilederen v/kjersti Solvoll, Miljødirektoratet. Se presentasjon for mer detaljer. Det blir ikke en veileder på virkningen av vannforvaltningsplanene. Materialet er klart, men må vurderes i lys av de foreslåtte endringene i høringen av vannforskriften før eventuell publisering. Maler for fremdriftsplan, arbeidsprogram og vesentlige spørsmål vil starte opp snart. Det er nå lagt opp til at fylkesmennene skal sende fremdriftsplan og arbeidsprogram på høring. Det blir ikke laget nye veiledere til disse dokumentene. Det er mer tydelig at hvert direktorat innenfor sine tema har ansvar for det som sendes til departementsgruppen for godkjenning på slutten av neste planperiode. Line Fjellvær, Miljødirektoratet understrekte at sektormyndighetene må bemerke seg datoene for fristene som legges fram av departementene. Det er kort tid til fremdriftsplan og arbeidsprogram skal på høring, og arbeidet med å bidra må komme i gang. Det er viktig å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget i 2017 for at man skal skulle bidra med oppdatert kunnskap i 2018. Nå er det enda mer tydelig at den enkelte sektormyndighet må ta ansvar for at kunnskap de har om påvirkninger og tilstand gjøres tilgjengelige for Vann-Nett, og at de gjennomgår sine tiltak i Vann- Nett. Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune: Dermed er det også viktig at sektormyndighetene har sett på det nasjonale perspektivet i forkant av å gi innspill til de regionale plandokumentene, ellers havner man i samme uføre som i forrige runde. Kjersti Solvoll orienterte også om nasjonal vannmiljøkonferanse 2018. Konferansen blir i november 2018 i Oslo. Mer informasjon og dato kommer etter hvert. Orientering om oppdatering av karakteriseringsveileder og klassifiseringsveileder v/hege Sangolt, Miljødirektoratet. Se presentasjon for mer detaljer. 8. Oppsummering og avslutning Forslag til dato for neste møte i april sendes ut sammen med referatet. Møtet ble avsluttet kl.16:15. 5
VEDLEGG: Deltakere i møte mellom Nasjonal referansegruppe og Direktoratsgruppen for vanndirektivet og vannforskriften 24. oktober 2017: Til stede i møte var: Fra organisasjoner tilknyttet Nasjonal referansegruppe: Christian Steel og Hans Støvern (SABIMA, Norsk Friluftsliv og SRN-organisasjonene) Geir Taugbøl (Energi Norge) Toril Wikesland (Norges Bondelag) Karianne Aamdal Lundgaard (Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar) Fra direktoratene: Anders Iversen (leder, Miljødirektoratet) Kerry Agustsson (referent, Miljødirektoratet) Line Fjellvær, Ragnhild Orvik, Kjersti Solvoll, Hege Sangolt (Miljødirektoratet) Eirik Bjørkhaug, Carsten Jensen, Marit Carlsen (NVE) Geir Jacobsen, Morten Nicholls (Mattilsynet) Anne Brit Fjermedal (Fiskeridirektoratet) Mari Bjørhei (Jernbanedirektoratet) Lene Røkke Mathisen (Kystverket) Johan Kollerud (Landbruksdirektoratet) Kjersti Kronvall Wike (Vegdirektoratet) Kristin Uleberg, Katrine Erikstad, Vegard Næss (Vannregionmyndighetene) Henning Berby (KS) 6